Tilstandsrapportering for kommunale barnevernstjenester

Formålet med å redegjøre for tilstanden er å gi en relevant og god oversikt over status i barneverntjenesten for det aktuelle året.

I barnevernsloven brukes begrepet «redegjørelse om tilstanden i barnevernet». De fleste barneverntjenester har valgt «tilstandsrapport» som tittel. I tittelen bør det også komme frem hvilket år tilstandsrapporten gjelder for. For eksempel er det naturlig at «tilstandsrapport for barneverntjenesten i 2023» behandles av kommunestyret i 2024. 

Innledningsvis kan det være hensiktsmessig å oppsummere hovedinnholdet i rapporten. For eksempel går det an å trekke frem hva som er de overordnede utviklingstrekkene i år sammenliknet med fjoråret, hva som er tjenestens styrker og utfordringsområder, og hva som har vært de viktigste fokusområdene i tjenesten dette året.

En slik kortfattet oppsummering og overordnet vurdering av status vil gi kommunestyret et overblikk og en god introduksjon til resten av rapporten.

Om det vurderes som aktuelt og relevant, kan man orientere kort om barnevernet og barnevernets samfunnsoppdrag. For eksempel går det an å omtale barnevernets mandat, hovedoppgaver og relevant lovgrunnlag for barneverntjenestens arbeid. Supplere gjerne kort med informasjon om større satsninger på barnevernområdet, som gjennomføring av barnevernsreform, endringer i lovverk og oppfølging etter dommer i EMD og Høyesterett.

I dette kapitlet egner det seg å beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt omtale antall årsverk og ansatte. Det går også an å beskrive saksgangen i tjenesten, forklare hvordan arbeidet med barnevernssakene er organisert osv. Dersom kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid, bør dette samarbeidet beskrives.

Det går i tillegg an å nevne forhold som at barneverntjenesten er praksisplass for studenter, om barneverntjenesten inngår i konkrete læringsnettverk, hvorvidt tjenesten samarbeider med navngitte forsknings- og kompetansemiljøer etc.

Tilstandsrapporten bør også vise utviklingstrekk over tid, sammen med vurderinger av resultater og måloppnåelse. Tilstandsrapporten bør inneholde gode databeskrivelser, som hvilket telletidspunkt som er valgt, kilder og eventuelle begrensninger med datakildene.

Rapporten bør ha med informasjon om flere sentrale områder i barnevernets oppgaver og ansvar. Den bør inneholde tall/statistikk, supplert med kommentarer og analyse som forklarer utviklingstrekk og hvorfor utvikling skjer eller uteblir. Det er viktig å kombinere kvantitativ og kvalitativ informasjon i dette kapitlet.

Her følger et forslag til temaer som kan omtales. Utvalget av temaer bør tilpasses til lokale forhold og kjennetegn ved kommunen og barneverntjenesten.

4.1 Bakgrunnsinformasjon/demografi

4.2 Utadrettet virksomhet

4.3 Meldinger

4.4 Undersøkelser

4.5 Hjelpetiltak

4.6 Fosterhjem og institusjon

4.7 Ettervern

4.8 Brukermedvirkning og involvering av barn/ungdom og foresatte

4.9 Bemanning og kompetanse

4.10 Økonomi

4.11 Ledelse og styring

I dette kapitlet beskrives hvordan barneverntjenesten samarbeider med andre tjenester og sektorer i den enkelte barnevernssak. I tillegg bør det beskrives hvordan barnevernet bidrar i samarbeid på systemnivå, uavhengig av samarbeidet i den enkelte barnevernssak.

Det kan være relevant å knytte beskrivelsene til bestemmelsene i 14 velferdslover som tydeliggjør kommunens ansvar for å sikre helhetlig hjelp til innbyggere som har behov for samtidige tjenester fra flere instanser. Lovbestemmelsene regulerer forpliktelser om samarbeid, samordning og rett til barnekoordinator.

Videre i dette kapitlet er det aktuelt å omtale barnevernets rolle i utarbeidelse og gjennomføring av kommunens helhetlige plan for arbeid med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Planen skal beskrive overordnet strategi for å sikre et helhetlig og forebyggende tjenestetilbud i kommunen, ikke kun innenfor barnevernets rammer. Alle tjenester og sektorer skal utvikle det forebyggende arbeidet innenfor sine ansvarsområder. Planen skal også beskrive hvordan ansvaret mellom tjenester og sektorer er fordelt, hvordan oppgaveløsningen organiseres og hvordan tjenestene i kommunen skal samarbeide for å nå målet om rett hjelp til rett tid for barn og familier.

Det er kommunens ansvar å utarbeide planen. Barneverntjenestens bidrag i dette arbeidet er relevant å omtale i tilstandsrapporten.

I dette kapitlet er det relevant å omtale forhold knyttet til risiko og avvik i tjenesten. Tilbakemeldinger fra Statsforvalteren kan for eksempel være relevant å ha med, i tillegg til tjenestens egne vurderinger om utfordringer og utviklingsområder. Utfordringsbildet vil ofte også synliggjøres gjennom tall, statistikk og informasjon som er beskrevet tidligere i rapporten.

I dette kapitelet beskrives hvilke satsningsområder og tiltak som gjennomføres når det gjelder forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling. På denne måten får kommunestyret en oversikt og innsikt som er relevant for å lykkes med god dialog om felles prioriteringer for videre utvikling av barneverntjenesten. Det er viktig å beskrive hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å utvikle og forbedre forhold i tjenesten. Derfor bør kommunestyret holdes orientert om hvilken kvalitetsutvikling som er igangsatt, hvorfor, og om utviklingstiltakene gir ønskede resultater/effekt.

Avslutningsvis i rapporten er det nyttig å reflektere over tjenestens mål, satsningsområder og prioriteringer i et langsiktig perspektiv. Temaer som blir omtalt her kan være hensiktsmessige å gi en oppdatering om i neste års tilstandsrapport.

Bærum kommune: Se nyeste rapport på kommunens hjemmeside

Holtålen, Røros og Os (samarbeid): Se nyeste rapport på Os kommune sin nettside

Nordre Follo kommune: Se nyeste rapport på kommunens hjemmeside

Ett alternativ er at det utarbeides separate rapporter for hver kommune som inngår i tjenesten. Det kan være forskjeller mellom de ulike kommunene som bør gjenspeiles i de ulike rapportene.

Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i kommune for kommune. Imidlertid vil en del av informasjonen i rapporten være gjeldende for hele tjenesten sett under ett, for eksempel organisering av tjenesten.  

Et annet alternativ er å lage en felles rapport for hele tjenesten, som leveres til alle kommunestyrene som inngår i samarbeidet. Mye av informasjonen i rapporten vil være relevant å ha på tjenestenivå.

Videre kan dere for noen temaer vise resultatet for hele tjenesten, mens for andre temaer også vise resultater for de enkelte kommunene som inngår i tjenesten.

Det kan være utfordrende å få en dekkende redegjørelse for hvordan samarbeid med andre etater og tjenester fungerer og tiltak som eventuelt skal settes i verk for å bedre dette.

Det kan også være relevant å sette barnevernet inn i en større oppvekstkontekst i tilstandsrapporten. Dersom politikere skal få et større eierskap til tematikken og tjenestene kan det være relevant å knytte informasjonen mer opp til egen kommune. 

Et tredje alternativ er at dere lager en todelt rapport, en del som er lik for alle kommunene i samarbeidet og en del som er unik for hver kommune. Dette kan være en ganske lik rapport som alternativ 2, men hvor én del av rapporten er utarbeidet separat for hver kommune i samarbeidet.

Da kan dere redegjøre for eventuelle lokale utfordringer eller positiv utvikling i den enkelte kommune. Videre kan samarbeid med andre tjenester i kommunen bli omtalt her, og eventuelle relevante lokale tiltak.