Årets konferanse, holdt til på Danvik Folkehøyskole i Drammen, en kort togtur fra Oslo. Omgivelsene la til rette for inspirerende fagsamtaler og dyp refleksjon. Med verdiene nysgjerrighet, ydmykhet og respekt som kjerne, fikk deltakerne anledning til å dykke dypt inn i mangfoldskompetanse og kulturydmykhet.
Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) bidro under et foredrag med tittelen "Familierådets røtter – er det nødvendig med tilpasninger?". Dette foredraget belyste viktige temaer rundt nødvendigheten av kultursensitiv tilpasning av offentlige tjenester, spesielt rettet mot den samiske befolkningen.
- Karianne Nguyen Knudsen, leder familievernets spisskompetansemiljø for foreldrestøtte og forebygging.
- May Helen Schanche, leder NASAK.
- Marija Kühle-Gotovac, seniorrådgiver Bufetat, region øst.
Utfordringer i møte med den samiske befolkningen
Foredragsholderne fremhevet barrierene som den samiske befolkningen møter i kontakten med det offentlige tjenesteapparatet. Mange samer føler en høy terskel for å søke offentlig hjelp. Mange samer er preget av en manglende tillit til at storsamfunnet evner å tilby tjenester som tar hensyn til deres kulturelle og språklige bakgrunn. Dette kan være knyttet til en opplevelse av likhet som ikke nødvendigvis betyr likeverdighet. Foredraget påpekte også en manglende kultursensitiv praksis i hjelpeapparatet, hvor det ofte er lite bevissthet om samiske behov og utfordringer.
– Jeg er spesielt opptatt av kritisk refleksjon over språk, kultur og identitet. Det er viktig for meg at vi kan hjelpe med gode tilretteleggelser for når den samiske befolkningen møter det offentlige, nevnte Karianne Nguyen Knudsen, som har lang erfaring med foreldrestøtte og forebygging.
Nødvendigheten av kultursensitiv tilrettelegging
For å møte disse utfordringene, la trioen vekt på viktigheten av kultursensitivitet og kulturydmykhet.
Dette innebærer blant annet:
- Nysgjerrighet, respekt og ydmykhet for familiens kultur
- Ivaretakelse av kommunikasjonsbehov, inkludert bruk av språk/tolk
- Felles forståelse av virkelighet, begreper og forventninger
- Praktiske hensyn, som tilrettelegging av lokaler, mat, musikk og hilsener
En sentral del av tilretteleggingen er også bevissthet rundt relasjonsbygging og tillit, samt en nyansert tilnærming til matching mellom koordinator og familie. Det ble understreket at det ikke er selve metoden som er kultursensitiv, men menneskene som bruker den.
En samlet innsats for bedre tjenester
– NASAKs deltakelse på konferansen bidro til å kaste lys over de unike utfordringene den samiske befolkningen står overfor, og hvordan en kultursensitiv tilnærming kan bidra til å bryte ned barrierene og bygge tillit. Deres foredrag var en påminnelse om at offentlig sektor må tilpasse sine tjenester for å være inkluderende og effektiv for alle samfunnsgrupper, forteller May Helen, som til daglig leder NASAK.
Konferansen i Drammen fungerte som en plattform for deling av kunnskap, erfaringer og beste praksis, og styrket samarbeid på tvers av nordiske land. Dette arbeidet er essensielt for å sikre at alle familier, uansett kulturell bakgrunn, får tilgang til de støtte- og hjelpemidler de trenger på en måte som respekterer og verdsetter deres unike identitet.