Barnevernsreformen trådte i kraft 1.februar 2022. Det overordnede målet med barnevernsreformen er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal kunne tilpasses lokale forhold.
Bufdir har ansvar for å følge med på gjennomføringen av reformen og hvordan den virker. Nå foreligger den femte statusrapporten om reformen fra en nasjonal koordineringsgruppe som består av representanter fra Bufdir, Bufetat, KS, kommune, FO og statsforvalter.
Statusrapporten omhandler utfordringsbildet, og forhold som utgjør en risiko for måloppnåelse av reformens mål. Barne- og familiedepartementet har nylig mottatt rapporten som også foreslår tiltak for å hindre uheldig utvikling.
Utfordrende å vri ressursinnsatsen mot forebygging
Kommunesektoren opplever utfordringer med å vri ressursinnsatsen mot forebyggende tiltak, samtidig som akutte behov må ivaretas. Kompetansen i barnevernstjenesten varierer mye i landet, og det er store utfordringer knyttet til rekruttering og turnover en del steder.
Mangelen på fosterhjem er også et stort problem for kommunene. Det vil komme en stortingsmelding denne våren som vil adressere disse utfordringene.
Behovene for bistand fra staten har økt
I 2023 har behovene for bistand fra staten økt. Kommuner i hele landet melder om stor tiltaksmangel og brudd på den statlige bistandsplikten. Plasseringsalternativer langt unna hjemmet oppleves også som krevende for mange. Koordineringsgruppen mener at situasjonen er alvorlig, særlig for barna og familiene.
– Vi tar situasjonen på stort alvor. Det er igangsatt en rekke tiltak for å bedre kapasiteten innenfor institusjonsbarnevernet, men det vil ta tid å få effekt av tiltakene. Det blir viktig å samarbeide tettere med kommunene for å skape en bedre helhet i tjenestene til barnets beste, sier Bufdir-direktør Hege Nilssen.
Hun peker også på at endring tar tid og at reformen har virket i kort tid.
– Det er derfor vanskelig å kunne se effektene eller kunne si om kommunene klarer å nå målene med reformen ennå, sier Nilssen.
Koordineringsgruppen foreslår også at det gjøres en vurdering av behovet for å justere de kommunale egenandelene. Kommunene melder om store utfordringer med å finansiere forebyggende tiltak, når høyere egenandeler også skal dekkes og kommunene har en presset økonomisk situasjon.
Behov for avklaringer om hva som ligger i forebyggende arbeid og tidlig innsats
Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning gjennomfører på oppdrag av Bufdir følgeevaluering av reformen fram til 2027. Den første delrapporten kom for ett år siden og var en oppstartsmåling, som danner grunnlag for årlige statusmålinger og en sluttrapport.
Nå er andre delrapport ferdig. Ved siden av å se på utviklingen på en rekke indikatorer, omhandler denne rapporten forebygging og tidlig innsats. Forståelsen av forebygging og tidlig innsats har innvirkning på den praktiske gjennomføringen av reformen i kommunene.
– Følgeevalueringen viser blant annet behov for avklaringer av hva som ligger i forebyggende arbeid og tidlig innsats, og bedre veiledning i hvordan kommunene kan lage forebyggende planer. I årets barnevernskonferanse tematiserte vi dette, og fikk fram mange gode eksempler fra kommuner som har kommet godt i gang med det forebyggende arbeidet, sier Hege Nilssen.
Bufdir har nylig også lansert en enkel veiledning om hvordan kommunene kan komme i gang med å utarbeide en plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker.
– Vi må videreutvikle samarbeidet på tvers av stat og kommune
– Vi vil også samarbeide med relevante sektorer på nasjonalt nivå og se overordnet på hvordan staten kan veilede kommunen i det forebyggende arbeidet på tvers av sektorer, sier Nilssen.
Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU) og det tilhørende samarbeidet på etatsnivå, er den statlige arenaen for å oppnå dette.
– Til tross for utfordringer, har mange kommuner kommet godt i gang med det forebyggende arbeidet og prioriterer dette høyt. Nå må vi videreutvikle samarbeidet på tvers av stat og kommune for å sikre sårbare barn og familier god hjelp, sier Nilssen.