I et frivillig vergemål skal vergen hjelpe personen med å ta beslutninger i eget liv. Vergen skal ikke gjøre noe vergehaveren motsetter seg.

En verge kan gi veiledning når beslutninger skal tas, hjelpe til med å forvalte økonomi og søke om ytelser og tjenester. Det fremgår av det enkelte vergeoppdraget hva vergen skal bistå med. Et vergemål kan også være en del av løsningen i saker der en person står i fare for å utnyttes økonomisk.

Praktisk bistand (for eksempel rengjøring og handling), omsorg og pleie faller utenfor vergeoppdraget.

Når en person får verge, vil vedkommende beholde kontrollen over pengene og eiendelene sine, og selv ta hånd om sine rettigheter så langt hun eller han klarer. Retten til selvbestemmelse innebærer også en rett til å ta valg som ikke er hensiktsmessige.

Til forskjell fra frivillig vergemål, kan vergemål med fratakelse av rettslig handleevne opprettes mot personens vilje. Det er domstolen som kan beslutte fratakelse av rettslig handleevne, men statsforvalteren kan fatte midlertidig vedtak når det haster.

Tvungent vergemål skal bare brukes der det er nødvendig, og som hovedregel vil det være nok å frata rettslig handleevne på noen avgrensede områder. Denne ordningen er særlig aktuell for å hindre at personen tar økonomiske eller rettslige valg som er skadelige for seg selv.

Det kan for eksempel være aktuelt for personer som tar opp stor gjeld uten å forstå hva det innebærer, eller risikerer å bli utnyttet av andre. Det kan også dreie seg om personer som motsetter seg å søke om nødvendige tjenester eller ytelser.

Enhver som mener at en person har behov for verge, har anledning til å sende en melding til statsforvalteren. Det er statsforvalteren som gir en person verge (oppretter frivillig vergemål).

Hvis personen ønsker det er den beste løsningen ofte at han eller hun selv ber statsforvalteren om å få oppnevnt en verge. Det kan derfor være hensiktsmessig å snakke med personen og eventuelt ta kontakt med statsforvalteren for veiledning.

I noen tilfeller foreligger det meldeplikt. Hvis personen bor på institusjon, plikter institusjonen å melde fra til statsforvalteren om behovet for verge. I andre tilfeller er det ansvarlig for kommunens sosialtjeneste eller helse- og omsorgstjeneste som har plikt til å melde fra ​.

Statsforvalteren kan opprette vergemål på eget initiativ etter melding om behov fra familie, lege eller andre. Helsepersonell, ansatte i sosialtjenesten og barnevernstjenesten kan gi relevante opplysninger til statsforvalteren, uten hinder av taushetsplikten ​.

Skjema for melding om behov for verge (logg inn med BankID).

Det finnes også et skjema som kan skrives ut.

I meldingen bør du gi informasjon om

• hvorfor du sender meldingen
• personens funksjonsevne
• hvem som bør være verge
• hvorfor saken eventuelt haster
• hvordan personen eventuelt er under press
• du mener personen blir utsatt for utilbørlig påvirkning
• du mener det er behov for tvungent vergemål
• forslag til hvem som kan oppnevnes som verge
• andre relevante opplysninger

Statsforvalteren skal som hovedregel varsle personen det gjelder før det opprettes et vergemål. Etter vergemålsloven § 60 skal også nær familie til den saken gjelder varsles av statsforvalteren, slik at disse kan få uttale seg om saken. Hvis du mener at nærfamilie ikke bør varsles, må statsforvalteren få informasjon om dette.

Statsforvalteren skal gjennomføre en samtale med personen det er aktuelt å opprette vergemål for, med mindre det er umulig eller formålsløst. Hensikten med samtalen er å gi personen tilpasset informasjon om hva vergemål er, hva det betyr å få en verge, og om dette er noe personen ønsker.

Når statsforvalteren oppretter vergemål, skal det samtidig besluttes hvor omfattende vergemålet skal være.

Hvis du er bekymret for at en verge misbruker stillingen sin bør det sendes bekymringsmelding til statsforvalteren.

Du kan også kontakte TryggEst eller statsforvalteren for å få råd om hvordan du praktisk kan gå frem.

Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og behandler bekymringsmeldinger om hvordan vergene utfører oppgavene sine. I bekymringsmeldingen til statsforvalteren bør det fremgå hvem bekymringen gjelder, og hva bekymringen går ut på.

Må du ha samtykke fra vergehaver for å melde bekymring til statsforvalteren?

Du trenger ikke nødvendigvis samtykke fra personen saken gjelder. Du kan ikke utlevere taushetsbelagt informasjon hvis det ikke er hjemmel for det. I mange tilfeller er det likevel mulig å melde bekymring uten å utgi taushetsbelagt informasjon.

Hvis du for eksempel er bekymret for at en verge utnytter vergehaveren økonomisk kan du si dette til statsforvalteren uten å utlevere taushetsbelagt informasjon som for eksempel kontoutskrifter. Det er statsforvalterens oppgave å undersøke om dette er tilfelle.

Hvis du er bekymret for at en verge utøver vold eller overgrep må du vurdere om politiet skal varsles.

Du kan melde fra til statsforvalteren per post eller telefon.

Hva kan være misbruk av vergerollen? Det at en verge har fullmakt til å disponere midler for vergehaver gir også en risiko for at fullmakten misbrukes. Det kan skje på ulike måter, for eksempel:

• Vergen overfører midler til seg selv

Misligholdet kan skje som underslag eller svindel. Vergen kan for eksempel overføre midler til seg selv, eller tar opp lån i vergehavers navn. Det kan være overføringer i form av gaver som står i et misforhold til vergehavers økonomi, relasjonen til vergen eller vergehavers ønsker.

• Vergen lar sine egne interesser styre bruken av vergehavers penger

Hvis en verge selv har interesser knyttet til kjøp eller salg av varer eller tjenester, kan dette stride mot vergehavers interesser.

Det kan for eksempel være at vergen får vergehaver til å kjøpe gamle møbler eller gjenstander over markedspris.

Det kan også gjelde salg av vergehaverens eiendeler under markedspris.

• Vergen lar sine egne interesser styre bo- og tjenestetilbudet

Vergen skal holde egen og vergehavers økonomi adskilt. Hvis dette ikke gjøres kan det føre til en sammenblanding av økonomiene.

Vergehaverens økonomiske bidrag til husstanden kan utgjøre en så stor del av den samlede økonomien at midlene dekker husstandens og ikke til personens eget forbruk.

Hvis vergen har en økonomisk egeninteresse i at vergehaver bor hjemme, kan det bidra til at han eller hun ikke mottar nødvendige tjenester.

• Vergehaver får ikke bruke penger på det han eller hun trenger eller ønsker

En verge kan av ulike grunner ønske å begrense personens forbruk.

Vergen kan for eksempel overstyre personens ønsker på bakgrunn av egne oppfatninger knyttet til pengebruk. Bakgrunnen kan også være at vergen er fremtidig arving.

Et slik underforbruk kan både føre til at personen ikke får dekket grunnleggende behov og til at personen ikke får brukt penger på ting som er viktig for at personen skal trives.

Trine er 31 år og har lettere utviklingshemming. Primærkontakten hennes i kommunen er blitt bekymret over hennes situasjon. Trine arbeider i en varig tilrettelagt bedrift og trives veldig godt med dette. Hennes kollegaer deltar på sosiale arrangement som dans og på håndballag. Håndballaget reiser ofte på turer og deltar i turneringen, men Trine er ikke med på noe av dette. Om sommeren reiser hun heller ikke på ferie, og deltar heller ikke på turer som kommunen arrangerer. Hennes kommentar er at hun ikke har råd.

Primærkontakten opplever også at hun sjeldent kjøper seg nye ting som klær eller møbler, men overtar brukte ting fra sin verge. Ved en tilfeldighet, fikk kontakten se en håndlaget kvittering på kjøp av en brukt sofa fra verge.

Primærkontakten vet at Trine har en ordnet økonomi med en god sparekonto, men det er en økende bekymring over at forbruket at midler ikke kommer Trine til gode, og at dette går ut over hennes livskvalitet og muligheter til livsutfoldelse.

Hassan er 23 år og har en omfattende funksjonsnedsettelse som gjør at han trenger hjelp til alle daglivets gjøremål. Dette gjelder både personlig hygiene og ved ernæring. Han blir ofte syk og trenger da legetilsyn eller opphold på sykehus.

Familien har alltid vært aktive og gitt Hassan god hjelp. Som 23 åring bor han enda hjemme, og far har blitt verge. Obligatorisk skolegang til Hassan er ferdig, og noe annet dagtilbud er ikke blitt etablert. Kommunen er bekymret for hvordan det går med Hassan, og om familien klarer å gi tilstrekkelig hjelp i hjemmet. Kommunen ønsker å diskutere annen bolig for Hassan, men så langt har familien uttrykt skepsis til alternativene som er gitt, og hevder at Hassan har det bedre hjemme hos familien enn om han leier en leilighet av kommunen i et bofellesskap.

Datter til Kari på 84 år har henvendt seg til kommunen. Kari har demens og fikk for to år siden oppnevnt en alminnelig verge​. Vergen er et familiemedlem utenfor den nærmeste familie, men en god venn av Karis bror. Datteren er bekymret da det har blitt vanskeligere å få kontakt og dialog med vergen, og uttrykker en bekymring for at moren påvirkes til å endre testamtet.