Artikkel 4 fastslår hvilke generelle forpliktelser staten har for hvordan rettighetene i konvensjonen skal gjennomføres.
Norge er forpliktet til å sikre og fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for funksjonshemmede, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne blant annet ved å:
«… treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre konvensjonens rettigheter»
Et eksempel på et hensiktsmessig lovmessige tiltak, kan være å etablere en koordinator i kommunen med særskilt ansvar for at rettighetene følges.
Et annet eksempel, er at kommuner og fylkeskommuner er forpliktet til å opprette råd for personer med funksjonsnedsettelse. Dette følger av kommuneloven § 5-12.
«… ta hensyn til at menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse skal vernes om og fremmes i all politikk og alle programmer»
På et overordnet nivå er det viktig at rettigheter, deltakelse, inkludering og likestilling for alle innbyggere er tydeliggjorte i overordnede mål for kommunen, f.eks. ved å ha målsettinger om menneskerettigheter for personer med funksjonsnedsettelse i kommunale planer og styringsdokumenter.
«… sikre at offentlige myndigheter og offentlige institusjoner handler i tråd med konvensjonen»
Dette skjer først og fremst gjennom å vedta nasjonale lover som skal sikre at menneskerettighetene ivaretas. Et godt lovverk er imidlertid ikke tilstrekkelig. Statene skal sikre at rettighetene ivaretas i praksis, ved praktiseringen av regelverket både i kommunal og statlig sektor. For å oppnå dette er det viktig med tiltak som sikrer god kompetanse om blant annet CRPD og likestilling og som sikrer høye faglige og etiske standarder i tjenestene.
I tillegg blir tilsyns- og kontrollmekanismer særlig viktig for å sikre at rettigheter reelt innfris.
«… treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at ingen personer, organisasjoner eller private foretak diskriminerer mennesker på grunn av funksjonsnedsettelse»
Også dette er i første rekke en plikt rettet mot lovgiver, men plikten innebærer selvsagt også aktiv etterlevelse av lovreglene. Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Denne loven ble vedtatt før konvensjonen ble ratifisert og gjennomfører deler av konvensjonens forpliktelser. I tillegg til å forby diskriminering, pålegger loven kommunene å jobbe aktivt for likestilling av blant annet funksjonshemmede i all sin virksomhet både som myndighetsutøver og arbeidsgiver[4].
«… iverksette eller fremme forskning på og utvikling av varer, tjenester, utstyr og anlegg som er universelt utformet, og som bør kreve minst mulig tilpassing og lavest mulige kostnader,
«… iverksette eller fremme forskning på og utvikling av ny teknologi, og å fremme tilgjengelighet og bruk av disse, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, mobilitetshjelpemidler, utstyr og tekniske hjelpemidler som er hensiktsmessig, med prioritet på teknologi til en overkommelig pris»
Kommunene driver en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til blant annet utvikling av tjenester til funksjonshemmede, velferdsteknologi, bolig og annet som kan bidra til økt likestilling av personer med funksjonsnedsettelse og å oppfylle forpliktelsene etter CRPD.[5]
«…gi personer med funksjonsnedsettelse informasjon i en tilgjengelig form om mobilitetshjelpemidler, utstyr og tekniske hjelpemidler, herunder ny teknologi, samt andre former for bistand, tjenester og andre ressurser»
Etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 skal kommunene blant annet tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester som behandling, habilitering og rehabilitering og skal ha knyttet til seg blant annet ergoterapeut. Kommunens ansvar er tydeliggjort i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.[6]
«… fremme opplæring i de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon, for fagfolk og personale som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de lettere kan sørge for den bistand og de tjenester som garanteres gjennom disse rettigheter.»
Kommunens ansatte skal kjenne til CRPD og bruke den.
«… aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med personer med funksjonsnedsettelse, også barn, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»
Kommuneloven § 5-2 bestemmer, som nevnt over, at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et råd for personer med funksjonsnedsettelse. Men det er også mulig å involvere og rådføre seg med representanter for organisasjoner som arbeider for personer med funksjonsnedsettelse utover dette.