- Tidligere var det en ganske lik forståelse og fremgangsmåte da bekymringsmeldingene kom inn, men nå har barnevernet blitt mindre kategoriske når de jobber med vold i nære relasjoner, sier Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern ved OsloMet.
Hun har vært prosjektleder for et forskningsoppdrag bestilt av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) som nylig ble gjennomført av forskere ved NTNU, NKTVS og NOVA.
Studiets hovedformål har vært å undersøke hvordan den kommunale barnevernstjenesten forstår og håndterer saker der det er mistanke om eller avdekket vold, og hvordan barn og foreldre opplever barnevernstjenestens arbeid i slike saker.
- Nå har vi fått ny og viktig kunnskap om hvordan barnevernet jobber med saker der barn og familier opplever vold eller overgrep. Jeg er sikker på at dette kommer til å bidra positiv til hvordan barnevernet jobber med denne type saker, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir.
Følger med flere anbefalinger
Rapporten gir i tillegg en rekke anbefalinger om hvordan arbeidet med vold og overgrep kan styrkes, basert på funn i rapporten.
- Med disse funnene i kombinasjon med den erfaringsbaserte innsikten vi har hentet fra brukerorganisasjoner, barnevernstjenester og andre aktører på feltet har vi fått gode anbefalinger om hvordan vi bør jobbe med problemstillingene som har dukket opp. Nå skal vi utrede og utvikle nye kunnskapsbaserte tiltak basert på innsikten vi sitter med, fortsetter Bruusgaard.
Rapporten inngår som kunnskapsgrunnlag for en pågående utredning av tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernstjenestens oppfølging av barn og familier som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, inkludert æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og menneskehandel.
Dette er de viktigste funnene
Forskerne har foretatt spørreundersøkelser og casestudier av landets barnevernstjenester, og gjennomført intervjuer med foreldre og barn, og et av de tydeligste funnene, ifølge Bredal, er at barnevernstjenesten er blitt mer differensiert i tilnærming til arbeidet med vold.
- Tradisjonelt har barnevernet håndtert alle bekymringsmeldinger om vold ganske likt, og det har for eksempel vær praktisert nærmest obligatorisk politianmeldelse ved all mistanke om vold, forteller Bredal.
Blant andre funn er det at arbeidet med voldssaker er høyt prioritert i barnevernstjenesten, bekymringsmeldinger om vold og overgrep blir prioritert, og at ansatte i barnevernstjenesten ønsker seg mer samarbeid med skole og barnehage.
I tillegg løftes vold som “glipper” frem som en særlig utfordring for barnevernstjenesten. Saker som starter med bekymring om vold, kan i løpet av undersøkelsen omdefineres slik at selve volden får lite oppmerksomhet i hjelpetiltaksfasen.
Volden har også en tendens til å havne i bakgrunnen i familier hvor det er sammensatte belastninger.