– Rapporten teiknar eit alvorleg bilete og viser at det er behov for forbetring på fleire område, seier Anders Sunde, avdelingsdirektør i Bufdir.
Rapporten viser at flytting i familie og nære nettverk i dei fleste tilfelle blir opplevd som trygge og gode for barna, men at familie- og nettverksheimane gjennomgåande ikkje blir godt nok følgt opp av barnevernstenestene, og opplever ofte å bli ståande åleine i oppfølginga av både barnet og foreldra.
Forskarane har gjort intervju med barn, foreldre, fosterforeldre, barnevernstilsette og institusjonstilsette og relevante samarbeidspartnarar, og dessutan analysert journaldata frå 1324 enkeltbarn. Rapporten er utført av USN på oppdrag frå Bufdir og kan lesast i sin heilskap her
Eit anna gjennomgåande funn i rapporten er at dokumentasjonen til barnevernstenesta er utilstrekkeleg og mangelfull. Det blir peika på manglar i alle fasar av ei sak; knytt til godkjenning av fosterheimen, om og korleis barnet har blitt høyrt og fått høve til å medverke i val og avgjerder undervegs i prosessen, og ved flyttingar.
Uforutsigbart
Flertallet av barna i fosterheimar oppgir at dei har blitt spurde om dei ønskjer å flytte heim igjen, men berre eit mindretal av barna blei teke med på råd om korleis heimflyttinga skulle gå føre seg. Vidare opplevde både barn, foreldre, beredskapsforeldre og fosterforeldre at flyttingar tilbake til heimen ofte ikkje var planlagde, men skjer plutseleg.
– Dette viser at det er manglar i medverknaden og involveringa til barna, og at det ofte ikkje blir skapt føreseielege prosessar når det gjeld flyttingar, seier Sunde.
Rapporten viser at dei fleste nettverksfosterheimar er hos besteforeldre, tantar og onklar. Fleire fosterforeldre i familie og nære nettverk opplever å stå åleine i oppfølginga, både av barnet og foreldra. I tillegg seier fleire fosterforeldre at dei i liten grad har fått opplæring.
Styrkje kvaliteten
– Det blir uttrykt fornøgdheit med oppfølginga frå fosterforeldre og foreldre i sakene der same kontaktperson blir verande i fleire år og der samarbeidsklimaet er godt. Dette stadfestar og gjer tydeleg viktigheita av kontinuitet i arbeidet til barnevernet, seier Sunde.
Rapporten gir tilrådingar til barnevernsstyresmaktene og kommunane for å styrkje kvaliteten. Forskarane framhevar òg ulike tiltak som kan bidra til å betre innsatsen overfor barna og familiane, og styrkje kunnskapen om feltet.
– Det blir peika på område som bør greiast ut med henblikk på å styrkje det rettslege rammeverket for å nå målsetjingane på individnivå; rettssikkerheit og kontinuitet, og på systemnivå; ein samordna og ressurseffektiv innsats i og på tvers av tenestene. Dette vil vi i Bufdir følgje opp, seier Sunde.