Vil du starte TryggEst i din kommune?

Kommunen er forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal også legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Det er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om vold og overgrep. TryggEst skal blant annet sikre:

• at saker ikke blir oversett eller glemt
• lik behandling uavhengig av bostedskommune
• større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
• færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
• bedre livskvalitet for den utsatte
• større trygghet for dem som mottar tjenester
• bedre oppfølging av den utsatte
• bedre evaluering og læring av saker
• bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Gå til brosjyren: Hvorfor starte med TryggEst i din kommune

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at kommunen starter med TryggEst, kan du:

• gi informasjon om TryggEst til kommunen
• ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
• ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på tryggest@bufdir.no

Kommunen får et helhetlig system for å:

• ivareta plikten til å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
• forebygge, avdekke og håndtere vold og seksuelle overgrep mot alle risikoutsatte voksne

Dette oppnår kommunen ved deltakelse:

• hjelp til kompetanseoppbygging av TryggEst-koordinator og TryggEst-team
• hjelp til kompetanseheving av ansatte i kommunale tjenester
• tilgang til bestillingsside for informasjonsmateriell og profileringsmateriell
• deltakelse på nettverkssamling med andre TryggEst-kommuner
• deltakelse i Microsoft teams med erfaringsutveksling med andre kommuner

• TryggEst besluttes og forankres på ledernivå i kommunen. Vedtaket om oppstart av TryggEst må være fattet politisk eller på kommunaldirektør-/rådmannsnivå
• TryggEst organiseres etter modell fra Bufdir, men kommunen kan gjøre lokale tilpasninger
• Det opprettes et eget telefonnummer for TryggEst
• TryggEst skal være visuelt og organisasjonsmessig synlig i kommunens arbeid mot vold
• TryggEst har et ansvar for håndtering av vold og seksuelle overgrep mot risikoutsatte voksne (uten at dette fritar andre deler av tjenestene for samme ansvar)
• Bufdir informeres om oppstart, slik at kommunens kontaktinformasjon kan legges ut på TryggEst.no
• Kommunen deltar på nettverkssamlinger og andre tiltak/samlinger Bufdir arrangerer for kommunene
• TryggEst kan være «paraply» for kommunens samlede arbeid mot vold mot voksne, men kan også inngå som en del av kommunens øvrige voldsarbeid
• Kommunen deltar i rapportering til Bufdir
• Ideer og materiell kommunen utvikler i arbeidet med TryggEst, gjøres tilgjengelig for andre TryggEst-kommuner

Kommunen er selv ansvarlig for at gjeldene lovverk ved personvern og informasjonssikkerhet overholdes.

• Trygghet i omsorg: TryggEst skal bidra til at den som mottar helse- og omsorgstjenester skal oppleve trygghet, uavhengig av hvem som leverer tjenestene
• Beskyttelse: TryggEst skal sikre at den som har behov for beskyttelse, hjelp og støtte, skal oppleve å få dette
• Individuell frihet: TryggEst skal bidra til innflytelse over eget liv og til å ta gode, selvstendige valg
• Tillit: TryggEst skal utøves på en måte som skaper tillit
• Forebygging: TryggEst skal sikre at det arbeides forbyggende for å forhindre at vold og overgrep skjer
• Proporsjonalitet: TryggEst skal sikre riktig nivå mellom tiltak og behov for hjelp og støtte
• Samlet hjelpeapparat: TryggEst skal sikre at hjelp og støtte utøves samordnet og tverrfaglig.

Dette for at kommunen kan:

• få invitasjon til nettverkssamlinger
• få informasjon om nye tiltak, informasjonsmateriell, konferanser ol.
• få bli invitert inn i digitalt team
• få delta i statistikk innsamling og publisering
• få publisert lokal kontaktinformasjon på tryggest.no

Det er i prinsippet to team for TryggEst, med ulike oppgaver: et lederteam og et operativt team. Disse kan tilpasses allerede eksiterende arbeid på voldsfeltet, ved å bli en del av en større helhet, eller ved å bli grunnstrukturen i kommunens arbeid annet arbeid organiseres inn under.

Eksempler på organisering:

• Ett TryggEst-lederteam og et TryggEst-operativt team (mest vanlig)
• Ett TryggEst-lederteam som er interkommunalt, med et TryggEst-operativt team i hver kommune i samarbeidet
• Ett TryggEst-lederteam i en bykommune, med ett TryggEst-operativt team i hver bydel
• Ett team som ivaretar begge funksjoner

• Ansvar: overordnet ansvar, strategiske valg, forankring
• Oppnevnes av enten kommunestyret, rådmann/kommunedirektør, eller ledelse av helse og velferd
• Medlemmer: helse, sosial, politi, folkevalgt
• Anbefalinger: Teamet kan organiseres som et fast utvalg oppnevnt av kommunestyret. Bufdir anbefaler eget lederteam, men i noen tilfeller kan lederteam og operativt team settes sammen til ett team.

• Ansvar: motta og vurdere saker, fordele ansvar, sikre at alle meldinger blir vurdert og behandlet, rapportere til Bufdir og lederteam
• Oppnevnes av TryggEst-lederteam og respektive ledere
• Medlemmer: TryggEst koordinator (leder av teamet), medlemmer fra aktuelle tjenester, medlemmer fra aktuelle team
• Verktøy: nettsiden tryggest.no, verktøy for risikovurdering
• Rapportering: Rapporterer hvert halvår til Bufdir
• Anbefalinger: Bufdir anbefaler eget operativt team, men i noen tilfeller kan lederteam og operativt team settes sammen til ett team

Noen kommuner velger å organisere TryggEst i samarbeid med krisesenter. For at det skal fungere godt, må kommunen/ene og krisesenteret vurdere momentene under for å kunne få til et godt samarbeid:

Generelt: 

• Alle kommuner skal ha et eget TryggEst-telefonnummer. Det gjelder også TryggEst som er organisert i samarbeid med krisesenter.
• Telefoner må besvares slik at det er tydelig at det er en TryggEst-kontakt som tar imot henvendelsen. 
• Ansatte på krisesenter må få nødvendig opplæring i TryggEst-metodikk og oppfølging. 
• Det skal benyttes journal-/dokumentasjonssystem for TryggEst-telefoner og oppfølging. 
• Det er den kommunale koordinator og kommunale teamet som har hovedansvaret for oppfølging av den voldsutsatte. Dette gjelder tiltak, dokumentasjon og rapportering.
• Store kommuner/krisesentre kan vurdere å ha egne ansatte til å betjene TryggEst-telefonen. Dette forutsetter tilstrekkelig antall ansatte, da spesialisering i TryggEst-metodikk og oppfølging kan være en fordel. 
• I små kommuner/krisesentre bør det være fleksibel bruk av ansatte, slik at både TryggEst-telefon og krisesenter-telefon besvares av alle ansatte. Dette krever god og tilstrekkelig opplæring av alle ansatte.

Organisering:

• TryggEst-modellen forutsetter at det må være koordinator og tverrfaglig team i alle kommunene hvor de ulike tjenestene er representert.
• Koordinatorene og krisesenterledelsen utgjør et felles lederteam.
• Det felles lederteamet, har ansvaret for samarbeid mellom kommunene og krisesenteret.
• Det felles lederteamet, har også ansvaret for felles tiltak for kompetanseheving, informasjon med mer.

 Momenter som bør vurderes:  

• Hvordan løse dokumentasjon, journalføring og registering/rapportering?
• Har krisesenteret kapasitet til å betjene to telefoner og være en del av TryggEst?
• Vurdere kapasitet og omfang til å følge opp nye arbeidsoppgaver/TryggEst-saker 
• TryggEst omfatter voldstyper som krisesentrene ikke har mye erfaring med
• Det kan være en distanse til kommunale tjenester for å:
  
  • drive kompetansehevende tiltak i aktuelle kommunale tjenester
  • gjennomføre tiltak for den voldsutsatte
• TryggEst vil utløse tiltak, noe som krever forankring i andre kommunale tjenestene /enheter