Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

TryggEst – vern for risikoutsatte voksne

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Kommuner som deltar i TryggEst

Kontaktinformasjon til RVTS Øst: post@rvtsost.no

  • Gausdal
  • Gjøvik
  • Gran
  • Lillehammer
  • Lillestrøm
  • Nesodden
  • Nordre Follo
  • Nordre Land
  • Oslo, bydel Bjerke
  • Oslo, bydel Frogner
  • Oslo, bydel Nordstrand
  • Søndre Land
  • Vestre Toten
  • Østre Toten
  • Øyer

Kontaktinformasjon til RVTS Sør: post@rvtssor.no

  • Birkenes
  • Flesberg
  • Grimstad
  • Nore og Ulvdal
  • Rollag
  • Tønsberg
  • Kvinesdal

Kontaktinformasjon til RVTS Vest: rvts@helse-bergen.no

  • Bergen
  • Lærdal
  • Haugesund
  • Sola

Kontaktinformasjon til RVTS Midt: rvts@stolav.no

  • Molde
  • Ørland

Kontaktinformasjon til RVTS Nord: rvts@unn.no

  • Flakstad
  • Moksnes
  • Tjeldsund
  • Vestvågøy
  • Gamvik
  • Hammerfest
  • Hasvik
  • Harstad

Vil du starte TryggEst i din kommune?

TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen.

Modellen inneholder forslag til hvordan en kommune kan organisere dette arbeidet. Det er blant annet utviklet et e-læringskurs og et verktøy for risikovurdering som alle TryggEst-kommuner kan ta i bruk.

Kommunen er forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal også legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Det er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om vold og overgrep. TryggEst skal blant annet sikre:

  • at saker ikke blir oversett eller glemt
  • lik behandling uavhengig av bostedskommune
  • større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
  • færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
  • bedre livskvalitet for den utsatte
  • større trygghet for dem som mottar tjenester
  • bedre oppfølging av den utsatte
  • bedre evaluering og læring av saker
  • bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Se film om TryggEst: Hvordan avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne (YouTube)

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at kommunen starter med TryggEst, kan du:

  • gi informasjon om TryggEst til kommunen
  • ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
  • ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på tryggest@bufdir.no.

Bestill en brosjyre om TryggEst

Kommunen får et helhetlig system for å:

  • ivareta plikten til å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
  • forebygge, avdekke og håndtere vold og seksuelle overgrep mot alle risikoutsatte voksne

Dette oppnår kommunen ved deltakelse:

  • hjelp til kompetanseoppbygging av TryggEst-koordinator og TryggEst-team
  • hjelp til kompetanseheving av ansatte i kommunale tjenester
  • tilgang til bestillingsside for informasjonsmateriell og profileringsmateriell
  • deltakelse på nettverkssamling med andre TryggEst-kommuner
  • deltakelse i Microsoft teams med erfaringsutveksling med andre kommuner
  • TryggEst besluttes og forankres på ledernivå i kommunen. Vedtaket om oppstart av TryggEst må være fattet politisk eller på kommunaldirektør-/rådmannsnivå.
  • TryggEst organiseres etter modell fra Bufdir, men kommunen kan gjøre lokale tilpasninger
  • Det opprettes et eget telefonnummer for TryggEst
  • TryggEst skal være visuelt og organisasjonsmessig synlig i kommunens arbeid mot vold
  • TryggEst har et ansvar for håndtering av vold og seksuelle overgrep mot risikoutsatte voksne (uten at dette fritar andre deler av tjenestene for samme ansvar)
  • Bufdir informeres om oppstart, slik at kommunens kontaktinformasjon kan legges ut på TryggEst.no
  • Kommunen deltar på nettverkssamlinger og andre tiltak/samlinger Bufdir arrangerer for kommunene
  • TryggEst kan være «paraply» for kommunens samlede arbeid mot vold mot voksne, men kan også inngå som en del av kommunens øvrige voldsarbeid
  • Kommunen deltar i rapportering til Bufdir
  • Ideer og materiell kommunen utvikler i arbeidet med TryggEst, gjøres tilgjengelig for andre TryggEst-kommuner

Kommunen er selv ansvarlig for at gjeldene lovverk ved personvern og informasjonssikkerhet overholdes.

Trygghet i omsorg: TryggEst skal bidra til at den som mottar helse- og omsorgstjenester skal oppleve trygghet, uavhengig av hvem som leverer tjenestene

Beskyttelse: TryggEst skal sikre at den som har behov for beskyttelse, hjelp og støtte, skal oppleve å få dette

Individuell frihet: TryggEst skal bidra til innflytelse over eget liv og til å ta gode, selvstendige valg

Tillit: TryggEst skal utøves på en måte som skaper tillit

Forebygging: TryggEst skal sikre at det arbeides forbyggende for å forhindre at vold og overgrep skjer

Proporsjonalitet: TryggEst skal sikre riktig nivå mellom tiltak og behov for hjelp og støtte

Samlet hjelpeapparat: TryggEst skal sikre at hjelp og støtte utøves samordnet og tverrfaglig.

Dette for at kommunen kan:

  • få invitasjon til nettverkssamlinger
  • få informasjon om nye tiltak, informasjonsmateriell, konferanser ol.
  • få bli invitert inn i digitalt team
  • få delta i statistikk innsamling og publisering
  • få publisert lokal kontaktinformasjon på tryggest.no

Slik kan arbeidet organiseres

En kommune kan organisere TryggEst alene, i samarbeid med andre kommuner eller i samarbeid med krisesenter. Det skal være stor fleksibilitet i den lokale organiseringen av TryggEst, men TryggEst må være synlig i organisasjon og i presentasjon av kommunens tilbud.

Det er i prinsippet to team for TryggEst, med ulike oppgaver: et lederteam og et operativt team. Disse kan tilpasses allerede eksiterende arbeid på voldsfeltet, ved å bli en del av en større helhet, eller ved å bli grunnstrukturen i kommunens arbeid annet arbeid organiseres inn under.

Eksempler på organisering:

  • Ett TryggEst-lederteam og et TryggEst-operativt team (mest vanlig)
  • Ett TryggEst-lederteam som er interkommunalt, med et TryggEst-operativt team i hver kommune i samarbeidet
  • Ett TryggEst-lederteam i en bykommune, med ett TryggEst-operativt team i hver bydel
  • Ett team som ivaretar begge funksjoner
  • Ansvar: overordnet ansvar, strategiske valg, forankring
  • Oppnevnes av enten kommunestyret, rådmann/kommunedirektør, eller ledelse av helse og velferd
  • Medlemmer: helse, sosial, politi, folkevalgt
  • Anbefalinger: Teamet kan organiseres som et fast utvalg oppnevnt av kommunestyret. Bufdir anbefaler eget lederteam, men i noen tilfeller kan lederteam og operativt team settes sammen til ett team.
  • Ansvar: motta og vurdere saker, fordele ansvar, sikre at alle meldinger blir vurdert og behandlet, rapportere til Bufdir og lederteam
  • Oppnevnes av TryggEst-lederteam og respektive ledere
  • Medlemmer: TryggEst koordinator (leder av teamet), medlemmer fra aktuelle tjenester, medlemmer fra aktuelle team
  • Verktøy: nettsiden tryggest.no, verktøy for risikovurdering
  • Rapportering: Rapporterer hvert halvår til Bufdir
  • Anbefalinger: Bufdir anbefaler eget operativt team, men i noen tilfeller kan lederteam og operativt team settes sammen til ett team

Noen kommuner velger å organisere TryggEst i samarbeid med krisesenter. For at det skal fungere godt, må kommunen/ene og krisesenteret vurdere momentene under for å kunne få til et godt samarbeid:

Generelt: 

  • Alle kommuner skal ha et eget TryggEst-telefonnummer. Det gjelder også TryggEst som er organisert i samarbeid med krisesenter.
  • Telefoner må besvares slik at det er tydelig at det er en TryggEst-kontakt som tar imot henvendelsen. 
  • Ansatte på krisesenter må få nødvendig opplæring i TryggEst-metodikk og oppfølging. 
  • Det skal benyttes journal-/dokumentasjonssystem for TryggEst-telefoner og oppfølging. 
  • Det er den kommunale koordinator og kommunale teamet som har hovedansvaret for oppfølging av den voldsutsatte. Dette gjelder tiltak, dokumentasjon og rapportering.
  • Store kommuner/krisesentre kan vurdere å ha egne ansatte til å betjene TryggEst-telefonen. Dette forutsetter tilstrekkelig antall ansatte, da spesialisering i TryggEst-metodikk og oppfølging kan være en fordel. 
  • Små kommuner/krisesentre bør det være fleksibel bruk av ansatte, slik at både TryggEst-telefon og krisesenter-telefon besvares av alle ansatte. Dette krever god og tilstrekkelig opplæring av alle ansatte 

Organisering:

  • TryggEst-modellen forutsetter at det må være koordinator og tverrfaglig team i alle kommunene hvor de ulike tjenestene er representert.
  • Koordinatorene og krisesenterledelsen utgjør et felles lederteam.
  • Det felles lederteamet, har ansvaret for samarbeid mellom kommunene og krisesenteret
  • Det felles lederteamet, har også ansvaret for felles tiltak for kompetanseheving, informasjon med mer.

 Momenter som bør vurderes: 

  • Hvordan løse dokumentasjon, journalføring og registering/rapportering?
  • Har krisesenteret kapasitet til å betjene to telefoner og være en del av TryggEst?
  • Vurdere kapasitet og omfang til å følge opp nye arbeidsoppgaver/TryggEst-saker 
  • TryggEst omfatter voldstyper som krisesentrene ikke har mye erfaring med
  • Det kan være en distanse til kommunale tjenester for å
    • drive kompetansehevende tiltak i aktuelle kommunale tjenester
    • gjennomføre tiltak for den voldsutsatte
  • TryggEst vil utløse tiltak, noe som krever forankring i andre kommunale tjenestene /enheter 

Tilskudd

Kommuner som har TryggEst, har vedtatt å starte med TryggEst, eller har som intensjon om å starte, kan søke om tilskudd til kompetansehevende tiltak for TryggEst.