Definisjoner av begreper som omhandler negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Definisjonene under er hentet fra NOU 2024:13 «Lov og frihet».

Hva er negativ sosial kontroll?

Definisjon: «Negativ sosial kontroll er bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser individet i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer vedkommende i å ta selvstendige valg om eget liv og framtid.

I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte personens alder og utvikling samt til prinsippet om barnets beste. Kontrollen kan ha til hensikt å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer, herunder for å bevare eller gjenopprette ære eller anseelse. Kontrollen kan også ha andre motiver.»

Det kan innebære at personen ikke selv får bestemme over sin kropp, identitet og seksualitet. Negativ sosial kontroll kan gjelde alt fra å kontrollere hva personen skal ha på seg, hvem hen kan være venner med og hva hen kan gjøre på fritiden, til valg av religion, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle. Ofte kan personen heller ikke selv velge å be om helsehjelp.

Hva er æresrelatert vold?

Definisjon: «Æresmotivert kriminalitet, eller æresmotivert vold og krenkelser, benyttes om fysisk vold, psykiske, seksuelle og økonomiske krenkelser mot en person med sikte på å forebygge ærestap eller gjenopprette ære i familier, slekt eller samfunn der sosial anseelse anses som et kollektivt anliggende.

Det er et paraplybegrep som dekker mange ulike handlinger, alt fra subtile innskrenkninger i den enkeltes frihet og mildere former for negativ sosial kontroll til alvorlige straffbare handlinger som vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresdrap.»

Æresrelatert vold er vold mot en person som er utløst av familiens eller gruppens behov for å gjenopprette eller ivareta ære. Det kan være fordi personen har påført familien eller gruppen skam gjennom uønsket atferd, eller det kan være for å hindre og forebygge uønsket atferd.

Æresrelatert vold mot barn

Når det gjelder barn kan negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som skjer systematisk og som begrenser barnets liv i slik grad at det begrenser barnets utviklingsmuligheter. Dette kan dreie seg om strenge begrensninger i barnets rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, påkledning, kjæreste og liknende.

Hvordan finne ut om volden er æresrelatert

Når du skal finne ut om volden barnet blir utsatt for er æresrelatert, bør du kartlegge i hvilke situasjoner volden oppstår. Dersom volden oppstår på grunn av hvordan barnet kler seg, eller fordi barnet har blitt sett sammen med andre barn eller ungdommer av det motsatte kjønn, fordi barnet er på sosiale medier, på grunn av barnets legning eller om barnet har kjønnsidentitet som avviker fra den hen er født med, kan dette være en indikator på at volden er motivert for å bevare ære.

Du bør også kartlegge hvem som utøver volden. Fordi den æresrelaterte volden handler om å beskytte familiens ære, ser vi ofte at det er flere voldsutøvere og flere personer i familien og slekten som støtter volden. Det er ofte få støttepersoner i familien for den utsatte.

Vold fra storesøsken bør også kartlegges. Disse kan ha blitt gitt ansvar for å korrigere mindre søsken som kan anses å true familiens ære. Det er heller ikke alltid at volden utøves av kjernefamilie, men at det kan være onkler eller andre i storfamilien som på vegne av eldre familiemedlemmer med myndighet utøver vold med den hensikt om å bevare familiens ære og skremme barnet til å innordne seg den negative sosiale kontrollen.

Hva er kjønnslemlestelse?

Definisjon: "Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer inngrep på jenter og kvinner hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse."

Kjønnslemlestelse skjer oftest når jenter er i alderen 5-14 år, men variasjonen er stor både i type inngrep og vanligste alder. Det gjøres også på spedbarn, ungdom og voksne kvinner. Kjønnslemlestelse er en kulturell praksis flere steder i verden som praktiseres på tvers av religion, både hos muslimer, kristne og andre.

Kjønnslemlestelse er forbudt i de fleste land, også i mange av de landene der det er utbredt. I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt og straffbart.

Gå til veiviseren om kjønnslemlestelse (NKVTS)

Hva er tvangsekteskap?

Definisjon: «Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press.»

Den enkelte kan heller ikke velge en partner som går på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier (en slags straffereaksjon, gjengjeldelse eller hevn som skal gjenopprette ære og forhindre at krenkelsen skjer igjen). Hvis for eksempel en mor eller far truer eller presser sin sønn eller datter til å inngå ekteskap, så er dette straffbart. Ofte inngås slike ekteskap i utlandet. Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov.

Tvangsekteskap vil ofte også innebære at den enkelte ikke kan bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap. Om dette blir begrepet «ekteskapelig fangenskap» brukt: «Ekteskapelig fangenskap er å bli holdt i ekteskapet mot sin vilje. Tvangsekteskap handler tradisjonelt om partenes vilje på vigselstidspunktet. Et ekteskap som ble inngått frivillig, men som senere har utviklet seg til å bli et påtvunget samliv, omtales i NOU 2024:13 som ekteskapelig fangenskap og ikke tvangsekteskap.»

Tvangsekteskap er som regel en del av et større problem som er relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Ofte er det en sammenheng mellom veldig streng oppdragelse og kontroll i ungdomstiden og giftepress og tvangsekteskap i senere ungdomsår.

I noen tilfeller inngår partene uformelle ekteskap i henhold til religiøse eller kulturelle normer, både i Norge og i utlandet. Slike uformelle forbindelser som etableres mellom partene kan oppleves og behandles som ekteskap av partene selv og deres nære miljø, samt i partenes opprinnelsesland. Slike forbindelser anses ikke som gyldige ekteskap etter norsk rett. Denne type ekteskap er også omfattet av lovverket mot tvangsekteskap.

Barneekteskap

Barneekteskap er et ekteskap hvor en eller begge parter er under 18 år. Ifølge norsk lov kan ikke personer under 18 år gifte seg.

Barneekteskap kan både være sivilrettslig inngåtte ekteskap og religiøst inngåtte ekteskap uten sivilrettslig gyldighet i Norge.

Et religiøst ekteskap som ikke er sivilrettslig registrert, er ikke et gyldig ekteskap i Norge. Likevel kan partene oppleve å være gift, og de kan bli ansett som gift av slekt og nettverk i opprinnelseslandet og i Norge. For noen betyr den religiøse vigselen mer enn den sivilrettslige registreringen av ekteskapet.

Gå til veileder: Håndtering av barneekteskapssaker i barnevernstjenesten

Hva er skadelige utenlandsopphold?

Definisjon: «Når det er snakk om barn, benyttes betegnelsen ufrivillig utenlandsopphold om tilfeller der barnet oppholder seg i utlandet i strid med hva foreldrene har rett til å bestemme i kraft av sitt foreldreansvar. 

Skadelig utenlandsopphold innebærer at barn og unge er utsatt for skadelige handlinger mens de er i utlandet, for eksempel tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller at foreldrene aktivt hindrer barnet fra å motta skolegang. Et utenlandsopphold kan være ufrivillig uten at barnet eller den unge er utsatt for slike handlinger. 

Etterlatt i utlandet mot sin vilje benyttes om tilfeller der et barn eller en ung voksen har reist til utlandet sammen med foreldre (med foreldreansvar) eller en ektefelle eller samboer, der disse personene returnerer til Norge eller et annet land, mens barnet eller den unge blir igjen i utlandet mot sin vilje, eventuelt sammen med søsken.»

Når et barn sendes på ferie eller annen type opphold i utlandet, eller blir tvunget til å være igjen i utlandet mot sin vilje, kalles dette ‘ufrivillig utenlandsopphold’. Det kan være flere grunner og motiver til at barn og unge blir sendt til utlandet av familien eller blir nektet å reise hjem til Norge etter ferien.

Eksempelvis kan det være for å styrke personens tilhørighet til foreldrenes kultur eller gå på skole i utlandet. Det kan også være at familien har et behov for å beskytte sin ære ved å ta personen vekk fra et dårlig miljø, en uønsket kjæreste eller for å forhindre “fornorskning”.

Slike opphold kan gjøre at barn og unge mister viktig skolegang, utdannelse og tilknytning til sitt sosiale nettverk i Norge. Ofte er det også risiko for at utenlandsoppholdet innebærer tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse. Personer over 18 år kan også sendes til utlandet mot sin vilje.

Lukkede trossamfunn

Definisjon: «Lukkede trossamfunn er samfunn der troen eller livssynet trekker klare grenser mellom trossamfunnet og verden utenfor. Verden utenfor kan anses som syndig og farlig, mens trossamfunnet betraktes som trygt og som besitter de riktige normene som skal styre medlemmenes valg, atferd og livsførsel.»

Mange av de samme kontrollmekanismene som vi ser for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan også forekomme overfor personer med tilhørighet til trossamfunn som distanserer seg fra storsamfunnet, og ikke minst kan det å bryte ha store personlige konsekvenser. Det kan være behov for en del av den samme type bistand og hjelp til å etablere seg på egenhånd etter et slik brudd.

Mer informasjon om hjelpetilbud til personer som utsettes for negativ sosial kontroll i trossamfunn (Hjelpekilden)