Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner.

De helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær.

  • Både gutter og jenter blir utsatt for tvangsekteskap.
  • Utøverne er ofte flere i den utsattes storfamilie.

Hva er tvangsekteskap?

Et tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap der minst en av ektefellene

  • ikke har reell mulighet til å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier
  • ikke har en reell mulighet til å velge en annen partner uten å bli utsatt for represalier
  • har samtykket til ekteskap etter sterkt press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold

Hvorfor blir noen tvangsgiftet?

Det er ulike grunner til at noen blir tvangsgiftet. Når noen blir giftet bort mot sin vilje er det ofte relatert til et større problemfelt av autoritær oppdragelse, streng kontroll og vold.

Tvangsekteskap blir gjerne betegnet som en form for æresrelatert vold. Det henger sammen med at motivasjonen bak ekteskapet ofte handler om å bevare familiens ære, og særlig døtrenes seksuelle ærbarhet.

Tvangsekteskapet kan også være økonomisk motivert. Da kan det dreie seg om å få tilgang til eiendommer, penger eller andre goder. Tvangsekteskap kan også være en migrasjonsstrategi for å få slektninger til Norge gjennom familieinnvandring.

Hvem utsettes?

Både gutter og jenter blir utsatt for tvangsekteskap, men jenter er særlig utsatt. Det henger sammen med at jenters oppførsel blir knyttet til seksuell ærbarhet og dermed til hele familiens anseelse i kulturer hvor kollektiv ære er en sentral verdi.

Hvem er voldsutøvere?

De som står bak tvangen er ofte flere i den utsattes familie og storfamilie. Det kan for eksempel være den utsattes mor, far, bror, søster, onkel eller besteforeldre.

Hvor mange er utsatt for tvangsekteskap?

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange i Norge som utsettes for tvangsekteskap.

I 2016 veiledet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hjelpeapparatet i 123 saker som omhandlet gjennomførte tvangsekteskap. I tillegg veiledet Kompetanseteamet i 139 saker hvor hovedbekymringen var frykt for tvangsekteskap. Les mer i Kompetanseteamets årsrapport.

Konsekvenser av tvangsekteskap

Når et ekteskap blir fullbyrdet innebærer det som regel en forventning om at ektefellene skal ha samleie. For en del medfører dermed tvangsekteskapet voldtekt. Den utsatte blir ofte også tvunget til å forbli i ekteskapet mot sin vilje.

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og de helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær. I tillegg kan den utsatte oppleve å stå alene uten støtte av familiemedlemmer og nettverk, fordi det handler om familiens felles ære.

Hva slags hjelp har de utsatte behov for?

Forskning på unge som har brutt med familien på grunn av tvangsekteskap og andre former for æresrelatert vold viser at de utsatte kan ha store behov for psykisk helsehjelp og bearbeiding av traumer.

Det er i stor grad de samme hjelpetjenestene som skal yte bistand til utsatte for tvangsekteskap som ved øvrige tilfeller av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det enkelte spesialiserte tiltak.

Hjelp kan være dialogarbeid med familie, veiledning fra minoritetsrådgiver ved skolen, juridisk bistand til å annullere et tvangsekteskap, bistand fra utenriksstasjon, terapeutisk behandling og sikkerhetstiltak som voldsalarm, adressesperre og besøksforbud.

Enkelte har behov for relokalisering til et trygt sted, som krisesenter eller bo- og støttetilbudet til utsatte for tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse  gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Les mer om Kompetanseteamet.

Les om aktuelt lovverk.

Pågående og tidligere forskning

I 2014 etablerte regjeringen et forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Programmet omfatter til sammen 50 millioner kroner fordelt på fem år. Blant temaene programmet tar opp er utvikling i omfang, kulturelle forståelser, underliggende årsaker og tiltak.

Oppdraget ble delt mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Institutt for samfunnsforskning (ISF) forsker blant annet på likheter og ulikheter mellom vold i etniske majoritets- og minoritetsfamilier.

Kilder:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012) Tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veileder til barneverntjenesten

Bredal , A & Wærstad, T. L (2014) Gift, men ugift. Om utenomrettslige religiøse vigsler. Rapport (2014:006). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Tilgjengelig på: 

Bredal, A. (2011) Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2011:4. 

Bredal, A. (2006) «Vi er jo en familie». Arrangerte ekteskap, autonomi og fellesskap blant unge norsk-asiater. Oslo: Unipax

Bredal, A. og Orupabo, J. (2008). Et trygt sted å bo. Og noe mer. Evaluering av botilbudet til unge som bryter med familien på grunn av tvangsekteskap. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2008:7. 

Bredal, A. og Skjerven, L. S. (2007). Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Oslo: Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Bråten, B & Elgvin, O (2014). Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskningen på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet. Oslo: Fafo-rapport 2014:16. 

Elgvin, O. & Grødem, A. S. (2011). Hvem bestemmer? Ektefellevalg blant unge med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo-rapport 2011:25. 

Hydle, I & Bredal, A. (2011) Erfaringer med dialog i tvangsekteskapssaker. Oslo: Unipax

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014). IMDis arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Rapport 2014.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011). Ikke bare tvangsekteskap. En artikkelsamling. Sluttrapport fra IMDis arbeid med Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011. 

Lovdata: straffeloven