Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep og deres pårørende.

Det finnes 23 slike sentre i Norge, minst ett i hvert fylke, samt Dixi Ressurssenter mot voldtekt i Oslo. Se oversikt over hjelpetilbud.

Sentrene driver etter prinsippet om hjelp til selvhjelp, og tilbyr ikke behandling. De er et supplement til, og ikke en erstatning for, offentlige tjenester som psykisk helsevern, overgrepsmottak og Statens barnehus.

Tilbyr rådgiving

Sentrene tilbyr blant annet rådgivning per telefon, individuelle samtaler, deltakelse i gruppetilbud, temamøter, og sosiale aktivitetstilbud. Les mer om tilbudene på sentrene.

Mange sentre har i tillegg informasjons- og undervisningsvirksomhet i skoler, barnehager og høyere utdanningsinstitusjoner, samt for offentlige instanser og tjenesteapparat.

Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre for å oppsøke sentrene.

Finansiering

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finansieres gjennom kommunalt og statlig driftstilskudd. Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal til sammen dekke minst 20 prosent av driftsutgiftene og utløser med dette et statlig tilskudd på inntil 80 prosent. Bufdir forvalter den statlige tilskuddsordningen.

Det er vertskommunene som fremmer søknad til Bufdir via fastsatt søknadsskjema. Les mer om tilskuddsordningen og kravene sentrene må innfri for å komme inn under ordningen.

Statistikk om bruk av sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Bufdir har hvert år siden 2009 gitt ut statistikk for sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Siden 2017 har statistikken blitt publisert på nett.

Tidligere statistikkrapporter kan lastes ned her.

Evaluering

I november 2017 ble det publisert en evaluering av arbeidet ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Evalueringen ble gjennomført av NOVA, på oppdrag fra Bufdir. En hovedkonklusjon i evalueringen er at sentrene bør bestå som egne tiltak og som et supplement til de ordinære offentlige hjelpetiltakene. Den hjelpen de utsatte får i sentrene gis ikke andre steder, og brukerne verdsetter at det finnes et eget sted for de som er utsatt for incest og seksuelle overgrep. For mange er bare det å ta kontakt med et senter betydningsfullt for å komme videre etter det som har skjedd.

Last ned evalueringsrapporten.

Kilde:

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017).