Personer som er utsatt for vold kommer ofte i kontakt med krisesenteret på ulike måter. Ved første kontakt er det viktig at du får god oversikt over hans eller hennes situasjon, og at du får mulighet til å gi informasjon om hvilken hjelp vedkommende kan få.

  • Inviter han eller henne til en samtale.
  • Få oversikt over hans eller hennes situasjon og risiko (innledende kartlegging).
  • Gi nødvendig han eller henne informasjon.
  • Vurder hvilken hjelp hun eller han trenger.
  • Registrer han eller henne.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet.

Når den utsatte henvender seg på telefon, kan du invitere til en samtale på senteret. Det gir deg bedre mulighet til å få oversikt over hvilken situasjon han eller hun befinner seg i, og til å gi informasjon.

Dersom den voldsutsatte ikke behersker norsk tilstrekkelig til å fortelle om sin situasjon, er det nødvendig å bruke tolk. Det kan ofte gå raskere å få telefontolk enn tolk som møter opp.

Mer om bruk av tolk

Få oversikt over situasjonen

Start med åpne spørsmål - innledende kartlegging

Personer som henvender seg tenker ofte ikke på det de opplever som vold. I den første samtalen kan du stille åpne, utforskende spørsmål om hva som har skjedd og hvorfor hun eller han tok kontakt med krisesenteret:

  • Hva gjorde at du tar kontakt med krisesenteret akkurat nå?
  • Hva opplever du som frustrerende eller vanskelig?
  • Hva skjer/skjedde, helt konkret?
  • Hvem er du redd for?
  • Hvorfor er du redd?
  • Hvordan reagerer du/hva gjør du i slike situasjoner?
  • Bor du sammen med noen eller alene?
  • Har du barn? Hvor er barna nå?
  • Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå?
  • Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

"Jeg tenkte: Hvis jeg ikke gjør noe nå, så går det galt. Da dør jeg."

Spør om vold og trusler

Med utgangspunkt i det hun eller han forteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om vold og trusler og om utøver underveis i samtalen, for å få bedre oversikt over situasjonen.

Mange tenker ikke om det de opplever som vold, eller skammer seg over å være utsatt og finner det vanskelig å snakke om. Du kan derfor be personen som henvender seg om å fortelle om konkrete hendelser og hvem som er involvert, uten å bruke begreper som «vold», «utøver», «overgriper» etc.

Les mer om utfordringer i kartlegging av vold og trusler.

I løpet av samtalen er det viktig at du får oversikt over:

  • Hvem er voldsutøver? Er det en eller flere utøvere?
  • Vet hun/han at du søker hjelp på krisesenteret?
  • Har politiet vært involvert før eller nå? Kjenner politiet til volden?
  • Har volden eskalert den siste tiden?
  • Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
  • Hva frykter hun/han i verste fall kan skje med deg?
  • Har hun/han vært redd for sitt eget liv?
  • Er det barn hos voldsutøver nå?
  • Opplever hun/han at voldsutøver har psykiske problemer?
  • Vet vedkommende om voldsutøver har tilgang til våpen?
  • Er voldsutøver ruset under volden?
  • Er det flere i familien som støtter bruken av vold?

Dersom brukeren forteller om nylig voldtekt, er det viktig at du vurdere om du skal henvise han eller henne til overgrepsmottaket for sporsikring.

Dersom det er flere voldsutøvere, og volden støttes av flere i familien, kan det dreie seg om æresrelatert vold. Dette kan spille inn på hvilken risiko vedkommende er stilt overfor.

Les mer om kartlegging av æresrelatert vold.

Kartleggingen ved første henvendelse skal først og fremst danne grunnlag for å vurdere hvilken hjelp den som henvender seg trenger, og om hun/han trenger beskyttelse i krisesenterets botilbud eller ikke. Videre kartlegging av volden kan gjøres på et seinere tidspunkt.

Gi nødvendig informasjon

Personer som henvender seg til krisesenteret, kan være i en situasjon hvor de vurderer om de skal bryte ut av en situasjon med vold eller ikke. Andre befinner seg i akutt og dramatisk situasjon. Å bli møtt på en god måte, og å få enkel informasjon om hvilken hjelp man kan få, kan spille en avgjørende rolle når den voldsutsatte skal ta en slik beslutning. Du kan gjerne berømme han eller henne for å søke informasjon og hjelp.

"Sønnen min sa: Mamma, du har slutta å smile! Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe."

Informasjon er særlig viktig i møte med personer som har vært utsatt for informasjonskontroll og feilinformasjon som en del av overgrepsbildet. Det kan for eksempel være trusler om at hun eller han vil bli kastet ut av landet eller bli fratatt barna hvis de oppsøker hjelp.

Informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi

Det er viktig at du sjekker ut hvilken kjennskap den voldsutsatte har til krisesenteret. Noen kan ha lite kunnskap om hva et krisesenter er, eller de er blitt feilinformert.

Fortell at krisesenteret kan tilby:

  • beskyttelse, trygghet og et sted å bo for en periode
  • samtaler med råd, veiledning og oppfølging fra ansatte/ kontaktperson med kunnskap om vold i nære relasjoner
  • hjelp til å komme i kontakt med andre instanser de trenger hjelp fra, som advokat, NAV, politi, etc.
  • hjelp knyttet til barnas situasjon
  • hjelp til å finne ny bolig
  • oppfølging i en reetableringsfase
  • delta på arrangementer/grupper eller lignende på krisesenteret (hvis det finnes)
Informasjon om hvilken hjelp andre instanser gi

Å bryte ut av en situasjon med vold kan innebære store utfordringer når det gjelder sikkerhet, opphold i Norge, bolig, omsorg for barn, økonomi, etc.  Informer den voldsutsatte om hvilke rettigheter hun eller han har og om hvilken hjelp andre instanser kan bidra med, som advokat, politi og NAV.

For voldsutsatte som har opphold i Norge knyttet til samliv med partner/ektefelle, er det viktig at du informerer om muligheten for å søke om opphold i Norge på selvstendig grunnlag.

Les mer om søknad om opphold i Norge.

Informasjon om risiko ved å ta kontakt med krisesenteret

Å fortelle til andre at man er utsatt for vold, som for eksempel å ta kontakt med krisesenteret, kan øke risikoen for nye krenkelser. Hvis voldsutøver får kjennskap til dette, kan det føre til represalier i form av ny og mer alvorlig vold enn før. Dersom du avdekker at den som henvender seg lever med alvorlige krenkelser, er det viktig at du informerer om denne risikoen. Vurder sammen behovet for beskyttelse i krisesenterets botilbud.

Informasjon om opplysningsplikt og avvergeplikt

Fortell den voldsutsatte om hvilke plikter du som ansatt har når det gjelder håndtering av informasjonen som blir gitt til deg. Informer om at du har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Det kan være nødvendig at du forklarer hva dette innebærer.

Les mer om opplysningsplikt og avvergeplikt

Hvilken hjelp trenger den som henvender seg?

I samtalen er det viktig at du får et bilde av hvilke trusler den som henvender seg lever med og hvilken hjelp og oppfølging hun eller han trenger. Du må forsikre deg om at du har nok informasjon til å vurdere følgende alternativer:

Beskyttelse på krisesenteret (botilbudet)

Når du vurderer om den som henvender seg skal få tilbud om opphold i krisesenterets botilbud, er det først og fremst behovet for beskyttelse mot ny vold som skal ligge til grunn.

Hvorvidt den som henvender seg har tilhørighet til en kommune som samarbeider om krisesenteret, har gyldig oppholdstillatelse i Norge, er asylsøker eller er utsatt for menneskehandel, skal ikke inngå i en slik vurdering.

Les mer om oppfølging i botilbudet

Råd og veiledning (samtaletilbud)

Hvis den innledende samtalen tyder på at det foreligger liten risiko for ny vold, kan du gir tilbud om oppfølging gjennom videre samtaler på krisesenteret (dagtilbudet). Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av opphold på ordinært krisesenter, men som trenger andre typer botilbud. Samtaletilbudet kan også ofte være særlig aktuelt for menn som ikke har behov for beskyttelsen som botilbudet gir.

Det kan være tilstrekkelig for den voldsutsatte å kun komme til samtale hvis han eller hun først og fremst trenger

  • informasjon
  • råd, veiledning og støtte
  • hjelp til å bearbeide voldserfaringer

Les mer om dagtilbudet (samtaletilbud)

Tilrettelagt krisesentertilbud

Det hender at voldsutsatte som henvender seg vanskelig kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Det kan være fordi hun eller han har

  • alvorlige utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser
  • en atferd som gjør det vanskelig å være på et krisesenter sammen med andre beboere
  • liten evne til å klare seg selv, slik et opphold på krisesenter forutsetter

Kommunen har plikt til å sørge for et krisesentertilbud eller et tilsvarende tilbud for voldsutsatte med behov for individuell tilrettelegging (krisesenterloven §§ 2 og 3). Det er ulike måter å organisere et tilrettelagt krisesentertilbud på.

Les mer om tilrettelagte tilbud

Hvis det ikke foreligger et tilrettelagt krisesentertilbud, er det viktig at krisesenteret har et formalisert samarbeid med lavterskeltilbud i kommunen hvor voldsutsatte med slike utfordringer kan henvises. Krisesenteret kan i slike tilfeller bidra med samtaler med den utsatte.

Beskyttelse i annet krisesenter

I enkelte tilfeller kan kartleggingen avdekke at den som henvender seg lever med spesielt høy risiko for å bli utsatt for alvorlig vold. Hvis du etter en innledende kartlegging er usikker på om det er tilstrekkelig trygt for hun/han å være på dette krisesenteret, kan det vurderes om et annet krisesenter kan benyttes. I slike tilfeller skal politiet involveres (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4).

Les mer om flytting til annet krisesenter

Mer egnet hjelpetilbud

Personer henvender seg i noen tilfeller til krisesenteret, uten at situasjonen dreier seg om vold i nære relasjoner. De kan imidlertid være i alvorlig krise og ha behov for hjelp. For å kunne vise hun eller han videre til et egnet hjelpetilbud, er det en fordel at krisesenteret har et etablert samarbeid med andre hjelpetilbud i kommunen. Det kan for eksempel være NAV, botilbud for bostedsløse, rusmisbrukere eller personer med alvorlige psykiske lidelser eller andre typer tilbud.

Er du usikker på alvorlighetsgraden i trusselbildet?

Når voldsutsatte søker hjelp på grunn av vold, befinner de seg ofte i akutt krise. Dette kan gjøre det vanskelig å få et godt bilde av alvorlighetsgraden i trusselbildet. Hvis du etter en innledende samtale synes det er vanskelig å få oversikt over hvilken risiko det dreier seg om, bør den som henvender seg få tilbud om opphold på krisesenteret inntil dette er mer avklart.

Lag et kort journalnotat

Uavhengig av hvilken hjelp den som henvender seg ønsker eller får videre, er det viktig at du lager et kort journalnotat fra den første samtalen. Det kan være nyttig dokumentasjon for andre ansatte som eventuelt skal følge han eller henne opp videre, eller ved senere henvendelser til krisesenteret.

Det er særlig viktig at du dokumenterer det som den voldsutsatte forteller om vold og krenkelser. Dette er opplysninger som kan ha sentral betydning i ettertid, for eksempel ved eventuell vurdering av sikkerhetstiltak, søknad om opphold i Norge, straffesak eller erstatningssak.

Les mer om journalføring/dokumentasjon

Når den voldsutsatte vil dra hjem

Noen kan insistere på å dra hjem igjen til voldsutøver, selv om du vurderer at det er risiko for ny vold og du anbefaler at hun/han blir på krisesenteret. I slike situasjoner er det flere ting du kan gjøre:

  • informer om at det å fortelle andre om volden, i seg selv kan øke risikoen for ny og mer alvorlig vold
  • spør om hva den som henvender seg frykter kan skje hvis utøver(-ne) får vite at hun/han har oppsøkt krisesenteret og fortalt om volden
  • vurder om avvergeplikten inntreffer
  • hvis du vurderer at avvergeplikten inntreffer, kan du forklare hva dette innebærer for deg, for å bevisstgjøre den utsatte på alvoret i truslene
  • hvis den som henvender seg likevel velger å dra hjem, kan dere sammen legge planer for å komme tilbake til krisesenteret eller å dra et annet trygt sted dersom det oppstår en farlig situasjon

Registrering av bruker

Etter den første innledende samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, kan du foreta registrering av brukeren til statistikk.