Hvis personer som henvender seg til krisesenteret ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk.

Kilder brukt i artikkelen

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, når det er nødvendig for at de skal få et fullgodt krisesentertilbud. Kommunen skal sørge for at de har rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

En forutsetning for et likeverdig tilbud er at den som henvender seg til krisesenteret kan formidle og fortelle om sin situasjon og forstår den informasjonen du gir. Språklige misforståelser kan få uheldige konsekvenser for brukeren.

Gjør en vurdering

Som ansatt må du vurdere om personen du skal snakke med har behov for en tolk. Mange behersker norsk eller engelsk tilstrekkelig for å gjennomføre samtaler. Personer som snakker dagligdags norsk, kan likevel ha behov for tolk i samtaler med sensitive og følelsesmessig vanskelige temaer. Det kan være vanskelig for brukeren å uttrykke seg på andre språk enn morsmålet sitt når hun eller han er i krise.

Kravet om bruk av tolk i samtaler gjelder også urfolk og nasjonale minoriteter. Bestemmelsen gjelder også barn. Les mer om tolk i samtaler for barn

Bruk profesjonell tolk

Du bør alltid benytte profesjonell tolk i samtaler der brukeren har behov for tolk. Hvis informasjonen du trenger å formidle ikke er sensitiv, og tolk ikke er tilgjengelig, kan andre brukere hjelpe til med å oversette. Du skal ikke under noen omstendigheter bruke barn til å oversette informasjon til foreldre eller andre voksne på krisesenteret.

Slik bestiller du tolk

Krisesenteret bør ha en oversikt over tolketjenester, både når det gjelder tolk som møter opp (lokale tolketjenester) og telefon- /skjermtolk. På Tolkeportalen finner du et nasjonalt tolkeregister med oversikt over tolker og deres kvalifikasjoner.

Når du skal bestille tolk, er det flere hensyn å vurdere. Tolkens rolle er krevende, og som ansatt har du et ansvar for å legge til rette for god kvalitet i samtalene. Brukeren kan oppleve at det både er ubehagelig og utrygt å inkludere en tredje person i rommet eller på skjerm, i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig at du prøver å få oversikt over brukerens preferanser. Å involvere den utsatte i vurderingene før du bestiller tolk, kan øke hans eller hennes opplevelse av å ha kontroll over situasjonen.

Fremmøtetolk

Hvis du skal bruke fremmøtetolk, er det viktig at du tar denne beslutningen i samråd med brukeren. Før samtalen kan du gi brukeren navnet på tolken. Dette kan forhindre at det er noen brukeren kjenner, og han eller hun kan føle seg ivaretatt og trygg. Fordelen med å benytte en oppmøtetolk er at tolken deltar i situasjonen og får del i non-verbal kommunikasjon.

Telefontolk

Det kan være en fordel å benytte en telefontolk med tanke på tilgjengelighet og økonomi. Å bruke telefontolk har også klare fordeler når det gjelder trygghet og sikkerhet. Tolken behøver ikke å kjenne brukerens identitet eller hvor han eller hun befinner seg.

Skjermtolk

Skjermtolking innebærer at brukere og tolken kan se hverandre. Det gir tolken bedre mulighet til å få med seg nonverbal kommunikasjon og hva som skjer i rommet. Skype og andre teknologiske løsninger gjør det relativt enkelt å få til en samtale med skjermtolk.

Tolkens kjønn

Når temaet for samtalen er vold og krenkelser, kan brukeren ønske tolk med samme kjønn som seg selv. Dette kan være særlig viktig når du skal benytte oppmøtetolk.

Gruppetilhørighet

Brukeren kan tilhøre et lite miljø der mange kjenner hverandre. Tolken kan ha relasjoner til den voldsutsatte og/eller familien. Den voldsutsatte kan oppleve å bli stigmatisert fordi hun eller han søker hjelp på krisesenteret.

I enkelte flyktninggrupper kan det være politiske skillelinjer som kan ha betydning for brukerens tillit til tolken. Det kan være en fordel å bruke en tolk som snakker samme språk som brukeren, men som ikke har bakgrunn fra samme land.

Dialekter

Flere språk har dialekter som kan være ganske ulike. Derfor må du forsikre deg om at tolken behersker dialekten brukeren har. Dette gjelder for eksempel arabisk og kurdisk.

På imdi.no finner du flere nyttige tips når du skal bestille tolk

Samtaler med tolk

Det kan være utfordrendre både for deg som ansatt og for brukeren å ha en samtale med en tolk. Da er det viktig at du er best mulig forberedt. Du bør informere tolken om retningslinjer for god tolkeskikk, som klargjør tolkens forpliktelser.

Før samtalen:

  • Forbered samtalen med tanke på tema og ordvalg
  • Samtaler med tolk tar vanligvis mer tid enn samtale uten. Sett av mer tid enn vanlig
  • Tydeliggjør tolkereglene og tolkens rolle i starten av samtalen. Understrek taushetsplikten.
  • Tolken er der kun for å tolke. Som ansatt er det din oppgave å avgrense tolkens arbeidsoppgave til nettopp dette

Under samtalen:

  • Snakk direkte til brukeren og ikke til tolken.
  • Bruk et enkelt og klart språk med korte setninger.
  • Unngå metaforer og språklige bilder, de kan være vanskelig å oversette
  • Aldri spør om tolkens mening om saken det snakkes om. Tolken skal være en nøytral part.
  • Husk at samtalen ofte handler om krevende temaer. Både brukeren, tolken og du kan ha behov for pause om samtalen varer lenger enn en time.
  • Pass på tiden og overhold avtalt tid. Tolken kan ha nye avtaler, men unngå hastverk under samtalen.

Etter samtalen

  • Ikke la tolken være alene med brukeren, hverken før eller etter samtalen.
  • Samtaler med voldutsatte kan inneholde emosjonelt belastende temaer. Det kan være nødvendig med en kort debrifing om tolkens belastninger og reaksjoner.
  • Hvis tolken ikke oppfører seg profesjonelt, bør du rapportere tilbake der tolken er bestilt.

På imdi.no finner du flere nyttige tips til samtaler med tolk.

Taushetsplikt

Tolkene registrert i Tolkeportalen er forpliktet til å følge retningslinjer for god tolkeskikk. Taushetsplikt inngår i disse retningslinjene. Krisesenteret kan be tolken om å signere en egen taushetserklæring.

Tolk til personer med funksjonsnedsettelser

Døve, hørselshemmede og døvblinde kan også ha behov for tolk. Tolketjenesten er organisert i NAV-hjelpemiddelsentral i alle fylker. Oversikt og kontaktinformasjon finner du på nav.no.

Samtaler med tolk - en viktig kompetanse

En stor andel av krisesenterets brukere har ikke norsk som morsmål. Å kunne gjennomføre samtaler ved hjelp av tolk er derfor en viktig kompetanse i seg selv, en viktig kompetanse for ansatte på krisesenter. Les mer om kompetanse.