Som ansatt på krisesenter skal du kartlegge hvilke trusler brukeren er stilt overfor. Dette gjør det nødvendig å få oversikt over vold og krenkelser hun/han har opplevd, gjennom en systematisk kartlegging.

Kilder brukt i artikkelen.

Formålet med dette er å få fram tilstrekkelig informasjon for å vurdere

  • hvilken oppfølging den utsatte trenger
  • hvilke sikkerhetstiltak som kan være nødvendige

Å få et godt bilde av volden brukeren har opplevd kan være vanskelig. Han/hun skal fortelle om kanskje sine verste opplevelser i livet, om krenkende erfaringer som er tabubelagt. Du må bruke tid på å etablere tillit og ta tiden til hjelp, gjennom gjentatte samtaler, før du har noenlunde oversikt.

Hvorfor er det viktig å kartlegge vold og trusler?

Vurdere om den utsatte trenger beskyttelse

Ett viktig formål med å kartlegge vold og trusler er få tilstrekkelig informasjon til å vurdere om og i tilfelle hvilke sikkerhetstiltak som vil være nødvendige (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 b). Det skal derfor gjennomføres kartlegging av trusler både for barn og voksne på krisesenter (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 a). Beskyttelse kan være både sikkerhetstiltak brukeren selv kan iverksette og sikkerhetstiltak i regi av politi/domstol.

Les mer om arbeid med sikkerhet.

Bevisstgjøre om å ivareta egen sikkerhet

Å gjennomgå konkret hva den utsatte har opplevd, kan synliggjøre alvorlighetsgraden i volden. Dette kan i neste omgang bevisstgjøre brukeren om nødvendigheten av å beskytte seg selv mot ny vold og motivere hun/han til å iverksette og følge opp nødvendige sikkerhetstiltak.

Gi kunnskap om hvordan vold kan arte seg

Mange tenker at vold først og fremst er fysisk vold. Du kan formidle hvordan vold kan arte seg på ganske ulike måter: økonomisk vold, kontroll og isolasjon, materiell vold, seksuelle overgrep/voldtekt og psykisk vold. Det kan ha særlig verdi for brukeren å få hjelp til å forstå at erfaringer som latterliggjøring, degradering, trusler, ydmykelser, manipulering, etc. er former for psykisk vold (se mer om psykisk vold nedenfor).

Da jeg reiste tilbake, hadde jeg lært hva det er å bli manipulert. Da kjente jeg det igjen og kunne ta kontrollen selv.

En del beboere drar tilbake for å gi utøver(-e) en ny sjanse. Kunnskapen de har fått med seg om hvordan vold kan arte seg, kan sette dem bedre i stand til å gjenkjenne vold og forstå alvoret i situasjonen. Dette kan være avgjørende i en beslutning om endelig brudd.

Gi kunnskap om typiske reaksjoner

Kartlegging av vold og trusler gir deg mulighet til å formidle kunnskap om typiske reaksjoner etter å ha opplevd vold. Det er viktig å formidle at alle typer vold (fysisk, psykisk, seksuell etc.) kan føre til alvorlige reaksjoner. Å få kunnskap om at det handler om normale reaksjoner kan ha en viktig avdramatiserende effekt for den utsatte. Les mer om vanlige reaksjoner etter vold (din utvei.no)

Les mer om kartlegging av helse og reaksjoner på vold.

Gi støtte

Samtaler om hva brukeren har opplevd gir han/henne mulighet til å snakke om vanskelige erfaringer i livet. Du kan vise interesse for hva brukeren har opplevd og omsorg for den vanskelige situasjonen hun/han befinner seg i. Du kan gi støtte på det dreier seg om urettmessige krenkelser; ingen har rett til å utøve vold mot andre. Dette kan øke tilliten i relasjonen til brukeren. Det kan også motivere den utsatte til å holde fast på en beslutning om å bryte ut av voldsforholdet.

Bearbeide vanskelige opplevelser

Å kartlegge vold og trusler gir den utsatte mulighet til å dele vanskelige erfaringer med deg, noe som samtidig også kan ha en bearbeidende effekt. Les mer om bearbeidende samtaler.

Hvorfor er det vanskelig å kartlegge vold og trusler?

Det kan være vanskelig å få god oversikt over vold og trusler brukeren har opplevd. Flere forhold bidrar til dette, forhold du bør være oppmerksom på i samtalene.

Akutt krise

Når voldsutsatte søker hjelp ved krisesenteret, er det ofte som et resultat av en dramatisk situasjon. Den utsatte befinner seg gjerne i akutt krise. For noen kan det være vanskelig å gjøre konkret rede for situasjonen som har brakt dem til krisesenteret, hva de har opplevd og hvilken risiko de opplever at foreligger.

Å være i akutt krise påvirker også hvordan man opplever risiko. De fleste har i en slik fase større frykt for ny vold enn realitetene i trusselbildet indikerer. Noen klarer imidlertid ikke å forholde seg til eller gjøre rede for trusler de er stilt overfor, og kan underkommunisere risikoen for ny vold. I slike tilfeller er det viktig å gi hun/han god beskyttelse inntil situasjonen framstår som mer avklart.

Hva er vold?

Personer som henvender seg til krisesenteret tenker kanskje ikke at det de har opplevd er vold. De forteller kanskje om «konflikter med mannen min/kona mi», «problemer hjemme» eller at de er «kastet ut hjemme». De kan tenke at «vold» først og fremst er fysisk og svært alvorlig vold og forstår i liten grad psykiske, økonomiske og seksuelle krenkelser som vold.

Det viktigste de gjorde for meg var vel egentlig at jeg begynte å innse hvilket liv jeg hadde levd. Det tok lang tid før jeg ville innrømme at det hadde vært noe som kalles vold fra hennes side.

Den utsatte kan ha en diffus opplevelse av at han/hun blir behandlet dårlig, og som i enkelte tilfeller viser seg å være alvorlig vold med høy risiko for nye krenkelser.

Normalisering av vold

Å leve med alvorlig vold over tid, kan føre til at situasjonen normaliseres og ikke lenger oppleves som risikofylt. Noen er vokst opp med vold og krenkelser, andre har levd i lengre samliv med vold. I et mishandlingsforhold inngår ofte trusler om hva som skal hvis den utsatte bryter ut, noe som kan medvirke til både frykt og dårlig samvittighet.

Jeg hadde en klump i magen. Jeg hadde det bra, men jeg fikk ikke gå ut, ikke engang møte venninner. Jeg var på jobb, handla mat og var hjemme. Det var det jeg gjorde i syv år nesten. Man blir vant til det, jeg så det ikke.

Den utsatte strekker seg stadig lengre i å ta ansvar for partner og relasjonen, og aksepterer kanskje stadig mer alvorlige krenkelser, som oppleves som normalt. Noen kan oppleve det som så krevende å forholde seg til voldserfaringene, at følelsen av frykt «skrus av» og han/hun preges av nummenhet.

Man orker ikke helt å ta inn over seg at det er så ille, at ungene har det sånn. For hvis det er det, da må jeg gjøre noe med situasjonen, og det er det ikke sikkert at jeg orker.

Bagatellisering av vold

I samfunnet er det en utbredt oppfatning at man ikke skal finne seg i vold. For voldsutsatte kan dette bidra til at det blir vanskelig å ta inn over seg situasjonen man lever i: «Hvis det er alvorlig vold, så må jeg gå». Å fornekte at det dreier seg om alvorlig vold, kan dermed bli en nødvendig strategi for å bli værende i voldsforholdet. Den utsatte og utøver(-e) har dermed felles interesse av å bagatellisere volden som foregår.

Uansett hva man får høre, så tanker man: Nei, jeg har det jo ikke så ille.

Tradisjonelle kjønnsroller kan bidra til å bagatellisere vold, kanskje i særlig grad for menn. At menn utsettes for vold fra kvinnelig partner, framstilles i noen sammenhenger som noe komisk. Menn kan også føle forventninger, både fra seg selv og andre, at dette ikke er så alvorlig og at de burde klare å ordne opp på egenhånd. Utsatte kvinner kan anklages for å være psykisk ustabile («hysteriske kvinnfolk»).

Utsatte for vold kan rette hovedoppmerksomheten mot at det er utøver som trenger hjelp, at han/hun har psykiske problemer eller sosiale utfordringer som fører til volden. Å søke hjelp for volden kan oppleves som å mislykkes: Jeg klarte ikke å hjelpe henne/han. Dette kan også være en form for bagatellisering: det kan være vanskelig å ta inn over seg at man selv lever med alvorlig vold og trenger hjelp og beskyttelse.

Ikke motivert til å søke hjelp

Noen bringes til krisesenteret av politiet eller andre tjenester, uten at det foreligger en personlig motivasjon til å søke hjelp. Dette kan medvirke til at volden bagatelliseres, fordi de ikke ønsker å være på krisesenteret.

Skam/tabu i samfunnet

Vold i nære relasjoner er skambelagt og tabuisert. Det hersker oppfatninger i samfunnet av at det først og fremst er kvinner som rammes, eller ressurssvake og særskilte minoritetsgrupper. Dette kan gjøre det vanskelig å tilkjennegi overfor andre at man selv er utsatt.

Oppfatninger i samfunnet av hvem som rammes av vold kan gjøre det spesielt vanskelig for voldsutsatte å snakke om hva de har opplevd. Det kan oppleves spesielt skamfullt å være utsatt for vold fra kvinnelig partner/kvinner i familien, siden de som mann som oftest er fysisk overlegne.

Det kan være særlige tabuer knyttet til å fortelle om seksuell vold, noe som ofte utgjør en integrert del av et mishandlingsforhold. Det kan være press og/eller tvang til uønska seksuell aktivitet, ydmykelser av seksuell karakter, latterliggjøring knyttet til sex eller nedverdigende karakteristika av kropp. Voldsutsatte kan benytte sex for å prøve å unngå (og dermed beskytte seg mot) ny vold, noe som i etterkant kan føre til selvfordømmelse og selvforakt. Mange tenker at seksuell vold kun rammer kvinner, noe som kan gjøre det særlig skamfullt for menn å snakke om slike krenkelser. Seksuell vold ser i særlig grad ut til å inngå i voldsbildet der menn har brutt ut av forhold til en annen mann.

Kan utløse sterke følelser

Å snakke om volden kan være en stor følelsesmessig påkjenning og derfor noe den utsatte prøver å unngå. Det dreier seg i mange tilfeller de verste opplevelsene i hans/ hennes liv, preget av skamfølelse. Den utsatte kan oppleve seg som (eller bli anklaget for å være) medskyldig i volden, fordi han/hun ikke har brutt ut tidligere. Samtalen kan utløse sterke minner og gjenopplevelser, sammen med overveldende følelser av sorg, sinne, frykt, maktesløshet, og skam. I mange tilfeller kan det imidlertid også oppleves som en lettelse å fortelle noen om hva som har skjedd.

Ulike måter å vise frykt

I vurderinger av risiko for ny vold, er den utsattes opplevelse av frykt viktig. Samtidig er det viktig å være klar over at hvordan man viser frykt kan variere avhengig av for eksempel kulturbakgrunn og kjønn. Tradisjonelle kjønnsroller kan medvirke til at det er mer akseptabelt for kvinner å gi direkte uttrykk for frykt og redsel enn for menn. Erfaring tyder på at utsatte menn i større grad underkommuniserer frykt og i stedet gir uttrykk for fortvilelse. Dette kan forlede deg til å tro at volden egentlig ikke var så alvorlig og medvirke til at risikoen for ny vold undervurderes.

Redd for å ikke bli trodd

Voldsutsatte kan frykte at hvis de forteller om volden, vil de ikke bli trodd. De kan oppleve at utøver har større troverdighet, for eksempel ved å framstå som mer veltalende og overbevisende. Kvinner kan oppleve at mannlig partner har høyere status når det gjelder jobb/økonomi og dermed blir mer lyttet til. Noen har allerede opplevd å ikke bli trodd i møte med andre tjenester. Utsatte kan derfor tenke at det ikke nytter å fortelle om hvordan de har det, fordi de uansett ikke vil bli trodd.

Jeg tror de hører mer på han fordi han er flinkere til å snakke. Det er lett for han å lure meg, fordi han kan mer.

Det er over tid etablert en større forståelse i samfunnet av at kvinner utsettes for vold, mens det fremdeles er mindre kunnskap om at også menn rammes av vold i nære relasjoner. Dette kan gjøre det særlig vanskelig for menn å fortelle om vold. Menn har også høyere terskel for å søke hjelp, både i helsetjenester og ellers.

Redd for å bli mistenkt for å være utøver (omsnuing)

«Omsnuing» av voldsforholdet innebærer at den som søker hjelp for vold anklages for å være utøvende part. Frykt for dette kan stoppe utsatte fra å søke hjelp. Det kan spille på tradisjonelle kjønnsroller. Oppfatninger i samfunnet av menn som utøvere og kvinner som ofre, kan gjøre det særlig vanskelig for utsatte menn å bli trodd når de anklages for å egentlig være den som utøver volden.

Jeg har prøvd å rømme fra han før. Da kom hele etaten og sa: Hva er det du holder på med? Du har jo den snille mannen! Da var det jeg som var gal, jeg som var sjuk.

Krevende for deg som ansatt

Å snakke om krenkende opplevelser utgjør også en belastning for deg som ansatt. Det er brukerens behov og ønsker som skal ligge til grunn for innholdet i samtalene. Samtidig er det viktig at du tar høyde for hvilke belastninger det medfører for deg, for eksempel gjennom god kompetanse, regelmessig veiledning og variasjon i arbeidsoppgavene. Les mer om ivaretakelse av ansatte.

Hvordan kan jeg kartlegge vold og trusler?

Etabler tillit

Å kunne snakke om ydmykende og tabuiserte krenkelser er lettere når den utsatte har tillit til deg. Det er flere ting du kan gjøre, som å vise praktisk og følelsesmessig omsorg og å gi støtte på at volden er urettmessige krenkelser.

Avgrens kartleggingen etter formålet

Når du skal kartlegge vold og trusler, er det viktig at du har klart for deg hvorfor du gjør det. Du trenger ingen total oversikt over hva han/hun har opplevd. Du skal ikke foreta etterforskning eller vurdere behov for behandling. Du kan avgrense kartleggingen til

• det du trenger å vite for å vurdere hvilken oppfølging brukeren trenger
• det du trenger å vite for å vurdere hvordan han/hun kan være mest mulig trygg
• det du trenger å vite for å vurdere om politiet skal involveres
• det brukeren selv ønsker å snakke om

Foreta en systematisk kartlegging

For å kunne vurdere hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, trenger du et oversiktsbilde av vold og trusler brukeren har opplevd. Du skal derfor, sammen med brukeren, foreta en kartlegging (jf. forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 a og b). Kartleggingen bør gi oversikt over hvem som er utøver(-e), typer av vold, alvorlighetsgrad og varighet. Her finner du temaer i kartlegging av vold og trusler.

Vis at du tør å snakke om vold

Vold og overgrep er tabuisert og skambelagt, noe mange opplever det vanskelig å forholde seg til. Vis at du har mot til å snakke om vold og at du tåler å høre på det den utsatte forteller. For å få et godt bilde av volden, må du stille konkrete og til tider vanskelige spørsmål.

De vet med en gang hva du har slitt med. De kan forklare deg på en veldig forståelsesfull måte hva du har opplevd, at du er flink som har klart det og at du er flink som er kommet her. (...) De skjønner at en mann kan utnytte deg seksuelt, de har hørt det før. At en pappa kan slå sine barn, de har hørt det før.

Vis at du har kunnskap om vold

Nettopp det å snakke med noen med kunnskap om vold – «som har hørt litt av hvert» – framheves av brukere som positivt ved krisesentertilbudet, kanskje i større grad enn ansatte er seg bevisst. Vis at du vet hvordan vold kan arte seg på ulike måter (økonomisk vold, kontroll og isolasjon, materiell vold, seksuelle overgrep/voldtekt, psykisk vold/trusler, etc.). Vis at du kjenner til psykisk vold som latterliggjøring, degradering og manipulering (se om psykisk vold nedenfor). Det kan være stor trøst og støtte å vite at man ikke er alene om å oppleve ydmykende krenkelser.

Spør om psykisk vold

Psykisk vold og trusler er det flest brukere oppgir å være utsatt for. Psykiske krenkelser utgjør som oftest en vesentlig del av voldsbildet, både for kvinner og menn. For menn utsatt for vold av kvinner/familien, kan denne volden i særlig grad være den mest vesentlige. For å få oversikt over alvorlighetsgraden i hva brukeren har opplevd, må du systematisk kartlegge også den psykiske volden.

For den utsatte kan det være vanskelig å identifisere og sette ord på den psykiske volden. I samtalene kan du ta opp hvordan det kan arte seg på ganske ulike måter, igjennom konkete eksempler på press, trusler, latterliggjøring, sjikanering, degradering, manipulering, kontroll og isolasjon og andre typer ydmykelser. Enkelthendelser, som isolert sett framstår som bagatellmessige, kan til sammen være svært destruktivt når det inngår i et mønster. Brukeren kan være fortvilet, ha nedbrutt selvtillit, være forvirret og i tvil om egen dømmekraft og virkelighetsoppfatning: Holder jeg på å bli gal? Psykisk vold oppleves ofte som den verste formen for vold, vanskelig å beskytte seg mot.

Det kan være vanskelig å se når destruktive mønstre går over til å være psykisk vold. I kartleggingen kan du prøve å få oversikt over mønstre, som ofte avspeiler en maktubalanse. Det kan være lett å gjenkjenne maktforskjeller man er vant til å se: at barn og ungdom utsettes for vold av foreldre/familie og at kvinner utsettes for vold fra menn. Det kan være vanskeligere å se at kvinner utsettes for vold fra andre kvinner i svigerfamilien (svigermor/svigerinner), at unge menn utsettes for press/tvang fra familie/ slekt og at menn utsettes for vold fra kvinnelig partner. Maktforskjellene tar ikke nødvendigvis utgangspunkt i kjønn, økonomi eller sosial status, men kan også handle om opplevelse av psykologisk underlegenhet.

For å få oversikt over mønstre og maktforskjeller, kan du utforske dynamikken i relasjonen. Du kan spørre: Hvem bestemte hvilke regler som gjaldt? Hvem tilpasset seg reglene? Hva skjedde under konfliktene, helt konkret? Hva gjorde du for å unngå konflikter og vold (tilpasning)? Dette kan synliggjøre systematikken og alvorlighetsgraden i volden.

Psykisk vold omfatter ofte trusler, for eksempel om hva som skal skje hvis den utsatte bryter ut. Utøver(-) kan for eksempel true med å skade den utsatte eller seg selv/ ta sitt eget liv, eller true med at den utsatte vil miste oppholdstillatelse i Norge eller samvær med/omsorg for felles barn. Slike trusler kan ha særlig virkning for utsatte med lite kunnskap om det norske samfunnet. Tradisjonelle kjønnsroller i samfunnet, om at mor er barnets nærmeste omsorgsperson, kan bidra til at trusler om å miste samvær med/omsorg for egne barn, kan ha enda mer alvorlige konsekvenser for menn.

Spør om digital vold

Å leve i et mishandlingsforhold kan omfatte digital kontroll. Det kan være kontroll av digital kommunikasjon (telefon, epost, sosiale medier) eller sporing og overvåking. Digitale kommunikasjonsmidler kan stå sentralt i kontroll og isolasjon av den utsatte.

Spør om vold mot dyr

I noen tilfeller omfatter mishandlingen vold mot eller vanskjøtsel av kjæledyr eller husdyr. Det kan være vold mot eller trusler om vold mot kjæledyr den utsatte er knyttet eller tvang til å skade kjæledyr som straff. Det kan også handle om vanskjøtsel og/eller vold mot husdyr. I noen tilfeller har den som søker hjelp et stort ansvar for daglig ivaretagelse av dyr.

Kartlegg gjennom gjentatte samtaler – dynamisk trusselbilde

Kartlegging av vold og trusler bør skje gjennom gjentatte samtaler. Det kan ta tid for brukeren å etablere tillit, slik at hun/han klarer å snakke om vanskelige erfaringer. Du må vurdere i den enkelte samtale hvilken følelsesmessig påkjenning det innebærer, og når det er nødvendig å ta pause eller fortsette i neste samtale.

Trusselbildet kan endre seg raskt. Nye hendelser eller trusler kan ha stor betydning for brukernes sikkerhet, både i positiv og negativ retning. Du må derfor ha et kontinuerlig fokus på dette i samtalene.

Kartlegging av æresrelatert vold og menneskehandel

Hvis den utsatte oppgir at det er flere i (stor-)familien som utøver vold, og/eller at familiemedlemmer støtter voldsutøvelsen, kan det dreie seg om æresrelatert vold. Dette kan innebære en særlig risiko, slik at det er viktig at du får oversikt over om trusselbildet har slike dimensjoner. Les mer om kartlegging av æresrelatert vold.

Noen beboere er utsatt for menneskehandel og kan ha særlige behov for oppfølging og beskyttelse. Les mer om menneskehandel.

Taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergeplikt og varsleplikt

Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).

Hvis kartleggingen avdekker forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernet, inntrer opplysningsplikten til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6).

Hvis du får kunnskap om alvorlige straffbare forhold som skal skje, kan det som omfattes av avvergeplikten (straffeloven § 196). I slike tilfeller har du plikt å søke å avverge at det skjer.

Hvis du får kunnskap som gir grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt i miljø, tilsyn og stell, har du plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet (dyrevelferdsloven § 5). Les mer om plikt til å varsle. Du kan varsle Mattilsynet på denne nettsiden.