For å få et godt bilde av hvilken hjelp den enkelte beboer har behov for, kan du gjøre en gradvis og systematisk kartlegging gjennom oppfølgingssamtalene utover i oppholdet.

Hvorfor skal jeg kartlegge?

I kartleggingen er det viktig at du har formålet klart. Du trenger ingen total oversikt over brukerens liv og hva han eller hun har opplevd.  Du trenger nødvendig informasjon for at du skal kunne følge opp brukeren på en god måte. Kartleggingen gir også den utsatte mulighet til å snakke om det han eller hun opplever som viktig. Du får samtidig anledning til å vise brukeren interesse, omsorg og støtte.

Avgrens kartleggingen til

  • det du trenger å vite for vurdere hvordan han/hun kan være mest mulig trygg
  • det du trenger å vite for å vurdere hvilke andre instanser som bør involveres
  • det du trenger å vite for å gi en systematisk oppfølging
  • det brukeren selv ønsker og har behov for å snakke om
  • Gjennomfør kartleggingen gradvis gjennom gjentatte samtaler.

Personopplysninger og oppholdsstatus

Det er nødvendig at krisesenteret har personopplysninger om den enkelte bruker

  • Personopplysninger: navn, adresse, telefonnummer, epostadresse, fødselsdato, sivilstatus
  • Har han eller hun med seg barn? Hvem er barnets kontaktperson?
  • Er det barn igjen hos voldsutøver?
  • Nærmeste pårørende som brukeren har tillit til
  • Morsmål
  • Trenger han eller hun tolk?
  • Oppholdsstatus i Norge
Tidligere opphold på krisesenter

Noen beboere har hatt opphold på samme eller andre krisesentre av ulike årsaker:

  • beboeren kan ha dratt tilbake til utøver
  • beboeren er i et nytt krenkende forhold
  • beboeren var ikke tilstrekkelig trygg på tidligere krisesenter
  • det kan være helt andre årsaker.

Det er viktig at du får oversikt over eventuelle tidligere opphold, årsaker til dette og brukerens erfaringer fra tidligere opphold. Dette er viktig informasjon for deg i den videre oppfølgingen av beboeren.

Oppholdsstatus i Norge

Det er svært viktig at du tidlig får oversikt over beboerens oppholdsstatus i Norge. Oppholdsstatus er avgjørende for hvilke rettigheter han eller hun har, både når det gjelder videre opphold i Norge og hjelp fra andre tjenester.

For noen vil det å bryte ut av et voldsforhold innebære at de risikerer å miste grunnlaget for videre opphold i Norge. Det er derfor viktig at de får god informasjon og bistand til å søke om opphold andre grunnlag.

Les mer om oppholdstatus i Norge.

Hvorvidt den voldsutsatte har lovlig opphold i Norge, skal ikke inngå i vurderingene av om han eller hun skal få plass på krisesenteret (krisesenterlovens forarbeider).

Behov for tilrettelegging

Tolk

Personer som søker hjelp på krisesenteret kan ha særlige behov for tilrettelegging. En stor del av krisesentrenes brukere har ikke norsk som morsmål. Hvis den utsatte ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk.

Personer som snakker dagligdags norsk, kan likevel ha behov for tolk i samtaler med sensitive og følelsesmessig vanskelige temaer. Å være i krise kan gjøre det vanskelig å uttrykke seg på andre språk enn morsmålet. Kommunen skal sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, når det er nødvendig for at de skal få et fullgodt krisesentertilbud (krisesenterloven § 3).

Tilrettelagte lokaler

Utsatte med funksjonsnedsettelser kan ha behov for døvetolk eller universelt utformede lokaler. Les mer om lokaler tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser

Tilrettelegging for kjæledyr

Når det utøves vold i nære relasjoner, omfatter det i noen tilfeller også vold mot kjæledyr, tjenestedyr eller husdyr. Voldsutsatte kan finne det vanskelig å forlate kjæledyr. De er ofte sterkt knyttet til dyret, og kan frykte at det vil bli mishandlet. Les mer om tilrettelegging for kjæledyr

Vold og trusler (brukerens trusselbilde)

Personer som henvender seg til krisesenteret er stilt overfor ulike typer trusler og med forskjellig alvorlighetsgrad, i verste fall risiko for drap. For å kunne vurdere hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige for å forhindre ny vold, trenger du informasjon om vold og trusler.

Krisesenteret skal gi voldsutsatte beskyttelse og råd og veiledning knyttet til sikkerhet (krisesenterloven § 2). Som ansatt på krisesenteret skal du kartlegge brukerens trusselbilde (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 a).

Kartleggingen av vold har flere formål. Du trenger imidlertid ikke en detaljert oversikt hva den utsatte har opplevd. Formålet er avgrenset til at:

  • du får nødvendig informasjon for å vurdere og gi råd om hvilke sikkerhetstiltak han eller hun trenger
  • du får nødvendig informasjon til å gi råd om hvorvidt politiet bør involveres
  • den utsatte får anledning til å snakke om og bearbeide vanskelige erfaringer
  • du kan støtte den utsatte i at ingen skal oppleve krenkelser
  • du kan informere om typiske reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold over tid

Kartleggingen bør omfatte:

  • hvilke typer for vold brukeren har vært utsatt for
  • alvorlighetsgrad
  • varighet
  • utøver

Les mer om kartlegging av vold og trusler.

Les mer om kartlegging av æresrelatert vold.

Økonomisk basis og gjeld

En stor del av krisesentrenes beboere står utenfor arbeidslivet og er økonomisk avhengige av partner, familie eller av offentlige ytelser. En del har vært utsatt for økonomisk vold, som manglende kontroll over egen økonomi eller at det er tatt opp lån i den utsattes navn, med eller uten den utsattes samtykke.

Det er viktig at du får oversikt om den utsatte har tilgang til midler til mat og andre livsnødvendigheter framover eller trenger å ta kontakt med NAV. Det er også viktig å spørre om han eller hun har gjeldsforpliktelser, blant annet for å stoppet eventuelle pågående gjelds- og inkassokrav.

Helse

Brukeren kan ha helsemessige utfordringer som det er viktig å få oversikt over i kartleggingen. Noen har kroniske sykdommer som krever medisiner og/eller oppfølging av eventuell annen behandling.

Fastlege

Fastlegen har ansvar for oppfølging av brukerens helse. Anbefal gjerne å gjennomføre en generell helsesjekk etter ankomst til krisesenteret. Fastlegen kjenner kanskje ikke til at vedkommende er voldsutsatt og befinner seg på krisesenter.

For beboere som er i jobb eller på skole, kan det være nødvendig med en sykemelding og/eller tilrettelegging på arbeid.

Beboere som ikke har fastlege, eller som på grunn av sikkerhet eller andre hensyn trenger å bytte fastlege, kan søke om dette på helsenorge.no

Reaksjoner på vold

Å være utsatt for vold over tid kan ha negative konsekvenser for både psykisk og fysisk helse.  Å kartlegge typiske reaksjoner kan hjelpe han eller henne til å gjenkjenne og forstå sine egne reaksjoner, noe som kan ha en avdramatiserende og bearbeidende effekt. Dere kan i fellesskap se på informasjonen om typiske reaksjoner på dinutvei.no. 

Brukere gir uttrykk for at de ønsker å snakke mer om hvilke negative konsekvenser volden har for dem, som for eksempel nedbrutt selvbilde og selvtillit. Følelsesmessige reaksjoner på volden bør derfor være et sentralt tema i samtalene. 

Les mer om bearbeidende samtaler

Symptomer på dissosiasjon, psykose og selvmordstanker

Enkelte beboere kan i perioder vise symptomer på dissosiasjon eller psykose. I slike tilfeller bør du kontakte legevakten eller ambulant team ved DPS for å vurdere om det er behov for innleggelse.

Å være utsatt for vold over tid kan føre til selvmordstanker. Derfor er det viktig at du kan gjenkjenne symptomer på selvmordstanker og at dere kan snakke sammen om temaet. Hvis du er bekymret beboeren, kan du kontakte legevakten eller ambulant team ved DPS for å få en vurdering av fagfolk.

Veiledende materiell

Helsedirektoratet har utviklet en veiviser for hva du kan gjøre i møte med brukere som skader seg selv og/eller har og/eller har selvmordsatferd, og hvor helsetjenester ikke allerede er involvert.

Les mer om Selvskading og selvmordsatferd.

Kurs i selvmordsforebygging

Vivat omfatter ulike kurs i hvordan man kan lære å bli mer oppmerksom, fange opp faresignaler og yte førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. Målgruppa er ansatte som møter selvmordsnære mennesker i sitt arbeid, uavhengig av profesjon og faglig bakgrunn.

Les mer om Vivat selvmordsforebygging. Her finner du også informasjon om hvor det arrangeres kurs.

Følg med over tid

For de fleste vil reaksjonene bedre seg med tiden. Det kan ha stor betydning at du trekker fram dine erfaringer som ansatt: at reaksjoner pleier å dempe seg ettersom tiden går. Du kan tematisere dette i gjentatte samtaler, hvor dere kan gjøre opp status. Å se positive endringer kan understøtte håpet om bedring over tid. Hvis plagene vedvarer og ikke ser ut til å dempe seg, bør du anbefale den utsatte å søke profesjonell hjelp. Fastlegen kan henvise han eller henne til psykolog.

Foreldrerollen/ ferdigheter

Omtrent halvparten av beboerne har med seg barn til krisesenteret. Å være utsatt for vold over tid kan påvirke den utsattes evne til å gi omsorg til barna sine. Å være i akutt krise, slik mange er i den første tiden på krisesenter, kan gjøre det spesielt vanskelig å ivareta omsorgen for barn og å være oppmerksom på barns behov og hvilke utfordringer de er stilt overfor. Det kan være den akutte situasjonen som gjør dette vanskelig, eller mer varige utfordringer. 

Har familien kontakt med barnevernstjenesten?

I mange tilfeller har beboere med barn kontakt med barnevernet allerede før oppholdet. Du bør derfor så snart som mulig etter ankomst få oversikt over om barnevernstjenesten allerede er involvert og kontaktperson. Du kan ikke gå ut fra at barnevernet kjenner til at det forekommer vold og at barna befinner seg på krisesenter. Vurder, sammen med kontaktperson for barnet, om du skal anbefale forelder å samarbeide med barnevernstjenesten og om opplysningsplikten utløses.

Samarbeid med barnets kontaktperson/primærkontakt ved krisesenteret. Det er ikke sikkert at foreldre og barn har samme erfaringer og samme oppfatning av situasjonen.

Samspill forelder og barn

Foreldreveiledningsprogrammet ICDP består av åtte temaer for godt samspill mellom foreldre og barn. Du kan benytte disse i kartleggingen av samspillet mellom mor/far og barn. Kartleggingen bør ikke skje i den første akutte fasen, men når forholdene er mer stabilisert og normalisert

Bolig etter oppholdet

Tidlig i oppholdet er det viktig at du får oversikt over om beboeren trenger ny bolig. Det kan ta tid å få på plass ny bolig. Utfordringer knyttet til å finne ny bolig, fører i mange tilfeller til lengre opphold på krisesenter enn nødvendig. Arbeid for å finne ny bolig bør derfor starte så tidlig som mulig etter ankomst.

Vurder først om det er trygt å flytte tilbake til tidligere bolig, uten voldsutøver. Fordelene ved en slik løsning, er å fortsatt kunne bo i lokalmiljøet. Eventuelle barn kan fortsette på samme skole og fritidsaktiviteter og ha kontakt med sine venner. Å flytte tilbake til tidligere bolig forutsetter det at det er trygt at utøver kjenner til hvor han eller hun bor, eventuelt med besøksforbud i eget hjem, kontaktforbud eller omvendt voldsalarm

Les mer om arbeid med sikkerhet 

Nettverk

Ensomhet kan være en stor utfordring etter å ha brutt ut av et voldsforhold, og i særlig grad etter oppholdet på krisesenter. Krisesenteret bør forberede tilværelsen etter oppholdet og ha oversikt over hvilke aktivitetstilbud som finnes i nærmiljøet og der beboerne bor. Få oversikt over hvilke støttepersoner brukeren har å spille på og som det kan være trygt å ha kontakt med, og informer om aktuelle nettverkstiltak i nærmiljøet som hun eller han, og eventuelle barn kan delta på.

Behov for juridisk veiledning

Kartlegg om den voldsutsatte har behov for juridisk veiledning. Voldsutsatte har i en rekke tilfeller rett til juridisk veiledning/bistandsadvokat. 

Les mer om rett til bistandsadvokat (Din utvei)

Brukeren kan ha behov for juridisk veiledning knyttet til ulike problemstillinger:

  • anmeldelse av volden/straffesak
  • voldsoffererstatning
  • utlendingsrett (oppholdstillatelse)
  • barnevernrett
  • familierett (skilsmisse, annullering av ekteskap inngått under tvang, samvær med og omsorg for barn)

Krisesenteret bør ha liste med kontaktinformasjon til advokater med spesialkompetanse og erfaring innenfor disse rettsområdene, som du kan bistå brukerne i å opprette kontakt med.

Opplysningsplikt og avvergeplikt

Hvis kartleggingen avdekker forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernstjenesten, inntrer opplysningsplikten

Hvis du får informasjon som omfattes av avvergeplikten, har du plikt å søke å avverge at det skjer.

Legg en plan for oppholdet

Kartleggingen har ikke noe formål i seg selv, men skal gi deg som ansatt den informasjonen du trenger for å gi en systematisk oppfølging.  Informasjonen du får danner grunnlag for en plan for oppholdet. Helt fra du starter den systematiske kartleggingen, er det viktig at du og brukeren i fellesskap starter opp med å utarbeide en plan for oppholdet.

Slik kan du legge en plan for oppholdet