Sjekkliste for innhold i krisesentertilbudet

1. Et helhetlig krisesentertilbud
2. Tilrettelegging for brukere med særskilte behov
3. Tilrettelegging for barn
4. Tilrettelegging for menn
5. Samordnet oppfølging
6. Bemanning og kompetanse 
7. Fysisk sikkerhet
8. Lokaler
9. Informasjon om tilbudet
10. Tilrettelegging for tjenestedyr/kjæledyr
11. Brukermedvirkning

1. Et helhetlig krisesentertilbud

  • Omfatter krisesentertilbudet (krisesenterloven § 2):
    • et samtaletilbud (dagtilbud)
    • et døgntilgjengelig botilbud
    • et døgntilgjengelig telefontilbud
    • oppfølging i reetableringsfasen
  • Har krisesenteret rutinebeskrivelser/maler for
    • mottak/velkomst av barn
    • alderstilpasset informasjon til barn om hva krisesenteret er
    • kartlegging av brukernes situasjon, voksne og barn
    • kartlegging av vold og trusler, voksne og barn
    • oppfølgingsplan for beboere, voksne og barn
    • sikkerhetsplan, voksne og barn
    • ansvar som kontaktperson, voksne og barn
    • ansvar som ledende barneansvarlig
  • Får alle beboerne tildelt egen kontaktperson med hovedansvar for oppfølgingen under oppholdet (utover helt korte opphold) (prosentandel)?
    • prosentandel for voksne beboere
    • prosentandel for barn
  • Benyttes malverktøyene i oppfølgingen av beboere som oppholder seg på senteret (utover helt korte opphold) ?
    • prosentandel for voksne beboere
    • prosentandel for barn
  • Er frivillige aktører involvert i aktiviteter for brukere av krisesenteret?
    • I tilfelle ja:
      • Får frivillige nødvendig opplæring og oppfølging?
      • Stilles det krav om at frivillige skal forevise politiattest?

2. Tilrettelegging for brukere med særskilte behov

  • Har krisesenteret rutiner som sikrer at brukere som har behov for det får tilgang til kvalifisert tolk (krisesenterloven § 3), når det gjelder
    • morsmål
    • tegnspråktolk
    • døveblindtolk
  • Har krisesenteret oversikt over tilgjengelige tolker (til fremmøte, pr. telefon)
  • Har krisesenteret lokaler som er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser (likestillings- og diskrimineringsloven, kapittel 3 om universell utforming), se punkt 8?
  • Har krisesentertilbudet skjerma boenheter med muligheter for fleksibel bruk (menn/kvinner/par, utsatte med tjenestedyr, utsatte med alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse/ rusmisbruk)?
  • Er det etablert formalisert samarbeid mellom krisesenteret og kommunenes tjenester rettet mot brukergrupper med særlig risiko for å utsettes for vold (NAV, habiliteringstjenester, psykisk helse- og rustjenester, hjemmetjenester, botiltak, tilrettelagt arbeid, etc.)?

3. Tilrettelegging for barn

  • Får barna tilbud om regelmessige samtaler, sammen med forelder og alene?
  • Er det formalisert samarbeid med kommunene for å sikre rask oppstart i barnehage/skole for barna (opplæringsloven §§ 2.1 og 8.1, rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 3-2009)
  • Er det rutiner på krisesenteret/samarbeid med kommunene som sikrer at barn som ikke kan gå på skole får undervisning på krisesenteret?
  • Har krisesenteret rutiner for å ivareta barns rettigheter etter barnekonvensjonen når det gjelder å si sin mening, bli hørt, få informasjon og muligheter for lek og fritid (art. 12, 13 og 31)?
  • Inngår forpliktelser og rutiner for samarbeid mellom barneverntjenesten og krisesenteret i kontrakten mellom kommunene om drift av krisesenteret?
    • Hvis ikke, er dette formalisert på annen måte?
    • Omfatter forpliktelsene konkrete rutiner/ansvarfordeling i samarbeidet, både på generell basis og i enkeltsaker?
  • Har krisesenteret egne ansatte med ansvar for tilrettelegging av tilbudet til barn (ledende barneansvarlig) og oppfølging av barn (barneansvarlig)? Foreligger det rutinebeskrivelser for disse funksjonene?
  • Får barn egen kontaktperson (ikke samme som forelder)?
  • Har krisesenteret rutiner for forberedelse og ivaretakelse av barn som skal til avhør på barnehus?
  • Er krisesenterets lokaler tilrettelagt for barn og unge (se punkt 8)?
  • Er det aktiviteter for barn på krisesenteret, tilrettelagt for ulike aldersgrupper?
    • For 0 – 6 år?
    • 6 – 12 år?
    • 12 – 18 år?
    • Er frivillige organisasjoner involvert i aktiviteter for barn og unge?
    • I tilfelle, stilles det krav om politiattest?
    • Får barn samme tilbud og oppfølging, uavhengig som de kommer med mor eller far?
    • Inngår informasjon om tilbudet til barn i informasjonen om hvilken hjelp krisesenteret gir (se punkt 9)?

4. Tilrettelegging for menn

  • Har kommunens krisesentertilbud for menn elementene som et krisesentertilbud skal ha (krisesenterloven § 2):
    • et døgntilgjengelig botilbud
    • et samtaletilbud (dagtilbud)
    • et døgntilgjengelig telefontilbud
    • oppfølging i reetableringsfasen

5. Samordnet oppfølging

  • Inneholder avtalen om drift av krisesenteret mellom kommunene:
    • definerte forpliktelser for kommunene til å følge opp brukere fra egen kommune
    • beskrivelse av samarbeidsrutiner i enkeltsaker mellom:
      • NAV i kommunene og krisesenteret
      • barnevernet i kommunene og krisesenteret
      • boligkontor i kommunene og krisesenteret
      • kommunale helsetjenester og krisesenteret
    • konkret hva de ulike tjenestene skal bidra med i ulike faser av oppfølgingen av brukerne (ved ankomst til krisesenteret, under oppholdet, etter oppholdet)?
  • Er det etablert samarbeid med lovpålagt koordinerende enhet i kommunene om oppfølging av voldsutsatte med rett til individuell plan?
  • Anbefaler krisesenteret individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester?
    • Informerer krisesenteret aktuelle brukere om individuell plan?
    • Får brukere bistand til å be om individuell plan?
    • Deltar krisesenteret i samarbeid med andre tjenester basert på individuell plan?
    • Hvor mange brukere fikk utarbeidet individuell plan forrige år?

 6. Bemanning og kompetanse

  • Har krisesenteret rammebetingelser som gjør det mulig med døgnbemanning (minimum 5 årsverk) med kvalifisert personale (real- eller formalkompetanse)?
  • Er det foretatt en kartlegging av hvilken kompetanse ansatte ved krisesenteret besitter?
  • Har krisesenteret samlet sett kompetanse innen områdene:
    • Fenomenforståelse – hva er vold i nære relasjoner, voldens ulike former, konsekvenser og reaksjoner på å være utsatt for vold
    • Samtale med utsatte for vold i nære relasjoner (kartlegging, veiledning og oppfølging)
    • Bearbeidende samtaler (bevisstgjøring om hva vold er, konsekvenser av å være utsatt for vold, hvordan bearbeide voldserfaringer)
    • Bruk av tolk i samtaler
    • Sikkerhet og beskyttelse (kartlegging av vold/trusler, veiledning om egen sikkerhet og sikkerhetstiltak)
    • Rettigheter til hjelp for voldsutsatte, barn og voksne
    • Barns rettigheter etter barnekonvensjonen
    • Tverretatlig samarbeid, barn og voksne
    • Traumestabilisering og miljøterapeutisk arbeid overfor voldsutsatte
    • Kunnskap om barn generelt (normalutvikling) og barn utsatt for vold
    • Kunnskap om vold som særlig rammer risikoutsatte grupper og individuell tilrettelegging for brukergrupper med særskilte behov:
      • personer med minoritetsbakgrunn
      • personer med funksjonsnedsettelser
      • lhbti-personer
      • personer utsatt for menneskehandel
      • personer med alvorlige psykiske lidelser
      • personer med alvorlig rusproblem
      • personer med svært alvorlige trusler
  • Har krisesenteret krav til formell kompetanse for ansatte med særlig ansvar for å følge opp barn?
  • Har krisesenteret oversikt over advokater med god kunnskap innen aktuelle rettsområder for brukere av krisesenteret (strafferett, barnevernloven, skilsmisserett og annullering av ekteskap, barne- og familierett (samvær, omsorg for barn), utlendingsrett (opphold i Norge), voldsoffererstatning, etc.)?
  • Har krisesenteret rutiner for ekstern veiledning av ansatte ved krisesenteret?

7. Fysisk sikkerhet

  • Er krisesenterets lokaler sikret i tråd med kravene (forskrift for fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 3):
    • porttelefon og overvåkningskamera ved dør
    • Er det vurdert om krisesenteret har behov for (forskrift for fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 3):
      • utvidet inngangsparti eller sluse ved inngang til krisesenteret
      • oversiktlig og skjermet atkomst med lys og bevegelsessensorer tilpasset bygningstype og lokalisering
      • oversiktlig, opplyst og skjermet uteområde. Uteområde tilrettelagt for brukere bør være utformet slik at uønsket inntrenging ikke er mulig
      • hærverkshemmende eller innbruddsikre sikkerhetsglass
      • foreligger det rutiner for å ivareta ansattes sikkerhet  som:
    • foreligger det rutiner for å ivareta ansattes sikkerhet (forskrift for fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4d), som:
      • rutiner prosedyrer for truende situasjoner
      • rutiner for å følge brukere utenfor krisesenteret
      • rutiner for å hente ut personlige eiendeler fra hjemmet
      • Har krisesenteret HMS-ansvarlig, med særlig fokus på ansattes sikkerhet (forskrift for fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4d)?
    • sikre dører med sikkerhetslås
    • sikra vinduer som bare kan åpnes og låses innenfra
    • innbruddsalarm
    • skjerma innsyn til krisesenteret fra gateplan og nærområde

8. Lokaler

  • Er krisesenterets lokaler sikret i tråd med krav til sikkerhet i forskrift for fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 3, jf. punkt 7?
  • Har lokalene tilstrekkelig kapasitet til:
  • Har kommunenes krisesentertilbud tilstrekkelig med samtalerom som ivaretar taushetsplikten (krisesenterloven § 5)?
  • Har kommunens krisesentertilbud lokaler som er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser (likestillings- og diskrimineringsloven , kapittel 3 om universell utforming):
    • tilbudet er universelt utformet
    • innendørs skilting med blindeskrift
    • automatisk døråpnere
    • rullestolrampe
    • hørselsslynge
    • trinnfri adkomst
    • trappeheis
    • handicaptoaletter
    • handicapparkering
    • muligheter til å ha med tjenestedyr
    • rom for å motta undervisning og gjøre skolearbeid (med nettilgang)
    • rom for å gjøre skolearbeid
    • å gi et botilbud til voldsutsatte som henvender seg og har behov for beskyttelse?
    • at beboerne kan bli værende på krisesenter inntil varig bolig og nødvendig videre oppfølging fra andre tjenester er på plass og midlertidige løsninger unngås?
  • Har kommunenes krisesentertilbud rom tilrettelagt for barn og unges behov, dvs.
    • samtalerom tilrettelagt for barn og unge
    • lekerom
    • rom for å treffe venner
    • trygge utearealer for lek
  • Er kommunens krisesentertilbud tilrettelagt for voldsutsatte med tjenestedyr eller kjæledyr?
    • Er det samtalerom hvor brukere kan ha med seg tjenestedyr?
    • Er det boenheter hvor brukere kan ha med seg tjenestedyr eller kjæledyr?
    • Har krisesenteret muligheter for å henvise til «beredskapshjem» for kjæledyr under et opphold på krisesenter?  I tilfelle, inngår dette i informasjonen om tilbudet? (jf. punkt 9)
  • Tilfredsstiller lokalene kravene til fysisk arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven (kapittel 4)?
  • Har ansatte i kommunens krisesentertilbud tilgang til egna møterom?

9. Informasjon om tilbudet

10. Tilrettelegging for tjenestedyr/kjæledyr

  • Er krisesenteret tilrettelagt for voldsutsatte med tjenestedyr eller kjæledyr?
    • Er det skjerma boenheter hvor brukere kan ha med seg tjenestedyr eller kjæledyr?
    • Har krisesenteret muligheter for å henvise til «beredskapshjem» for kjæledyr under oppholdet?
    • Inngår dette i informasjonen om krisesentertilbudet (se punkt 9)?

11. Brukermedvirkning

  • Har krisesenteret et system for å innhente brukernes synspunkter på hjelpen de får?
  • Har krisesenteret et system for å involvere brukerne i utformingen av tilbudet senteret gir?
Publisert 05. juni 2018.
Oppdatert 28. januar 2019.