Sjekkliste for god informasjon om krisesentertilbudet

Er informasjonen tilgjengelig?

  • Er det informasjon om krisesentertilbudet på kommunenes nettsider?
  • Har krisesenteret egen nettside?
  • Er det lett å finne fram til kontaktinformasjon for krisesenteret, også i en akuttsituasjon?
  • Er det synlig informasjon om krisesenteret hos tjenester i kommunen som helsestasjon, legekontorer, NAV, etc.?
  • Er informasjonen universelt utformet og tilgjengelig for alle, jf. krav i Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger?
  • Er informasjonen tilgjengelig på de mest relevante språk blant kommunens innbyggere?
  • Inngår informasjon om krisesenteret i informasjon og opplæring for nyansatte i kommunen (om samtaletilbudet og botilbudet)?
  • Får ansatte i tjenester som møter potensielt utsatte for vold i nære relasjoner (NAV, habiliteringstjenester, hjemmetjenester, psykisk helsevern, rusomsorgen, botiltak, tilrettelagt arbeid, etc.) informasjon om kommunens krisesentertilbud (samtaletilbudet og botilbudet)?
  • Er relevante lokale bruker- og interesseorganisasjoner gjort kjent med krisesentertilbudet (samtaletilbudet og botilbudet)?

Tilbudet retter seg mot kvinner, menn og barn

  • Går det tydelig fram at tilbudet retter seg mot menn?
  • Går det tydelig fram at menn kan ha med seg barn i botilbudet?
  • Er det behov for særlige informasjonstiltak for å gjøre tilbudet for menn kjent?
  • Går det eksplisitt fram at tilbudet retter seg mot
    • personer med funksjonsnedsettelser (hvis det er muligheter for å ha med tjenestedyr, er det viktig at dette er omtalt)
    • lhbti-personer
    • personer i samkjønna samliv
    • voldsutsatte med utfordringer knyttet til rusmisbruk og/eller psykiske lidelser
  • Avspeiler overskrifter, tekster og bildebruk at tilbudet retter seg mot voldsutsatte med ulikt kjønn, alder, etnisitet, etc.?

 Vold er mer enn fysisk vold

  • Framgår det tydelig at vold i nære relasjoner kan være langt mer enn alvorlig fysisk vold?
  • Er ulike typer vold beskrevet på en måte som gjør at utsatte kan kjenne seg igjen?
    • Psykisk vold: degradering, latterliggjøring, skremmende atferd, manipulering, etc.
    • Trusler: om hva som skal skje hvis…, trusler om å bli kastet ut av landet, om å bli utstøtt fra familien, om å miste samvær/omsorg for barn, etc.
    • Økonomisk vold: kontroll av inntekt, ikke tilstrekkelige midler til nødvendige utgifter som mat, klær, etc.
    • Seksuell vold: press, trusler og tvang til seksuelle aktiviteter man ikke ønsker
    • Kontroll og isolasjon: ikke få lov å treffe familie, venner, gå på norskkurs, ta utdanning, restriksjoner på og kontroll gjennom bruk av digitale kommunikasjonsmidler, etc.
    • Fysisk vold: slag, spark, lugging, bruk av våpen, etc.
    • Æresrelatert vold/negativ sosial kontroll: press/tvang/represalier når det gjelder valg av venner, utdanning, partner, etc.
    • Går det fram av informasjonen at psykisk vold og trusler kan være like alvorlig som fysisk vold?

Hva slags hjelp krisesenteret gir

  • Går det klart fram hvilken hjelp krisesenteret kan gi?
  • Et trygt sted å bo (botilbudet)
  • Et sted man kan snakke med noen (samtaletilbudet)

Hva innholdet i hjelpen er

  • Informasjon, råd og veiledning
  • Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (NAV, advokat, politi, etc.)
  • Hjelp til reetablering i ny bolig
  • Videre oppfølging etter et opphold på krisesenteret
  • Oppfølging av barn (gjerne konkret om hvilke typer oppfølging)
  • Hvis krisesenteret kan tilby hjelp til plassering av kjæledyr under et opphold i botilbudet, er det viktig at dette er eksplisitt omtalt

 Om samtaletilbudet

  • Går det eksplisitt fram at man kan ringe til eller komme til krisesenteret kun for en samtale?
  • Går det eksplisitt fram at menn kan komme til en samtale?
  • Går det eksplisitt fram at barn kan komme til en samtale (særlig aktuelt etter et opphold)?