Samtaletilbudet (dagtilbudet)

Samtaler for voldsutsatte (dagtilbudet) utgjør en selvstendig og lovpålagt del av krisesentrenes tilbud (krisesenterloven § 2). Brukere fremhever ofte nettopp det å kunne snakke med noen som umiddelbart vet hva vold er, hvordan det oppleves og som tror på det som blir fortalt som særlig positivt ved krisesenteret.

Kilder brukt i artikkelen

Samtaletilbudet omfatter flere deler:

  • Den første samtalen med personer som tar kontakt med krisesenteret
  • Samtaler med utsatte som kun benytter dagtilbudet
  • Samtaler som del av tilrettelagt krisesentertilbud
  • Samtaler som oppfølging etter opphold på krisesenter 

Den første samtalen

Når personer henvender seg til krisesenteret, er det viktig at du gjennomfører en samtale hvor du kan:

  • få oversikt over situasjonen, inkludert vold og trusler
  • gi nødvendig informasjon
  • vurdere hvilken hjelp personen trenger

Les mer om den første henvendelsen til krisesenteret

Brukere som kun kommer til samtale

En del som henvender seg til krisesenteret, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for menn, som i en del tilfeller ikke har behov for beskyttelsen som botilbudet gir.

Å kun komme til samtale som dagbruker kan være tilstrekkelig hvis den voldsutsatte først og fremst trenger

  • informasjon
  • råd, veiledning og støtte
  • hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Les mer om bearbeidende samtaler.

Hva søker dagbrukere hjelp til?

Brukerstatistikken viser enkelte særtrekk ved brukere som kun kommer til samtale ved krisesenteret. En større andel dagbrukere (enn beboere) oppgir tidligere partner/ektefelle som voldsutøver, noe som tyder på at flere søker informasjon, råd og veiledning i etterkant av et samlivsbrudd. Rundt halvparten er i arbeid, en vesentlig større andel enn for beboerne. Dette indikerer at flere har økonomisk sett muligheter til å etablere seg på egenhånd. Den største andelen er uten innvandrerbakgrunn.

Særtrekkene ved brukere som kun benytter samtaletilbudet har betydning for på hvilke områder de har behov for oppfølging, og dermed for hva som kanskje er de mest sentrale temaene i samtalene. Studier tyder også på at denne brukergruppen i større grad søker hjelp for å

  • få informasjon om muligheter og rettigheter til å få hjelp knyttet til et brudd
  • snakke om sine voldserfaringer
  • få råd om juridiske problemstillinger knyttet til skilsmisse og omsorg for/ samvær med barn

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Voldsutsatte, og i særlig grad utsatte som har barn sammen med utøver, opplever i en del tilfeller at volden fortsetter også etter å ha flyttet fra vedkommende.

Det er derfor viktig at du, på eget initiativ, kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis du avdekker at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Slik kan du kartlegge vold og trusler.

Slik kan du jobbe med sikkerhet.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. Dette kan i særlig grad gjelde menn, som kan ha behov for oppfølging fra flere tjenester, men som ikke trenger beskyttelsen som botilbudet gir. I slike tilfeller er det viktig at du foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Les mer om systematisk kartlegging.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser. Tilretteleggingen av krisesentertilbudet kan foregå gjennom en kombinasjon av andre typer botilbud og samtaler med ansatte på krisesenteret. Samtalene kan finne sted i botilbudet hvor han/hun oppholder seg, eller på krisesenteret.

Les mer om tilrettelagt krisesentertilbud.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet (krisesenterloven § 2).

Les mer om oppfølging etter oppholdet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Les mer om regelmessige samtaler.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Råd og veiledning er ett av hovedformålene med krisesentertilbudet (krisesenterloven § 2). Å kunne komme til krisesenteret kun for en samtale, utgjør etter loven en selvstendig del av tilbudet (§ 2). Krisesenteret må derfor ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom

  • hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om (jf. taushetsplikten, krisesenterloven § 5)
  • som er fysisk atskilt fra botilbudet, for å kunne ivareta anonymiteten både til beboerne og personer som kommer til samtale (dagbrukere)
  • som er tilrettelagt både for barn og for voksne (krisesenterloven § 3)
  • som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser
  • som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon

Les mer om krisesenterets lokaler.