Noen voldsutsatte kan ha særskilte behov for tilrettelegging for å kunne dra nytte av krisesentertilbudet. Det kan for eksempel gjelde personer med nedsatt funksjonsevne, kronisk syke, personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusmisbrukere. Enkelte kan ha vanskelig for å nyttiggjøre seg et opphold ved ordinært krisesenter.

Kilder brukt i artikkelen

Å være utsatt for vold ha føre til skader som gir funksjonsnedsettelser eller bidrar til å utvikle psykiske problemer eller rusmisbruk. Personer med slike utfordringer kan samtidig ha en særlig risiko for å utsettes for vold i ære relasjoner. Dette understreker det særlige behovet for tilrettelegging av krisesentertilbudet.

Krav om individuell tilrettelegging, innen ordinært eller tilsvarende krisesentertilbud

Kommunen skal sørge for at krisesentertilbudet så langt råd er tilrettelegges for brukerens individuelle behov (krisesenterloven § 3). Individuell tilrettelegging kan være nødvendig for at det skal være et likeverdig tilbud.

Krisesenterlovens forarbeider trekker fram funksjonsevne og voldserfaringer som eksempler på kriterier for tilrettelegging. Hvis det ikke er mulig å gi et tilbud innenfor det ordinære krisesenteret, forutsetter loven et «tilsvarende tilbud» (krisesenterloven § 2).

Individuell tilrettelegging kan gjøres på flere måter:

  • tilrettelegging av ordinært krisesenter
  • etablering av egne, tilrettelagte krisesentertilbud

Hvordan kan kommunen etablere et tilrettelagt krisesentertilbud?

Tilrettelegging av krisesentertilbudet for voldsutsatte med særskilte behov for oppfølging kan gjøres på ulike måter, avhengig av hvilke brukergrupper det skal tilrettelegges for. Uavhengig av både målgruppe og hvilken modell som velges, er det erfaringsvis tre elementer som står sentralt:

  • tilrettelegging av lokaler
  • samarbeidsrutiner
  • kompetanse

Tilrettelegging av lokaler

Tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser kan i mange tilfeller innebære utbedring av krisesenterets lokaler. Mange krisesentre holder til i eldre bygninger, som ikke er bygget for formålet. Viktig tilrettelegging vil være:

  • universell utforming av lokalene
  • skjerma boenheter

Les mer om tilrettelegging av krisesenterets lokaler

Rutiner for samarbeid

Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser eller alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse eller rusmisbruk vil ofte også ha behov for – og rett til – hjelp etter annet lovverk. Dette kan være NAV, hjemmetjenester, habliliteringstjenester, rusomsorg og psykisk helsevern. Noen får allerede hjelp fra en eller flere tjenester, mens andre kan ha behov for å etablere slik kontakt.

Krisesenterloven § 4 pålegger kommunen å sørge for samordning av tjenestene gjennom tverretatlig samarbeid, og peker særlig på individuell plan som samarbeidsverktøy. Å gi et krisesentertilbud til utsatte med alvorlige utfordringer i tillegg til volden, stiller særlige krav til samarbeid mellom flere tjenester. Å utvikle et tilrettelagt krisesentertilbud for personer med slike typer utfordringer, må derfor omfatte:

  • Kartlegging av hvilke tilbud og tjenester som finnes lokalt i regi av kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører. Det kan være allmenne helsetjenester (i kommunen), spesialisthelsetjenester (statlig psykisk helsevern eller rusomsorg), NAV, tilrettelagt arbeid og tiltak i regi av frivillige.
  • Etablere og prøve ut nye former for samarbeid mellom tilbud og tjenester. Hvordan samarbeidet organiseres, bør stå i forhold til hvilke brukergrupper tilbudet rettes mot og hvilke modeller for tilrettelegging som benyttes.
Samarbeidsavtaler og rutiner

Samarbeidet mellom involverte tjenester bør være nedfelt i ordinære samarbeidsavtaler og rutiner. Det kan i tillegg være behov for egne avtaler og rutiner mellom ulike tjenester og krisesenteret knyttet til å gi et tilbud for utsatte med særskilte behov for tilrettelegging av tilbudet.

Ansvarsgruppe

For å legge til rette for god informasjonsflyt og koordinerte tjenester for den enkelte, kan det opprettes en ansvarsgruppe med representanter fra deltakende tjenester, i tillegg til den utsatte selv.

Individuell plan

Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser eller alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse eller rusmisbruk kan ha særlig behov for individuell plan. Erfaring viser samtidig at enkelte brukere ikke ønsker en slik plan, fordi de frykter «å miste råderetten» over eget liv. Dette peker på behovet for enkel og tilrettelagt informasjon om hva individuell plan er.

Kompetanse

Hvordan krisesentertilbudet tilrettelegges for disse brukergruppene, har konsekvenser for hvilken kompetanse som er nødvendig, både ved krisesenteret og i kommunale tjenester. Det er nødvendig at ansatt i krisesentertilbudet har:

  • overordnet kunnskap om rusmisbruk og psykiske lidelser, for å kunne gjenkjenne de viktigste symptomene og vurdere behov for hjelp fra annen instans
  • kunnskap om særlige krenkelser personer med funksjonsnedsettelser eller utfordringer knyttet til alvorlige psykiske lidelser/rusmisbruk kan utsettes for
  • ved behov for beskyttelse: kunne vurdere om enkeltbrukere kan nyttiggjøre seg krisesenterets ordinære botilbud og bo sammen med andre
  • kunnskap om barn som pårørende
  • kompetanse i samtaler om vold med utsatte som har alvorlige utfordringer knyttet til psykisk helse eller rusmisbruk
Minimum av felles kompetanse

For å gi et tilrettelagt krisesentertilbud for disse brukergruppene, er det nødvendig med et minimum av felles kompetanse på tvers av de involverte tjenestene. Det gjelder grunnleggende kunnskap om:

  • vold i nære relasjoner og om krenkelser som særlig rammer personer med funksjonsnedsettelse, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser
  • konsekvenser av å utsettes for vold og krenkelser
  • funksjonsnedsettelse, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser som risikofaktorer for å utsettes for vold.
  • sikkerhetsarbeid for voldsutsatte
  • om hverandres tjenester, slik at de vet hva andre kan tilby og hvordan man kan få kontakt med dem
Kompetanseheving

Både ansatte på krisesenteret og i andre involverte tjenester kan ha behov for kompetanseheving. Felles kompetansetiltak kan legge til rette for bedre samarbeid. Ansatte ved krisesentrene har også kompetanse om vold i nære relasjoner som andre tjenester lokalt kan dra nytte av.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som oppdrag å bistå kommunene med kompetanseheving om vold i nære relasjoner og selvmordsforebygging for tjenester lokalt, samt å legge til rette for lokalt og regionalt samarbeid.

Det er sju regionale kompetansesentre for rus som kan bistå med kompetanseheving

Modeller for tilrettelegging av krisesentertilbudet

I arbeidet med å etablere et tilrettelagt krisesentertilbud kan ulike modeller være hensiktsmessige, avhengig av hvilke brukergrupper det dreier seg om. Her skisseres tre hovedmodeller, som ikke er gjensidig utelukkende. For å kunne tilby et helhetlig krisesentertilbud, vil det være nødvendig å kombinere aspekter ved flere av modellene.

Modell 1: Tilrettelegging i ordinært krisesenter

Lokaler

Tilrettelegging av det ordinære krisesenteret for personer med fysiske funksjonsnedsettelser, forutsetter at lokalene er universelt utformet. Det kan også være behov for døvetolk/tegnspråktolk.

For at et ordinært krisesenter skal kunne gi et tilbud til voldsutsatte med alvorlige utfordringer knyttet til psykiske lidelser eller rusmisbruk, vil det være nødvendig med skjerma boenheter.

Les mer om lokaler tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser

Samarbeid

Å ha brukere med utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser i det ordinære krisesenteret, stiller særlige krav til samarbeid mellom krisesenteret og andre tjenester. Krisesenteret kan ha ansvar for samtaler, kartlegging og oppfølging. Samtidig vil den utsatte i mange tilfeller ha behov for hjelp fra flere andre tjenester, og noen er kanskje allerede involvert. NAV, hjemmetjenester, habliliteringstjenester, rusomsorg, psykisk helsevern og boligtjenester. Brukere med særskilte behov for oppfølging vil i mange tilfeller ha rett til individuell plan, som kan være nyttig for å organisere samarbeidet.

Kompetanse

Å gi et krisesentertilbud for voldsutsatte med alvorlige utfordringer i tillegg til volden, stiller krav til ansattes kompetanse. Personer som er avhengige av hjelp fra andre, er stilt overfor en særlig risiko for krenkelser, både i partner-, familie- og hjelperrelasjoner. Det kan omfatte økonomisk utnytting og unnlatelse å gi nødvendig hjelp. Det krever kunnskap om:

  • kartlegging av vold som særlig rammer personer med funksjonsnedsettelser
  • kunne gjenkjenne indikasjoner på alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk
  • kunnskap om relevante lokale hjelpetiltak innen psykisk helsevern og rusomsorg
  • kunnskap om individuell plan
Modell 2: Eget tilrettelagt krisesentertilbud innenfor andre hjelpetiltak

Voldsutsatte med alvorlige utfordringer knyttet til psykiske lidelser eller rusmisbruk kan i mange tilfeller ikke nyttiggjøre seg et ordinært krisesenter. Det kan skyldes manglende boevne eller utagerende atferd. Erfaring tyder på at en del ikke får tilbud om hjelp knyttet til volden de utsettes for, hverken fra krisesentrene eller andre tjenester.

Det kan være voldsutsatte som trenger egne tilrettelagte tilbud, jf. forpliktelsen om «tilsvarende tilbud» i krisesenterloven § 2. Kommunen kan for eksempel sette av tilrettelagt plasser for voldsutsatte i etablerte hjelpetilbud innen rusomsorgen eller psykisk helsevern.

Lokaler

Når det gjelder lokaler er det en forutsetning at disse tilfredsstiller kravene til fysisk sikring, for å unngå at uvedkommende kan nå beboeren. Voldsutsatte med alvorlige utfordringer knyttet til psykiske lidelser eller rusmisbruk kan ha særlige vanskeligheter med å ivareta sin egen sikkerhet og nyttiggjøre seg individuelle sikkerhetstiltak. Fysisk sikring av lokalene er dermed desto viktigere.

Mer om fysisk sikre lokaler/skallsikring

Samarbeid

Egne plasser for voldsutsatte i andre hjelpetiltak krever godt samarbeid mellom involverte instanser. Det bør utarbeides konkrete rutiner for samarbeid og ansvarsfordeling mellom krisesenteret og det aktuelle hjelpetilbudet i oppfølgingen av den enkelte bruker. Personalet i hjelpetiltaket hvor den utsatte bor bør ha ansvar for:

  • den daglige oppfølgingen av beboeren
  • beboerens sikkerhet i tilbudet
  • samarbeid med andre instanser som beboeren kan ha behov for hjelp fra
  • planlegging og forberedelse av tilværelsen etter oppholdet

Krisesenterets ansvar kan avgrenses tilbudets spisskompetanse: vold i nære relasjoner og sikkerhet, som for eksempel:

  • gjennomføre en første samtale og vurdere om voldsutsatte som henvender seg til krisesenteret har behov for plass i det tilrettelagte tilbudet
  • ta kontakt med det tilrettelagte tilbudet og hjelpe den utsatte dit
  • gjennomføre samtaler for å kartlegge vold og trusler
  • vurdere i samarbeid med brukeren hvilke individuell sikkerhetstiltak som er nødvendige og som vedkommende kan gjøre seg nytte av
  • regelmessige samtaler for å gi råd og veiledning og muligheter for bearbeiding knyttet til spørsmål om vold og sikkerhet

Kompetanse

Når det gjelder kompetanse trenger ansatte i det tilrettelagte tilbudet grunnleggende kunnskap om vold i nære relasjoner generelt, krenkelser som særlig rammer personer med alvorlige utfordringer knyttet til psykiske lidelser eller rusmisbruk, konsekvenser av vold, traumestabilisering og sikkerhetsarbeid. Ansatte i det tilrettelagte tilbudet vil ha en viktig rolle når det gjelder beboerens sikkerhet.

Modell 3: Samtaletilbud (dagtilbud) for voldsutsatte i andre hjelpetiltak

Brukere i lokale hjelpetiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusmisbruk har i en del tilfeller vært utsatt for eller lever med vold. Voldsutsatte som ikke trenger eller vanskelig kan nyttiggjøre seg krisesenterets ordinære botilbud, kan likevel ha stor nytte av samtaler med noen som har spisskompetanse om vold i nære relasjoner. Dette kan ha en stabiliserende effekt og hjelpe utsatte til å både forstå, erkjenne og bearbeide hva vedkommende har vært utsatt for.

Krisesenteret kan gi tilbud om samtaler til brukere i lokale hjelpetiltak, enten på krisesenteret eller i hjelpetiltaket (dagtilbud eller botiltak). Behandling knyttet til det å være utsatt for vold, rusproblemer eller alvorlige psykiske lidelser ligger utenfor krisesentertilbudets mandat og må foregå i tjenester med mandat og kompetanse til dette.

Lokaler

For å kunne gi et samtaletilbud kreves ingen spesiell tilrettelegging av lokaler. I tilfeller hvor samtalene avdekker trusler og behov for beskyttelse, kan det vurderes hva som er mulig av fysisk sikring i tiltaket vedkommende er og hvilke individuelle sikkerhetstiltak han eller hun kan nyttiggjøre seg.

Samarbeid

For å kunne gi et tilbud om samtaler med utsatte brukere i andre hjelpetiltak, forutsettes et formalisert samarbeid. Hjelpetiltaket bør ha ansvar for å informere om tilbudet, legge til rette for samtaler og for å følge opp brukeren. Krisesenterets ansvar kan begrenses til å gi et tilbud om samtaler med informasjon, råd og veiledning om vold i nære relasjoner, sikkerhet og bearbeiding av volden.

Kompetanse

Et samtaletilbud til utsatte brukere i andre hjelpetiltak forutsetter at ansatte i tilbudet kan foreta en overordnet kartlegging av vold og trusler, for å identifisere aktuelle brukere. Det forutsetter også at ansatte både i tiltaket og den krisesenteransatte har kompetanse om vold og krenkelser som særlig rammer personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusmisbruk.

Suksesskriterier i arbeid for å til rette krisesentertilbudet

Erfaringer fra utviklingsarbeid i kommuner for å tilrettelegge krisesentertilbudet, peker på tre sentrale kriterier for å lykkes:

Organisering som prosjektarbeid

Prosjektarbeid ser ut til å være en egnet metodikk i arbeid med å etablere et tilrettelagt krisesentertilbud. Prosjektarbeid kjennetegnes av at det har et bestemt mål, er tidsavgrenset og har klare budsjettrammer. Det kan være særlig egnet når endringer som krever tverrfaglighet skal gjennomføres.

Erfaringene tyder på at prosjekteierskap og prosjektledelse bør forankres i kommunen. Det kan styrke gjennomføringskraften i arbeidet, som må omfatte lokale tjenester (både kommunale og andre). Dette samsvarer også med krisesenterloven; det er kommunen(e) som skal sørge et helhetlig og tilrettelagt tilbud (§§ 1 og 3).

I etableringsfasen av prosjektet kan det være behov for prosjektleder på fulltid, for å sikre dedikerte ressurser. Det er en fordel at prosjektleder har kunnskap både om kommunen, kommunens tjenester og krisesentertilbudet.

Forankring av arbeidet

Arbeidet med tilrettelegging av krisesentertilbudet bør forankres godt i kommunen, på så høyt nivå som mulig (helst toppledernivå), og så tidlig som mulig i arbeidet. En realistisk, forpliktende og konkret prosjektplan bør forankres i kommunens ledelse ved oppstart. Samtidig bør det være rom for justeringer av planen underveis i arbeidet.

En sentral del av arbeidet vil være å utvikle, etablere og å prøve ut nye former for samarbeid mellom lokale tjenester. Prosjektplanen bør derfor også forankres godt hos de involverte instansene. Planen bør angi klart hva som forventes av leveranser og resultater underveis. Planen bør inneholde tydelige forventninger og avgrensinger av ansvarsområder mellom krisesenteret og andre instanser, slik at ansvarsforholdene i arbeidet er avklart.

Et gjennomtenkt valg av modell

Arbeidet med tilrettelegging av krisesentertilbudet bør forankres godt i kommunen, på så høyt nivå som mulig (helst toppledernivå), og så tidlig som mulig i arbeidet. En realistisk, forpliktende og konkret prosjektplan bør forankres i kommunens ledelse ved oppstart. Samtidig bør det være rom for justeringer av planen underveis i arbeidet.

En sentral del av arbeidet vil være å utvikle, etablere og å prøve ut nye former for samarbeid mellom lokale tjenester. Prosjektplanen bør derfor også forankres godt hos de involverte instansene. Planen bør angi klart hva som forventes av leveranser og resultater underveis. Planen bør inneholde tydelige forventninger og avgrensinger av ansvarsområder mellom krisesenteret og andre instanser, slik at ansvarsforholdene i arbeidet er avklart.