Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).

Ansatte ved krisesentrene har samtidig en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6). Opplysningsplikten gjelder:

  • å gi opplysninger til barneverntjenesten på eget initiativ (meldeplikt)
  • å gi informasjon ved forespørsel fra barneverntjenesten
  • uavhengig av om barnet eller familien allerede er i kontakt med barneverntjenesten
  • uavhengig av forelders samtykke
  • uten hensyn til taushetsplikten

Når inntrer opplysningsplikten?

Opplysningsplikten etter krisesenterloven § 6 inntrer når du har grunn til å tro at: ​

  • barnet blir mishandlet i hjemmet
  • det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
  • det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel
  • barn blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne

Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at disse forholdene foreligger. Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men det må være mer enn en vag mistanke. Plikten gjelder også i situasjoner hvor barneverntjenesten allerede har kontakt med familien.

Midlertidige eller permanente utfordringer med omsorg?

Det kan være vanskelig som forelder å yte god omsorg for barn når man har blitt utsatt for vold over tid og befinner seg i en krisesituasjon, slik den første tiden under oppholdet på krisesenter ofte er. Foreldre kan oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller i barneverntjenesten foretar vurderinger av deres omsorgsevne i denne situasjonen. Barneverntjenesten kan imidlertid bidra med støttende og kompenserende tiltak, også i en tidlig fase av oppholdet på krisesenter.

For mange foreldre er utfordringene knyttet til å gi god omsorg avgrenset til akuttfasen. For noen dreier det seg om mer permanente problemer, hvor det er nødvendig med støtte fra barneverntjenesten kanskje over lengre tid.

Informasjon til forelder og barn

Opplysningsplikten gjør at du ikke kan velge om du skal gi opplysninger eller ikke. Hvis du vurderer at du plikter å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, kan du snakke med forelder om hvorfor du tenker det er nødvendig. Det er viktig at hun/han får mulighet til å beskrive sin opplevelse av situasjonen.

Barn kan frykte å bli tatt ut av familien og bort fra sine foreldre. Det er derfor viktig at du også snakker med barnet om din bekymring. Dette må tilpasses til barnets alder og modenhet.

Mer om samtaler med barn

I samtalene med forelder bør du ta opp konkret hva som gir grunn til bekymring, og forklare at krisesenteret vil kontakte barneverntjenesten. Foreldre som opplever at barnevernets undersøkelse fører til omsorgsovertakelse, vil ofte ha et stort behov for hjelp og støtte.

Drøft med fagpersoner eller barneverntjenesten ved usikkerhet

Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.

Hvem skal melde?

Det er en fordel om ansatte som jobber med barn på krisesenteret også har ansvar for å utarbeide bekymringsmeldinger. Andre ansatte kan imidlertid ha nyttig informasjon når det gjelder selve innholdet i meldingen. Bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten i den kommunen barnet for tiden bor.

Du har et selvstendig ansvar

Opplysningsplikten er personlig og er pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Det kan være hensiktsmessig å ha rutiner som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal formidle bekymringen til barneverntjenesten. Den enkelte ansatte fritas likevel ikke for ansvaret ved å melde fra om sin bekymring internt til egen ledelse. Du har en personlig og selvstendig plikt til å melde fra til barneverntjenesten.

Hvordan kan jeg melde fra til barnevernstjenesten?

Her finner du veiledning for hvordan du kan gi opplysninger til barnevernet.

Slik kan du melde fra til barnevernstjenesten

Tilbakemelding fra barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten har taushetsplikt overfor den som melder bekymring for et barn. Det skal likevel innen tre uker gis tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet med opplysningsplikt, skal det opplyses om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak.

Hvis barnevernstjenesten oppretter en undersøkelse, skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Meldingen skal opplyse om saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre.

Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet ikke opplyses om hvilken type tiltak som er satt inn. Hvis barnevernstjenesten vurderer det som viktig at krisesenteret har kjennskap til tiltaket, av hensyn til helhetlig oppfølging av barnet og familien, kan det likevel opplyses om tiltaket.

Publisert 16. november 2017
Oppdatert 08. mai 2018