Tilskot til utprøving av grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernstenester

Utvikling og utprøving av ein grunnmodell for hjelpetiltak er gitt som oppdrag til Bufdir frå Barne- og familiedepartementet (BFD). I budsjettproposisjonen for 2020 står det mellom anna (s. 80):

«Over fire av fem barn som får hjelp fra barnevernet får hjelpetiltak, noko som inneber at dei får hjelp medan foreldra har omsorga for dei. Samstundes er det utfordrande for barnevernstenestene å komme tidleg inn med gode, verksame tiltak som hjelper barna og familiene deira. Barnevernsreforma skal medverke til høgare kvalitet i arbeidet til barnevernstenestane og sterkare prioritering av førebyggjande hjelp. Gjennom barnevernsreforma skal kommunane får større ansvar for barnevernet.

Ein viktig del av førebuingane til ansvarsendringane er å utvikle tiltaka i barnevernet vidare. Bufdir utviklar innhaldet i ein ny grunnmodell for hjelpetiltaksarbeidet i det kommunale barnevernet. Modellen skal gjere det tydelegaere kva slags oppfølging og hjelp barnevernet bør tilby (...) med tilrådingar til arbeidsformer, faglege verktøy og rettleiings- og nettverkstiltak i oppfølginga av barn og familiar i barnevernet.»

Grunnmodell for hjelpetiltak skal gi faglege tilrådingar for forsvarleg hjelpetiltaksarbeid og bidra til å styrkje kvalitet, føreseielegheit og likeverdigheit i hjelpa som blir gitt. Grunnmodellen skal tilpassast barn og familiar med minoritetsbakgrunn og ulike kulturelle kontekstar, og skal på sikt kunne formast ut for alle aldersgrupper og takast i bruk av alle barneverntenestene i landet.

Det er barnevernstenestene som skal stå for utprøvinga, ved at kontaktpersonar/saksbehandlarar og tiltaksarbeidarar tilsett i barnevernstenesta nyttar grunnmodellen i møte med barn, ungdom og familiar. Utprøvinga inneber at kontaktpersonar/saksbehandlarar tek aktiv del i gjennomføring og oppfølging av tiltaka.

Aldersgruppene som blir prioriterte i forsøket er familiar med barn mellom 4-12 år med hjelpetiltak heime og ungdom 17-23 år med behov for ettervern. I forsøksperioden vil grunnmodellen vidare kunne avgrensast til nokon fasar av hjelpetiltaksforløpet, der oppstartsfasane for hjelpetiltak og ettervern er særlege aktuelle. Inklusjons- og eksklusjonskriterium for bruk av grunnmodellen i enkeltsaker vil definerast mellom deltakande tenester og kompetansesentera, og i dialog med Bufdir, før oppstart av utprøvinga.

Grunnmodellen skal bidra til eit heilskapleg og samarbeidsorientert hjelpetiltaksarbeid gjennom anbefalt struktur for hjelpetiltaksforløp og faglege tilrådingar for familierettleiing, oppfølging/rettleiing av unge med ettervern, støttande tiltak for barn, ungdom og familiar, nettverksmobiliserande tiltak og samarbeidstiltak. Rettleiingstiltak i grunnmodellen vil førebels erstatte dagens «råd og rettleiing», og sikre barnevernstenesta god kunnskap om familianes og behovet til dei unge gjennom tydeleg eigarskap til endrings- og oppfølgingsarbeidet.

Grunnmodellen vil ikkje kunne femne heile hjelpetiltaksområdet, og vil heller ikkje svare ut alle tiltaksbehov. Ulike typar spesialiserte hjelpetiltak må nyttast og utviklast i tenestene slik som i dag, for å kunne komme barn i møte og foreldres behov.

For å tilpasse grunnmodellen til tenestene og barn og familiars behov, vil barnevernstenestene som skal delta i utprøvinga ha innverknad på korleis det faglege innhaldet i grunnmodellen skal definerast og praktiserast.

Les meir om grunnmodellen

Barnevernstjenestene som blir valt ut deltek i utviklingsarbeidet frå mai 2020 fram til om lag 2022.

Utprøvinga vil ha form som eit pilotprosjekt i dei utvalde barnevernstenestene. Det er sett av i underkant av 2 millionar kroner i 2020 som blir tildelt om lag 10 barnevernstenester. Desse vil bli organiserte i 3-4 klyngjar. I 2021 utgjer forventa støtte om lag 4,4 millionar til kommunane på heilårsbasis.

Midlane skal nyttast til å frigjere kapasitet for utprøvinga i kvar enkelt barnevernsteneste. Utgifter som kan dekkjast av midlane inkluderer m.a. lønn, administrative kostnader m.m.

Kommunane og barnevernstenestene vil få god støtte til utprøvingsarbeidet gjennom opplæring, rettleiing, tilgang til verktøy osb. i implementeringsarbeidet frå kompetansesentera. Utgifter knytt til opplæring, rettleiing og implementeringsaktivitetar vil bli dekte.

Barnevernstenestene vil bli valde ut i april. I mai vil dialog med dei utvalde kompetansesentera starte opp for å førebu utprøvinga. Sjølve opplæringa og implementeringa vil starte opp frå hausten 2020.

Utprøvinga krev ein stor eigeninnsats frå tenestene, og ein må rekne med å bruke ekstra ressursar på utprøvinga, både for å sikre ei god implementeringsorganisering, og for gjennomføring av grunnmodellen i praksis. Plan for implementering og støtte til dette (m.a. opplæring) blir avtalt mellom tenestene/klyngjene og kompetansesentera.

Dette er føresetnader vi legg til grunn for at barnevernstenestene skal bli vurderte for deltaking i forsøket:

Kvalifiseringskrav

• Administrativ leiing i kommunen(e) må støtte deltaking (kommunestyrevedtak ikkje nødvendig for søknad)
• Alle deltakande tenester/kommunar gir årleg rapportering til Bufdir om bruk av midlar
• Alle deltakande tenester/kommunar inngår intensjonsavtale med utpeika kompetansesenter om deltaking i forsøket (utløyser implementeringsstøtte, m.a. opplæring)

Andre sentrale føresetnader for deltaking

• Tjenestene må minimum ha 20 nye hjelpetiltakssaker pr. år med barn i alderen 4-12 år, og minimum 20 ungdommar med barnevernstiltak i 17-18 års alder. Tenester med lågare talet på saker kan søkje saman med andre kommunar/tenester for å sikre måltalet.
• Utprøvinga, og dei som gjennomfører utprøvinga skal organisatorisk tilhøyre barnevernstenesta
• Opplæringens omfang er ikkje endeleg avklart, men utvalde saksbehandlarar/kontaktpersonar/tiltakspersonar frå tenesta må få høve til å gjennomføre full opplæring i grunnmodellen, og få tilrettelagt arbeidssituasjonen sin for å drive utprøving av grunnmodellen i praksis. Nærmare detaljar om dette vil bli gitt ved utveljing av tenestene.
• Tenestene og kommunen må etablere ei implementeringsorganisering som tek lokalt ansvar for samarbeid om utprøvinga, og dessutan ansvar for deltaking frå tenesta i opplæring, implementering og utvikling av grunnmodellen.
• Tenestene må kunne organisere hjelpetiltaksarbeidet etter struktur og tilrådingar i grunnmodellen og kunne følgje opp og registrere erfaringar og aktivitetar i utprøvinga.
• Å nytte grunnmodellen saman med barn, ungdom og familiar må vere samtykkebaserte. Tenestene må sikre at barn, ungdommar og foreldre frå eiga teneste blir involvert systematisk i utprøvinga.

Den enkelte barnevernsteneste kan søkje om mellom kr. 130.000-210.000 i 2020 (5 mnd. verknad) og 300.000-500.000 i 2021 (heilårseffekt) for å frigjere kapasitet til deltaking i utprøvinga. Storleik på tildeling avheng mellom anna av storleik på tenesta, og samansetning av klyngjene.

Vidare blir tenestene tilbodne full opplæring, og kontinuerleg implementeringsstøtte og kvalitetssikring av arbeidet med grunnmodell frå kompetansesentera. Dette er ei moglegheit til å delta i viktig utviklingsarbeid for det kommunale hjelpetiltaksarbeidet i barnevernet lokalt og nasjonalt, og kan leggje grunnlag for strategisk arbeid med tiltaksutvikling i eigen kommune.

Kommunane og tenestene som søkjar vil bli vurdert ut frå korleis dei samla sett oppfyller kriteria. Det vil vidare bli gjort ei heilskapsvurdering av tenestene som søkjer knytt til samansetning av formålstenlege klyngjer.

Vidare vil direktoratet ta omsyn til følgjande:

• Utprøvinga krev stor eigeninnsats og kapasitet frå tenestene. Kommunar og tenester som i 2020 deltek i særleg krevjande aktivitetar i den pågåande kompetansesatsinga i regi av Bufdir, eksempelvis tenestestøtteprogrammet og rettleiingsteam, vil ikkje bli vurdert.
• Vi ønskjer kommunar både med og utan erfaring frå følgjande implementeringar og gjennomgåtte kompetansehevingsprogram
  
  • TIBIR og PMTO
  • BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats)
  • Tenestestøtteprogrammet (tidlegare deltaking)
  • Vi ønskjer kommunar og tenester frå ulike delar av landet, tenester av ulik og storleik og med ulik organisering, inkludert interkommunale tenester.

Bufdirs utveljing av tenester og kommunar er ikkje eit enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2 første ledd bokstav b. Reglane om klagebehandling i kapittelet til forvaltningslova VI kjem ikkje til bruk. Kommunen har derfor ikkje klagetilgang.

For tildelingar som går over eit årsskifte blir det gjort atterhald om at planlagde løyvingar over statsbudsjettet faktisk blir gjorde. Fell løyvinga bort, vil òg støtta kunne falle bort. Dersom løyving blir redusert, vil økonomiske rammer reduserast tilsvarande.

Dette er barnevernstenestene som blei valde ut til deltaking, delt inn i fire geografiske «klyngjar»:  

• Grorud, Aurskog-Høland og Lørenskog barnevernstenester 
• Ein kommunal og tre interkommunale tenester i Telemark (Tinn, Notodden og Hjartdal, Midt-Telemark og Vest-Telemark barnevernstenester) 
• Haugesund og Utsira barnevernsteneste (teneste som dekkjer to kommunar) 
• Harstad og Narvik barnevernstenester (ein kommunal og ei interkommunal teneste)