Statistikk om barn utsatt for vold i familien

Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte. Det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn.

På denne siden:

Forekomst av vold mot barn fra foreldre
Vold i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser
Mistenker du at et barn er utsatt for vold?
Om datagrunnlaget
Kilder

Forekomst av vold mot barn fra foreldre

Fysisk vold fra en voksen hjemme

Rapportert fysisk vold fra en voksen hjemme, etter ungdommens (12-16 år) kjønn og voldens alvorlighetsgrad. I prosent. 2019.

Hovedinndeling

Kjønn

Sekundærinndeling

Voldens alvorlighetsgrad

1 av 5 barn har opplevd fysisk vold i oppveksten

Ifølge en omfangsundersøkelse av volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt blant 12-16 åringer har 19 % av ungdom i Norge opplevd fysisk vold minst én gang i løpet av oppveksten.

Mest mindre alvorlig vold

For de fleste dreier dette seg om mindre alvorlig vold, noe som innebærer at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd. Det er i all hovedsak biologiske foreldre som utøver volden.

Det har vært en tydelig nedgang i bruk av mindre alvorlig fysisk vold mot barn fra 1960-tallet og fram til nå. Dette henger blant annet sammen med økt kunnskap om de negative konsekvensene av vold og at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endret seg, ikke minst gjennom lovgivning.

4 % har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold

Alvorlig fysisk vold innebærer vold med et høyt skadepotensial, det vil si at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter. Ifølge samme studie oppgir 4 % av ungdom i Norge å ha opplevd alvorlig fysisk vold minst én gang i løpet av oppveksten.

En større andel opplever at både mor og far er involvert når det dreier seg om alvorlig fysisk vold, enn ved tilfeller av mindre alvorlig fysisk vold. Det har ikke vært noen nedgang i denne formen for vold de siste årene.

Ingen kjønnsforskjeller når det gjelder fysisk vold

Det er ingen kjønnsforskjeller i andelen gutter og jenter som blir utsatt for fysisk voldsutøvelse.

Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019)

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Kjønnsforskjeller i utsatthet for vold

Rapportert vold fra en voksen hjemme, etter ungdommens (12-16 år) kjønn og voldstype. I prosent. 2019.

Hovedinndeling

Type vold

Sekundærinndeling

Kjønn

Kjønnsforskjeller i voldserfaringer

Det er ingen kjønnsforskjeller i andelen gutter og jenter som blir utsatt for fysisk voldsutøvelse. Det er på en annen side flere jenter enn gutter som rapporterer om å ha opplevd psykisk vold fra foreldrene, 20 mot 15 prosent.

Ungdommer som verken definerer seg som gutt eller jente har mer voldserfaringer enn jevngamle gutter og jenter. De er betydelig mer utsatt for alvorlig vold og psykisk vold, men er tilnærmet like utsatt for mindre alvorlig vold.

Enkelte bakgrunnsfaktorer øker sjansen for vold

I hovedsak er det familieøkonomi og foreldres vansker med rus, psykisk sykdom eller kriminalitet som øker sjansen for å oppleve vold i oppveksten. Ungdom som ikke kategoriserer seg som verken gutt eller jente har betydelig flere volds- og overgrepserfaringer. Innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land gir også forhøyet risiko for å være utsatt for denne typen vold.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Erfaringer med vold mot foreldre

Etter type vold og voldshandling. I prosent. 2019.

hovedinndeling

Hovedinndeling

Type vold/ voldshandling

Sekundærinndeling

Foreldrenes kjønn

18 % av ungdommene har erfart vold mot mor

Hafstad & Augusti (2019) finner i sin studie av 12-16-åringer at 18 prosent har opplevd at mor har vært utsatt for minst én form for fysisk eller psykisk vold, mens 14 prosent har opplevd at far har vært utsatt for dette.

Det er vanligere at ungdom har opplevd psykisk vold mellom foreldre, som det å gjentatte ganger skjelle ut eller gjøre narr av partneren, enn fysisk vold, som det å slå, sparke eller gi juling.

Mossige and Stefansen(2016) rapporterte i sin studie på eldre ungdommer mellom 18-19 år fra 2016 at 6 % har sett eller hørt at mor har blitt utsatt for fysisk vold, og 3 % mot far.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

4 % har opplevd vold mot kjæledyr

4 % har opplevd at en voksen hjemme har skadet familiens kjæledyr. Det å være vitne til at en voksen hjemme utsetter et kjæledyr for vold oppleves som skremmende for et barn. I tillegg kan det potensielt være en indikator på at barnet selv har opplevd vold i hjemmet. Tall fra Hafstad og Augustis undersøkelse fra 2019 viser at av barna som hadde opplevd at en voksen hjemme hadde skadet familiens kjæledyr rapporterte over halvparten at de også selv var utsatt for henholdsvis fysisk vold og/eller psykisk vold. Det er også en tydelig sammenheng mellom å ha sett en voksen hjemme skade kjæledyret og vold mellom foreldrene.

Antall voldstyper ungdommene har vært utsatt for i oppveksten

Etter ungdommenes (12-16 år) kjønn. I prosent. 2019.

Hovedinndeling

Antall voldstyper

Sekundærinndeling

Kjønn

Nesten 1 av 5 har opplevd mer enn én form for vold i løpet av livet

Jenter rapporterer i større grad enn gutter å være utsatt for flere typer vold. Mye tyder på at det å ha det utrygt hjemme også gir en økt sårbarhet. Ungdom som har opplevd vold mot foreldrene hjemme har i størst grad også opplevd flere andre former for vold og overgrep mot seg selv.

Tidligere studier viser at barn og unge som har vært vitne til alvorlig partnervold har 14 ganger høyere sjanse for at de blir utsatt for vold selv, både fra den voldsutøvende forelderen og den forelderen som har vært offer.

Barn som utsettes for vold fra foreldre, har også en markant økt risiko for å bli utsatt for vold fra jevnaldrende.

Last ned Excel (all data)

Last ned Excel (filtrert)

Jenter utsatt for vold utsettes oftere for seksuelle overgrep

For jenter er det også en sterk sammenheng mellom å ha vært utsatt for andre voldshendelser og seksuelle overgrep før de fylte 18 år. Ungdom som har vært utsatt for fysisk vold hjemme, har over tre ganger større sjanse for å ha opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Les mer om statistikk om seksuelle overgrep mot barn.

Mange forteller ikke om volden de har opplevd

Det varierer hvorvidt barn og unge forteller andre om volden de opplever. I underkant av halvparten av de som har opplevd minst én form for fysisk vold i undersøkelsen fra 2019, har fortalt om det til noen.

I tidligere undersøkelser har man i tillegg funnet at 43 % av jentene og 30 % av guttene som ble utsatt for alvorlig vold fra foreldre eller foresatte, hadde snakket med helsepersonell om hendelsen(e) eller relaterte helseproblemer. 86 % av jentene og 63 % av guttene hadde snakket med andre om det.

Utsettes oftere for vold også som voksne

Personer som er blitt utsatt for vold som barn er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også i voksen alder. Blant personer utsatt for alvorlig vold fra foresatte, var det 1 av 4 som opplevde alvorlig partnervold som voksen. Til sammenlikning opplevde 1 av 15 som ikke var utsatt for vold fra foreldrene partnervold i voksen alder.

Vold i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser

Å være vitne til fysisk vold mellom foreldre, er psykisk vold mot barn. Det er like skadelig for barnet som om det ble utsatt for alvorlig fysisk vold selv. Å oppleve fysisk eller psykisk vold fra eller mellom foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Dette henger sammen med at volden forekommer i hjemmet som skal være barnets viktigste arena for trygghet og utvikling. Tilknytningen til omsorgsgivere er av fundamental betydning for barnet.

Fysiske og psykiske skader

Foruten frykten og de fysiske skadene barna kan oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager. Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse.

Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer, angst, depresjon og posttraumatisk stressyndrom.

Å bli utsatt for vold kan ha like store konsekvenser for fysisk helse som for psykisk helse. Det er for eksempel en betydelig høyere andel blant de som har vært utsatt for vold som oppgir å ha eller ha hatt sykdommer som astma, fibromyalgi, og kronisk bronkitt. Det er også en sammenheng mellom hvor mange typer vold personen har vært utsatt for i sin barndom og psykiske helseproblemer.

Utsetter oftere andre for vold

Tidligere studier har funnet at voksne som har opplevd vold i hjemmet som barn også oftere utsetter andre for vold sammenlignet med voksne som ikke har familievoldserfaringer. De uttrykker også oftere at det er berettiget å bruke vold i nære relasjoner.

Mistenker du at et barn er utsatt for vold?

Trenger du informasjon om hva du må gjøre i ulike situasjoner, blant annet ved akutt behov for hjelp?

Meld fra om vold og overgrep mot barn og unge

Trenger du mer informasjon om vold og overgrep mot barn og unge, kan du gå inn på disse nettsidene:

Ung.no har egne artikler om vold. Her kan du også se hva ungdom selv stiller spørsmål om vedrørende vold i ung.no sin spørretjeneste
Om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Om datagrunnlaget

De viktigste kildene til denne artikkelen er rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» «Vold og voldtekt i Norge», «Vold i oppveksten: Varige spor?» og «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten».

«Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA rapport 5/2016) baserer seg på et landsrepresentativt utvalg av ungdommer på videregående skoler. 4530 jenter og gutter har svart på undersøkelsen.
«Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er en landsomfattende tverrsnittundersøkelse basert på selvrapportering av vold og overgrep. Til sammen deltok 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 i studien.
«Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (rapport 1/2019) er en videreføring av en omfangsundersøkelse om vold og overgrep, som NKVTS gjennomførte i 2013. Fra de 6589 respondentene i denne undersøkelsen ble det trukket ut personer utsatt for barndomsvold og personer som hadde samme kjønn og alder, men som ikke hadde opplevd barndomsvold. Disse ble kontaktet først etter 12–18 måneder (1010 personer deltok), og deretter etter 24–31 måneder (681 personer deltok).
«Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (rapport 4/2019) er en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse av volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt blant 9 240 ungdom i alderen 12 til 16 år.

Kilder

Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (red.) (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. (Rapport 1/2019). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Braarud, C. H., & Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(10), 968–972.

Glad, K. A., Øverlien, C., & Dyb, G. (2010). Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn: En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunkskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hjemdal, O. K., Sogn, H. & Schau, L. (2012). Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. (NKVTS Rapport nr. 1, 2012). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Keenan, H. T., Runyan, D. K., Marshall, S. W., Nocera, M. A., Merten, D. F., & Sinal, S. H. (2003). A population-based study of inflicted traumatic brain injury in young children. The journal of American Medical Assosiation, 290(5), 621–626.

Mossige, S., & Stefansen, K. (red.). (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. (NOVA Rapport nr. 20, 2007). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd.

Mossige, S. & Stefansen, K (red.). 2016. «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» . NOVA Rapport nr. 5, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd.

Rasmussen, I., Strøm, S., Sverdrup, S., & Vennemo, H. (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. (Vista Analyse Rapport nr. 41, 2012). Oslo: Vista Analyse: Justisdepartementet

Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (NKVTS Rapport nr. 1, 2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet – kunnskapsstatus. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Fant du det du lette etter?