Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Vold mot barn fra foreldre

For første gang har vi direkte sammenlignbare data som gjør at vi kan følge voldsomfanget som utøves av foreldre/steforeldre over en periode på inntil seksten år. Gjennom å dele dette opp i grov fysisk vold, mildere fysisk vold og gjentatte psykiske krenkelser, har vi et relativt nyansert bilde av utviklingstrekkene. Grov fysisk vold synes å ha hatt en liten økning, mens mildere fysisk vold og gjentatte psykiske krenkelser har avtatt.

Begrepsforklaring

Heretter brukes begrepet «foreldre» om både foreldre og steforeldre

Grov fysisk vold fra foreldre

Definisjon: Grov fysisk vold

Grov fysisk vold er i denne sammenheng definert som knyttneveslag, slag med gjenstand, juling/ bank eller noe annet (grovt) voldelig. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Endring over tid i grov fysisk vold fra foreldre

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående skole (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt for grov fysisk vold fra foreldre. 2007-2023

Sekundærinndeling
År
Dette viser grafen

Samlet sett har andelen foreldre som utøver grov fysisk vold mot barna økt jevnt med ett prosentpoeng fra 2007 til 2015 og videre med ett prosentpoeng fra 2015 til 2023. Andelen mødre/ stemødre som utøvde grov fysisk vold økte svakt fra 2007 til 2015, og økte deretter videre mellom 2015 og 2023. Omfanget av fedre/ stefedre som utøver grov fysisk vold er mer stabilt.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Hyppighet i grov fysisk vold fra foreldre

Andel elever i videregående skole som har vært utsatt for grov fysisk vold fra foreldre. Tall for 2023. Merk: I undersøkelsen som tallene er hentet fra, er noen tall så små at de er oppgitt med "< 1%". For å også kunne visualisere disse tallene, er de her er gjengitt med 0,5%.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Type grov fysisk vold
Dette viser grafen

Omfanget av fysisk vold i oppveksten

7 prosent av elevene på videregående skole oppgir at de har vært utsatt for grov fysisk vold fra foreldre gjennom oppveksten. 5 prosent har vært utsatt for dette to eller flere ganger mens 2 prosent har vært utsatt for dette én gang. Det indikerer at det er flest elever i gruppen med høyest voldsbelastning.

Det er litt mer vanlig å bli slått med en gjenstand enn andre alvorlige handlinger. Den spesifikke kategorien «gjort noe annet voldelig mot deg» som er den mest vanlige kategorien, er en oppsamling av ulike grove voldshandlinger som ikke passer inn i de øvrige svarkategoriene. Jenter er noe mer utsatt for grov fysisk vold fra foreldre enn gutter med henholdsvis 8 og 6 prosent.

Grupper med økt risiko for grov fysisk vold

Elever i familier med oppvekstutfordringer som rus, psykiske lidelser og annen levekårsproblematikk har høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. 13 prosent av elevene som har familier med én slik utfordring og 25 prosent av elevene med to eller flere slike utfordringer, har vært utsatt for grov fysisk vold én eller flere ganger.

Personer med funksjonsnedsettelser, LHBTIQ-personer og enkelte minoritetsgrupper viser også høyere risiko for å være utsatt for grov fysisk vold fra foreldre. Blant elevene som har oppgitt å ha en funksjonsnedsettelse, har 11 prosent vært utsatt for dette. Blant elever som har en annen seksuell orientering enn heterofil, gjelder dette for 14 prosent. Høy risiko har også minoritetsgrupper hvor foreldre kommer fra Europa utenfor Norden, Nord-Amerika og Oseania (10 prosent) og fra resten av verden (15 prosent).

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet.

Mildere fysisk vold fra foreldre

Definisjon: Mildere fysisk vold

Med mildere fysisk vold menes i denne sammenheng å bli dyttet, ristet voldsomt, lugget, kløpet eller slått med flat hånd. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Det som her er definert som "mildere vold" er handlinger som har alvorlige konsekvenser for barnets opplevelse av trygghet og barnets utvikling. Det er straffbart å utsette barn for vold i alle former, også det som defineres som "mildere".

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Kilde

Ot.prp, nr. 104 (2008-2009)

Endring over tid i mildere fysisk vold fra foreldre

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt for mildere fysisk vold fra foreldre. 2007-2023

Sekundærinndeling
År
Dette viser grafen

Det har vært markant nedgang i omfanget av mildere vold fra 2007 til 2015 og videre fra 2015 til 2023. Størst nedgang er det i mildere fysisk vold fra mor/ stemor som i noe større grad en far/ stefar utøver denne type vold mot barna. Det er også en jevn nedgang av vold fra far/ stefar i hele perioden 2007 til 2023.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Hyppighet i mildere fysisk vold fra foreldre

Prosent elever på videregående skole som har vært utsatt for mildere fysisk vold fra foreldre. Tall for 2023.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Type mildere fysisk vold
Dette viser grafen

Omfanget av mildere fysisk vold i oppveksten

Mildere fysisk vold er mer vanlig en grov fysisk vold. 15 prosent av elevene på videregående skole har vært utsatt for mildere vold. 5 prosent har vært utsatt for dette én gang mens 10 prosent har det to eller flere ganger. Mor/ stemor er noe oftere enn far/ stefar utøver av mildere vold mot barna. 11 prosent har opplevd slik vold fra mor og ni prosent fra far. Jenter har i noe større grad enn gutter opplevd mildere fysisk vold fra foreldre.

Av de ulike formene for mildere fysisk vold er det mest vanlig å bli dyttet eller bli ristet voldsomt, noe en av ti oppga å ha opplevd fra minst én forelder. Andelen som hadde blitt lugget, kløpet eller slått med flat hånd var noe lavere. Gjennomgående oppga flere slike erfaringer fra mor enn fra far. For alle de tre ovennevnte spesifikke voldstypene, er det langt mer vanlig å være utsatt for dette mer enn én gang enn bare én gang.

Grupper med økt risiko for mildere fysisk vold

Selv om mildere fysisk vold ikke fordeler seg like tydelig mellom sosioøkonomiske grupper som voldstypen grov fysisk vold, er det fortsatt tydelig at elever i familier med én eller flere oppvekstproblemer har en høyere risiko for å være utsatt for dette. Dette gjelder også for personer med en annen seksuell orientering enn heterofil og personer med funksjonsnedsettelse.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet.

Gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre

Definisjon: Psykiske krenkelser

Psykiske krenkelser er definert som å bli skjelt ut, såret og ydmyket med vilje, eller å bli truet med fysisk vold eller at foreldrene ødelegger noen av tingene dine. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress klassifiserer psykisk vold som alvorlig vold.

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Kilde

Dale et al., 2023

Endring over tid i gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre. 2015-2023

Sekundærinndeling
År
Dette viser grafen

Andelen som har vært utsatt for gjentatte psykiske krenkelser fra omsorgspersoner har økt marginalt fra 2015 til 2023 med 1 prosent. 2 prosent flere elever har vært utsatt for psykisk vold fra mor/ stemor i samme perioden mens andelen som har vært utsatt for det samme fra far/ stefar har økt med 1 prosent.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Hyppighet i gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre

Andel elever på videregående skole som i oppveksten har blitt utsatt for gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre. Etter voldsutøver. Tall for 2023.

Hovedinndeling
Voldsutøver
Sekundærinndeling
Type gjentatte psykiske krenkelser
Dette viser grafen

Omfanget av gjentatte psykiske krenkelser i oppveksten

I alt har 19 prosent av elevene på videregående skole blitt utsatt for psykiske krenkelser i oppveksten i en grad som kan karakteriseres som alvorlig vold. Psykiske krenkelser fra foreldre er vanligere enn både grov og mildere fysisk vold samlet. Flere elever har opplevd slike krenkelser fra mor (14 prosent) enn fra far (11 prosent). Jenter er dobbelt så mye utsatt som gutter blant de elevene som har opplevd kun psykiske krenkelser og ikke fysiske krenkelser.

9 prosent av elevene er blitt skjelt ut av foreldrene minst månedlig, mens 15 prosent har blitt såret eller ydmyket av foreldrene med vilje «minst noen få ganger». 4 prosent har opplevd at mor har ødelagt noen av tingene deres med vilje, og 3 prosent rapporterte det samme om far, mens seks prosent oppga at minst én forelder hadde gjort dette. 3 prosent har opplevd trusler om vold både fra mor og far, og 5 prosent fra foreldrene samlet.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger.

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Mistenker du at et barn er utsatt for vold?

Trenger du informasjon om hva du må gjøre i ulike situasjoner, blant annet ved akutt behov for hjelp?

Trenger du mer informasjon om vold og overgrep mot barn og unge, kan du gå inn på disse nettsidene:

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Kilder

Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA Rapport 6/18. NOVA/OsloMet.

Bjørnholt, M. & Bakken, O.K. (2018). Debattinnlegg om partnervold. Publisert: 09.07.2018. Aftenposten.

Clemet, Kristin (2022). Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep. Artikkel i Aftenposten. Publisert 18-1-2022.

Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).

Djup, H.W, Melinder, A., Lorentzen, P., Van der Weele, J., Nygaard, E., Karlsen, K., Molvær, Henry, Pettersen, R.E., Flock, M. (2023). Ukritisk formidling om vold og overgrep mot barn. En Artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening publisert 22. mai 2023.

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

GREVIO (2022). Rapport om Norges implementering av Istanbul-konvensjonen. Rapport fra Europarådets overvåkningskomité GREVIO 28. november 2022.

Hafstad, G. S. & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapport 4/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.

Istanbul-konvensjonen (2011a). Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence. 12. April 2011.

Istanbul-konvensjonen (2011b). Explanatory Report to the Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence

Ot.prp, nr. 104 (2008-2009), kapittel 6: Forbud mot all form for vold mot barn

Kontakt om statistikken

Pål Strand

Seniorrådgiver

pal.strand@bufdir.no