Statistikk om seksuelle overgrep mot barn

En undersøkelse fra 2019 blant ungdom mellom 12 og 16 år viser at 6 % av jenter og gutter har opplevd noen form for seksuelle overgrep fra en voksen minst én gang. 4 % oppgir at de har opplevd seksuelt overgrep flere ganger. Nesten dobbelt så mange jenter som gutter har vært utsatt for seksuelle overgrep fra voksne.

Det er i all hovedsak, i en av tre tilfeller, en voksen utenfor familien som barnet kjente som har forgrepet seg på ungdommen eller barnet. En like stor andel av barna opplevde at en voksen de ikke kjente hadde forgrepet seg. En av fire av de utsatte ungdommene oppga far (14 %) eller mor (10 %) som utøver av minst ett seksuelt overgrep.

17 % av ungdommen som opplever minst ett seksuelt overgrep, oppgir at slektninger, inkludert voksne søsken, er overgriper.

For kvinner som utsettes for voldtekt før 18 år eller seksuell kontakt før fylte 13 år, er overgriper i de fleste av tilfellene en de kjenner fra før. Om lag 9 av 10 av de overgrepsutsatte jentene som ble spurt i en undersøkelse i 2014 hadde bare kjente overgriper. Få menn rapporterte om seksuelle overgrep i familien, mens i overkant av en fjerdedel rapporterte om seksuell kontakt før 13 år med ukjent overgriper.

Det er i hovedsak én person som utfører overgrep

De aller fleste som har vært utsatt for et seksuelt overgrep av en voksen, 77 %, oppgir at det var én person som utførte overgrepet. Det er imidlertid 13 % som har blitt utsatt av to ulike personer. En liten gruppe på 3 % av de utsatte, opplever at mer enn to voksne personer har forgrepet seg på dem seksuelt.

Barn og unge begår også seksuelle overgrep

Tidligere forskning viser at omtrent 30 % av seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge, og halvparten av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første overgrep som barn eller tenåring.

Hafstad & Augusti finner i sin undersøkelse blant ungdom mellom 12 og 16 år at 22 % opplevde en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, for eksempel blotting, beføling mot sin vilje, eller samleielignende handlinger mot sin vilje. I 62 % av tilfellene er det gutter som er utøver, og omtrent halvparten så ofte er det en jente, i 33 % av tilfellene.

Langt flere jenter enn gutter har vært utsatt for seksuelle overgrep fra jevnaldrende, henholdsvis 28 og 16 %. Dette gjelder alle former for seksuelle krenkelser, men kjønnsforskjellene er størst når det gjelder å ha blitt vist andres private kroppsdeler mot sin vilje (blotting), og det å ha blitt tatt på private kroppsdeler mot ens vilje (beføling). En jevnaldrende bekjent utenfor familien ble oftest oppgitt som utøver.

Overgrep mot barn gir økt risiko for overgrep senere i livet

Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne. 1 av 3 av de som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, rapporterte også å bli utsatt for seksuell vold og/eller voldtekt i etterkant.

Det er også høyere risiko for å utsettes for seksuelle overgrep senere i livet, dersom man har opplevd vold i barndommen. For kvinner er det en sterkere sammenheng mellom å ha vært utsatt for ulike typer vold i barndommen, og å bli utsatt for seksuelle overgrep senere i livet.

Overgrep mot barn kan gi fysiske og psykiske skader og sykdom

De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige. Barn er spesielt sårbare når de utsettes for seksuelle overgrep, fordi tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet senere oppfatter seg selv.

Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, for eksempel seksuelle problemer, angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, selvmord og selvmordsforsøk.

Overgrep kan også påvirke barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling. Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker og aggresjonsproblemer.

Av de ungdommene som opplever seksuelle overgrep fra voksne er det kun 10 % som har politianmeldt forholdet. Kun 2 % av de som har opplevd seksuelle overgrep fra jevnaldrende har politianmeldt.

Det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på det som har foregått. Skyld og skam kan være viktige forklaringer på hvorfor ungdom velger å ikke fortelle om opplevelsene sine til andre. En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen, og menn forteller i mindre grad enn kvinner om dette. Det er derfor i mange tilfeller nødvendig at de får direkte spørsmål fra voksne for at de skal klare å fortelle om overgrepene. Det kan være spesielt vanskelig for gutter å fortelle om slike erfaringer.

Trenger du informasjon om hva du må gjøre i ulike situasjoner, blant annet ved akutt behov for hjelp?

• Meld fra om vold og overgrep mot barn og unge

Trenger du mer informasjon om vold og overgrep mot barn og unge, kan du gå inn på disse nettsidene:

• Ung.no har egne artikler om vold. Her kan du også se hva ungdom selv stiller spørsmål om vedrørende vold i ung.no sin spørretjeneste
• Om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

• Dinutvei.no
• Vold- og overgrepslinjen
• Oversikt over krisesentre i Norge
• Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
• Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

De viktigste kildene til denne artikkelen er rapporten «Vold og voldtekt i Norge» og «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten».

• «Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (rapport 1/2014) er en landsomfattende tverrsnittundersøkelse basert på selvrapportering av vold og overgrep. Til sammen deltok 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 i studien. Tallene vi refererer om seksuelle overgrep mot barn og unge, bygger altså på voksne mennesker rapportering om vold og overgrep i barndommen.

• «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (rapport 4/2019) er en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse av volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt blant 9 240 ungdom i alderen 12 til 16 år.

Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (red.) (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. (Rapport 1/2019). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).

Glad, K. A., Øverlien, C., & Dyb, G. (2010) Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn: En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunkskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Kjellgren, C. (2009). Adolescent sexual offending. Prevalence, risk factors and outcome (Doktoravhandling, Lunds Universitet). Lund: Lunds Universitet.

Larsen, C.J., & Pedersen, W. (2005). Bytte, kjærlighet, overgrep – seksualitet blant ungdom i randsonen. (rapport 10/2005). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd.

Mossige, S., & Huang, L. (2010) Omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep i en norsk ungdomsbefolkning. Norsk Epidemiologi, 20(1), 53–62.

Mossige, S., & Stefansen, K. (red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. (rapport 20/2007). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd.

Stefansen, K., Smette, I., & Bossy, D. (2014). Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling. Tidsskrift for kjønnsforskning, 38(1), 3–19.

Steine, I., Milde, A.M., Borvatn, B., Grønli, J., Nordhus, I.H., Mrdalj, J., & Pallesen, S., (2012) Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(10), 950–957.

Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (rapport 1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet – kunnskapsstatus. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.