Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Seksuelle krenkelser mot barn

For første gang har vi direkte sammenlignbare data som gjør at vi kan følge omfanget av seksuelle krenkelser mot barn over en periode på ni år. Gjennom å dele dette opp i grove og mildere seksuelle krenkelser, har vi et relativt nyansert bilde av utviklingstrekkene. Begge typer seksuelle krenkelser synes å ha økt markant både for jenter og gutter de siste årene.

Grove seksuelle krenkelser

Definisjon: Grove seksuelle krenkelser

Grove seksuelle krenkelser er å bli forsøkt tvunget eller truet til ulike former for sex, eller å bli utsatt for ulike former for voldtekt, mot sin vilje eller mens man sover eller er ruset. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Endring over tid i grove seksuelle krenkelser

Prosentandel av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3) som i oppveksten har vært utsatt minst én form for grove seksuelle krenkelser. 2015-2023

Hovedinndeling
År
Sekundærinndeling
Sekundærinndeling
Dette viser grafen

Det har vært en markant økning i omfanget av grove seksuelle krenkelser fra 2015 til 2023 både blant jenter og gutter. Andelen jenter som har vært utsatt for minst én form for grov seksuell krenkelse har økt med 8 prosent, fra 18 til 26 prosent, mens andelen for gutter har doblet seg fra 3 til 6 prosent. Om vi ser på endring over tid for de spesifikke formene for grove seksuelle krenkelser, har de fleste av disse økt markant fra 2015 til 2023. For krenkelsen «noen har tvunget meg til andre seksuelle handlinger», har imidlertid andelen gått ned med ett prosentpoeng. Dette kan antageligvis forklares med at spørsmålsformuleringen ble endret litt i 2023 hvor det ble lagt større vekt på tvang og trusler enn i 2015.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Hyppighet i grove seksuelle krenkelser

Andel elever i videregående skole som i oppveksten har vært utsatt for grove seksuelle krenkelser. Tall for 2023.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Type grove seksuelle krenkelser
Dette viser grafen

Omfanget av grove seksuelle krenkelser i oppveksten

I alt har 16 prosent av elevene på videregående skole opplevd å bli utsatt for grove seksuelle krenkelser i oppveksten. Voldsutøveren er oftest en ungdom som den voldsutsatte kjenner (en kjæreste, en venn/ venninne) eller en fremmed ungdom. I et mindretall av tilfellene er voldsutøveren en fremmed voksen eller voksen som den voldutsatte kjenner (trener, lærer, etc). Minst vanlig er det at voldsutøveren er i nær familie.

7 prosent av elevene på videregående skole har vært utsatt for grove seksuelle krenkelser to eller flere ganger, mens 9 prosent har vært det én gang. Dette betyr at litt under halvparten er i gruppen med høy voldsbelastning. For nesten alle spesifikke krenkelser har det vært vanligst å bli krenket én gang. To typer krenkelser viser samme nivået og dette er «noen har tvunget eller truet meg til å ha samleie eller analsex» og «noen har tvunget eller truet meg til andre seksuelle handlinger».

Utsattheten for grove seksuelle krenkelser øker med klassetrinn, fra 14 prosent i 1. klasse til 16 prosent i 2. klasse og til 20 prosent i 3. klasse.

Jenter har høy risiko for å bli utsatt for grove seksuelle krenkelser

Det er markante kjønnsforskjeller når det gjelder grove seksuelle krenkelser. Jenter og gutter i videregående skole som har vært utsatt for dette, utgjør henholdsvis 25 og 6 prosent. Omtrent en av ti jenter har blitt forsøkt tvunget eller truet til samleie eller analsex. Andelen jenter som har blitt tvunget eller truet til samleie eller analsex er lavere, med 7 prosent. 8 prosent av jentene oppga at noen hadde hatt sex med dem mot deres vilje mens de sov eller var sterkt beruset, mens to prosent av guttene har vært utsatt for det samme. 14 prosent av jentene og 2 prosent av guttene på videregående skole har opplevd at noen har hatt sex med dem selv om de har sagt nei eller på en annen måte vist at de ikke ville.

Samlet har 10 prosent av elevene på videregående skole vært utsatt for enten voldtekt ved tvang eller trusler, sovevoldtekt eller begge deler i løpet av oppveksten. Dette gjelder seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene. Mest vanlig er voldtekt ved tvang eller trusler, noe 9 prosent har vært utsatt for. Sovevoldtekt ble rapportert av fire prosent. Kjønnsforskjellen er markant for begge typene av voldtekt, og særlig for sovevoldtekt.

Omfanget av voldtekt ved tvang eller trusler både mot jenter og gutter er tilnærmet likt det som ble funnet både i NKVTS’ undersøkelse fra 2023 i den generelle voksenbefolkningen (Dale et al., 2023) og i en nyere svensk studie blant elever i siste trinn på videregående skole (Svedin et al., 2021). Den svenske studien kartla ikke sovevoldtekt, mens NKVTS fant et omfangstall på elleve prosent blant kvinner og to prosent blant menn. I voksenbefolkningen fant NKVTS’ studie at 23 prosent av kvinnene og 4 prosent av mennene hadde vært utsatt for enten voldtekt ved fysisk makt eller alvorlige trusler, sovevoldtekt eller seksuell omgang før fylte 13 år som defineres som voldtekt i straffeloven.

Andre grupper med økt risiko for å bli utsatt for grove seksuelle krenkelser

Elever som vokser opp i familier med oppvekstutfordringer som rus, psykiske lidelser og annen levekårsproblematikk har høy risiko for å være utsatt for grove seksuelle krenkelser. 26 prosent av elevene i familier med én slik utfordring og 38 prosent av elevene med to eller flere, har vært utsatt for dette.

Personer med funksjonsnedsettelser og LHBTIQ-personer og enkelte minoritetsgrupper viser også høyre risiko for å være utsatt for grove seksuelle krenkelser. Blant elevene som har oppgitt å ha en funksjonsnedsettelse har 24 prosent opplevd dette. Blant elever som har en annen seksuell orientering enn heterofil, gjelder dette for 26 prosent. Minoritetsgrupper hvor foreldrene kommer fra Europa utenfor Norden, Nord-Amerika og Oseania ligger litt over landsgjennomsnittet med 19 prosent mens de som har foreldre fra resten av verden ligger langt under gjennomsnittet med 12 prosent.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet.

Mildere seksuelle krenkelser

Definisjon: Mildere seksuelle krenkelser

Mildere seksuelle krenkelser defineres som å bli befølt på en seksuell måte mot sin vilje eller å bli tvunget eller truet til å beføle en annen tilsvarende. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Det som her er definert som "mildere krenkelser" er handlinger som har alvorlige konsekvenser for barnets opplevelse av trygghet og barnets utvikling. Det er straffbart å utsette barn for seksuelle krenkelser i alle former, også det som defineres som "mildere".

Kilde

Frøyland & Schwencke, 2023

Kilde

Ot.prp, nr. 104 (2008-2009)

Endring over tid i mildere seksuelle krenkelser

Prosentandel elever i tredje klasse på videregående (Vg3) som i løpet av oppveksten har vært utsatt for mildere seksuelle krenkelser. 2015-2023

Sekundærinndeling
År
Dette viser grafen

Elever på videregående skole som har vært utsatt for mildere seksuelle krenkelser er nesten fordoblet for jenter og litt mer enn fordoblet for gutter fra 2015 til 2023. For begge de to spesifikke mildere seksuelle krenkelsene har det også vært en tilnærmet fordobling. Det betyr at omfanget av mildere seksuelle krenkelser har økt betydelig fra 2015 til 2023 både for gutter og jenter.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Hyppighet i mildere seksuelle krenkelser

Andel elever på videregående skole som har vært utsatt for mildere seksuelle krenkelser. Tall for 2023.

Hovedinndeling
Hyppighet
Sekundærinndeling
Type mildere seksuelle krenkelser
Dette viser grafen

Omfanget av mildere seksuelle krenkelser i oppveksten

22 prosent av alle elever på videregående skole har vært utsatt minst én gang for mildere seksuelle krenkelser. Nesten halvparten (10 prosent) har opplevd dette én gang, mens litt over halvparten (12 prosent) har opplevd dette to eller flere ganger. 78 prosent har ingen erfaringer med dette. 10 prosent av elevene har opplevd bare mildere seksuelle krenkelser, mens 12 prosent har opplevd dette sammen med grovere seksuelle krenkelser.

Jenter har økt risiko for å oppleve mildere seksuelle krenkelser

Mildere seksuelle krenkelser er som for grove seksuelle krenkelser kjønnede erfaringer. 34 prosent av jentene og 9 prosent av guttene har vært utsatt for dette. Blant jentene er det 14 prosent som har opplevd bare mildere krenkelser, mens 20 prosent har opplevd dette i kombinasjon med grove krenkelser. Blant guttene er det 5 prosent som har opplevd bare mildere krenkelser, mens 4 prosent har opplevd begge deler.

Voldsutøveren er som for grove seksuelle krenkelser oftest en ungdom som den voldsutsatte kjenner (en kjæreste, en venn/ venninne) eller en fremmed ungdom. I et mindretall av tilfellene er voldsutøveren en fremmed voksen eller voksen som den voldsutsatte kjenner (trener, lærer mv). Minst vanlig er det at voldsutøveren er i nær familie.

Andre grupper med økt risiko for å oppleve mildere seksuelle krenkelser

Elever med en annen seksuell orientering enn heterofil og personer med funksjonsnedsettelse synes å ha forhøyet risiko i forhold til å være utsatt for mildere seksuelle krenkelser. Dette samme gjelder for elever med oppvekstproblemer i familien.

Kilde

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene

Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet.

Mistenker du at et barn er utsatt for vold?

Trenger du informasjon om hva du må gjøre i ulike situasjoner, blant annet ved akutt behov for hjelp?

Trenger du mer informasjon om vold og overgrep mot barn og unge, kan du gå inn på disse nettsidene:

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Kilder

Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA Rapport 6/18. NOVA/OsloMet.

Bjørnholt, M. & Bakken, O.K. (2018). Debattinnlegg om partnervold. Publisert: 09.07.2018. Aftenposten.

Clemet, Kristin (2022). Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep. Artikkel i Aftenposten. Publisert 18-1-2022.

Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).

Djup, H.W, Melinder, A., Lorentzen, P., Van der Weele, J., Nygaard, E., Karlsen, K., Molvær, Henry, Pettersen, R.E., Flock, M. (2023). Ukritisk formidling om vold og overgrep mot barn. En Artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening publisert 22. mai 2023.

Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

GREVIO (2022). Rapport om Norges implementering av Istanbul-konvensjonen. Rapport fra Europarådets overvåkningskomité GREVIO 28. november 2022.

Hafstad, G. S. & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapport 4/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.

Istanbul-konvensjonen (2011a). Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence. 12. April 2011.

Istanbul-konvensjonen (2011b). Explanatory Report to the Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence

Kontakt om statistikken

Pål Strand

Seniorrådgiver

pal.strand@bufdir.no