Statistikk om barn og samlivsbrudd
Barn som opplever at foreldre går fra hverandre
Andelen barn som bor sammen med begge foreldrene, synker jo eldre barna blir. I det første leveåret bor nesten 9 av 10 av barna sammen med begge foreldrene sine. Blant hjemmeboende 17-åringer er andelen ca. 6 av 10.
Barn som opplever samlivsbrudd
Antall barn under 18 år som har opplevd skilsmisse og separasjon. Antall barn 0-15 år som har opplevd samboerbrudd.
I 2022 opplevde 17 032 barn mellom 0-18 år at foreldrene ble skilt eller separert. I tillegg var det om lag 6 858 barn under 16 år som opplevde at foreldrenes samboerskap ble brutt.
Det er mulig at noen av parene som kom til mekling for å bryte samboerskap har endt opp med å ikke gå fra hverandre. Vi har ikke tall på hvor mange det eventuelt gjelder. Totalt opplevde altså rundt 24 000 barn at foreldrene gikk fra hverandre i 2022. Tallet har vært synkende i senere år.
Kilde for skilsmisser og separasjon: SSB Tabell 05703 (separasjon) og tabell 05703 (skilsmisse).
Kilde for samboerbrudd: Data er hentet direkte fra familievernets saksbehandlingssystem FADO.
Samboerbrudd er henvendelser om lovpålagt mekling etter barneloven ved samlivsbrudd der hvor man har felles barn under 16 år. Det er mulig at noen av parene som kom til mekling for å bryte samboerskap har endt opp med å ikke gå fra hverandre. Vi har ikke tall på hvor mange det eventuelt gjelder.
Omsorg for barna etter samlivsbrudd
Etter brudd mellom foreldrene kan barnet enten bo fast hos en av foreldrene eller hos begge, avhengig av hva slags fordeling foreldrene blir enige om. Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år må møte til mekling for å få hjelp til å lage avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.
Stadig flere barn har delt bosted
Merk: Tallene som refereres under er fra 2012, og bildet kan være noe endret siden forskningen ble publisert.
Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted.
Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen som svarer at de har delt bosted for barnet, tredoblet seg fra 2002 til 2012. Andelen barn som har registrert bosted hos far, har holdt seg stabil på 7–8 %. Vi har ikke nyere tall enn dette.
Delt bosted vanligst i familier med høy utdanning og høy inntekt
Selv om delt bosted er blitt vanligere blant de fleste grupper av foreldre, er det fremdeles forskjeller. Delt bosted er blant annet mindre vanlig blant:
- foreldre med lav inntekt enn blant foreldre med høy inntekt
- foreldre med kort utdanning enn blant foreldre med lang utdanning
- foreldre med store konflikter enn blant foreldre med lite konflikter
(Kitterød et al. 2015)
Barna tilbringer mer tid med samværsforelderen enn før
I 2012 tilbragte barna mer tid med samværsforelderen enn tidligere. Barn som var registrert bosatt hos mor, tilbragte i 2012 i snitt 6,5 dager med samværsforelderen i måneden. Det er nesten en dag mer i snitt enn i 2002.
Barn som bor hos far, tilbragte i snitt 8 dager med samværsforelderen, en hel dag mer i snitt enn 10 år tidligere.
Vanligere med mye enn lite samvær med samværsfedre
Litt over halvparten av fedrene som i 2012 ikke var registrert bosatt sammen med barna sine, oppgav å være sammen med barna minst 10 dager per måned. 35 % hadde vært sammen med barna i minst 4 ferier det siste året.
Lite samvær med far vanligst når foreldrene ikke har bodd sammen
12 % av samværfedrene hadde ikke samvær med barna en vanlig måned. Lite samvær med barn i det daglige er vanligst blant fedre som bor langt unna barnet, og fedre som aldri har bodd sammen med barnets mor.
Blant fedre som tidligere har bodd sammen med mor, og nå bor mindre enn en time unna barna, er sjansen for lite samvær større blant noen grupper. Dette gjelder fedre med:
- grunnskoleutdanning
- dårlig helse
- høy grad av konflikt
- der mor tok seg mest av barna da de bodde sammen
(Lyngstad et al. 2015).
Samværsforelderen
Den som barnet ikke har fast bosted hos
Kilde:
Lyngstad et al. 2015
Kilde:
Lyngstad et al. 2015
Konflikt mellom foreldre
1 av 3 samværsforeldre opplevde konflikter med den andre forelderen
SSBs undersøkelse om bosted og samvær fra 2012 viste at 33 % av samværsfedre og 35 % av samværsmødre opplever konflikt med tidligere partner i stor eller noen grad. 17 % av fedre og 16 % av mødre opplevde konflikt i stor grad.
Få foreldre med delt bosted har et konfliktfylt forhold
Konflikter med den andre forelderen blir sjeldnere rapportert av foreldre som har delt bosted for barna, enn blant foreldre hvor barna bor mesteparten av tiden hos én av foreldrene. Det er i utgangspunktet lavt konfliktnivå mellom foreldre som velger delt bostedsordning.
Foreldre med delt bosted er også jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen av barna og om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter. De er også mer fornøyde med omfanget av samværet med barna.
Konfliktfylte forhold var også mindre vanlig blant foreldre med høy utdanning.
Obligatorisk mekling ved samlivsbrudd
Alle foreldrepar, både gifte og samboere, med barn under 16 år må møte til minst én time mekling ved samlivsbrudd. Barnets beste skal være utgangspunkt for meklingen. Intensjonen med ordningen er at foreldre skal få hjelp til å komme fram til skriftlige avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.
Konsekvenser av konflikt
I studier av hva samlivsbrudd medfører for de involverte barna, konkluderes det litt ulikt. Flere nordiske studier har vist at barn av skilte foreldre kommer noe dårligere ut enn andre barn når det gjelder aggresjon, antisosial atferd, skoleprestasjoner og psykiske helseproblemer. Andre studier har vist at barn også kan få det bedre etter at foreldrene flytter fra hverandre.
Konflikter mellom foreldrene etter bruddet synes imidlertid å være en av de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barna. Virkningene av konflikter på barna er sammensatte, og vil for eksempel avhenge av uttrykk, intensitet og innhold i konflikten.
Om foreldreansvar, bosted og samvær
Kilde:
Lyngstad, Kitterød, & Nymoen, 2014
Kilde:
Wiik et al., 2015
Kilde:
Wiik et al., 2015
Kilde:
Rød et al. 2008
Kilde:
Rød et al. 2008
Kilde:
Nilsen et al. 2012
Kilder
Bufdir (2016). Årsrapport 2015. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Bufdir (2014). Årsrapport 2014. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Bufdir/FADO (2017). Upublisert statistikk hentet fra FADO
Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? (SSB Rapporter nr. 3, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå
Lyngstad, J. Kitterød, R. H., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? (SSB Rapporter nr. 2, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå
Lyngstad, J. Kitterød, R. H. og Nymoen, E. H. (2014). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012 Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. (SSB rapport 2014/2). Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Lyngstad, J., Kitterød, R. H., & Nymoen, E. H. (2014). Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. (SSB Rapport 2014/27). Oslo: Statistisk sentralbyrå
Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge. (FHI Rapport nr. 2, 2012). Oslo: Folkehelseinstituttet
Rød, P. A., Ekeland, T. J., & Thuen, F. (2008). Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: Problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 45(5), 555–562.
SSB/Ekteskap og skilsmisse, tabell 05694 og 05709.
Wiik, K. A., Kitterød, R. H., Lyngstad, J., & Lidén, H. (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. (SSB Rapporter nr. 1, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå