Menn som brukere
14 prosent av utsatte brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep i 2023 var menn eller gutter. Alle sentrene mot incest og seksuelle overgrep er åpne for menn. Senter for seksuelt misbrukte menn er et eget senter for menn som ligger i Oslo.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Om brukerne som er menn og gutter
I 2023 var 269 brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep, menn og gutter som var utsatte for seksuelle overgrep. Det er litt flere enn i 2021 og 2022, da det var henholdsvis 228 og 239 utsatte brukere som var menn og gutter. I 2020 og 2019 var henholdsvis 237 og 280 utsatte brukere menn og gutter.
Kjønnsfordeling for brukere som var utsatt for seksuelle overgrep
I prosent av utsatte brukere.
Litt endret kjønnsfordeling over tid
I 2023 var 14 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep menn. Andelen brukere som var menn varierte mellom 13 prosent og 20 prosent i perioden 2009-2023, og den har gått litt ned over tid.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
N (utsatte brukere): 2018: 1758 2019: 1738 2020: 1536 2021: 1678 2022: 1861 2023: 1881
Kilde: Skjema C.
Kjennetegn ved brukerne som er menn
Aldersfordeling etter kjønn
Blant brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep. I prosent av utsatte brukere. 2023
Høyere gjennomsnittsalder for for menn som var utsatt for seksuelle overgrep enn for kvinner
Gjennomsnittsalderen til brukerne som er menn, var 40 år. De mannlige brukerne hadde en høyere gjennomsnittsalder enn de kvinnelige brukerne, som hadde en snittalder på 34 år. I 2022 var gjennomsnittsalderen til mannlige og kvinnelige brukere på henholdsvis 39 år og 33 år.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Aldersfordeling etter kjønn, antall (n): 1859
Kilde: Skjema C
Kontakt med hjelpeapparatet
Andelen som var i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrep(ene) skjedde, andel i kontakt med øvrig hjelpeapparat per nå blant utsatte. I prosent av utsatte brukere.
Lavere andel menn var i kontakt med hjelpeapparatet da overgrepet(ene) skjedde
Tallene viser at det vanligvis tar lengre tid for menn å komme til et stadium der det å oppsøke hjelp fremstår som et alternativ. 8 prosent av mennene som var utsatt for overgrep, tok kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde. Til sammenligning var det 28 prosent av kvinnene som tok kontakt med hjelpeapparatet på denne tiden.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde: Antall (n): 1 862, hvorav 263 var menn.
Kontakt med øvrig hjelpeapparat per å blant utsatte: Antall (n): 1 863, hvorav 265 var menn.
Kilde: Skjema C
Alder ved første overgrep
Etter kjønn og i prosent av utsatte brukere.
Lavere gjennomsnittsalder ved første overgrep for menn enn for kvinner
67 prosent av mennene ble utsatt for overgrep for første gang før de ble 14 år.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Sammenlignet med 2014 er det en endring i alderssammensetningen ved at andelen under 18 år har gått noe ned. Dette skyldes først og fremst at brukere under 16 år fra og med 2015 ikke lenger ble registrert med opplysninger om de er utsatte eller pårørende. Dermed kan de ikke inkluderes i denne aldersfremstillingen.
N (utsatte brukere): 2018: 1 740 2019: 1 725 2020: 1 519 2021: 1652 2022: 1827 2023: 1836
Anmeldelse og erstatning
Andel av de utsatte brukerne som har anmeldt overgrep eller søkt om voldsoffererstatning/rettferdsvederlag, etter kjønn. 2023
Få anmelder overgrep og få søker om voldsoffererstatning
15 prosent av mennene oppga at forholdet(ene) eller at noen av forholdene var anmeldt. De vanligste grunnene til at sakene ikke var anmeldt, var at mennene selv ikke ønsket å anmelde, at saken(e) var foreldet eller av hensyn til familie eller andre nærstående.
10 prosent av de utsatte mennene hadde søkt om voldsoffererstatning.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Anmeldt N, (utsatte brukere): 1858 Voldsoffererstatning/rettferdsvederlag, N (utsatte brukere): 1756
Kilde: Skjema C
Bakgrunn for at saken(e) ikke er anmeldt
Prosent av brukerne der sakene ikke er anmeldt. Flere kryss mulig.
1 av 4 som ikke hadde anmeldt overgrep, svarte at de ikke tør å anmelde
De som svarte at saken(e) ikke var anmeldt, fikk et oppfølgingsspørsmål om bakgrunnen for dette. Det vanligste svaret var at man ikke ønsker å anmelde (33 prosent), etterfulgt av at man ikke tør å anmelde (26 prosent). En del brukere svarte også at de lot være å anmelde av hensyn til familie eller andre nærstående (21 prosent).
16 prosent av brukerne som ikke hadde anmeldt saken(e), svarte noe annet enn det som er vist i figuren. Flere av disse oppgir at de skal anmelde senere, vurderer å anmelde eller at de ikke føler seg klar for å anmelde. Noen sier at de har blitt anbefalt å ikke anmelde, at de mangler bevis eller at de frykter å ikke bli trodd. Andre sier at de har trukket anmeldelsen fordi det ble for tøft, eller at de har latt være å anmelde av hensyn til seg selv/at det blir for tøft/belastende å stå i det. Flere har også trukket fram forhold ved situasjonen. Blant annet at forholdet ligger lang tilbake i tid eller at det skjedde i utlandet. En del fortalte også at utøveren var død. Videre beskrev flere utsatte forhold rundt sin egen reaksjon, som at de hadde fortrengt eller ikke helt forstått situasjonen, følelser av skyld og skam, og at de ikke ville at noen skulle få vite om det.
Andelen som svarte at de ikke tør å anmelde, eller at de lot være å anmelde av hensyn til familie eller andre nærstående, er større blant kvinner enn blant menn. Kvinner har også i større grad enn menn latt være å anmelde av hensyn til utøveren. En større andel av mennene sier at saken er foreldet, eller at de ikke ønsker å svare. Førstnevnte kan ses i sammenheng med at mennene hadde en høyere gjennomsnittsalder enn kvinnene.
Det er flere forskjeller mellom aldersgruppene i hvorfor de ikke har anmeldt saken(e). Det er en tydelig sammenheng mellom stigende alder og andelen som sier at saken(e) er foreldet, der andelen er minst blant de yngste og størst blant de eldste. Det er vanligst å ha svart av hensyn til familie eller andre nærstående blant dem som er mellom 24 år og 59 år, mens det er mest vanlig å ha svart av hensyn til utøveren blant dem som er mellom 18 år og 29 år. Andelen som ikke ønsker eller tør å anmelde, er størst blant dem under 40 år.
Kilde: Skjema C
Utfall av anmeldelser
Prosent av brukere som oppgir at overgrep er anmeldt. Flere kryss mulig.
Halvparten av anmeldte saker ble henlagt
Halvparten av de som oppga at saken(e) var anmeldt, opplevde henleggelse, enten på grunn av foreldelse eller andre forhold. 19 prosent svarte at anmeldelsen førte til fellende dom, mens det for 2 prosent ikke ble fellende dom. 28 prosent svarte at saken(e) fortsatt var under etterforskning, eller at de ventet på rettssak. For 5 prosent av brukerne som hadde anmeldt saken(e), var utfallet ukjent.
Det er i hovedsak små forskjeller sammenlignet med årene 2019–2022.
Antallet menn som har anmeldt saken(e) er relativt lavt, og sammenligningen mellom kvinnelige og mannlige brukere må derfor gjøres med varsomhet. Menn har i litt større grad svart at sakene er henlagt grunnet foreldelse, og i litt mindre grad på grunn av andre forhold, sammenlignet med kvinner. Dette er en forskjell som vi også har funnet tidligere år. En mulig forklaring er at de mannlige brukerne i gjennomsnitt er litt eldre enn det kvinnene er. Dette innebærer at overgrep de ble utsatt for i ung alder, ligger lengre tilbake i tid. Blant menn svarte også en litt større andel at anmeldelsen har endt med domfellelse.
Andelen som har oppgitt at saken(e) er henlagt grunnet foreldelse, øker med alder. Den er minst blant de yngste (16-23 år) og størst blant de eldste. Utover dette er det ingen tydelige forskjeller mellom aldersgruppene.
Kilde: Skjema C
Menns erfaringer med overgrep
På oppdrag fra Bufdir har Proba analyse utarbeidet en rapport om menns voldserfaringer og deres kontakt med hjelpeapparatet. 10 menn som var utsatt for seksuelle overgrep som barn eller ungdom ble intervjuet. Intervjuene ble gjennomført på, og i samarbeid med, to av sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Selv om denne studien har et relativt lite utvalg av menn som har vært brukere av sentrene, kan vi i grove trekk si noe om deres opplevelser.
Overgrepene startet i barne- eller ungdomstiden
Mennene i denne studien opplevde i stor grad at overgrepene begynte i 10-15 årsalderen, men noen ble også utsatt da de var enda yngre. Utøverne var som regel i nær slekt, familie eller fra nærområdet, men de hadde ulike relasjoner: fedre, onkler eller bekjente av familien, for eksempel.
Det er vanlig at menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep også har vært utsatt for andre typer vold. En rekke studier viser at barn og unge som blir utsatt for en traumatisk hendelse ofte er utsatt for andre, lignende hendelser. Forskning beskriver dette som polyviktimisering eller multiviktimisering.
Overgrepsutsatte gutter opplever ofte psykiske vansker som voksne
Selv om mennene har ulike symptomer, både psykiske plager og relasjonsvansker, og disse varierer i intensitet, varighet og omfang, viser rapporten at overgrepserfaringene preger deres voksne liv på en negativ måte.
Mange opplever søvnvansker, konsentrasjonsvansker, angst og dårlig selvbilde. Mange hadde også brukt ulike rusmidler for å håndtere vanskelige følelser.
Flere av mennene fortalte at overgrepene de ble utsatt for har påvirket deres evne til å ha relasjoner med andre mennesker i voksen alder. Disse vanskelighetene kan komme til uttrykk på ulike måter, som manglende evne til å ha tillit til andre mennesker og til å knytte nære bånd til venner og familie.
Kilde
Proba, 2017
Kilde
Proba, 2017
Kilde
Finkelhor, Ormrod, & Turner, 2007
Kilde
Proba, 2017
Menn er fornøyde med sentrene mot incest og seksuelle overgrep
Alle mennene som ble intervjuet i Proba-rapporten var fornøyde med mottagelsen og hjelpen de hadde fått på sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Mennene fortalte at det var viktig for dem at de opplevde å bli tatt i mot med forståelse og respekt. For noen var de ansatte ved sentrene de første de fortalte sin historie til.
Mennene hadde ulike preferanser på om de ønsket å snakke med en kvinnelig eller mannlig ansatt, men noen opplevde at det å ha muligheten til å snakke med en mann med lignende erfaringer var viktig.
Mennene som ble intervjuet var tilfreds med at de raskt fikk komme til et senter etter at de tok kontakt, at sentrene ikke har ventetid og at de ikke opplever at å besøke sentrene er en byråkratisk prosess.
Mennene hadde kommet i kontakt med sentrene på ulikt vis, som ved at venner eller familie eller noen i det offentlige hjelpeapparatet tipset om dem. Andre menn fant fram til sentrene via søk på nett.
Kilde
Proba, 2017
Andre tiltak og litteratur
I tillegg til å kontakte sentrene mot incest og seksuelle overgrep kan menn som er utsatt kontakte organisasjonen Utsatt mann. Organisasjonen jobber blant annet med forebygging gjennom foredragsvirksomhet, skolebesøk og informasjon til fagfolk.
NRK har skrevet en rekke artikler om temaet, og i tillegg er det produsert en film i samarbeid med organisasjonen Utsatt mann. Se filmen på NRKs nettsider.
Reform ressurssenter for menn og FMSO lanserte i februar 2017 en rapport med forslag til 33 tiltak for å bedre situasjonen for seksuelt misbrukte gutter og menn. Les rapporten på Reforms nettsider.
FMSO
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep
Trenger du hjelp?
Kilder
Finkelhor, D., Ormrod, R.K. & Turner, H.A. (2007). Poly-Victimization: A Neglected Component in Child Victimization. Child Abuse & Neglect, 31(1), s. 7-26
Proba analyse (2017). Den mannlige smerte: Menns erfaringer med vold i nære relasjoner. Oslo: Proba analyse