Kjennskap og kontakt
Sentrene mottok totalt 36 846 brukerhenvendelser i 2023. Det ble registrert 23 547 brukerbesøk på sentrene, inkludert deltakelse på aktiviteter i regi av sentrene. De fleste som tok kontakt for første gang, gjorde dette via telefon. Privatpersoner og internett var viktige kilder til kjennskap til sentrene.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Hvordan tok brukerne kontakt med senteret?
Kontaktmåte ved første henvendelse
Prosent av brukere som var utsatt for seksuelle overgrep og prosent av pårørende.
Drøyt halvparten av de utsatte ringte den første gangen de kontaktet senteret
55 prosent av brukerne som selv var utsatt for seksuelle overgrep, tok kontakt via telefon den aller første gangen de henvendte seg til senteret. Det var også forholdvis mange som benyttet e-post, brev eller SMS (30 prosent), eller besøkte senteret (14 prosent). Det var mindre vanlig at første kontakt skjedde via sosiale medier eller chat (1 prosent).
Fra 2014 til 2023 har andelen brukere som henvendte seg første gang via epost, brev og SMS, økt fra 11 prosent til 30 prosent. Andelen som tok kontakt via telefon ved den første henvendelsen, er noe lavere i 2023 enn den var i årene 2014 til 2021. Sammenlignet med årene 2014–2019, var det mindre vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret i årene 2020–2023.
Både blant kvinnelige og mannlige brukere var telefon den vanligste kontaktmåten ved første henvendelse. Det var en litt større andel av menn enn kvinner som tok kontakt via epost, brev og SMS. For øvrig var det små forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt hvordan de tok kontakt første gang.
Telefon var også den vanligste kontaktmåten i alle aldersgruppene. Blant brukerne i alderen 18–39 år, var det litt mindre vanlig at første kontakt skjedde via telefon, og mer vanlig at første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Blant de utsatte som var 16–17 år, samt blant dem som var 60 år og eldre, var det noe mer vanlig at første henvendelse skjedde ved at de besøkte senteret.
6 av 10 pårørende ringte den første gangen de kontaktet senteret
59 prosent av brukerne som var pårørende, ringte den aller første gangen de kontaktet senteret. 2 av 10 pårørende besøkte senteret første gang de kontaktet senteret, og omtrent like mange hadde første kontakt på telefon.
Det var noe vanligere blant pårørende enn blant utsatte at første kontakt skjedde i form av besøk på senteret, og litt vanligere at første kontakt skjedde på telefon. At første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, var mindre vanlig blant pårørende enn blant utsatte.
Andelen pårørende som først kontaktet sentrene via telefon, har gått noe ned over tid, fra 73 prosent i 2014 til 59 prosent i 2023. Andelen pårørende som tar kontakt via epost, brev og SMS, har derimot økt i denne perioden, fra 7 prosent i 2014 til 22 prosent i 2022 og 19 prosent i 2023.
Kilde: Skjema C
Antall utsatte brukere (n):
2014: 1 320 2015: 1 113 2016: 1 243 2017: 1 411 2018: 1 738 2019: 1 704 2020: 1 506 2021: 1 612 2022: 1 747 2023: 1 834
Antall (n) 2022: Kvinner/jenter: 1 507
Menn/gutter: 221
Antall pårørende brukere:
2014: 368 2015: 349 2016: 363 2017: 382 2018: 445 2019: 466 2020: 357 2021: 401 2022: 431 2023: 487
Hvordan fikk brukerne vite om senteret?
Hvordan fikk brukeren vite om senteret
Prosent av brukere som er utsatt for seksuelle overgrep og prosent av pårørende. Flere kryss mulig.
De fleste utsatte fikk vite om senteret via Internett/hjemmesiden eller fra privatpersoner
Litt under 1 av 4 brukere som var utsatt for seksuelle overgrep, fikk kjennskap til senteret gjennom en privatperson som kjenner til senteret. Nesten like mange fikk kjennskap til senteret via internett eller hjemmesiden til senteret. Disse informasjonskanalene har også vært mest sentrale tidligere år. Nokså mange, nesten 1 av 5, fikk kjennskap til senteret via psykisk helsetjeneste.
7 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans. Blant dem som har svart dette, nevner flere brukere at de fikk kjennskap til senteret via advokat og fysioterapeut.
I årene fra 2019 til 2023 har andelen som fikk vite om senteret gjennom psykisk helsetjeneste, økt fra 15 prosent til 19 prosent. Andelen som fikk kjennskap til senteret via internett/hjemmesiden til senteret, har gått ned siden 2018 (fra 31 prosent i 2018 til 22 prosent i 2023).
Menn brukte oftere internett til å finne informasjon om sentrene enn kvinner. 39 prosent av mennene og 19 prosent av kvinnene fikk vite om senteret via internett/hjemmesiden til senteret. En større andel av kvinner enn menn fikk vite om senteret via psykisk helsetjeneste (20 prosent av kvinner og 14 prosent av menn), overgrepsmottak (7 prosent av kvinner og 1 prosent av menn) eller helsesykepleier/-stasjon (5 prosent av kvinner og 1 prosent av menn).
Andelene som fikk kjennskap via helsesykepleier/-stasjon eller en utdanningsinstitusjon, var størst blant brukerne som var 16–23 år gamle. Blant disse brukerne var det derimot mindre vanlig å ha fått kjennskap gjennom internett/hjemmesiden til senteret. Å ha fått kjennskap til senteret via barnevernet, var mest utbredt blant brukerne som var 16–17 år.
Pårørende fikk som regel vite om senteret via en privatperson
Drøyt 4 av 10 pårørende fikk vite om senteret via en privatperson som kjenner til senteret. Litt under 2 av 10 pårørende fikk vite om senteret via internett eller senterets hjemmeside. Denne andelen er litt mindre enn i 2022, men omtrent som i årene 2016–2021. Fra 2017 til 2023 har det vært en betydelig nedgang i andelen pårørende som fikk kjennskap via en utdanningsinstitusjon (fra 19 prosent til 4 prosent).
6 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans. Blant dem som har svart dette, oppgir flere at de fikk kjennskap via advokat eller via jobb/en kollega.
Det var vanligere at pårørende fikk vite om senteret gjennom en privatperson, sammenlignet med de utsatte. Der var mindre vanlig blant pårørende enn blant utsatte å få vite om senteret gjennom psykisk helsetjeneste.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlag og metode.
I 2019 ble "Psykisk helsevern" endret til "Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)"
Nye kategorier i 2020 var "Krisesenter", "Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen)" og "Andre hjelpetjenester på nett". I 2020 ble også kategoriene "Nyhetsoppslag" og "Avisannonse/kinoreklame/TV-reklame" slått sammen til "Nyhetsoppslag/avisannonse/kinoreklame/TV-reklame"; "Fastlege/legevakt" ble endret til "Sykehus/fastlege/legevakt"; "Politi/barnehus/offeromsorgskontor" er endret til "Politi/barnehus/offeromsorgskontor/påtalemyndighet". "Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte" het tidligere "Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte".
I 2021 ble "Annet senter mot incest og seksuelle overgrep" endret til "Annet Nok.-senter/senter mot incest og seksuelle overgrep".
I 2023 ble kategorien «NAV» lagt til og «Barnehage» fjernet fra svaralternativene. Eksemplene på sosiale medier ble fjernet fra «Sosiale medier»-kategorien.
Henvendelser fra brukerne
Henvendelser fra brukerne
Oversikt over henvendelser fra pårørende og utsatte, 2014–2023.
Over halvparten av brukerhenvendelsene var skriftlige
Sentrene mottok totalt 36 846 henvendelser fra brukergruppen (utsatte og pårørende) i 2023.
Av disse ble 18 817 henvendelser registrert som epost, brev og SMS. Videre registrerte sentrene 6 832 henvendelser registrert som enesamtale på telefon (over 20 minutter), mens det ble registrert 7 710 andre telefonhenvendelser. Sentrene registrerte også 3 346 tilfeller av «taus telefon» – det vil si, henvendelser der den som ringer, ikke sier noe når senteret svarer. 141 henvendelser kom gjennom sosiale medier/chat.
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold driver den landsdekkende hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Senteret mottok derfor totalt 16 794 av henvendelsene – langt flere henvendelser enn det som er vanlig blant de andre sentrene. Øvrige sentre mottok totalt 20 052 henvendelser.
Økning i antall henvendelser
Det ble registrert flere henvendelser til sentrene i 2023 enn i 2022, men litt færre enn i 2021 og 2020.
Noe av denne endringen fra årene 2020–2021 til 2023 skyldes at det ble innført en ny registrering av planlagte samtaler på telefon og video i 2022. Tidligere har noen av disse samtalene blitt registrert som en henvendelse i form av «enesamtale på telefon», mens det i andre tilfeller ble registrert som en «samtale som ble flyttet fra senteret til telefon/video som følge av smitteverntiltak» (i 2020 og 2021). Dersom vi også inkluderer planlagte samtaler på telefon/video i antall henvendelser i 2023 (2 176 planlagte samtaler), får vi 39 022 henvendelser totalt i 2023. Dette er et høyere antall henvendelser enn tidligere år.
Dersom vi ser bort fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver den landsdekkende hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok sentrene samlet i snitt 55 henvendelser per døgn (medregnet helger og helligdager). Til sammenligning mottok sentrene i snitt 53 henvendelser i 2022, 57 henvendelser i 2021, 56 henvendelser i 2020 og 50 henvendelser i 2019. Dette utgjør totalt i underkant av 3 henvendelser daglig per senter, men her er det stor forskjell mellom de ulike sentrene.
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold / Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte mottok alene i snitt 46 henvendelser per døgn i 2023. Dette er en økning fra 39 henvendelser per døgn i 2022, og en liten nedgang fra 49 henvendelser i både 2021 og 2020.
Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte
Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte er et gratis og døgnåpent hjelpetilbud for brukere i hele Norge (telefon 800 57 000). Tilbudet er finansiert av Bufdir, og driftes av Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold.
Kilde: Skjema A.
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Oversikt over henvendelser fra brukere
Henvendelser fra pårørende og utsatte. 2014-2023.
Kilde: Skjema A.
Henvendelser per senter
Oversikt over henvendelser fra brukere (pårørende og utsatte) per senter i 2023
7 av 10 henvendelser til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon
De fleste henvendelsene til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon (72 prosent). 27 prosent av henvendelsene var enesamtaler på telefon, 29 prosent var andre telefonhenvendelser og 16 prosent var taus telefon. 28 prosent av henvendelsene var via epost, brev og SMS.
For de andre sentrene kom flesteparten av henvendelsene via epost, brev og SMS (70 prosent). Når det gjelder henvendelsene som kom på telefon, var 11 prosent enesamtale på telefon, 15 prosent andre telefonhenvendelser og 3 prosent taus telefon. Andel henvendelser som kom via epost, brev og SMS, økte fra 46 prosent til 70 prosent i perioden fra 2014 til 2022.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I tilfeller der antall er under 20, vil det prikkes i statistikken.
Henvendelser etter kjønn
Henvendelser fra utsatte og pårørende etter kjønn.
78 prosent av brukerhenvendelsene kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep
93 prosent av henvendelsene til sentrene mot incest og seksuelle overgrep kom fra personer som selv var utsatt for overgrep, omtrent tilsvarende som i årene 2016–2022.
84 prosent av henvendelsene som kom fra brukere som selv var utsatt for overgrep, var fra kvinner, mens 16 prosent av disse henvendelsene var fra menn. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra personer med en annen kjønnsidentitet.
Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 78 prosent fra utsatte kvinner, 15 prosent var fra utsatte menn, 5 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra utsatte eller pårørende med en annen kjønnsidentitet.
Kjønnssammensetningen når det gjelder henvendelsene fra utsatte og pårørende, har vært forholdvis stabil i årene 2016–2023.
Kilde: Skjema A.
Henvendelser etter kjønn
Henvendelser fra brukergruppen etter kjønn og hvorvidt brukerne er utsatt for seksuelle overgrep eller er pårørende.
78 prosent av brukerhenvendelsene kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep
Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 78 prosent fra utsatte kvinner, 15 prosent var fra utsatte menn, 5 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra utsatte eller pårørende med en annen kjønnsidentitet.
Kjønnssammensetningen når det gjelder henvendelsene fra utsatte og pårørende, har vært forholdvis stabil i årene 2016–2023.
Kilde: Skjema A.
Henvendelser per senter etter kjønn
Antall henvendelser fra brukergruppen per senter etter kjønn og hvorvidt brukerne er utsatt for seksuelle overgrep eller er pårørende.
Kilde: Skjema A
Nye og returnerende brukere
Tidspunkt for henvendelsene etter kjønn.
86 prosent av henvendelser kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere
Noen av brukerne henvendte seg til senteret flere ganger i løpet av året. 86 prosent av henvendelsene kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere samme år; 28 472 henvendelser.
Antall gjentakende henvendelser var høyere enn i 2022, men lavere enn i årene 2019–2021.
Av henvendelsene fra kvinner, var 86 prosent gjentakende henvendelser. 83 prosent av henvendelsene fra menn var gjentakende henvendelser.
En høyere andel førstegangshenvendelser blant menn enn kvinner
14 prosent av henvendelsene fra menn, var fra personer som tok kontakt med senteret for aller første gang. Dette gjaldt 10 prosent av henvendelsene fra kvinner.
Totalt var 17 prosent av henvendelsene fra menn, og 14 prosent av henvendelsene fra kvinner, brukerens første henvendelse i 2023. Dette betyr at kvinner i gjennomsnitt henvendte seg flere dager i løpet av året enn menn.
Henvendelser etter tidspunkt per senter
Antall henvendelser fra brukergruppen (pårørende og utsatte) per senter etter kjønn og tidspunkt for kontakt. 2023.
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser
En fordeling per senter viser at Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser. Blant de øvrige sentrene var det Nok. Agder, Nok. Oslo og DIXI som tok imot flest henvendelser fra nye brukere. Disse sentrene har også høye antall gjentakende henvendelser. I tillegg har Nok. Hamar, Nok. Sør-Vest og Nok Gjøvik høye antall gjentakende henvendelser.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Ved 3 717 henvendelser var ikke spørsmålet om kjønn besvart, og totalt antall henvendelser er derfor noe høyere enn det tabellen viser. Ved 3 664 henvendelser ble ikke spørsmålet om tidspunkt for kontakt besvart, og vi vet derfor ikke om disse henvendelsene var gjentagende eller nye henvendelser.
Antall individer som har henvendt seg til sentrene
Flere henvendte seg til sentrene
4 710 individer henvendte seg til sentrene i 2023.
Antall henvendelser har variert noe de siste årene. Det var flere personer som henvendte seg til sentrene i 2023, enn i 2022 og 2020, men færre enn i 2021 og 2019.
Av dem som henvendte seg til sentrene, henvendte 72 prosent seg for aller første gang i 2023, mens 28 prosent hadde hatt kontakt med senteret før 2023.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema A
Antall individer som har henvendt seg til sentrene
Per senter. Fordelt etter kjønn.
Flest kvinner henvendte seg til sentrene
3 739 kvinner og 923 menn henvendte seg til sentrene i 2023. For 48 brukere var det oppgitt annen kjønnsidentitet eller spørsmålet om kjønn var ubesvart.
Antall kvinner og menn som henvendte seg til sentrene i årene 2019–2023 var:
- 3 739 kvinner og 923 menn i 2023
- 3 487 kvinner og 739 menn i 2022
- 4 001 kvinner og 981 menn i 2021
- 3 525 kvinner og 919 menn i 2020
- 3 844 kvinner og 1 070 menn i 2019
2 630 kvinner og 726 menn henvendte seg for aller første gang til sentrene i 2023.
Antall kvinner og menn som henvendte seg for aller første gang i årene 2020–2023 var:
- 2 630 kvinner og 726 menn i 20232 442 kvinner og 559 menn i 2022
- 2 839 kvinner og 795 menn i 2021
- 2 499 kvinner og 767 menn i 2020
Kilde: Skjema A.
Henvendelser etter kommunetilhørighet
Henvendelser fra brukergruppen (utsatte og pårørende), alle sentre unntatt Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold/Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Prosent av henvendelser.
Mange henvendelser var fra personer bosatt utenfor vertskommunen
Ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold kom 56 prosent av henvendelsene fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro økonomisk til driften av senteret. Dette må ses i lys av at senteret drifter hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, på vegne av alle landets sentre.
Blant øvrige sentre finner vi at 56 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i vertskommunen, mens 32 prosent kom fra en kommune som bidro økonomisk. 12 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i en kommune som ikke bidro økonomisk til driften av senteret. Dette er nokså likt som i 2022 og 2021.
Kilde: Skjema A
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Ved 4 038 henvendelser ble det ikke registrert hvilken kommune brukeren kom fra.
Henvendelser etter kommunetilhørighet
Per senter
Kilde: Skjema A.
Planlagte samtaler på telefon og video
I 2022 ble det innført en ny praksis for registrering av planlagte samtaler på telefon og video.
Sentrene registrerte totalt 2 176 planlagte samtaler på telefon eller video i 2023, med 411 individuelle brukere. Antall planlagte samtaler og individuelle brukere er omtrent tilsvarende som i 2022, da det var 2 138 planlagte samtaler på telefon og video, med 458 brukere. Ved 1 735 av de planlagte samtalene på telefon eller video i 2023, hadde brukerne hatt kontakt med sentrene tidligere.
- 86 prosent av brukerne som hadde gjennomført planlagte samtaler på telefon eller video, var kvinner (350 brukere). 14 prosent var menn (57 brukere).
- Dette er omtrent tilsvarende som i 2022, da 88 prosent av disse brukerne var kvinner og 12 prosent var menn.
94 prosent av de planlagte samtalene ble gjennomført med brukere som selv var utsatt for seksuelle overgrep. Dette er tilsvarende andel som i 2022.
- 89 prosent av samtalene med brukere som selv var utsatt for overgrep, var med kvinner, mens 10 prosent av disse samtalene var med menn.
- Av alle samtalene totalt, både med pårørende og utsatte, var 84 prosent med utsatte kvinner, 10 prosent var med utsatte menn, 4 prosent var med kvinnelige pårørende og 1 prosent var med mannlige pårørende. Under 1 prosent hadde krysset for «annen kjønnsidentitet».
- Totalt var 89 prosent av de planlagte samtalene med kvinner, mens brukeren var en mann ved 11 prosent av de planlagte samtalene.
29 prosent av samtalene ble gjennomført med brukere bosatt i vertskommunen til senteret (626 samtaler), og 41 prosent med personer bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (887 samtaler), mens 30 prosent var med personer bosatt i en annen kommune (635 samtaler).
Brukerbesøk på sentrene
Brukerbesøk
Første visning: Antall individuelle brukere som besøkte sentrene og deltok i aktiviteter, etter kjønn. Andre visning: Antall besøk på sentrene.
Økning i antall besøk på sentrene fra 2021 og 2022
I 2023 ble det registrert 23 547 brukerbesøk på sentrene, inkludert deltakelse på aktiviteter i regi av sentrene. Dette er en økning fra 2020, 2021 og 2022. Økningen bør ses i sammenheng med koronapandemien. Dersom vi sammenligner med årene før koronapandemien, var det færre besøk i 2023 enn i årene 2017–2019.
Økning i antall personer som besøkte sentrene
3 637 personer besøkte sentrene i 2023. Dette er flere enn i 2022, og en betydelig økning fra 2020 og 2021. Antall individer som besøkte sentrene, er det høyeste som er registrert siden 2018. 61 prosent av brukerne i 2023 besøkte senteret for aller første gang (2 221 brukere).
Som tidligere år, var det i 2023 langt flere kvinner enn menn som besøkte sentrene. Noen brukere oppga også en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne.
Kilde: Skjema B
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Fordi spørsmålet om kjønn ikke var besvart ved alle besøk, blir summen litt lavere enn totalt antall førstegangsbesøk/individer. For å finne ut hvor mange individer som besøkte sentrene, summerer vi antall besøk som var «aller første» og «første i år».
Ved 307 besøk ble ikke spørsmålet om hvorvidt det var første eller gjentagende besøk, besvart.
Ved 152 besøk ble det krysset av for «Annen kjønnsidentitet», og ved 91 besøk var spørsmålet om kjønn, ubesvart.
Besøkende per senter
Antall besøkende per senter fordelt på kjønn. 2023.
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Basert på skjema B
Antall under 20 prikkes i statistikken grunnet personvernhensyn.
Antall som har krysset av på "Annen kjønnsidentitet" på spørsmål om kjønn per senter er lavere enn 20, og publiseres derfor ikke.
Henvendelser fra samarbeidspartnere
Henvendelser fra samarbeidspartnere
Oversikt over henvendelser fra samarbeidspartnere. Etter type instans og formål med besøk og henvendelse. Prosent.
De fleste samarbeidspartnerne henvendte seg via epost, brev og SMS
I 2023 registrerte sentrene 10 560 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Dette er en økning fra årene 2019–2022. Antall henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere i årene 2019–2023 var:
- 10 560 i 2023
- 9 220 i 2022
- 7 963 i 2021
- 8 622 i 2020
- 9 854 i 2019
25 prosent av henvendelsene i 2023 var via telefon eller videosamtale, 62 prosent var via epost, brev og SMS, mens 12 prosent var besøk på sentrene. Fra 2021 til 2023 har det vært en nedgang i andelen henvendelser via telefon/videosamtale, mens det har vært en økning i andelen henvendelser via epost, brev og SMS. Det har også vært en liten økning i andel besøk på sentrene på samarbeidspartnere.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Det ble ikke registrert kontaktmåte, instans og formål ved alle henvendelsene fra samarbeidspartnere, og det totale antallet blir derfor litt lavere når man fordeler på kontaktmåte, instans og formål.
"Videosamtale" ble lagt til i kategorien "Telefon/videosamtale" i 2022.
Henvendelser fra samarbeidspartnere
Oversikt over henvendelser fra samarbeidspartnere. Etter type instans og formål med besøk og henvendelse. Prosent.
Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene og besøkene fra samarbeidspartnere
3 av 10 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere, var fra utdanningsinstitusjoner. 1 av 10 var fra psykisk helsetjeneste, og en like stor andel var fra barnehager. Mellom 6 og 8 prosent var fra en helseinstans, fra helsesykepleier, fra et annet senter mot incest og seksuelle overgrep, eller fra frivillige organisasjoner. Mellom 1 og 5 prosent var fra politi/barnehus/offeromsorgskontor, fra barnevern, fra overgrepsmottak eller fra krisesentre.
13 prosent av henvendelsene og besøkene var fra andre instanser enn de som var spesifisert i skjemaet. Blant annet har mange nevnt advokat, NAV, RVTS, Fjordprofil, vake (kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep), konfliktrådet, studenter, NKVTS, sykehjem og Bufdir.
De fleste henvendelsene og besøkene dreide seg om samarbeid eller undervisning, begge omtrent 4 av 10 henvendelser. Videre dreide knapt 2 av 10 henvendelser seg om enkeltbrukere, mens 1 av 10 omhandlet råd og veiledning. 3 prosent av henvendelsene ble registrert som andre typer henvendelse. Her ble det blant annet nevnt advokatvakt; foredrag, fagdag og kurs; intervju; nettverkssamlinger; og informasjon om senteret.
Henvendelsene og besøkene som kom fra utdanningsinstitusjoner og barnehager, handlet ofte om undervisning. Dette gjaldt 9 av 10 henvendelser og besøk fra barneskoler, drøyt 8 av 10 henvendelser og besøk fra barnehager, nesten 7 av 10 fra ungdomsskoler og 6 av 10 fra videregående skoler. Det var også vanlig at henvendelser og besøk fra helsesykepleier gjaldt undervisning; dette gjaldt drøyt halvparten av disse henvendelsene og besøkene.
For øvrige instanser gjaldt henvendelsene og besøkene vanligvis enkeltbrukere eller samarbeid.
Kilde: Skjema A
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Det ble ikke registrert kontaktmåte, instans og formål ved alle henvendelsene fra samarbeidspartnere, og det totale antallet blir derfor litt lavere når man fordeler på kontaktmåte, instans og formål.
"Videosamtale" ble lagt til i kategorien "Telefon/videosamtale" i 2022.
2023: «Psykisk helsevern» er endret til «Psykisk helsetjeneste» og «Annet senter mot incest og seksuelle overgrep» er endret til «Annet Nok.-senter/senter mot incest og seksuelle overgrep».