Om brukerne
2 979 personer var bruker av et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2023, enten som utsatt og/eller pårørende. Antall brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep var høyere enn alle tidligere år i statistikken. De fleste av brukerne var selv utsatt for seksuelle overgrep, og det var langt flere kvinner enn menn. Halvparten av de utsatte, og de fleste av de pårørende, var nye brukere i 2023.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Antall brukere
Antall brukere på sentrene mot incest og seksuelle overgrep
Basert på innleverte brukerskjema.
Flere brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep i 2023 enn tidligere år
Til sammen ble det registrert brukerskjema (skjema C) for 2 979 personer i 2023. Dette er det høyeste antallet brukere som er registrert siden statistikken startet i 2009. Bruken av sentrene i 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med koronapandemien.
21 prosent av brukerne ønsket å reservere seg mot registrering, og det ble derfor kun registrert kjønn og alder for disse brukerne. 65 brukere som var utsatt for seksuelle overgrep, var under 16 år, og for unge til at mer informasjon registreres.
Beregningen av antall brukere tar utgangspunkt i brukerskjema (skjema C), som fylles ut én gang per år for brukere som besøker senteret. Antall brukere telles også gjennom besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B). Som tidligere år får vi et høyere antall brukere når vi tar utgangspunkt i registrerte besøk og aktiviteter, enn når vi teller innleverte brukerskjema (skjema C).
På skjema B telles antall besøkende individer ved å telle antall besøk som var det første i 2023. Denne tellingen viser at 3 637 personer var besøkende til sentrene, eller deltok i aktiviteter i regi av sentrene, i 2023. Dette er altså et høyere antall enn de 2 979 registrerte brukerskjema (skjema C).
At antall registrerte besøkende i besøksskjema (skjema B) er høyere enn antall registrerte brukerskjema (skjema C), tyder på at antall personer som besøkte sentrene er noe høyere enn antall brukere som fylte ut brukerskjema.
Noe av årsaken til avviket kan være at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C).
En annen mulig forklaring, er at brukerskjema (skjema C) kun fylles ut for dem som besøker sentrene. De som kun deltar på aktiviteter i regi av senteret, og ikke besøker senteret, vil kun bli registrert på skjemaet for besøk og aktiviteter (skjema B).
Dersom brukerne ikke besøkte senteret, og kun var i kontakt på telefon/videosamtale, ble det ikke fylt ut et brukerskjema for vedkommende
8 av 10 brukere var selv utsatt for seksuelle overgrep
Av brukerne som ble registrert på skjema C (med opplysninger ut over kjønn og alder), besøkte 78 prosent senteret som utsatt for seksuelle overgrep, mens 17 prosent var pårørende eller en annen nær person. 4 prosent var både selv utsatt for overgrep og var pårørende til noen som var utsatt. Sammensetningen av brukergruppen har vært forholdvis stabil over tid.
Kilde: Skjema C
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
For barn og unge som er yngre enn 16 år, registreres kun kjønn og alder. Denne aldersgrensen for registrering ble satt i 2015. I 2023 var det 21 sentre med i statistikken. Ved sammenligning over tid, bør endringene ses i sammenheng med at antall sentre har variert noe over tid.
I 2023 var det 21 sentre med i statistikken. Ved sammenligning over tid, bør endringene ses i sammenheng med at antall sentre har variert noe over tid.
Kjennetegn ved brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep
Kjønnsfordeling for brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep
De fleste utsatte var kvinner
85 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var kvinner. 14 prosent var menn. 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Kjønnsfordelingen har vært forholdsvis stabil de siste årene, men andelen menn har gått litt ned over tid.
Aldersfordeling blant brukere
Aldersfordeling blant brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep (2014-2023) og aldersfordeling etter kjønn blant brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep (2023).
De mannlige brukerne var i snitt noe eldre enn de kvinnelige
Gjennomsnittsalderen til brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var 34 år. Det er 1 år høyere enn i 2022 og 2021, og likt som i 2020.
De kvinnelige brukerne hadde en gjennomsnittsalder på 34 år, mens mennenes gjennomsnittsalder var 40 år.
Totalt var 25 prosent mellom 16 og 23 år gamle, og til sammen 45 prosent var under 30 år. Andelen som var mellom 16 og 23 år, var omtrent dobbelt så stor blant kvinner (27 prosent) som blant menn (13 prosent). 17 prosent av brukerne var 50 år eller eldre. Dette gjaldt 16 prosent av kvinner og 28 prosent av menn.
5 prosent av brukerne var under 18 år
163 pårørende og utsatte brukere var under 18 år, en nedgang fra 193 i 2022 og 176 i 2021. Dette utgjør 5 prosent av alle brukere (dvs. både utsatte og pårørende). For brukere under 16 er det ikke registrert opplysninger utover alder og kjønn.
Kilde: Skjema C
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Sammenlignet med 2014 er det en endring i alderssammensetningen, ved at andelen under 18 år har gått noe ned. Dette skyldes først og fremst at brukere under 16 år fra og med 2015 ikke lenger ble registrert med opplysninger om de er utsatte eller pårørende. Dermed kan de ikke inkluderes i denne aldersfremstillingen.
Medianalderen var 32 år for alle utsatte totalt (31 år for kvinner og 37 år for menn).
Antall (n):
2018: 1746
2019: 1730
2020: 1530
2021: 1672
2022: 1850
2023: 1869
Kjønnsfordeling etter aldersgruppe
2023
Kilde: Skjema C
Les mer om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Sammenlignet med 2014 er det en endring i alderssammensetningen ved at andelen under 18 år har gått noe ned. Dette skyldes først og fremst at brukere under 16 år fra og med 2015 ikke lenger ble registrert med opplysninger om de er utsatte eller pårørende. Dermed kan de ikke inkluderes i denne aldersfremstillingen.
Antall utsatte brukere (n):
2018: 1746
2019: 1730
2020: 1530
2021: 1672
2022: 1850
2023: 1869
Tilknytning til arbeidslivet
Tilknytning til arbeidslivet blant brukere som var utsatt for seksuelle overgrep (2014-2023) og tilknytning til arbeidslivet blant brukere som var utsatt for seksuelle overgrep, etter kjønn og alder (2023). Flere kryss mulig.
48 prosent av de utsatte brukerne var yrkesaktive
Av brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var 48 prosent i arbeid, enten fulltid eller deltid. Ifølge SSB var 70,1 prosent av personer i alderen 15–74 år sysselsatte i 2023. Brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Sammenligningen må imidlertid gjøres med forbehold om at det blant annet er en annen kjønns- og alderssammensetning blant brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep, enn i øvrig befolkning i yrkesaktiv alder.
38 prosent mottok stønad/trygd/pensjon, og 24 prosent var under utdanning. Over tid har det kun vært relativt små endringer i de utsatte brukernes tilknytning til arbeidslivet.
En større andel av mennene arbeidet enten heltid eller deltid, sammenlignet med kvinnene: 57 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene. Kvinner jobbet sjeldnere fulltid enn menn (25 prosent mot 44 prosent), og oftere deltid (21 prosent mot 13 prosent). Videre var en større andel kvinner enn menn under utdanning (25 prosent mot 15 prosent).
Andelen brukere som var yrkesaktive, var størst blant brukere mellom 24 år og 49 år. Når det gjelder andelen brukere som var under utdanning, var denne størst blant brukerne som var mellom 16 og 23 år.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
«Introduksjonsprogram» er lagt til i kategorien «Deltar på kurs/introduksjonsprogram». Begrepet «utarbeidende» er endret til «jobber».
Arbeidslivstilknytning er beregnet ut fra (n): 2014: 1 306 brukere
2015: 1 179 brukere
2016: 1 269 brukere
2017: 1 435 brukere
2018: 1 760 brukere
2019: 1 743 brukere
2020: 1 538 brukere
2021: 1678 brukere
2022: 1 867 brukere
2023: 1 881 brukere
Arbeidslivstilknytning brutt ned på kjønn er beregnet ut fra (n) i 2023: 1 581 kvinner
267 menn
Arbeidslivstilknytning brutt ned på alder er beregnet ut fra (n) i 2022: 16-17 år: 76
18-23 år: 394
24-29 år: 374
30-39 år: 415
40-49 år: 282
50-59 år: 225
60 år eller eldre: 92
Funksjonsnedsettelser blant utsatte brukere
Funksjonsnedsettelser blant brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Etter kjønn og alder. Flere kryss mulig.
2 av 3 utsatte hadde en funksjonsnedsettelse
68 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter.
Andelen med funksjonsnedsettelse var aller størst blant brukere i 50-årene. I denne aldersgruppen svarte 8 av 10 at de hadde en funksjonsnedsettelse.
Det var vanligst med psykisk funksjonsnedsettelse
4 av 5 utsatte med funksjonsnedsettelse, hadde psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose). Det var også en del brukere som hadde fysiske funksjonsnedsettelser. 8 prosent hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel, mens 33 prosent hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser, som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk.
Det var generelt små kjønnsforskjeller, men en litt større andel kvinner enn menn hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel).
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av overgrepene og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av overgrep og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker
Innvandrerbakgrunn
Andel brukere med innvandrerbakgrunn blant de som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Drøyt 1 av 10 utsatte hadde innvandrerbakgrunn
Blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, hadde 12 prosent innvandrerbakgrunn – omtrent det samme som i 2022 (12 prosent) og 2021 og 2020 (begge 11 prosent). Andelen brukere med innvandrerbakgrunn har økt over tid, og er nå 8 prosentpoeng høyere enn i 2009 og 2010.
20,1 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså mindre blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Datagrunnlag til sammenligningen med andelen i befolkningen: Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 19,9 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2023.
Bostedskommune
Bosted blant brukere som var utsatt for seksuelle overgrep 2009-2023.
Halvparten av de utsatte kom fra kommunen der senteret er lokalisert
51 prosent av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, kom fra senterets vertskommune. Dette er litt mindre enn i årene 2020–2022. 36 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk, mens 13 prosent kom fra annen kommune.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I 2013 og tidligere ble begrepet «bidragskommune» benyttet. Fra 2014 til 2018 ble begrepet «samarbeidskommune» benyttet. «I annen kommune som bidrar økonomisk» var ny formulering i 2019. Begrepene bidragskommune og samarbeidskommune har vært brukt forut for 2019.
Beregnet ut fra antall utsatte brukere (N):
2016: 1 275
2017: 1 439
2018: 1 757
2019: 1 737
2020: 1 535
2021: 1 673
2022: 1 857
2023: 1 889
Nye og returnerende brukere
Tidspunkt for første besøk og andelen nye brukere blant menn og kvinner som var utsatt for seksuelle overgrep.
Halvparten av de utsatte var nye brukere av senteret i 2023
52 prosent av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var nye brukere av sentrene i 2023. Andelen har variert mellom 49 prosent og 55 prosent i årene 2014–2023.
Andelen nye brukere var noe høyere blant menn enn blant kvinner. 58 prosent av mennene var nye brukere, mot 51 prosent av kvinnene. Andelen nye brukere blant menn, har gått noe ned over en tiårsperiode, mens den har holdt seg mer stabil blant kvinner (rundt 50 prosent).
Nye brukere er personer som besøkte senteret for første gang inneværende år.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Beregnet ut fra (n):
2014: 1 322 brukere
2015: 1 185 brukere
2016: 1 269 brukere
2017: 1 443 brukere
2018: 1 767 brukere
2019: 1 746 brukere
2020: 1 533 brukere
2021: 1 681 brukere
2022: 1 865 brukere
2023: 1 890 brukere
Nye og returnerende brukere
Tidspunkt for første besøk, blant brukere som har vært utsatt for overgrep. Etter alder. 2023.
Størst andel nye brukere blant de yngste
Andelen nye brukere er størst blant de yngste brukerne, og den synker med stigende alder – fra 78 prosent av dem som var 16–17 år, til 37–39 prosent av dem som var 50 år eller eldre.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Beregnet ut fra (N):
16-17 år: 76
18-23 år: 395
24-29 år: 376
30-39 år: 417
40-49 år: 284
50-59 år: 227
60 år eller eldre: 92
Kontakt med sentrene over flere år
Tidspunkt for første besøk blant brukere som var utsatt for overgrep og tidspunkt for første besøk blant brukere som var utsatt for overgrep og har besøkt senteret før 2023/registreringsåret.
Mange utsatte hadde holdt kontakt med sentrene over flere år
48 prosent av de som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde besøkt senteret også før 2023. Registreringen sier ikke noe om antall ganger brukerne har vært på sentrene før 2023, kun at de også har vært der tidligere år.
39 prosent av brukerne som hadde vært på senteret før 2023, hadde sitt første besøk i 2022, og 15 prosent hadde sitt første besøk i 2021. Over halvparten av de som har brukt senteret før 2023, begynte altså å bruke senteret i løpet av de 2 siste årene før registreringsåret (2023). 27 prosent hadde sitt første besøk for mellom 3 og 7 år siden, mens 19 prosent først besøkte senteret for mer enn 7 år siden.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Beregnet ut fra (n):
Tidspunkt for første besøk blant brukere som var utsatt for overgrep og har besøkt senteret før 2023/registreringsåret
2016: 596
2017: 649
2018: 794
2019: 845
2020: 768
2021: 792
2022: 892
2023: 899
Tidspunkt for første besøk blant brukere som var utsatt for overgrep.
2016: 1 266
2017: 1 432
2018: 1 761
2019: 1 738
2020: 1 527
2021: 1 679
2022: 1 858
2023: 1 884
Kontakt med hjelpeapparatet blant brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep
Kontakt med øvrig hjelpeapparat i tiden rundt da overgrepet skjedde
Kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(/ene) registreres.
1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde
25 prosent av de utsatte svarte at hjelpeapparatet ble kontaktet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde. Andelen er omtrent tilsvarende som i 2021 og 2022.
En større andel kvinner enn menn kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde (28 prosent av kvinner og 8 prosent av menn).
Andelen som kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde, var størst blant de yngste brukerne. Andelen synker med økende alder, fra 42 prosent blant brukerne som var 16–17 år, til 8 prosent blant brukerne som er 60 år eller eldre.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Det er kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(ene), som skal registreres. Kontakt med hjelpeapparatet som skyldes andre forhold, skal ikke registreres
Instanser brukerne var i kontakt med
Kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(/ene) registreres.
1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde
De som var i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde, ble spurt om hvilke instanser de hadde vært i kontakt med. Omtrent halvparten hadde vært i kontakt med politi, barnehus eller Støttesenter for kriminalitetsutsatte (offeromsorgskontor), mens omtrent 4 av 10 hadde vært i kontakt med overgrepsmottak og psykisk helsetjeneste. Ganske mange hadde også vært i kontakt med advokat/jurist (36 prosent) og sykehus/fastlege/legevakt (34 prosent).
4 prosent krysset av for annen person/instans. Herunder nevnes et bredt spekter av instanser, og ulike personer knyttet til tjenester og institusjoner.
Sammenlignet med 2021 og 2022, hadde en større andel vært i kontakt med hjelpetelefon for seksuelt misbrukte, mens en mindre andel hadde vært i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt. En mindre andel enn i 2022 hadde vært i kontakt med helsesykepleier.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Flere kryss mulig.
Det er kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(ene), som skal registreres. Kontakt med hjelpeapparatet som skyldes andre forhold, skal ikke registreres.
«Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen)» var ny kategori i 2022.
Med offeromsorgskontor menes Støttesenter for kriminalitetsutsatte. Sentrene er tilknyttet politidistriktene rundt om i landet, og gir støtte, veiledning og hjelp utsatte for vold og overgrep, bl.a. i forbindelse med en rettssak, og søknader om erstatning.
Beregnet ut fra (n): 2021: 385
2022: 451
2023: 455
Kontakt med øvrig hjelpeapparat i 2023
Blant brukere som var utsatt for seksuelle overgrep.
Omtrent halvparten var i kontakt med hjelpeapparatet i 2023
53 prosent av de utsatte hadde kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, som direkte eller indirekte skyldtes overgrep(ene). Andelen er omtrent lik som i årene 2020–2022 (mellom 52 og 55 prosent), og noe lavere enn i 2019 (61 prosent).
En like stor andel menn og kvinner var i kontakt med hjelpeapparatet da de fylte ut skjemaet (54 prosent).
Andelen som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, var størst blant brukere som var 16–17 år år (62 prosent) og i alderen 40–49 år (63 prosent).
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Beregnet ut fra (N):
1 565 kvinner, 265 menn, 1863 totalt.
16-17 år: 76
18-23 år: 391
24-29 år: 374
30-39 år: 414
40-49 år: 276
50-59 år: 224
60 år eller eldre: 90
Det er kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(ene), som registreres. Kontakt med hjelpeapparatet som skyldes andre forhold, registreres ikke.
Instanser brukerne var i kontakt med i 2023
Kontakt med ulike instanser per nå blant utsatte. Etter kjønn og alder. Prosent av de som var i kontakt med hjelpeapparatet da de besøkte senteret.
De som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, fikk spørsmål om hvilke instanser dette gjaldt. Drøyt 6 av 10 var i kontakt med psykisk helsetjeneste, og 47 prosent med sykehus/fastlege/legevakt. Videre var nokså mange (14–17 prosent) i kontakt med hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, advokat/jurist, NAV og politi/barnehus/støttesenter for kriminalitetsutsatte.
Andelen som var i kontakt med hjelpetelefon for seksuelt misbrukte, gikk opp fra 13 prosent i 2022 til 17 prosent i 2023, og er nå på nivå med tallene for 2020 og 2021. Andelen som var i kontakt med et annet Nok. -senter/senter mot incest og seksuelle overgrep, var rekordhøy i 2023 (9 prosent, mot 2–6 prosent i årene 2015–2022). Andelen som var i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, har gått ned over tid (fra 68–75 prosent i 2015–2019 og 52–57 prosent i 2020–2022 til 47 prosent i 2023). Andelen som var i kontakt NAV, har gått ned fra 31 prosent i 2015 til 16 prosent i 2023.
8 prosent krysset av for annen person/instans. Her nevnes et bredt spekter av instanser, blant annet er det flere som oppgir fysioterapeut, kiropraktor og psykomotorisk behandler.
Sammenlignet med eldre brukere, var mindre andeler av de yngste brukerne i kontakt med hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt. De yngste brukerne var i større grad enn de eldre brukerne i kontakt med helsesykepleier, overgrepsmottak og barnevern.
En større andel kvinner enn menn var i kontakt med advokat, barnevern og helsesykepleier. Blant menn var en større andel i kontakt med hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt, sammenlignet med kvinner.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Det er kun kontakt med hjelpeapparatet som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(ene), som skal registreres. Kontakt med hjelpeapparatet som skyldes andre forhold, skal ikke registreres.
«Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen)» var ny kategori i 2022.
Flere kryss mulig.
Beregnet ut fra antall brukere i kontakt med øvrig hjelpeapparat (n):
Kvinner: 810
Menn: 136
Totalt: 959
Kjennetegn ved brukere som var pårørende til noen som var blitt utsatt for seksuelle overgrep
Kjennetegn ved pårørende
Pårørendes relasjon til utsatte, andel kvinner og menn blant pårørende og aldersfordeling blant pårørende.
Drøyt 4 av 10 pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep
De fleste pårørende var nær familie til noen som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. 42 prosent var mor, 8 prosent var far og 10 prosent var søsken. 3 prosent av de pårørende var barn av en utsatt. Nest etter mødre var ektefeller/partnere/kjærester den største gruppen av pårørende (25 prosent). Dette har også vært de største gruppene blant de pårørende tidligere år.
69 prosent av de pårørende brukerne av sentrene var kvinner, og 31 prosent var menn. Mindre enn 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Andelene har vært forholdsvis stabile over tid.
Gjennomsnittsalderen til de pårørende var 41 år, og den var litt høyere blant kvinnelige pårørende (42 år) enn blant mannlige pårørende (41 år). Til sammen 21 prosent av de pårørende var under 30 år. 28 prosent av de pårørende var 50 år eller eldre.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
2021: "Venn/bekjent" er byttet ut med to nye kategorier: "Venn" og "Bekjent".
Kategoriene "Stemor", "Stefar", "Fostermor" og "Fosterfar" var nye i 2019. Tidligere var kategoriene målt samlet: Stemor/fostermor, og Stefar/fosterfar.
2022: «Barn av utsatt» er ny kategori
Beregnet ut fra antall pårørende brukere (n):
2014: 381
2015: 368
2016: 376
2017: 398
2018: 456
2019: 475
2020: 359
2021: 415
2022: 442
2023: 490
Tilknytning til arbeidslivet blant pårørende
Tilknytning til arbeidslivet blant pårørende. Flere kryss mulig. 2014-2023.
7 av 10 pårørende var i arbeid
52 prosent av de pårørende var i fulltidsarbeid, mens 17 prosent jobbet deltid. Totalt var 69 prosent yrkesaktive. Videre mottok 25 prosent stønad, trygd eller pensjon, 9 prosent var under utdanning, 1 prosent var hjemmearbeidende og 3 prosent var arbeidssøkere.
Ifølge SSB var 70,1 prosent av personer i alderen 15–74 år sysselsatte i 2023. De pårørende var altså yrkesaktive i omtrent samme grad som befolkningen generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at de pårørende blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelene sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
2023: «Introduksjonsprogram» er lagt til i kategorien «Deltar på kurs/introduksjonsprogram». Begrepet «utarbeidende» er endret til «jobber».
Funksjonsnedsettelser blant pårørende
Flere kryss mulig. 2014-2023.
3 av 10 pårørende hadde en funksjonsnedsettelse
31 prosent av brukerne som var pårørende, hadde en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter. Også blant de pårørende var de vanligste formene for funksjonsnedsettelse psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose) og andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel), som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall (n):
2016: 344
2017: 394
2018: 448
2019: 466
2020: 357
2021: 409
2022: 444
2023: 495
Innvandrerbakgrunn blant pårørende
1 av 10 pårørende hadde innvandrerbakgrunn
10 prosent av de pårørende hadde innvandrerbakgrunn. Til sammenligning hadde 12 prosent av de utsatte innvandrerbakgrunn. Andelene er tilsvarende som i 2022, og omtrent som i 2021 og 2020 (8 prosent av pårørende og 11 prosent av utsatte, begge år). Det har vært en liten, men jevn, økning i andelen med innvandrerbakgrunn blant både pårørende og utsatte over tid.
20,1 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Andelen med innvandrerbakgrunn, var altså mindre blant pårørende enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 19,9 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2023.
Bostedskommune
Bosted blant pårørende. 2009-2023.
44 prosent av de pårørende bodde i senterets vertskommune
44 prosent av de pårørende var bosatt i senterets vertskommune, mens 42 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til senteret. 14 prosent bodde i en annen kommune.
Sammenlignet med brukerne som hadde vært utsatt for overgrep, var en noe mindre andel av de pårørende bosatt i vertskommunen (44 prosent mot 51 prosent), mens en litt større andel var bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (42 prosent mot 36 prosent).
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
"I annen kommune som bidrar økonomisk" var ny formulering i 2019. Begrepene bidragskommune og samarbeidskommune ble brukt forut for 2019.
Nye brukere
Andel nye brukere blant pårørende og utsatte. 2009-2023.
7 av 10 pårørende var nye brukere av senteret
70 prosent av de pårørende var nye brukere i 2023. Andelen er litt større enn i 2022, og litt mindre enn i 2021. Andelen nye brukere var 18 prosentpoeng større blant de pårørende enn blant de utsatte.
Kilde: Skjema C Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kontakt med sentrene over flere år
Tidspunkt for første besøk blant pårørende og tidspunkt for første besøk blant pårørende som besøkte senteret før 2023/registreringsåret. 2016-2023.
Pårørende hadde kortere kontakt med senteret enn utsatte
30 prosent av de pårørende hadde besøkt senteret også før 2023. Dette gjaldt til sammenligning 48 prosent av de utsatte.
Av de pårørende som besøkte senteret for første gang før 2023, besøkte 43 prosent senteret for første gang i 2022, 18 prosent hadde sitt første besøk i 2021 og 40 prosent hadde sitt første besøk for mer enn to år siden. Blant de utsatte som hadde besøkt senteret før 2023, hadde 46 prosent sitt første besøk for mer enn to år siden. Dette indikerer at brukere som har vært utsatt for overgrep, oftere holder kontakt med sentrene over lengre tid enn dem som er pårørende.
Kilde: Skjema C Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.