Tilbud på sentrene
Sentrene har et bredt spekter av tilbud, der samtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og sosiale aktiviteter står sentralt. Nesten alle sentrene har et tilbud til barn og unge under 18 år. Enesamtale var den vanligste aktiviteten, både blant utsatte og pårørende.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Beskrivelse av sentrenes tilbud
Det finnes lokale variasjoner av tilbudene, og ikke alle sentrene har alle tilbudene.
Enesamtaler
Ved enesamtaler får en bruker snakke med en faglig veileder om sin egen historie og problematikk. Det er individuelt hvor ofte, og hvor mange samtaler den enkelte har behov for. Omfanget av samtaler vil også være avhengig av hvor i egen bearbeidingsprosess personen befinner seg. Samtalen er en dialog mellom brukeren og en ansatt med faglig kompetanse, og det er alltid brukeren som styrer hvor mye som skal deles. En individuell samtale kan foregå på eller utenfor senteret, eller på telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.
Selvhjelpsgrupper
I en selvhjelpsgruppe møtes brukere for å dele tanker og erfaringer, og for å være til gjensidig støtte for hverandre. For mange er dette veien videre etter en periode med samtaler med faglig veileder. Medlemmene i selvhjelpsgruppen jobber med å endre egne uheldige mestringsstrategier, for å lære bedre måter å håndtere situasjoner på. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser, og alle deltakere får en individuell samtale med gruppeleder i forkant.
Andre grupper
Grupper blir satt sammen ut fra behovet til brukerne, og andre faglige hensyn. Felles for gruppene er at de handler om måter å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på grupper er temagruppe, samtalegruppe, musikkgruppe, kreativ gruppe og kroppsgruppe.
Temamøter
Foredragene på temamøtene skal gi kunnskap og innsikt om emner knyttet til seksuelle overgrep. I etterkant av temakveldene blir det noen ganger invitert til en åpen samtalegruppe hvor man kan dele refleksjoner og egne erfaringer. Noen temakvelder er for utsatte, andre er for pårørende og nærstående og andre igjen er for foresatte.
Åpent hus og innomstikk
Sentrene legger i ulik grad til rette for uorganisert opphold. Noen sentre har åpent et bestemt antall timer i uken, mens det på andre sentre er mulig å sette i gang brukerstyrte aktiviteter. Noen sentre har også åpen lunsj en eller flere dager i uken.
Foresattekurs
Dette er et tilbud til foresatte til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep. Kurset går over et gitt antall kurskvelder og inneholder kunnskap om reaksjoner på seksuelle overgrep, samt råd og veiledning til foresatte om hvordan de kan forstå og møte slike reaksjoner hos barn og unge.
Utadrettet virksomhet og forebyggende arbeid
Sentrene driver med undervisning og foredrag. Sentrene har forskjellige målgrupper for undervisningsopplegget, men på landsbasis dekkes alt - fra barnehager til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det finnes opplegg for både elever og lærere.
Annen hjelp
Sentrene kan også hjelpe brukere med å ta kontakt med andre (hjelpe-)tjenester, følge dem til møter med offentlige tjenester eller delta i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter rundt brukeren.
Tilbud på sentrene
Antall sentre som gir ulike tilbud til utsatte og pårørende brukere
Flere kryss mulig. 2014-2023
Alle sentrene hadde tilbud om samtaler og hjelp/følge i møte med andre tjenester
Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har et bredt tilbud til sine brukere.
- I 2023 tilbød samtlige sentre enesamtaler, parsamtaler og familiesamtaler, samt hjelp til å ta kontakt med og følge til møter med andre tjenester.
- 20 av 21 sentre tilbød temamøter/undervisning, og deltakelse fra senteret i ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper rundt brukerne.
- 17 sentre hadde selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud og digitale tilbud.
- 16 sentre tilbød sosiale aktiviteter i regi av senteret.
- 14 sentre var tilgjengelige for innomstikk/åpent hus.
20 av 21 sentre ga tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av sentrene. 1 senter oppgir at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Det er forholdsvis små endringer i hva som tilbys, sammenlignet med 2022.
Kilde: Skjema D
Særlig tilrettelagte tilbud
Antall sentre med tilrettelagt tilbud til barn og unge under 18 år
Flere kryss mulig.
20 av 21 sentre hadde tilbud til barn og unge under 18 år
Samtaletilbud for barn og unge var tilgjengelig på nesten alle sentrene
Nesten alle sentrene hadde tilbud om samtaler for barn og unge under 18 år. 20 sentre tilbød samtaler med en forelder eller ansatte fra (andre) hjelpeinstanser til stede, mens 19 sentre tilbød enesamtaler.
1 senter hadde tilbud om grupper for barn.
13 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge
13 av 21 hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge under 18 år. Dette er omtrent like mange som i 2022 og 2019, like mange som i 2021 og litt flere enn i 2020.
Alle sentrene som hadde egne ansatte med særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge, hadde krav om relevant utdanning, kurs eller opplæring for ansatte i disse stillingene. Det gjaldt 13 av 14 sentre i 2022, alle sentre med slike ansatte i 2021 og 2019, og 9 av 10 sentre i 2020.
Totalt hadde sentrene 16,3 årsverk for ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med brukere under 18 år.
16 sentre hadde skriftlige rutinger for oppfølging av brukere under 18 år - 2 færre enn i 2022, like mange som i 2021 og 2020, og 2 flere enn i 2019.
Kilde: Skjema D
Antall sentre med tilrettelagt tilbud til menn
Målgruppen for tilbudet er menn. Flere kryss mulig.
16 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud der målgruppen var menn
16 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn. Det vil si at sentrene hadde egne tilbud der målgruppen er menn (alle sentrene er åpne for menn, selv om de ikke har tilbud spesielt tilrettelagt for menn). Av disse 16 sentrene hadde 11 informasjonsmateriell rettet mot menn, 8 tilbød egne grupper for menn, og 7 hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter). Det var også 6 sentre som hadde egne fagstillinger knyttet til menn. 5 sentre oppgir annen tilrettelegging for menn enn det som vises i figuren. Disse forteller blant annet at de kommuniserer om tilbudet til menn, at de har mer sporadiske enkelttiltak, eller at de tilbyr menn samtaler med mannlige ansatte.
Sammenlignet med 2022 er det små forskjeller i antall sentre med tilrettelagte tilbud til menn; den største forskjellen er at 2 færre sentre oppgir å ha enkelttiltak (f.eks. temamøter) i 2023.
Kilde: Skjema D
Antall sentre med tilrettelagt tilbud for brukere med innvandringsbakgrunn
Flere kryss mulig. 2023
13 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn
13 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn, 1 senter mindre enn i 2022 og 3 færre enn i 2021.
Den vanligste formen for tilrettelegging var at informasjonsmateriell var oversatt til ulike språk, noe 10 sentre hadde. 5 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til utsatte med innvandrerbakgrunn, 2 sentre hadde egne grupper for utsatte med innvandrerbakgrunn, og like mange hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter). 9 sentre oppga andre former for tilrettelegging; blant annet flerspråklige ansatte og tilgang til tolketjenester.
Alle de 21 sentrene hadde egen nettside, og 16 av dem oppga at nettsiden var tilgjengelige på andre språk enn norsk.
20 sentre hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer som snakker et annet språk enn norsk - 5 flere enn i 2022.
Kilde: Skjema D
Antall sentre med tilrettelagt tilbud for brukere med annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner
Flere kryss mulig. 2023
7 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med en annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner
7 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til personer med annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner. 4 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til dette, 2 sentre hadde informasjonsmateriell, og 2 sentre hadde enkelttiltak (f.eks. temamøte). 4 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet samarbeid med Helsestasjonen for kjønn og seksualitet, Fri og Skeiv verden, eller at senterets hjemmeside er språkvasket for å favne alle kjønn.
Kilde: Skjema D
Antall sentre med tilrettelagt tilbud for brukere med annen seksuell legning enn heterofil
Flere kryss mulige. 2023
7 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud for personer med en annen seksuell orientering enn heterofile
7 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til brukere som ikke er heterofile. 4 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til personer med annen seksuell orientering enn heterofil, 3 sentre hadde informasjonsmateriell, 2 hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter) og 1 senter hadde egne grupper for ikke-heterofile. 3 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet samarbeid med Helsestasjonen for kjønn og seksualitet og organisasjonene Fri og Skeiv verden.
Kilde: Skjema D
Antall sentre med tilrettelagt tilbud for brukere med samisk bakgrunn
Flere kryss mulig. 2023
5 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud for personer med samisk bakgrunn
5 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til personer med samisk bakgrunn. 4 sentre hadde informasjonsmateriell på samisk, mens 1 senter også hadde enkelttiltak (f.eks. temamøte). 3 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet opplæring av personalet og tolketjeneste.
Kilde: Skjema D
Hvilke tilbud benyttet brukerne seg av?
Brukeraktivitet hos sentre mot incest og seksuelle overgrep
Flere kryss mulig. Prosent.
Enesamtale var den vanligste brukeraktiviteten
Prinsippet om selvhjelp ligger til grunn for all aktivitet på sentrene. Det er mulig å stikke innom uten forhåndsavtale for å besøke senteret, oppholde seg i fellesområdet og lignende. Man kan også delta på planlagte og organiserte tilbud, som gruppetilbud, aktiviteter og enesamtale. Informasjonen under er hentet fra besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B).
Ved 71 prosent av besøkene og møtene var formålet enesamtale. Parsamtale og familiesamtale ble gjennomført ved 1 prosent av besøkene. 11 prosent av besøkene gjaldt deltakelse i selvhjelpsgruppe eller annet gruppetilbud, og 10 prosent av innomstikk/åpent hus. Se ellers figuren "Formålet med besøket".
6 prosent av besøkene gjaldt andre aktiviteter på, eller i tilknytning til, senteret enn de som vises i figuren. De vanligste aktivitetene var advokathjelp, samtaler utenfor senteret, sanserom, diverse kurs, musikk og andre fritidsaktiviteter.
Tilsvarende som tidligere år, var enesamtale den vanligste brukeraktiviteten. Andelen besøk der det ble gjennomført enesamtale, har økt over tid. I årene 2020–2023 har det vært mindre vanlig med innomstikk/åpent hus, sammenlignet med årene 2015–2019. Sammenlignet med 2020-2022, var det i 2023 litt mer vanlig at besøkene gjaldt selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud. Andelen som gjaldt annen aktivitet på eller i tilknytning til senteret, var betydelig høyere i 2020 og i 2021 enn i årene både før og etter - mange av disse registreringene var enesamtaler som ble gjennomført på telefon eller video grunnet koronapandemien.
Kilde: Skjema B.
Informasjonen er oppgitt ved besøk eller deltagelse på aktiviteter i regi av sentrene (skjema B). Besøk omfatter kun de tilfellene hvor brukeren er i fysisk kontakt med senteret, senterets ansatte eller tilbud, og ikke henvendelser på f.eks. telefon, mail eller sosiale medier.
Brukeraktivitet per senter mot incest og seksuelle overgrep
Flere kryss mulig. Prosent av sentrenes besøk (der spørsmålet om formål var besvart). 2023
Kilde: Skjema B
Informasjonen er oppgitt ved besøk eller deltagelse på aktiviteter i regi av sentrene (skjema B). Besøk omfatter kun de tilfellene hvor brukeren er i fysisk kontakt med senteret, senterets ansatte eller tilbud, og ikke henvendelser på f.eks. telefon, mail eller sosiale medier.
Andelene er beregnet ut fra antall besøk pr. senter, der spørsmål om formål med besøket er besvart (n):
DIXI Ressurssenter mot voldtekt = 1 177 Krise- og incestsenteret i Follo = 438 Krise- og incestsenteret i Fredrikstad = 433 Nok. Agder = 2 807 Nok. Bergen = 1 903 Nok. Drammen = 1 086 Nok. Elverum = 1 541 Nok. Gjøvik = 1 064 Nok. Hamar = 1 410 Nok. Møre og Romsdal = 334 Nok. Nordland = 434 Nok. Oslo = 2 770 Nok. Sogn og Fjordane = 459 Nok. Sør-Vest = 1 075 Nok. Trondheim = 1 945 Nok. Trøndelag = 871 Norasenteret = 35 Senteret for seksuelt misbrukte menn = 319 Smiso Telemark = 1 086 Smiso Troms = 449 SMISO Vestfold = 2 070
Bistand og aktivitet benyttet av brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep
9 av 10 utsatte hadde gjennomført en enesamtale ved senteret
Ved utfylling av brukerskjemaet (skjema C) ble brukerne bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde deltatt i ved senteret, inkludert eventuelle aktiviteter de hadde vært med på tidligere år. De aller fleste, 91 prosent, hadde gjennomført en enesamtale. Utover dette, var de vanligste aktivitetene deltakelse i selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud, sosiale aktiviteter i regi av senteret og innomstikk/åpent hus (11-13 prosent hadde gjennomført disse aktivitetene). Se ellers figuren "Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret".
Der er ingen store endringer i andelen som har benyttet seg av de ulike tilbudene sammenlignet med 2022, men sammenlignet med årene før koronapandemien (2014-2019 i tidsserien) er det fortsatt mindre andeler som har vært på innomstikk/åpent hus, gruppetilbud, temamøter/undervisning og sosiale aktiviteter i regi av sentrene.
Kilde: Skjema C
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Informasjonen er oppgitt på brukerskjemaet (skjema C), som fylles ut en gang per år.
Bistand og aktivitet benyttet av brukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep
Etter tidspunkt for første besøk. Flere kryss mulig. 2023
De som hadde brukt senteret over tid, benyttet flere tilbud enn andre
Enesamtale var den klart mest benyttede aktiviteten, både blant nye brukere i 2023 og blant brukere som også tidligere hadde besøkt senteret. Øvrige aktiviteter og bistandsformer ble hovedsakelig benyttet av de som hadde sitt første besøk før 2023, og dermed har brukt senteret over noe tid.
Blant de utsatte som også hadde besøkt senteret før 2023, hadde 25 prosent deltatt i selvhjelpsgrupper og andre gruppetilbud. 21 prosent hadde deltatt i sosiale aktiviteter i regi av sentrene, 18 prosent hadde vært på innomstikk/åpent hus og 16 prosent hadde vært på temamøter/undervisning. En litt mindre andel hadde fått hjelp knyttet til øvrig hjelpeapparat: 10 prosent fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og 9 prosent ble fulgt til møter med andre tjenester. Mellom 4 og 8 prosent hadde gjennomført en parsamtale eller familiesamtale, eller fått hjelp i form av at senteret deltok i ansvarsgrupper/ samarbeidsmøter.
Det er også en sammenheng mellom antall år siden første besøk og hvor stor andel som har brukt de ulike tilbudene. Med unntak av enesamtale, er de fleste tilbudene mer brukt blant brukerne som har benyttet senteret over flere år. Dette gjelder særlig innomstikk/åpent hus, sosiale aktiviteter i regi av senteret, selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud og temamøter/undervisning. Det er også store forskjeller når det gjelder familie- og parsamtale, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og følge til møter med andre tjenester.
4 prosent av de som hadde vært på senteret før 2023, hadde benyttet andre tilbud. I de åpne kommentarene ble det nevnt blant annet yoga, musikk/musikkterapi, advokathjelp og sommerleir.
Kilde: Skjema C
Informasjonen er oppgitt på brukerskjemaet (skjema C), som fylles ut en gang per år.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall (n):
Nye brukere: 977
Returnerende brukere: 900
Første besøk i fjor: 346
Første besøk for to år siden: 136
Første besøk for 3-7 år siden: 245
Første besøk for mer enn 7 år siden: 167
Alle brukere: 1879
Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret
Etter kjønn. Prosent av utsatte som hadde sitt første besøk på senteret tidligere år (før 2023). 2023
En større andel av mennene enn av kvinnene kom på innomstikk/åpent hus
Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant både kvinner og menn når vi ser på dem som hadde sitt første besøk på senteret før 2023. Forskjellen i mottatt bistand/aktiviteter mellom kvinner og menn, var størst for innomstikk/åpent hus, som ble brukt av en større andel av menn enn av kvinner. En litt større andel av mennene hadde også deltatt på temamøter/undervisning og selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud. Motsatt hadde en litt større andel av kvinnene blitt fulgt til møte med andre tjenester; eller var det ingen nevneverdige kjønnsforskjeller.
Kilde: Skjema C
Informasjonen er oppgitt på brukerskjemaet (skjema C), som fylles ut en gang per år.
Bistand og aktiviteter som brukere utsatt for seksuelle overgrep har benyttet seg av ved senteret
Etter alder. Prosent av utsatte som hadde sitt første besøk på senteret tidligere år (før 2023). 2023
Unge brukere hadde først og fremst benyttet seg av enesamtale
Blant de utsatte som hadde sitt første besøk før 2023, skiller brukerne som var mellom 16 og 23 år seg ut ved at de i mindre grad enn de eldre brukerne hadde benyttet seg av de ulike tilbudene. Unntaket er enesamtale, som nesten alle benyttet seg av, uavhengig av alder. Forskjellen mellom aldersgruppene er størst når det gjelder innomstikk/åpent hus, selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud, temamøter/undervisning og sosiale aktiviteter i regi senteret. Andelen som har benyttet seg av disse tilbudene, øker med alder.
Som nevnt tidligere, finner vi at de utsatte som har brukt senteret over tid, generelt har benyttet seg av flere tilbud enn de nye brukerne. Samtidig er det en tydelig sammenheng mellom brukernes alder og andelen nye brukere, samt antall år siden første besøk blant de som hadde besøkt senteret før 2023.
- 68 prosent av brukerne mellom 16 og 23 år besøkte senteret for første gang i 2023. Til sammenligning besøkte drøyt halvparten av brukerne mellom 24 og 39 år, og rundt 4 av 10 brukere som var 40 år eller eldre, senteret for første gang i 2023.
Kilde: Skjema C
Informasjonen er oppgitt på brukerskjemaet (skjema C), som fylles ut en gang per år.
Bistand og aktivitet benyttet av pårørende til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep
Flere kryss mulig
Enesamtale var den vanligste aktiviteten også blant de pårørende
Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten blant de pårørende, tilsvarende som for utsatte. 76 prosent av de pårørende hadde benyttet dette tilbudet i 2023. Videre deltok 15 prosent på parsamtale og 14 prosent på familiesamtale.
Det var først og fremst de pårørende som hadde vært brukere av senteret over noe tid, altså de som hadde sitt første besøk før registreringsåret (2023), som hadde deltatt i aktiviteter utover enesamtale, parsamtale og familiesamtale. 85 prosent av pårørende som hadde besøkt senteret før 2023, hadde gjennomført en enesamtale. Ut over dette var de vanligste aktivitetene parsamtale (26 prosent), familiesamtale eller selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud (begge 16 prosent) og sosiale aktiviteter i regi av senteret (15 prosent). 1 av 10 hadde vært på temamøte eller undervisning.
Kilde: Skjema C
Informasjonen er oppgitt på brukerskjemaet (skjema C), som fylles ut én gang per år.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall (n):
Nye brukere: 353
Returnerende brukere: 147
Alle brukere: 500