Tilgjengelighet til sentrene
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka, og halvparten hadde åpen telefon i mer enn 35 timer i uka. Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte er et døgnåpent tilbud som er tilgjengelig utenfor åpningstidene til sentrene. De fleste sentrene dekker et stort geografisk område. Alle sentrene hadde minst én form for tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse.
- På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.
- Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.
- Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.
Tilgjengelighet på telefon og for besøk
Antall timer betjent telefon per uke
Antall sentre. 2014-2023
11 sentre hadde åpen telefon i mer enn 35 timer i uka
Den gjennomsnittlige åpningstiden på telefon for sentrene som ikke hadde døgnåpen telefon, var 32,4 timer i uka – 1 time mindre enn i 2020-2022, og 2 timer mindre enn i 2019. Totalt hadde 7 sentre åpen telefon mellom 36 og 55 timer i uka, mens 10 sentre hadde åpen telefon mellom 20 og 35 timer i uka.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21
Kilde: Skjema D.
Betjent telefon per uke per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer betjent telefon per uke. 2023
Døgnåpen telefon ved 4 sentre
Ved 4 sentre var telefonen døgnåpen hele uka, like mange som i årene 2019–2022. Dette inkluderer Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte (tidligere Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte). Dette tilbudet fungerer også som et døgnåpent telefontilbud for brukere av andre sentre. 3 sentre har samlokalisering med et krisesenter, og kan på denne måten ha døgndrift av telefon.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D.
Antall timer åpent for publikum per uke
Antall sentre med ulike timer åpent i uken. 2014-2023
De fleste sentrene hadde åpent for publikum mer enn 30 timer i uka
Totalt 3 sentre var døgnåpne for publikum, 15 sentre var åpne mellom 30 og 42 timer i uka, mens 3 sentre var åpne under 30 timer i uka.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21
Kilde: Skjema D.
Antall dager og timer åpent for publikum per uke, per senter
Oversikt per senter over antall dager og timer åpent for publikum per uke. 2023
I 2023 er det kun de døgnåpne sentrene som har åpent mer enn 42 timer i uka
De 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum hele uka, var Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, og 2 sentre som er samlokaliserte med et krisesenter. Den gjennomsnittlige åpningstiden for besøk på øvrige sentre var 34 timer i uka, noe som er 2 timer mer enn i 2022, 3 timer mindre enn i 2021, 1 time mindre enn i 2020 og 1 time mindre enn i 2019.
10 sentre hadde faste tider med ettermiddags- eller kveldsåpent (etter kl. 16) for innomstikk. Dette inkluderer 2 av de 3 sentrene som hadde døgnåpent for publikum. Utover disse 2 sentrene, hadde 2 sentre kveldsåpent 2 dager i uka, og 6 sentre hadde kveldsåpent 1 dag i uka. Flere av sentrene kommenterer at de holder åpent ved gjennomføring av planlagte aktiviteter på kveldstid. Sentrene som er samlokalisert med krisesentre er i praksis tilgjengelige hele døgnet, men oppgir ulike åpningstider for innomstikk.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Kilde: Skjema D
Reiseavstand til senteret
Lengste reiseavstand til senteret for brukere i samarbeidskommunen som ligger lengst unna, i antall kilometer. 2014-2023
De fleste sentrene dekker et stort geografisk område
Mange av sentrenes tilbud skal dekke et stort geografisk område. De ulike sentrene oppga alt fra 0 km til 350 km som lengste reiseavstand til senteret, for brukere i den samarbeidskommunen som ligger lengst unna. De 3 sentrene som ligger i Oslo, er de som oppga 0 km som lengste reisevei (dette gjelder Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep, DIXI ressurssenter mot voldtekt og Senteret for seksuelt misbrukte menn. Disse sentrene hadde ikke andre samarbeidskommuner).
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Antall sentre (n): 2014: 22 2015: 22 2016: 22 2017: 22 2018: 24 2019: 23 2020: 22 2021: 21 2022: 21 2023: 21
Kilde: Skjema D.
Lengste reisevei i gjennomsnitt
Lengste reiseavstand til senteret for brukere i samarbeidskommunen som ligger lengst unna. I antall kilometer. 2023
146 km i gjennomsnitt for lengste reiseavstand
Gjennomsnittet av de lengste reiseavstandene som sentrene oppga, var 146 km, som er litt lengre enn i 2022 (138 km), og litt kortere enn i 2019-2021 (mellom 163,3 og 166,2 km).
6 sentre oppga over 200 km som lengste reiseavstand, 6 sentre svarte 151–200 km, 3 oppga 101–150 km, og 1 senter oppga at lengste reiseavstand lå i intervallet 50–100 km. 5 sentre svarte at lengste reiseavstand var kortere enn 50 km.
20 av 21 sentre svarte at de gir tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av senteret. Det siste senteret svarte at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette er tilsvarende som i 2019-2022.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
I gjennomsnitt i 2023: 146 km.
DIXI, Nok. Oslo og SSMM har kun én samarbeidskommune, og reiseavstand er derfor satt til 0.
Snitt i 2022: 138 Snitt i 2021: 163 Snitt i 2020: 164 Snitt i 2019:166 Snitt i 2018: 163
Kilde: Skjema D.
Oversikt over bidragskommuner
Oversikt over bidragskommuner
Klikk på senteret for å se kommuner som støtter senteret økonomisk (2023)
- DIXI Ressurssenter mot voldtekt
Oslo
Krise- og incestsenteret i FolloEnebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås
Krise- og incestsenteret i FredrikstadFredrikstad og Hvaler
Nok. AgderArendal, Birkenes, Bygland, Evje, Farsund, Flekkefjord, Gjerstad, Grimstad, Hornnes, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør, Sirdal, Valle, Vennesla og Åseral
Nok. BergenAlver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Kvam Herad, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Stord, Sveio, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden
Nok. DrammenDrammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eier, Lier, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Jevnaker.
Nok. ElverumElverum, Engerdal, Grue, Nord-Odal, Trysil, Våler, Åmot og Åsnes
Nok. GjøvikEtnedal, Gjøvik, Gran, Lillehammer, Lunner, Nord Aurdal, Nordre land, Søndre land, Sør Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre
Nok. HamarEidskog, Hamar, Kongsvinger, Løten, Ringsaker, Stange og Sør-Odal
Nok. Møre og RomsdalAukra, Gjemnes, Herøy, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Rauma, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørsta og Ålesund
Nok. NordlandAlstahaug, Bindal, Bodø, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Lurøy, Nesna, Træna og Vefsn
Nok. OsloOslo
Nok. Sogn og FjordaneAskvoll, Aurland, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Stad, Stryn, Sunnfjord, Vik og Årdal
Nok. Sør-VestBjerkheim, Bokn, Eigersund, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Suldal, Time, Tysvær, Utsira og Vindafjord
Nok. TrondheimHeim, Hitra, Holtålen, Indre Fosen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Osen, Rindal, Røros, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal, Ørland og Åfjord
Nok. TrøndelagFlatanger, Frosta, Grong, Høylandet, Inderøy, Indre Fosen, Leka, Levanger, Lierne, Meråker, Namsos, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal og Verdal
NorasenteretBåtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø
Senter for seksuelt misbrukte mennOslo
Smiso TelemarkBamble, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Midt-Telemark, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Seljord, Siljan, Skien, Tinn, Tokke og Vinje
Smiso TromsBalsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen, Senja, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø
SMISO VestfoldFærder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg
Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser
Tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse
Antall sentre med tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. 2023
Varierende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse
Av brukergruppen bestående av både utsatte og pårørende, hadde 5 prosent nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel.
Alle sentrene tilbød minst én form for tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. Den vanligste typen tilrettelegging var handicaptoaletter (18 av 21 sentre). Videre hadde 15 sentre heis, 13 sentre hadde trinnfri adkomst, og like mange hadde rullestolrampe. 11 sentre hadde skriftlig rutine for bestilling av tolk for døve, døvblinde eller personer med nedsatt hørsel. Det var mindre vanlig å ha teleslynge, handicapparkering, automatiske døråpnere og innendørs skilting med punktskrift (mellom 2 og 9 sentre hadde dette).
6 sentre hadde andre typer tilrettelegging, og her nevnes blant annet at tolk bestilles ved behov.
Sammenlignet med 2022 er det 6 flere sentre som har skriftlige rutiner for bestilling av tolk for døve, døvblinde eller personer med nedsatt hørsel. Ellers er det bare små forskjeller i tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse.
Alle sentrene hadde egen nettside. 6 sentre oppga at teksten på nettsiden var tilrettelagt for synshemmede; 1 færre enn i 2022. I 2021 og 2020 oppga 8 sentre dette, mens det gjaldt 4 sentre i 2019.
Les om datagrunnlaget, metode og formål med statistikken.
Endringer i 2022: Ny formulering av spørsmål, ny formulering av kategorier: Fra "Hørselsslynge" til "Teleslynge", fra "Innendørs skilting med blindeskrift" til "Innendørs skilting med punktskrift", fra "Ingen tilrettelegging" til "Ingen tiltak utført".
Kilde: Skjema D.