Hovedmål 5: Bedre helse for kvinner og menn

Menn forventes å få flest år med god helse

Forventede antall leveår med god helse beregnet fra fødsel, er høyere for menn enn for kvinner i de fleste land, Norge inkludert. Beregninger fra Eurostat (2023) sin undersøkelse om estimerte antallet leveår med god helse (healthy life years), viser at for 2022 var det beregnede antallet leveår med god helse 69,8 år for menn, og 64,8 år for kvinner. Gitt en forventet levealder på henholdsvis 84,4 år og 80,9 år (i 2022), vil kvinner ha nesten 20 år og menn om lag 11 år med begrensninger i sin livsutfoldelse på grunn av redusert helse.

Færre antall leveår med god helse

Både blant kvinner og menn har antall forventede leveår med god helse sunket de senere årene.

Healthy Life Years

Statistikken er utført av Eurostat, går tilbake til 2009. Healthy Life Years måler antall år fra fødselen en person er forventet å ha god helse. God helse er definert som mangel på begrensninger i funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse.

Healthy Life Years (HLY) ved fødsel måler det antall år en person ved fødsel forventes å leve med god helse. Indikatoren kombinerer informasjon om dødelighet og sykelighet. Dataene som inngår er den aldersspesifikke prevalensen (fordelingen) i befolkningen ved «god helse « og «dårlig helse» samt aldersspesifikk informasjon om dødelighet. Tilstanden «god helse» er definert som fravær av nedsatt funksjonsevne/begrensninger i funksjon. Indikatoren er beregnet separat for kvinner og menn.

Du kan lese mer om Healthy Life Years-indikatoren på Eurostats nettsider.

Muskel- og skjelettsykdommer rammer flere kvinner enn menn

Ulike diagnosegrupper innen muskel-skjelettskader varierer i omfang med kjønn og alder. Generelt blir kvinner rammet mest. Rygglidelser er utbredt hos begge kjønn fra 45-årsalderen, for kvinner gjelder det også slitasjegikt og nakkelidelser.

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager rammer særlig middelaldrende og eldre kvinner mer enn menn. Rygg- og nakkesmerter er den ledende årsaken til leveår med funksjonsnedsettelse, og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Særlig yngre kvinner har oftere nakkesmerter enn menn, og eldre kvinner står for 70 prosent av hoftebruddene.

Rygg- og nakkelidelser øker relativt mer med alder blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, og kvinner er mest utsatt.

Betennelsesaktige revmatiske sykdommer anslås å ramme åtte prosent av befolkningen i løpet av livet. Disse sykdommene består av flere tilstander, som hver for seg er relativt sjeldne. Om lag fem prosent av befolkningen har diagnosen fibromyalgi. Sykdommen har lenge vært ansett som en sykdom som i hovedsak rammer kvinner, men nyere diagnosekriterier har ført til at kjønnsforskjellen ikke lenger er like tydelige.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11191 og er en del av levekårsundersøkelsen om helse.

Tallene viser andel personer i utvalget med egenrapporterte muskel- og skjelettlidelser.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere jenter enn gutter oppgir å ha psykiske plager

Det er en høyere andel jenter enn gutter som oppgir å ha hatt mange psykiske plager de siste sju dagene. Selv om andelen av jenter fortsatt er høy, viser den en nedgang siden 2021 og et stabilt nivå for gutter siden 2021.

Størst forekomst på VGS

For både jenter og gutter er det høyere forekomst av psykiske plager blant elevene på videregående skolen, sammenlignet med ungdomsskolen.

Kilde: NOVA/OsloMet, Ungdata-undersøkelsen.

"Hatt mange psykiske plager" er en indikator for psykisk helse, målt gjennom følgende symptomer: «Følt at alt er et slit», «Hatt søvnproblemer», «Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent» og «Bekymret deg for mye om ting». Indikatoren viser andelen som i gjennomsnitt oppgir å være ganske mye plaget av de nevnte symptomene.

I 2023-24 bestod utvalget av om lag 150 000 ungdommer.

Les mer om de nasjonale resultatene fra Ungdata-undersøkelsen her.

Små kjønnsforskjeller

Det er små kjønnsforskjeller i den gjennomsnittlige skåren for optimisme for fremtiden, opplevelse av mening, opplevelse av engasjement og opplevelse av mestring.

Opplevelse for mestring er målt på en annen skala, fra 5-25. Gjennomsnittet ligger derfor høyere enn for de andre variablene.

Statistikken er hentet fra SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell 13790.

Skala for Optimisme for fremtiden, Opplevelse av mening, Opplevelse av engasjement går fra 0-10. Skala for Opplevelse av mestring går fra 5-25.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere menn enn kvinner tar sitt eget liv

Grafen viser en gjennomsnittlig rate på 16,8 per 100 000 menn og 6,9 per 100 000 kvinner i 2019-2023.

Økning blant menn

Raten for menn i 2019-2023 er den høyeste som er målt siden 2012-2016. Utviklingen blant kvinner holder seg mer stabilt.

Kilde: Norgeshelsa

Statistikken viser 5 års overlappende gjennomsnitt. Statistikken er fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Senvirkninger av selvmordsforsøk er inkludert i statistikken over dødsfall ved selvmord.

Les mer på Norgeshelsa statistikkbank.

Flere menn enn kvinner dør av ikke-smittsomme sykdommer

Statistikken viser at et større antall menn enn kvinner dør av ikke-smittsomme sykdommer, i begge aldersgrupper. Det er flere som dør av disse sykdommene når de blir eldre, sammenlignet med de mellom 30-49 år.

Kreft er vanligste dødsårsak

Blant ikke-smittsomme sykdommer er kreft den vanligste dødsårsaken, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Kreft som vanligste dødsårsak gjelder for både kvinner og menn og det er ikke store forskjeller i antall mellom kjønnene.

Blant de mellom 30-49 år er imidlertid den vanligste dødsårsaken hjerte- og karsykdommer. Menn dør i større grad av denne typen sykdommer enn kvinner, i begge aldersgrupper.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

Noen tall i statistikken er skjult av personvernhensyn. Dette gjelder statistikk basert på færre enn fire dødsfall, statistikk basert på befolkningssegment med færre enn 30 dødsfall totalt og underkategorier i hierarkiet av dødsårsaker hvor antall dødsfall er likt antall dødsfall i nivået over i hierarkiet. I tillegg er ytterligere noen verdier skjult fordi de ellers kunne gjort det mulig å utlede en verdi som er skjult av personvernhensyn, hvor dødsårsak er oppgitt i kombinasjon med andre opplysninger. Totalverdier som vises inkluderer også dødsfall som er utelatt i underkategoriene.

Fedme og overvekt forekommer hyppigst blant menn

Flere menn enn kvinner er overvektige, henholdsvis 20 prosent menn, mot 14 prosent kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn er noe mindre når det gjelder fedme, men også her er andelen større blant menn, henholdsvis 15 prosent mot 12 prosent blant kvinnene. Andelen overvektige og med fedme er størst blant menn mellom 45 og 66 år.

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse, tabell 06181.

I vårt uttrekk av statistikken har vi ikke inkludert variabelen 'noe overvektig: kroppsmasseindeks 25-27'. Variabelen 'overvektig' er definert som kroppsmasseindeks mellom 27 og 30. 'Fedme' er definert som kroppsmasseindeks på 30 eller høyere

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

De fleste skader oppstår inne i bolig

Både kvinner og menn opplever flest skader innendørs i bolig. En stor del av skader blant menn oppstår også i forbindelse med idrett.

Fall er den vanligste skadeårsaken

Både blant kvinner og menn er fall en hyppig årsak til skade. I 2023 opplever menn i større grad enn kvinner skade ved sammenstøt/påkjørsel i trafikken.

Kilde: Personskadedata NPR

Personskadedatastatistikken presenterer hovedtrekk for personskader rapportert til Norsk pasientregister (NPR) for 2022. Tallene gir viktig informasjon i arbeidet med å forebygge ulykker. Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen og utgjør en vesentlig årsak til lidelse, død, uførhet, sykefravær og allmenn funksjonsnedsettelse.

Skadestedet er definert som det stedet hvor skadehendelsen oppsto eller startet. Skademekanisme beskriver hva som har forårsaket skaden.

Les mer om personskadedata på FHIs nettsider.

Både menn og kvinner kutter ut røyken

Røyking er livsstilsfaktoren som virker mest negativt på folks helse og fører til flest tapte leveår. Det er små forskjeller mellom menns og kvinners røykevaner.

Andelen dagligrøykere i perioden 2008-2023 har gått ned blant både menn og kvinner, fra 21 prosent til åtte prosent blant menn (16-79 år) og fra 21 prosent til syv prosent blant kvinner (16-79 år) . Røykevanene endrer seg sakte, og det er en langt større andel blant de godt voksne som røyker daglig enn blant de unge. Det er i aldersgruppen 55-64 år at andelen røykere er størst; 14 prosent av menn og 12 prosent av kvinner i denne alderen røyker daglig.

I aldersgruppen 16-24 år er andelen dagligrøykere fire prosent blant menn og to prosent blant kvinner. Det har vært en sterkere nedgang i andelen som røyker daglig i de yngre enn i de eldre aldersgruppene siden årtusenskiftet. En antakelse er at det kan være vanskeligere å slutte å røyke etter å ha røkt i mange år enn å la være å begynne å røyke som ung. Det er derfor grunn til å anta at andelen røykere stadig vil bli mindre, blant både kvinner og menn.

Snusbruken øker blant kvinner og menn

Daglig snusbruk har i perioden 2008-2023 økt blant både kvinner og menn. Blant menn økte andelen daglige snusbrukere fra 10 prosent i 21 prosent i 2023. Blant kvinner gikk andelen opp fra en prosent i 2008 til 11 prosent i 2023.

Det er nesten bare yngre kvinner som snuser, mens blant menn er snusbruk vanligere i alle aldersgrupper. Blant de yngre kvinnene er det vanligere å kun snuse, i motsetning til eldre kvinner som i større grad er dobbeltbrukere eller tidligere røykere.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 05307 og 07692. Begge tabellene oppdateres årlig.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Større forbruk av av alkohol og cannabis blant menn

Andelen menn som har drukket seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning ukentlig er dobbelt så stor som andelen av kvinner. Det er også en større andel menn som har brukt cannabis siste 12 månedene enn andelen kvinner.

Kvinner bruker mest reseptbelagte sovemidler

Ser vi derimot på bruken av reseptbelagte sovemidler daglig eller nesten daglig, er dette noe mer utbredt blant kvinner enn menn.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 12393.

Andel som har brukt reseptbelagte sovemidler daglig eller nesten daglig mangler tallgrunnlag for 2023. Tallene er enten ikke kommet inn i SSBs databaser eller er for usikre til å publiseres.

Spørsmålet om bruk av alkohol og medisiner gikk til personer 16-79 år, spørsmålet om cannabis gikk til personer 16-64 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, også på tvers på aldersgrupper

Kvinner har høyere legemeldt sykefravær enn menn i alle aldersgrupper.

Sykefravær og graviditet

Forskjellen i sykefravær er spesielt tydelig i aldersgruppen 25-39 år. En del av dette fraværet er svangerskapsrelatert. Helde og Nossen forklarer 38 prosent av kjønnsforskjellen i sykefravær for aldersgruppen 20-39 år som relatert til graviditet. Komplikasjoner ved svangerskap, fødsel og senvirkninger kan også gi økt sykefravær for kvinner.

Sykefraværet varierer etter næring

Statistikken viser at kvinners sykefravær er høyere enn menns innen alle næringer, men at variasjonen er stor mellom næringene. Høyest sykefravær og størst kjønnsforskjell er det innenfor helse- og omsorgsnæringer.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 13333 & 14078.

Statistikken gjelder for lønnstakere 16-69 år. Næringer er gruppert etter Standard for næringsgruppering (SN2007)

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner har oftere konsultasjon hos fastlegen

Menn går sjeldnere til fastlegen enn det kvinner gjør. Kjønnsforskjellen er tydelig fra 16-årsalder og frem til 80 år. Fra 80 år og eldre går menn hyppigere til fastlegen enn det kvinner gjør.

Innvandrere går sjeldnere til fastlegen

Statistikken viser at det er forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i bruk av fastlege. Forskjellene er størst i aldersgruppen 20-29 år, etterfulgt av aldersgruppen 0-5 år.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09535 og 09492.

Statistikken viser andelene som har 1-2 konsultasjoner, 3-4 konsultasjoner eller 5 eller flere konsultasjoner hos fastlegen i løpet av året.

'Innvandrere' er i statistikken definert som utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Liten nedgang i bruken av helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom i 2021

Statistikken viser en liten nedgang under pandemiåret 2021 i andel gutter og jenter som brukte helsestasjonen for ungdom og helsesykepleier på skolen.

Det er få på ungdomsskolen som bruker helsestasjonen for ungdom, og det var heller ingen stor nedgang i andelen gutter eller jenter som brukte tilbudet under pandemien.

Kilde: NOVA/OsloMet, Ungdata-undersøkelsen.

I 2023-24 bestod utvalget av om lag 150 000 ungdommer.

Les mer om de nasjonale resultatene fra Ungdata-undersøkelsen her.

Kvinner er litt mer fornøyde enn menn

Kvinner og menn er stort sett godt fornøyd med offentlige helsetjenester og føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger i de offentlige helsetjenestene. Kvinner er likevel noe mer fornøyde med tjenestene enn menn.

Både blant menn og blant kvinner er det stor enighet om at nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventelister er de viktigste kriteriene for kvalitet i helsetjenesten. Kvinner legger i tillegg noe mer vekt på helsepersonell med god utdanning, respekt for pasientens verdighet og sikre helsetjenester, mens menn i større grad vektlegger behandling som virker, og moderne medisinsk utstyr.

Dataene er hentet fra DFØ sin innbyggerundersøkelse. Innbyggerundersøkelsen 2024 er den syvende i rekken, gjennomført på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget trekkes tilfeldig fra Folkeregisteret, og omfatter over 60 000 personer. Det blir trukket respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Undersøkelsen ble gjennomført både som en nettundersøkelse, i tillegg til at en del av respondentene fikk spørreundersøkelsen i posten.

Beregning av skår: Respondentene har blitt bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd. I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som DFØ, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett.

Du kan lese mer om innbyggerundersøkelsen på DFØs nettsider.