Hovedmål 3: Et samfunn uten vold, seksuell trakassering og netthets
Delmål 3.1: Bedre forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
Politianmeldt mishandling i nære relasjoner
Antall utsatte for mishandling i nære relasjoner som er politianmeldt, etter kjønn. 2006-2023.
Dobbelt så mange kvinner anmeldte mishandling i nære relasjoner i 2023
Et flertall av de som anmelder mishandling i nære relasjoner er kvinner. I 2023 var det dobbelt så mange kvinner som menn, som anmeldte slike forhold til polititet. Siden 2017 har det vært en nedgang i antallet som anmelder mishandling i nære relasjoner, med unntak av en liten oppgang for begge kjønn i 2023.
Statistikken er hentet fra SSB, tabell 08638.
Partnerdrapsofre
Antall utsatte for partnerdrap, etter kjønn. 2012-2023
Over 8 av 10 ofre for partnerdrap er kvinner
I perioden 2012 til 2023 ble det registrert 105 partnerdrapi Norge. Omtrent 85 prosent av ofrene for partnerdrap var kvinner. Totalt ble det registrert 38 drapsofre i 2023, 18 kvinner og 20 menn. Blant disse drapsofrene var 13 kvinner, drept av partner/tidligere partner eller kjæreste/tidligere kjæreste.
Partnerdrap
Drap av ektefelle, tidligere ektefelle, samboer eller tidligere samboer. Legemsbeskadigelse med døden til følge registreres ikke som drap i statistikken. Tallet på partnerdrap vil derfor kunne være høyere enn det statistikken viser.
Statistikken er hentet fra Kripos sin nasjonale drapsstatistikk. Oversikten er basert på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem Basis Løsning (BL). Partnerdrap inkluderer gifte, skilte, separerte, samboere og tidligere samboere. Kategorien kjæreste/tidligere kjæreste er ikke inkludert i kategorien for partner/ekspartner i den nasjonale drapsstatistikken, men er inkludert i denne grafen.
Du kan lese mer om statistikken i nasjonal drapsoversikt 2022-2023.
Kilde
Stene, Thorsen og Lid, 2009
Delmål 3.2: Bedre oppfølging av voldsutsatte
Tjenester
Gjentatte opphold på krisesenter
Antall beboere med gjentatte opphold på krisesenter, etter kjønn. 2021-2023
1 av 5 beboere hadde bodd på et krisesenter tidligere
Hele 20 prosent av beboerne hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2023. Dette er tre prosentpoeng mer enn i 2022, og omtrent på nivå med tidligere år (andelen var 19 prosent i 2021, 22 prosent i 2020 og 20 prosent i 2019).
75 prosent av de tidligere beboerne hadde ett tidligere opphold, 12 prosent hadde to tidligere opphold, og ni prosent hadde tre eller flere tidligere opphold.
Dersom vi ser på alle registrerte opphold i 2023, viser tallene at 31 prosent av disse var gjentatte opphold, det vil si at beboeren hadde bodd på et krisesenter tidligere. Andelen gjentatte opphold var 28 prosent i både 2022 og 2021.
Flertall av beboere med gjentatte opphold er kvinner
Et stort flertall av beboerne med gjentatte opphold på krisesenter er kvinner. Siden 2021 har antallet beboere med gjentatte opphold på krisesenter økt for begge kjønn.
Kilde
Bufdir, 2024
Kilde: Bufdir
Med gjentatte opphold menes det at beboeren har bodd på et krisesenter også før sitt første opphold i registreringsåret.
Retur til voldsutøver
Antall opphold på krisesenter som endte med retur til voldsutøver, etter kjønn. 2021-2023.
Nær 350 av kvinnenes opphold endte med retur til voldsutøver
I 2023 hadde kvinner 2 318 opphold på krisesenter, av disse returnerte nær 350 tilbake til voldsutøver etter endt opphold.
16 prosent av oppholdene endte med retur til voldsutøver
Tall fra krisesentrene viser at 16 prosent av oppholdene i 2023 endte med retur til voldsutøver. En nedgang på to prosentpoeng fra 2022.
Grafen over viser også en nedgang, for kvinner og menn, i antall opphold på krisesenter som endte med retur til voldsutøver.
Kilde: Bufdir
Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og hvert opphold blir registrert med et beboerskjema. Enkelte beboere har flere opphold gjennom året. Opplysninger om beboerne er basert på informasjon gitt under det første oppholdet i registreringsåret.
Familievernssaker med problemstilling innen vold
Antall familievernssaker der partnervold eller vold i foreldre-barn-relasjonen ble registrert som problemstilling. 2018 - 1. halvår 2024
Partnervold en problemstilling i 7 prosent av familievernssakene
I syv prosent av familievernsakene ble partnervold registrert som en problemstilling i første halvår 2024. Dette har holdt seg relativt stabilt siden 2019.
Stabilt nivå på vold i foreldre-barn-relasjon
Tallene viser et stabilt nivå på fire prosent, i andelen familievernssaker der vold i foreldre-barn-relasjonen ble registrert som problemstilling.
Kilde: Bufdir.
Tallene er basert på det terapeuten husker når mekling avsluttes. Meklingen kan foregår over en lengre tidsperiode, men terapeutene fører ingen journal om innhold i meklingssamtaler.
Meklingssaker med registrert vold i familievernet
Antall meklingssaker i familievernet der det ble registrert vold. 2018-1. halvdel 2024
Stabil utvikling i meklingssaker der det har blitt registrert vold
Tallene viser en nokså stabil utvikling i andelen saker i familievernet der det har blitt registrert vold mellom 209 og 2023, på omtrent 13 prosent. I første halvdel 2024 var det en liten økning.
Kilde: Bufdir
Tallene er basert på det terapeuten husker når mekling avsluttes. Meklingen kan foregår over en lengre tidsperiode, men terapeutene fører ingen journal om innhold i meklingssamtaler.
Omvendt voldsalarm
Antall personer med omvendt voldsalarm i saker om vold i nære relasjoner. 2021-2023
Stabil bruk av omvendt voldsalarm
Mellom 2021 og 2023 var det et stabilt antall personer som ble idømt omvendt voldsalarm, rundt 20 personer.
Lovendring gjør det mulig for politiet å idømme voldsalarm
Siden 2023 har lovendring gjort det mulig å idømme flere til å bære fotlenke. Frem til 8. april 2024 ble omvendt voldsalarm kun idømt med kontaktforbud (jf. straffelovens § 57). Med lovendringen kan nå politiet ilegge besøksforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).
Kilde
Regjeringen, 2024
Kilde: Spesialbestilte tall fra Politidirektoratet
I perioden fremstilt i grafen var det kun kontaktforbud med elektronisk kontroll som ble benyttet. Tallene gjelder i hovedsak saker som omhandler vold i nære relasjoner, men det kan også forekomme andre saker som handler om trusler om vold mv. Én rettskraftig dom tilsvarer én person som er dømt til å bære fotlenke/omvendt voldsalarm.
Vold og overgrep
Alvorlig fysisk vold
Utsatt for alvorlig fysisk vold, etter kjønn og gjerningsperson. 2021.
En større andel menn oppgir å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold
Totalt i utvalget oppgir nesten 40 prosent å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold minst én gang etter fylte 18 år. For menn er andelen 46 prosent og for kvinner 29 prosent.
Kjønnsforskjeller i hvem kvinner og menn blir utsatt for vold av
Grafen viser kjønnsfordelingen mellom hvem kvinner og menn blir utsatt for alvorlig vold av. For menn som har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold er relasjonen til utøver en ukjent person (74 prosent). For kvinner er den vanligste utøveren partner eller en tidligere partner (38 prosent).
Kilde: NKVTS, Omfangsstudien om vold og overgrep i den norske befolkningen.
Grafen viser andel som har blitt utsatt for minst én alvorlig fysisk voldelig hendelse etter fylte 18 år. Alvorlig fysisk vold omfatter: Slått med knyttneve eller hard gjenstand, å ha blitt sparket, å ha blitt tatt kvelertak på, å ha blitt banket opp, å ha blitt truet med våpen eller å ha blitt angrepet fysisk på andre måter.
Delmål 3.3: Forebygge og bekjempe voldtekt
Utsatt for voldtekt
Utsatt for voldtekt, etter kjønn og type voldtekt. 2022
14 prosent av kvinner har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang
NKVTS sin undersøkelse av omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen (2022) finner at kvinner er mer utsatt for alle former for voldtekt enn menn. 14 prosent av kvinner oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang og elleve prosent har vært utsatt for sovevoldtekt. Blant menn oppgir to prosent å ha blitt utsatt for begge former for voldtekt.
Samlet sett har 12 prosent av norske menn og kvinner vært utsatt for enten voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt, eller begge deler, i løpet av livet. Når det gjaldt sovevoldtekt, var seks prosent av utvalget totalt utsatt.
En av fem kvinner er utsatt for voldtekt ved tvang, sovevoldtekt eller begge
Da forskerne så på voldtekt ved makt og tvang i kombinasjon med sovevoldtekt, fant de at 22 prosent av kvinner og tre prosent av menn hadde opplevd minst én av disse formene for voldtekt.
Videre fant man at fire prosent av kvinner og tre prosent av menn var utsatt for voldtekt uten samleie.
Forklaring
Forskerne kaller dette for overgrep som ikke var voldtekt. Det vil si seksuell kontakt de ikke kunne motsette seg på grunn av rus eller søvn, men som ikke involverte inntrengning.
Kilde: NKVTS, Omfangsstudien om vold og overgrep i den norske befolkningen 2022
Politianmeldt voldtekt
Antall utsatte for voldtekt som er politianmeldt, etter kjønn. 2004-2023
Mer enn 8 av 10 utsatte i anmeldte voldtekter er kvinner
84 prosent av de utsatte i anmeldte voldtekter i 2022 var kvinner. Andelen har endret seg nokså lite siden 2004. Fra 2014 har det vært en økning i antall anmeldte voldtekter i Norge, fra 1570 til 2300 i 2021, etterfulgt av en liten nedgang i 2022 og 2023.
Selv om betydelig flere kvinner enn menn anmelder voldtekt, ser man en tendens til en liten økning blant menn de senere årene.
Kilde: SSB, Anmeldte lovbrudd og ofre, tabell 08638
Delmål 3.5: Økt innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, skole og utdanning, fritidsarenaer og på nett
Seksuell trakassering på jobb
Andel kvinner og menn som oppgir å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, (totalt og) i utvalgte yrker. 2022
Kvinner oppgir i større grad enn menn å oppleve seksuell trakassering
Blant alle yrker oppgir en større andel kvinner enn menn at de har opplevd seksuell trakassering, i løpet av de siste 12 månedene, eller månedlig eller oftere. I løpet av de siste 12 månedene har 8,3 prosent av kvinner opplevd seksuell trakassering, sammenlignet med 1,5 prosent av menn.
Mest utsatt i salgs- og serviceyrker
Blant både kvinner og menn oppgir en størst andel å bli utsatt for seksuell trakassering i salgs- og serviceyrker. Her oppgir 12 prosent av kvinner at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste 12 månedene. 4 prosent av menn oppgir det samme. Mange kvinner i akademiske yrker og håndtverkeryrker opplever også seksuell trakassering, her oppgir henholdsvis 8 og 7 prosent at de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. Blant menn oppgir 2 prosent i renholderyrker og kontoryrker å ha opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste 12 månedene.
Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, tabell 14132.
Seksuell trakassering på skolen
Andel jenter og gutter som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering, etter kjønn og skolenivå. 2021-2024
Flere jenter enn gutter opplever seksuell trakassering
Resultater fra Ungdata-undersøkelsen viser at en god del unge rapporterer å bli utsatt for seksuell trakassering. Det er flere jenter som rapporterer om seksuell trakassering enn gutter.
Nesten en av fem jenter har uønsket blitt befølt på en seksuell måte
I undersøkelsen oppgir 18 prosent av jentene og åtte prosent av guttene å ha blitt utsatt for uønsket seksuell beføling i løpet av det siste året. Andelen øker med alderen og på VGS-nivå oppgir 21-24 prosent av jentene dette.
Seks prosent av jenter har opplevd spredning av bilder eller filmer
Seks prosent av jentene og fire prosent av guttene rapporterte at noen mot deres vilje delte seksualiserte bilder eller filmer av dem.
En av ti jenter på VGS oppgir å ha blitt presset eller tvunget til samleie
På videregående blir ungdom spurt om noen har presset eller tvunget dem til samleie eller andre seksuelle handlinger i løpet av det siste året. Blant jenter svarer 11 prosent at dette har skjedd, og 3 prosent av guttene.
Kilde: NOVA, Ungdata-undersøkelsen.
Ungdata er en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående. Målet er å få et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter, og hvordan ungdom har det. Undersøkelsen gjennomføres i skolen og blir gjennomført hvert tredje år i nesten alle norske kommuner.
I rapporten fra 2023-2024 oppsummeres de nasjonale resultatene fra undersøkelser gjennomført i over 212 kommuner. Rapporten viser hvordan situasjonen for ungdom har utviklet seg siden 2010.
Rapporten tar for seg følgende temaområder: livskvalitet, venner, foreldre, skole, lokalmiljø, framtid, medier, organisert fritid, fysisk aktivitet, helse, seksualitet, rusmiddelbruk, regelbrudd og vold og trakassering.
Rapporten er en oppdatering av de årlige nasjonale rapportene som Ungdatasenteret har laget siden 2013.
Digital seksuell vold
Andel menn og kvinner som har vært utsatt for digital seksuell vold, etter kjønn og alder. 2022.
Digital seksuell vold rammer i større grad kvinner
Kvinner er i større grad enn menn utsatt for digital seksuell vold, enn menn. Særlig unge kvinner, i aldersgruppen 16-19 år og 20-24 år er utsatt.
Kilde: Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022
Begrepet "digital seksuell vold" omfatter: Å bli tatt bilde av eller filmet under seksuelle handlinger, deling av (eller trussel om deling av ) seksualiserte bilder eller videoer, å bli tvunget til å sende eller strømme seksualiserte bilder eller videoer eller å bli tvunget til å utføre seksuelle handlinger over telefon eller internett.