Hovedmål 2: Færre kjønnsdelte utdanningsvalg
Delmål 2.1: Færre kjønnsdelte valg i videregående opplæring
Søkere og elevtall til yrkesfag med gutte- eller jentedominans
Antall søkere til og elevtall i helse- og oppvekst, teknologi og industrifag, bygg og anlegg, fordelt på kjønn. Søkertall for 2012-2024, elevtall for 2012-2023.
Fortsatt gutte- og jentedominans på de kjønnsdelte yrkesprogrammene
Oversikten over søker- og elevtall de siste 12 årene viser at det har vært lite endring i andelen gutter og jenter på de kjønnsdelte yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Jenter dominerer i helse- og oppvekstfag og gutter dominerer teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk.
Lite endring i kjønnsfordelingen blant søkere
Den største endringen i søkergapet finner vi til bygg- og anleggsteknikk, som har redusert seg med 5,4 prosentpoeng. Mønsteret er omvendt blant søkere til helse- og oppvekstfag, hvor gapet har økt siden 2012, med 2,8 prosentpoeng.
Kilde: Søkere til videregående opplæring – utdanningsprogram, Utdanningsdirektoratet. Elevtall i videregående skole – utdanningsprogram og trinn, SSB, tabell 13160. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter kjønn.
Søkere er basert på søkertall til VG1. Elevtall er basert på antall elever totalt.
Søkere og elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene
Antall søkere til og antall elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene (studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon), etter kjønn. Søkertall fra 2023 og elevtall skoleåret 2022-23.
Flere jenter enn gutter søker studieforberedende utdanningsprogram
Med unntak av idrettsfag er det en overvekt av jenter på de studieforberende utdanningsprogrammene. Søkertallene følger det samme kjønnsmønsteret som elevtallet.
Kilde: SSB, tabell 13160, og Utdanningsdirektoratet
Les mer om statistikken for elevtall på SSBs nettsider. Les mer om statistikken for søkertall på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Delmål 2.2: Mindre frafall blant gutter i videregående opplæring
Gjennomstrømning i videregående opplæring
Andel jenter og gutter som fullfører videregående opplæring, seks år etter påbegynt videregående opplæring, etter yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram. 2017-2023
Jenter fullfører videregående i større grad enn gutter
Jenter fullfører videregående opplæring i større grad enn gutter, og de fullfører i større grad på normert tid. Tre av fem gutter som startet på videregående i 2017 fullførte videregående opplæring på normert tid, og det samme gjaldt syv av ti jenter.
Høyt frafall i yrkesfaglig opplæring
Nesten halvparten av elevene i videregående opplæring går yrkesfag. Av elevene som ble tatt opp i 2017 på yrkesfaglige utdanningsprogram sluttet 18,5 prosent av guttene og 15,8 prosent av jentene underveis.
Normert tid
SSB definerer normert tid som den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Kilde: SSB, tabell 12971.
"Fullført på normert tid" viser til at eleven eller lærlingen har «bestått alle årstrinn… som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev» i løpet av «den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev».
Delmål 2.3: Mer kjønnsbalanse i høyere utdanning
Utdanningsnivå etter fylker
Kvinner og menns utdanningsnivå, etter fylke. I prosent. 2021-2023.
Færre menn enn kvinner har utdanning på universitets- og høgskolenivå
Det er langt flere kvinner enn menn som har utdanning på universitets- og høgskolenivå t.o.m. 4 år. Den store kjønnsforskjellen avtar for høyere utdanning over 4 år. Oslos befolkning skiller seg ut fra de andre fylkene med et høyt utdanningsnivå.
Kilde: SSB, tabell 05576.
Statistikken viser høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over, i prosent.
"Fagskolenivå" inkludere utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. "Universitets- og høgskolenivå, kort" er definert som høyere utdanning t.o.m. 4 år. "Universitets- og høgskolenivå, lang" er definert som høyere utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanninger.
Studenter i høyere utdanning
Andel kvinnelige og mannlige studenter i høyere utdanning. 2010-2023.
Høyere andel kvinner av studenter i høyere utdanning
Kjønnsfordelingen av studenter i universitets- og høgskoleutdanninger har holdt seg stabil over lang tid. Den vedvarende utfordringen med kjønnsubalanse i høyere utdanning i Norge er den samme som i alle land i vår del av verden. Kjønnsfordelingen blant de som søker seg til høyere utdanning gjenspeiler kjønnsfordelingen i studentmassen.
Kilde: SSB, tabell 05576
Statistikken inkluderer forkurs til utdanninger ved universitet og høgskoler.
Kjønnsfordeling i utvalgte kjønnsskjeve utdanningsprogrammer
Kjønnsfordeling i utvalgte kjønnsskjeve utdanningsprogrammer (barnevernspedagog, sykepleier, psykologi, medisin, vernepleier, sosionom/sosialt arbeid, barnehagelærer, grunnskolelærer (1-7), sivilingeniør og 3-årig ingeniør). Søkere og søkere med studiet som første valg. 2015-2024
Kjønnsdelte utdanningsvalg
Kvinner velger i større grad kjønnsutradisjonelt enn menn. Blant de mannsdominerte utdanningsprogrammene har det vært en økning i antall kvinnelige søkere over tid. Det samme mønsteret ser vi ikke for det kvinnedominerte utdanningsprogrammene.
Økning i mannlige søkere til sykepleierutdanning
Det har vært en økning i antallet menn som søker sykepleierstudiet, fra 3115 i 2014 til 3350 i 2023. Til tross for økningen er fortsatt studiet svært kvinnedominert. Kvinner utgjør 82 prosent av det totale antallet søkere. Andelen som har sykepleien som førstevalg har økt de siste ti årene, spesielt blant menn.
Kilde: Samordna opptak, nettrapport, Søker- og opptakstall 2023, med søkertall for alle studier i det samordna opptaket til universiteter og høgskoler. Statistikken går 10 år tilbake i tid og oppdateres årlig.
Samlet statistikk over søkertall fordelt på studier ved universiteter og høgskoler.
Gjennomstrømning i høyere utdanning
Høyeste oppnådde grad i høyere utdanning innen 8 år, etter kjønn. I prosent.
7 av 10 kvinner fullfører høyere utdanning
Kvinner fullfører oftere enn menn en grad i høyere utdanning. Blant studenter som startet i høyere utdanning i 2015 fullførte 73,5 prosent av kvinnene og 62,7 prosent av mennene utdanningen i løpet av åtte år.
Størst kjønnsforskjell i fullføringen av kortere høyere utdanninger
Størst forskjell i gjennomføringsgrad i høyere utdanning er det blant kvinner og menn som fullfører en lavere grad (2-4 år). Blant disse fullførte 47,7 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene.
Kilde: SSB, Nye studenter og høyeste oppnådde grad innen 8 år, etter kjønn og intervall (år), tabell 10808.
Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til kullet som startet i 1995. Studenter på universitet og høgskole, både i Norge og i utlandet, er inkludert i statistikken. Fulltelling av studenter er brukt, ikke utvalg. Fullført utdanning er definert som fullført med bestått karakter.