Tilgjengelighet

Sentrene hadde 1 028 faste sengeplasser

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et trygt og midlertidig botilbud (krisesenterloven, § 2).

De 43 krisesentrene hadde til sammen 418 soverom og 1 028 faste sengeplasser i 2023. Nesten halvparten av soverommene hadde eget bad (195 soverom).

Til sammen kunne 357 soverom og 726 sengeplasser benyttes av kvinner. 127 soverom og 126 sengeplasser var disponible for menn. 66 soverom og 176 sengeplasser kunne brukes av alle kjønn etter behov, og disse inngår både i summen for kvinner og i summen for menn (dette gjelder blant annet ett senter som har en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn, men det kan også gjelde andre løsninger, f.eks. separate leiligheter som kan tildeles etter behov). Hvis vi legger sammen antall soverom og sengeplasser som er tilgjengelige for kvinner og menn, er altså summen større enn antall soverom og sengeplasser totalt.

Tilbudet til kvinner var bedre tilpasset barn og ungdom enn tilbudet til menn

38 sentre hadde lekerom for barn. Noen av disse hadde flere lekerom, og det var til sammen 53 lekerom på krisesentrene. 20 av sentrene hadde aktivitetsrom, og disse hadde til sammen 28 aktivitetsrom. 24 sentre hadde til sammen 26 ungdomsrom.

Litt under halvparten av sentrene som hadde slike rom, oppga at rommene kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og i tilbudet til menn.

• 21 av sentrene med lekerom, hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 3 sentre hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 18 sentre hadde lekerom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.

• 11 av sentrene med aktivitetsrom, hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 1 senter hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 9 sentre hadde aktivitetsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.

• 12 av sentrene med ungdomsrom, hadde ungdomsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, ingen hadde ungdomsrom bare for tilbudet til menn, og 12 sentre hadde ungdomsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Noen av krisesentrene med botilbud til menn har midlertidige boligløsninger

I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal botilbudet til menn og kvinner være fysisk atskilt. 41 av 43 sentre hadde eget tilbud til menn. Ved 13 av disse sentrene var tilbudet til menn lokalisert i en annen bygning enn tilbudet til kvinner, og 22 av sentrene hadde tilbudet til menn i samme bygning som tilbudet til kvinner, men med fysisk atskilte lokaler.

6 sentre hadde en midlertidig løsning for tilbudet til menn. Av disse har 1 senter en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn, og 1 senter oppgir at alle voldsutsatte er under samme tak, uavhengig av kjønn. 1 senter bruker en ekstern leilighet, 1 senter leier egnet bolig og 1 senter bruker hotellrom med vakt fra senteret, eller kommunalt botilbud. 1 senter har bare et dagtilbud til menn på senteret, og kontakter hjemkommunen for å finne løsninger ved behov.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

2 sentre hadde ikke eget tilbud til menn. Narvik og omegn krisesenter har et samarbeid med Harstad Krisesenter, hvor de sender menn med barn som må benytte seg av botilbud. Senteret har likevel et samtaletilbud og akutt botilbud. Hallingdal og Valdres familie- og krisesenter har ikke tilbud til menn.

Antall tilbud (n):

• 2015: 43
• 2016: 43
• 2017: 44
• 2018: 43
• 2019: 41
• 2020: 39
• 2021: 40
• 2022: 42
• 2023: 41

En del krisesentre vurderte lokalene som uegnede

For 17 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og for 22 av 41 sentre med tilbud til menn, ble ikke dagens lokaler vurdert som egnet til formålet. Antall sentre som opplever at lokalene er uegnede, er høyere enn det har vært de siste årene.

For 12 av sentrene med tilbud til kvinner, ble det oppgitt at problemet er eldre/lite egnede bygninger eller lokaler. Det samme gjaldt 13 av sentrene med tilbud til menn. For 12 sentre med tilbud til kvinner, og like mange med tilbud til menn, var det manglende mulighet for skjerming som gjorde at de vurderte lokalet som uegnet.

9 sentre med tilbud til kvinner, oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Blant annet oppgis mangel på ulike typer rom, og manglende universell utforming eller mulighet for tilrettelegging. 14 sentre med tilbud til menn, oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Her nevnes de samme tingene som for tilbudene til kvinner. I tillegg sier sentrene blant annet at det ikke er mulig å tilpasse lokalene til å ha et botilbud til menn, at fasilitetene er dårligere enn hos tilbudet til kvinner, dårlig sikkerhet, og at lokalene ligger for langt unna hovedsenteret.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall tilbud til kvinner (n):

• 2018: 46
• 2019: 44
• 2020: 43
• 2021: 43
• 2022: 43
• 2023: 43

Antall tilbud til menn (n):

• 2018: 43
• 2019: 41
• 2020: 39
• 2021: 40
• 2022: 42
• 2023: 41

Ikke alle krisesentrene var døgnbemannet

Krisesenterloven stiller krav om heldøgns botilbud og telefontilbud (§ 2). 39 av de 43 botilbudene til kvinner var (fysisk) døgnbemannet, mens 3 hadde døgnbemanning med tidvis bakvakt. 1 botilbud til kvinner var ikke døgnbemannet.

27 av de 41 botilbudene til menn var døgnbemannet, og ytterligere 4 hadde tidvis bakvakt som døgnbemanning. 10 botilbud til menn hadde ikke døgnbemanning.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall tilbud til kvinner (n):

• 2015: 46
• 2016: 46
• 2017: 46
• 2018: 46
• 2019: 44
• 2020: 43
• 2021: 43
• 2022: 43
• 2023: 43

Antall tilbud til menn (n):

• 2015: 43
• 2016: 43
• 2017: 44
• 2018: 43
• 2019: 41
• 2020: 37
• 2021: 38
• 2022: 41
• 2023: 41

2 av 3 krisesentre for kvinner opplevde fullt botilbud i løpet av 2023

Krisesentrene kan til tider oppleve kapasitetsproblemer. Hvis sentrenes botilbud blir fullt, må beboerne tilbys et alternativt botilbud eller flyttes til et annet krisesenter. Om botilbudene blir fulle, avhenger blant annet av antall beboere som oppsøker sentrene, hvor lenge den enkelte blir boende, og hvor mange sengeplasser og beboerrom sentrene har til rådighet.

29 av botilbudene til kvinner, var fulle én eller flere ganger i løpet av 2023. Dette er flere enn i årene 2020–2022, og omtrent på nivå med årene 2017–2019.

21 av de 41 botilbudene til menn, var fulle én eller flere ganger i 2023. Dette er en betydelig økning fra årene 2020–2022, og en liten økning fra årene 2017–2019.

23 av botilbudene til kvinner, og 12 av botilbudene til menn, var fulle flere ganger.

Les mer om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall tilbud til kvinner (n):

• 2015: 46
• 2016: 46
• 2017: 46
• 2018: 46
• 2019: 44
• 2020: 43
• 2021: 43
• 2022: 43
• 2023: 43

Antall tilbud til menn (n):

• 2015: 43
• 2016: 43
• 2017: 44
• 2018: 43
• 2019: 41
• 2020: 37
• 2021: 38
• 2022: 41
• 2023: 41

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å kontakte andre krisesentre. Mange tok også i bruk ekstra sengeplasser, eller hjalp brukeren med å komme seg til et annet krisesenter.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

De fleste krisesentrene med botilbud til kvinner, ga alltid tilbud om opphold til personer utsatt for menneskehandel, personer med uklar oppholdsstatus i Norge og personer uten gyldig opphold i Norge (henholdsvis 38, 37 og 31 av de 43 sentrene). De fleste ga også alltid tilbud om opphold til personer bosatt i en kommune som ikke bidrar økonomisk til krisesentertilbudet (30 sentre). De fleste sentrene som ikke alltid gir tilbud, oppga at de ved slike henvendelser gjør en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Også de fleste krisesentrene med botilbud til menn ga alltid tilbud om opphold til personer utsatt for menneskehandel, personer med uklar oppholdsstatus i Norge og personer uten gyldig opphold i Norge (henholdsvis 35, 33 og 27 av de 41 sentrene), og de fleste ga alltid tilbud om opphold til personer bosatt i en kommune som ikke bidrar økonomisk (28 sentre). De fleste sentrene som ikke alltid gir tilbud, oppgir at de gjør en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Gruppen som flest krisesentre ikke ga tilbud om opphold til, var personer med kjent rusproblematikk. 9 krisesentre med botilbud til kvinner, og 7 sentre med botilbud til menn, oppgir at denne gruppen får tilbud om opphold, mens henholdsvis 29 og 27 sentre vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. 5 sentre med tilbud til kvinner, og 7 sentre med botilbud til menn, oppgir at de ikke gir tilbud til denne gruppen.

Videre svarte 1 senter med tilbud til kvinner, og 3 med tilbud til menn, at de ikke ga botilbud til personer med kjent psykisk lidelse. 30 sentre med tilbud til kvinner, og 23 sentre med tilbud til menn, vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Personer med utviklingshemming fikk alltid botilbud ved 17 sentre med tilbud til kvinner og 11 sentre med tilbud til menn, mens henholdsvis 24 og 29 sentre oppgir at de vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.

Antall krisesentre med tilbud til kvinner som gir botilbud til personer med utviklingshemming, har økt noe sammenlignet med årene 2019–2022, samtidig som antallet som vurderer dette i hvert enkelt tilfelle, har gått ned.

Sammenlignet med botilbudene til kvinner, var det færre botilbud til menn som alltid ga tilbud om opphold til personer med utviklingshemming eller kjent psykisk lidelse, eller som var avhengige av hjelp fra hjemmesykepleien eller andre omsorgstjenester. Det var mer vanlig at botilbudene til menn gjorde en vurdering i hvert enkelt tilfelle, eller ikke ga tilbud om opphold til disse gruppene.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

2020: "Personer bosatt i kommune som ikke deltar i samarbeidet om krisesentertilbudet" ble endret til "Personer bosatt i kommune som ikke bidrar økonomisk til krisesentertilbudet".

De fleste sentrene er tilrettelagt for brukere med nedsatt bevegelighet

Ifølge Krisesenterloven (§ 3) skal kommunene sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig. Dette omfatter blant annet tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for personer med nedsatt syn eller hørsel, etc. (Veileder til krisesenterloven, side 14).

Brukerregistreringen for 2023 viser at 36 prosent av beboerne og 33 prosent av dagbrukerne hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. De fleste formene for tilrettelegging ved krisesentrene med tilbud til kvinner, er rettet mot personer med nedsatt bevegelighet. Det vanligste er at sentrene har soverom som er tilgjengelige for personer med nedsatt bevegelighet (39 sentre), handicaptoaletter (35 sentre) og trinnfri adkomst (30 sentre). 21 sentre har heis, og 20 sentre har soverom som er tilgjengelige for personer med andre funksjonsnedsettelser (se figuren for fullstendig oversikt over sentrenes tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse).

Også blant krisesentrene med tilbud til menn, er det mest vanlig å tilrettelegge for personer med nedsatt bevegelighet. Tilbudene til kvinner var jevnt over bedre tilrettelagte enn tilbudene til menn.

11 av krisesentrene med tilbud til kvinner og 3 av sentrene med tilbud til menn, har andre typer tilrettelegging enn de som er vist i figuren. Her ble det blant annet nevnt brannvarsling for personer med nedsatt syn eller hørsel, stolheis/trappeheis og leie av tilrettelagte lokaler ved behov.

8 av sentrene med tilbud til kvinner, og like mange sentre med tilbud til menn, hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen/kommunen.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

2022: Endret spørsmålsformulering. "Hørselsslynge" endret til "teleslynge", "Innendørs skilting med blindeskrift" endret til "Innendørs skilting med punktskrift", "Ingen tilrettelegging" endret til "Ingen tiltak utført"

Antall tilbud til kvinner (n):

• 2015: 46
• 2016: 46
• 2017: 46
• 2018: 46
• 2019: 44
• 2020: 43
• 2021: 43
• 2022: 43
• 2023: 43

Antall tilbud til menn (n):

• 2015: 43
• 2016: 43
• 2017: 44
• 2018: 43
• 2019: 41
• 2020: 39
• 2021: 40
• 2022: 42
• 2023: 41

I henhold til Krisesenterloven (§ 3) skal kommunene sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, dersom det er nødvendig for at disse skal få et fullgodt tilbud.

Alle krisesentrene med tilbud til kvinner, og alle unntatt ett av sentrene med tilbud til menn, hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer med et annet språk enn norsk. Det var langt mindre vanlig å ha skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråktolk (10 sentre med tilbud til kvinner og 8 sentre med tilbud til menn) og døveblindtolk (henholdsvis 8 og 6 sentre). Dette er omtrent tilsvarende som i 2022.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

2022: "Tolk for personer med innvandrerbakgrunn" endret til "Tolk for personer med annet språk enn norsk"

I likhet med tidligere år, finansierte de fleste krisesentrene bruken av tolk fra eget budsjett. Dette gjaldt 34 av krisesentrene med tilbud til kvinner og 33 av sentrene med tilbud til menn. Vertskommunen finansierte tolkebruk for 12 av sentrene med tilbud til kvinner og 10 av sentrene med tilbud til menn, noe som er 4 flere sentre med tilbud til kvinner enn i 2022. Brukerens hjemkommune finansierte tolk ved 3 sentre med tilbud til kvinner og 2 sentre med tilbud til menn.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

2022: Endret til flere kryss mulig

7 sentre med tilbud til kvinner, og 3 sentre med tilbud til menn, har oppgitt at det var behov for kvalifisert tolk for personer med et annet språk enn norsk i 2023, uten at slik tolk ble benyttet. Det vil si at de opplevde situasjoner der tolketjenesten var nødvendig for å gjennomføre en samtale, men der tolketjenesten av ulike årsaker ikke kunne benyttes. 5 av sentrene med tilbud til kvinner, opplevde dette flere ganger i 2023, mens 2 sentre opplevde det én gang. Alle de 3 sentrene med tilbud til menn, opplevde dette flere ganger i løpet av året.

Årsaken til at tolk ikke ble benyttet, var i all hovedsak at tolk ikke var tilgjengelig. Noen sentre har spesifisert at det er vanskelig å skaffe tolk til enkelte språk. Ett senter har oppgitt at dette bare gjelder tilfeller der de ikke har rukket å få tak i tolk, f.eks. ved inntak, og at de har benyttet tolk senere i oppholdet.

Sentrene har ikke rapportert om tilfeller der det var behov for kvalifisert tegnspråktolk eller døveblindtolk, uten at slik tolk ble benyttet, i løpet av 2023.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Enhver kommune er ansvarlig for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. Hva som regnes som rimelig reiseavstand, avhenger av både avstand i kilometer, reisetid og tilgjengelig offentlig kommunikasjon. (Veileder til krisesenterloven, side 11).

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner, og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 15 km til 486 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.