Om voldsutøverne
Nesten alle de voksne beboerne og dagbrukerne hadde en nær relasjon til voldsutøver. For 3 av 4 beboere og 8 av 10 dagbrukere var voldsutøver enten nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. For barn på krisesenter var voldsutøveren oftest far eller stefar.
De voksne beboernes relasjon til voldsutøver
Krisesenterbeboernes relasjon til voldsutøver
Flere kryss mulig. Registrert ved første opphold.
Voldsutøveren var som oftest ektefelle eller samboer
Så godt som alle de voksne beboerne hadde en nær relasjon til voldsutøver(ne). For 62 prosent var voldsutøveren nåværende ektefelle eller samboer. Av beboerne som var samboere eller gift/registrert partner før krisesenteroppholdet, oppga 94 prosent at voldsutøveren var deres ektefelle eller samboer.
Totalt oppga 15 prosent at voldsutøveren var deres tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, og 5 prosent oppga kjæreste (særbo). 10 prosent oppga at voldsutøver(ne) var deres foreldre, og mellom 2 prosent og 6 prosent oppga at voldsutøver(ne) var deres steforeldre, egne barn, søsken, eller et annet familiemedlem eller svigerfamilie. 5 prosent oppga at voldsutøver(ne) var en eller flere bekjente, og 2 prosent oppga en eller flere ukjente personer. 1 prosent oppga at voldsutøver var en person i et profesjonelt tillitsforhold/tjenesteyter.
Det har bare vært små endringer i beboernes relasjon til voldsutøver(ne) i perioden fra 2014 til 2023.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2019 ble "Annet familiemedlem" endret til "Annet familiemedlem/svigerfamilie", og "Ansatt i offentlig tjeneste" ble endret til "Person i et profesjonelt tillitsforhold/tjenesteyter".
I 2020 ble "Tidligere ektefelle/samboer" endret til "Tidligere ektefelle/samboer/kjæreste"
I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)».
Beregnet ut fra antall beboere (n):
2014: 1 876
2015: 1 863
2016: 1 807
2017: 1 779
2018: 1 813
2019: 1 774
2020: 1 645
2021: 1 634
2022: 1 956
2023: 2 026
De fleste som ikke var i parforhold, hadde også en nær relasjon til voldsutøver
38 prosent av beboerne i 2023 levde ikke i et parforhold før det første krisesenteroppholdet – det vil si at de enten var enslig, kjæreste (særbo), separert, skilt, hadde flyttet fra samboer eller var enke/enkemann.
34 prosent av disse beboerne oppga at voldsutøver(ne) var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Kjæreste (særbo) ble oppgitt av 12 prosent.
Forholdvis mange beboere som ikke levde i parforhold, hadde blitt utsatt for vold fra noen i familien. 24 prosent oppga foreldre, 5 prosent oppga steforeldre, 5 prosent oppga egne barn og 8 prosent oppga søsken. 8 prosent hadde vært utsatt for vold fra andre familiemedlemmer eller svigerfamilie.
Sammenlignet med beboerne som var samboer eller gift/registrert partner, oppga en større andel av øvrige beboere at voldsutøver(ne) var en eller flere bekjente (henholdsvis 1 prosent og 10 prosent) og/eller en eller flere ukjente (henholdsvis 1 prosent og 4 prosent).
De yngste beboerne var oftere utsatt for vold fra foreldre
Det var sammenheng mellom hvor gamle beboerne var, og hvilken relasjon de hadde til voldsutøver.
Blant de voksne beboerne som var yngre enn 24 år, oppga 49 prosent at de var utsatt for vold fra foreldre, 11 prosent oppga steforeldre og 12 prosent oppga søsken. For beboerne over 24 år, varierte andelene mellom 0 og 10 prosent for foreldre, mellom 0 og 2 prosent for steforeldre og mellom 1 og 5 prosent for søsken. 25 prosent av beboerne under 24 år oppga at de var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer. Denne andelen varierte mellom 59 og 76 prosent i øvrige aldersgrupper.
11 prosent av beboerne som var 50 år eller eldre, var utsatt for vold fra egne barn. Dette gjaldt 3 prosent av beboerne mellom 40 og 49 år, og under 1 prosent av beboerne som var yngre enn 40 år.
Voldsutøvers alder
Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere. Registrert ved første opphold. Prosent av beboere.
Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn beboerne
Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn de som var utsatt for volden. Dette er et mønster vi også har funnet tidligere år. (Dersom beboerne har vært utsatt for flere voldsutøvere, er det mulig å krysse av flere alderskategorier for voldsutøverne. Dette innebærer at aldersfordelingen til voldsutøverne ikke er direkte sammenlignbar med aldersfordelingen til beboerne.)
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
"Vet ikke" var ny kategori i 2019.
Beregnet ut fra antall beboere (n):
2012: 1 826
2013: 1 774
2014: 1 587
2015: 1 619
2016: 1 505
2017: 1 455
2018: 1 554
2019: 1 633
2020: 1 443
2021: 1 389
2022: 1 573
Voldsutøvers bakgrunn
Registrert under beboernes første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere.
Voldsutøver og den utsatte hadde som regel samme bakgrunn
55 prosent av beboerne oppga at voldsutøver(e) hadde innvandrerbakgrunn, mens 43 prosent oppga at voldsutøver(ne) hadde en annen bakgrunn. Andelene er omtrent på nivå med tidligere år.
Som tidligere år hadde voldsutøver og beboeren som var utsatt for volden, som regel samme bakgrunn. 76 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver med innvandrerbakgrunn, og 78 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver som heller ikke hadde innvandrerbakgrunn. Omtrent 1 av 5 var utsatt for en voldsutøver med annen bakgrunn enn dem selv: 21 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn og 19 prosent av dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Med innvandrerbakgrunn menes det at begge foreldrene til voldsutøver er født i et annet land enn Norge.
Voldsutøvers kjønn
Registrert under beboernes første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere.
9 av 10 var utsatt for mannlig voldsutøver
De fleste beboerne, 91 prosent, var utsatt for en mannlig voldsutøver. 17 prosent var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Andelene er omtrent på nivå med tidligere år.
Nesten 2 av 3 menn oppga kvinnelig voldsutøver
En betydelig større andel av mannlige enn kvinnelige beboerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver; 65 prosent av de mannlige beboerne og 12 prosent av de kvinnelige beboerne. Tilsvarende forskjeller har vi også funnet tidligere år: Andelen mannlige beboere som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, var mellom 59 og 75 prosent i årene 2017–2022. Blant kvinner var andelen mellom 10 og 12 prosent i årene 2017–2022.
96 prosent av kvinnene var utsatt for en mannlig voldsutøver, mens dette gjaldt for 44 prosent av mennene. Andelen blant kvinner er svært stabil, og var 97 prosent i årene 2017–2022. Andelen menn som var utsatt for en mannlig voldsutøver, varierte mellom 38 og 57 prosent i den samme perioden.
Av de som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, oppga en stor andel at de også hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 340 beboere svarte «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 48 prosent også krysset av for «mann», noe som betyr at de hadde vært utsatt for flere voldsutøvere av ulike kjønn. 52 prosent var derimot kun utsatt for kvinnelig voldsutøver(e), og av disse var de fleste, 65 prosent, menn.
Beboernes relasjon til voldsutøver(ne) varierte betydelig ut fra voldsutøvers kjønn.
- Blant de som hadde vært utsatt for kvinnelig voldsutøver, var voldsutøver(ne) som regel ektefelle/samboer (45 prosent), foreldre (36 prosent), annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (21 prosent), søsken (13 prosent), eller tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (12 prosent).
- I tilfellene hvor voldsutøver(ne) var mann, var relasjonen oftere ektefelle/samboer (62 prosent) eller tidligere ektefelle/samboer (16 prosent), og langt sjeldnere foreldre (9 prosent), søsken (3 prosent) eller annet familiemedlem (7 prosent).
Merk: Når det her er snakk om kvinnelig/mannlig voldsutøver, omfatter det både de som kun har svart kvinne/mann på spørsmålet om voldsutøvers kjønn, og de som har oppgitt flere voldsutøvere av ulike kjønn. I de sistnevnte tilfellene kan vi ikke si med sikkerhet om relasjonen er knyttet til en mannlig eller en kvinnelig voldsutøver.
Utsatt for kvinnelig voldsutøver
Andelen mannlige beboere som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, var 63 prosent i 2022, 69 prosent i 2021, 70 prosent i 2020, 66 prosent i 2019, 75 prosent i 2018 og 59 prosent i 2017. Blant kvinner var andelen 11 prosent i 2022, 12 prosent i 2021, 12 prosent i 2020, 12 prosent i 2019, 10 prosent i 2018 og 11 prosent i 2017.
Menn utsatt for mannlig voldsutøver
Andelen menn som var utsatt for en mannlig voldsutøver, var 48 prosent i 2022, 49 prosent i 2021, 48 prosent i 2020, 44 prosent i 2019, 38 prosent i 2018 og 57 prosent i 2017.
15 prosent var utsatt for flere voldsutøvere
De aller fleste beboerne, 85 prosent, oppga bare én voldsutøver. 15 prosent av beboerne var utsatt for flere voldsutøvere. Andelen som oppgir flere voldsutøvere, har vært relativt stabil over tid: Mellom 14 og 17 prosent i perioden 2016–2022.
Beboerne som var utsatt for vold fra flere voldsutøvere, hadde i de fleste tilfellene en familierelasjon til utøverne, som ofte var enten foreldre (38 prosent), søsken (18 prosent), eller annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (34 prosent). Videre oppga 17 prosent at voldsutøveren(e) var én eller flere bekjente, mens 13 prosent var blitt utsatt for vold fra én eller flere ukjente. Blant beboerne som var utsatt for bare én voldsutøver, var det mer vanlig at nåværende ektefelle eller samboer ble oppgitt som voldsutøver (67 prosent), enn blant de som var utsatt for flere voldsutøvere (32 prosent).
Hvorvidt voldsutøver var ruspåvirket
Oppgitt under første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere.
Nesten halvparten oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket
12 prosent av beboerne oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket da volden fant sted, mens 36 prosent opplevde at voldsutøver av og til var ruspåvirket. Til sammen oppga 47 prosent at voldsutøver enten alltid eller av og til var ruspåvirket. 40 prosent oppga derimot at voldsutøver alltid var edru. For 13 prosent ble det krysset «beboer vet ikke».
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2020 ble svarkategorien «vet ikke» endret til «beboer vet ikke». Sammenligning med årene før 2020 må gjøres med forbehold om dette.
Dagbrukernes relasjon til voldsutøveren
Relasjon mellom dagbrukerne og voldsutøver(ne)
Registrert ved første besøk/første enesamtale på telefon. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere. Prosent av dagbrukere/telefonbrukere.
De fleste dagbrukerne oppga at voldsutøver var nåværende eller tidligere partner
På samme måte som beboerne, hadde dagbrukerne nesten alltid en nær relasjon til voldsutøveren. For 41 prosent var voldsutøveren ektefelle eller samboer, mens 43 prosent oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Drøyt 8 av 10 dagbrukere oppga minst én av disse relasjonene til voldsutøver.
Sammenlignet med telefonbrukerne (de som hadde gjennomført enesamtale på telefon), oppga en litt større andel av dagbrukerne at voldsutøver var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, mens en litt mindre andel av dagbrukerne oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer. Dette kan ses i sammenheng med at en litt større andel av telefonbrukerne var gifte eller samboende; 39 prosent av dagbrukerne og 45 prosent av telefonbrukerne.
Sammenlignet med beboerne, oppsøkte en større andel av dagbrukerne krisesentrene på grunn av vold fra tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste; 43 prosent av dagbrukerne og 15 prosent av beboerne. Beboerne, på sin side, oppga langt oftere enn dagbrukerne at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer; 62 prosent av beboerne og 41 prosent av dagbrukerne.
Dersom vi kun ser på dagbrukerne som var gift/registrert partner eller samboende, oppga 87 prosent av dagbrukerne og 91 prosent av telefonbrukerne at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer. Til sammenligning gjaldt dette 94 prosent av beboerne som var gift/registrert partner eller samboende. Av dagbrukerne som ikke levde i et parforhold (dvs. var enslig, kjæreste (særbo), separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer), var voldsutøver oftest tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (67 prosent av dagbrukerne og 66 prosent av telefonbrukerne).
Voldsutøvers kjønn
Voldsutøvers kjønn etter dagbruker/telefonbruker og dagbrukers/telefonbrukers kjønn.
9 av 10 var utsatt for vold fra en mann
De aller fleste, 92 prosent av dagbrukerne og 90 prosent av telefonbrukerne, var utsatt for vold fra en mannlig voldsutøver. 14 prosent av dagbrukerne og 16 prosent av telefonbrukerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Blant beboerne var andelene henholdsvis 91 prosent og 17 prosent. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i årene 2019–2022.
Blant mannlige dagbrukere var det mer vanlig at voldsutøver var en kvinne enn blant de kvinnelige dagbrukerne. 75 prosent av mennene var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, noe som kun gjaldt 9 prosent av kvinnene. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2022 (75 prosent og 8 prosent), 2021 (74 prosent og 9 prosent), i 2020 (75 prosent og 9 prosent) og i 2019 (76 prosent og 10 prosent). Videre var 97 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene utsatt for en mannlig voldsutøver. Andelen menn som ble utsatt for en mannlig voldsutøver, var 36 prosent i 2022, og henholdsvis 30 og 31 prosent i 2021 og 2020. Andelen kvinner som var utsatt for en mannlig voldsutøver, har holdt seg stabil over tid.
Tilsvarende tall finner vi også blant telefonbrukerne, der 74 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. 35 prosent av mannlige telefonbrukere og 97 prosent av kvinnelige telefonbrukere var utsatt for en mannlig voldsutøver.
En relativt stor andel av dagbrukerne som oppga at de var utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver, oppga også å ha vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 418 dagbrukere oppga «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 41 prosent også krysset av for «mann»; de hadde altså vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 59 prosent av de 418 dagbrukerne hadde bare vært utsatt for kvinnelig(e) voldsutøver(e). Av disse 246 dagbrukerne var 67 prosent menn og 32 prosent kvinner, en nokså tilsvarende fordeling som i årene 2017–2022.
Tilsvarende sammenhenger finner vi også blant telefonbrukerne. Av de 305 telefonbrukerne som oppga kvinnelig voldsutøver, oppga 35 prosent også en mannlig voldsutøver, mens 65 prosent kun var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Av disse var 72 prosent menn og 27 prosent kvinner.
Drøyt 1 av 10 dagbrukere var utsatt for vold fra flere voldsutøvere
88 prosent av dagbrukerne var utsatt for én voldsutøver, mens 12 prosent var utsatt for to eller flere voldsutøvere. Andelen dagbrukere som oppga to eller flere voldsutøvere, er den samme som i 2022, og omtrent på nivå med årene 2017–2021 (11 prosent i 2017 og 2018, 14 prosent i 2019, 15 prosent i 2020 og 13 prosent i 2021).
Blant telefonbrukerne var det omtrent tilsvarende tall som blant dagbrukerne; 89 prosent var utsatt for én voldsutøver, mens 11 prosent var utsatt for to eller flere voldsutøvere.
Dagbrukerne som hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, oppga oftest at voldsutøver var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (41 prosent) eller foreldre (39 prosent). Blant dagbrukerne som oppga bare én voldsutøver, var voldsutøver vanligvis tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (44 prosent) eller nåværende ektefelle eller samboer (43 prosent).
Barnas relasjon til voldsutøveren
For barn under 16 år er det barnets omsorgsperson som har tatt stilling til registrering. I tilfeller hvor barnet på grunn av ung alder eller av andre årsaker har vansker med selv å fortelle om situasjonen sin, er det også rimelig å anta at informasjonen kommer fra barnets omsorgsperson. Det må derfor tas forbehold om at opplysningene om barn på krisesenter, ikke nødvendigvis kommer fra barna selv.
Relasjon mellom barn som bor på krisesenter og voldsutøver
Ved første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere.
For 8 av 10 barn var voldsutøver far
For 80 prosent av barna som bodde på krisesenter, ble det oppgitt at voldsutøver var barnets far. For 11 prosent av barna ble det oppgitt at voldsutøver var barnets stefar.
Andelen der det ble oppgitt at voldsutøver var far, synker med barnas alder. Derimot øker andelen der det ble oppgitt at voldsutøver er stefar, med barnas alder:
- Barnets far ble oppgitt som voldsutøver for 91 prosent av barna i alderen 0–2 år, 89 prosent av barna i alderen 3–5 år, 73 prosent av barna i alderen 6–10 år og 68 prosent av barna som var 10 år eller eldre.
- Barnets stefar ble oppgitt som voldsutøver for 2 prosent av barna mellom 0–2 år, 3 prosent av barna i alderen 3–5 år, 15 prosent av barna i alderen 6–10 år og 24 prosent av barna som var 10 år eller eldre.
Tilsvarende forskjeller etter barnas alder ble også funnet i årene 2017–2022.
Voldsutøver(ne) ble sjelden oppgitt å være mor, stemor, besteforeldre, søsken/stesøsken, et annet familiemedlem, eller andre bekjente eller ukjente.
Tallene viser kun små forskjeller over tid når det gjelder barnas relasjon til voldsutøver(ne) (2014–2023).
Anmeldelse
Anmeldelser av vold og overgrep blant beboere på krisesenter
Anmeldelse av forhold er registrert ved beboerens første opphold i registreringsåret. Flere svar er mulig.
1 av 4 beboere hadde selv anmeldt forholdet
37 prosent av beboerne oppga ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet, omtrent tilsvarende som i årene 2017–2022. I de fleste tilfellene var det beboeren selv som anmeldte.
Av de som oppga at forholdet ikke var anmeldt, ønsket bare 5 prosent å anmelde. 74 prosent ønsket ikke å anmelde, mens 21 prosent var usikre.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Beregnet ut fra antall beboere (n):
2015: 1 916
2016: 1 839
2017: 1 805
2018: 1 790
2019: 1 736
2020: 1 597
2021: 1 590
2022: 1 880
2023: 1 946
Årsaker til at vold og overgrep ikke er anmeldt
Årsaker til at beboerne ikke ønsker å anmelde forholdet. Flere kryss mulig.
Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (38 prosent), at de ville legge hendelsene bak seg (23 prosent), eller at anmeldelse var en for stor belastning (18 prosent). 16 prosent sa de ville gi voldsutøver en ny sjanse, mens 13 prosent var usikre på hvorfor de ikke ønsket å anmelde. For 11 prosent spilte hensyn til barn inn i avgjørelsen om ikke å anmelde. 10 prosent oppga andre begrunnelser enn de som er vist i figuren, og det var stor variasjon i de åpne kommentarene. Blant dem var det flere som hadde sympati med utøveren eller var bekymret for dennes helsetilstand, og det var også en del som oppga press fra, eller hensyn til, øvrig familie. For noen var det usikkert om det hadde skjedd noe straffbart. Flere uttrykte også at anmeldelse var under vurdering.
For nesten 8 av 10 beboere var ikke voldsutøver ilagt besøksforbud
19 prosent av beboerne oppga at voldsutøver var ilagt besøksforbud, mens 78 prosent oppga at det ikke var ilagt besøksforbud. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2022 (henholdsvis 17 prosent og 81 prosent) og 2021 (henholdsvis 20 prosent og 79 prosent).
Dersom forholdet var anmeldt, enten av beboeren selv eller av andre, svarte 50 prosent at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren, mot 2 prosent dersom forholdet ikke var anmeldt.
Forholdet var anmeldt for nesten halvparten av barna
For 46 prosent av barna som bodde på krisesenter, var forholdet anmeldt ved det første oppholdet i 2023. Til sammenligning var forholdet anmeldt for 45 prosent av barna i 2022, 50 prosent av barna i 2021, 44 prosent av barna i 2020 og 49 prosent av barna i 2019. I de fleste tilfellene var forholdet anmeldt av barnets foreldre/foresatte (30 prosent) eller ved offentlig påtale (13 prosent). 5 prosent sa at forholdet ble anmeldt av andre.
Andelen hvor forholdet var anmeldt, øker med barnas alder. Forholdet var anmeldt for 39 prosent av barna i alderen 0–2 år, 46 prosent av barna i alderen 3–10 år, og 51 prosent av barna som var eldre enn 10 år.
Forholdet var litt oftere anmeldt dersom barnet hadde innvandrerbakgrunn. For 52 prosent av barna med innvandrerbakgrunn, og 37 prosent av barna med annen bakgrunn, var forholdet anmeldt.
Det ble oppgitt mange årsaker til hvorfor et forhold ikke ble anmeldt. Flesteparten oppga at de ikke ønsket å anmelde saken. Flere oppga også at det ikke ble vurdert som nødvendig, at det ikke var aktuelt å anmelde, at det ikke var noe straffbart forhold og at barnet ikke var utsatt for vold. For en del var anmeldelse under vurdering eller i prosess.
For 12 prosent av barna var det ilagt besøksforbud for voldsutøver
For 12 prosent av barna ble det oppgitt ved første opphold at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren. Andelen er 1 prosentpoeng mindre enn i 2022, og det har vært en liten nedgang fra 2021 og 2020 (17 prosent) og 2019 (18 prosent). 86 prosent oppga at det ikke var ilagt besøksforbud.
Dersom forholdet var anmeldt, var det ilagt besøksforbud i 24 prosent av tilfellene, mot 2 prosent dersom forholdet ikke var anmeldt.
Det er en sammenheng mellom barnas alder og andelen der det var ilagt besøksforbud: 7 prosent når barna var mellom 0 og 2 år, 11 prosent når barna var mellom 3 og 10 år, og 17 prosent når barna var over 10 år.
Voldsutøver var oftere ilagt besøksforbud når barnet hadde innvandrerbakgrunn. Det ble ilagt besøksforbud i 15 prosent av tilfellene når barnet hadde innvandrerbakgrunn, mot 7 prosent når barnet ikke hadde innvandrerbakgrunn. Dette kan ses i sammenheng med at barn med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt var litt eldre enn øvrige barn (henholdsvis 7 og 6 år).
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: