Om statistikken
Formål
Formålet med registreringen er å bidra til god kunnskap om innholdet i og brukerne av krisesentertilbudene, til bruk for nasjonale myndigheter og kommuner i videreutvikling av tilbudet, og til forskning og kunnskapsutvikling på området.
Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) pålegger ikke kommunene å registrere opplysninger om krisesentertilbudet og om brukerne. Innrapporteringen er derfor basert på frivillighet fra sentrenes og kommunenes side.
Årets statistikk er den 16. som er utarbeidet av Sentio Research Norge. Tidligere har SSB utarbeidet 3 rapporter, mens Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utarbeidet tilsvarende rapporter for årene 2003 og 2004.
Begrepsavklaringer
Beboere og opphold
Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn. Det registreres ett beboerskjema for hvert opphold. Noen beboere har mer enn ett opphold på et krisesenter i løpet av et år. I statistikken vil opplysninger om vedkommende være basert på det første oppholdet i rapporteringsåret (2023).
Dagbrukere og dagsbesøk
Personer som henvender seg til krisesentrene på dagtid for å få råd og veiledning, omtales som dagbrukere. Dagbrukere kan både være personer som tidligere har vært beboere ved et krisesenter, og personer som ikke har vært i kontakt med et krisesenter tidligere. Med dagsbesøk menes oppmøte på krisesenteret for å få råd eller motta ulike former for oppfølging og/eller bistand. Det regnes også som et dagsbesøk når ansatte møter brukere og yter bistand utenfor senteret, for eksempel i forbindelse med hjemmebesøk eller følge til møte med andre instanser.
Enesamtale på telefon
Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret. Det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en ordinær enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres. I statistikken omtales brukerne som har gjennomført enesamtale på telefon som telefonbrukere.
Personer med og uten innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Personer med innvandrerbakgrunn kan enten være født i Norge, eller i utlandet. Innvandrerbakgrunn er derfor en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen. Merk at SSBs definisjon forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Definisjonen sier ikke noe om hvilket land vedkommende har bakgrunn fra. Dette innebærer at definisjonen også omfatter personer med bakgrunn fra skandinaviske land.
Personer med innvandrerbakgrunn kan være norske statsborgere, og vi bruker derfor ikke begrepet «norsk» når vi omtaler personer som ikke har innvandrerbakgrunn. Brukerne vil heller omtales som «beboere/dagbrukere med innvandrerbakgrunn» og «beboere/dagbrukere uten innvandrerbakgrunn / med en annen bakgrunn».
Voldsutøver
Begrepet voldsutøver brukes i omtalen av de personene som oppgis å ha utført krenkelsene som har ført til at en bruker søker hjelp på et krisesentertilbud. Data om voldsutøver er kun basert på informasjon oppgitt av brukerne av krisesentrene
Krisesenter eller krisesentertilbud
Loven om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010, og ligger til grunn for en begrepsendring fra krisesenter til krisesentertilbud. For enkelhets skyld omtales likevel krisesentertilbudene oftest som «krisesenter» eller «senter» i artiklene.
Datainnsamling
Det ble lagt til rette for at ansatte ved de ulike krisesentrene fylte ut skjema på nett etter at et opphold/besøk/enesamtale på telefon hadde funnet sted. Skjema ble også gjort tilgjengelig for utskrift, og de fleste sentrene har skrevet ut skjema på papir (for kladd) og deretter registrert opplysningene på nett.
43 krisesentre (alle) leverte skjema for brukere som bodde på sentrene eller benyttet sentrenes dagtilbud i 2023. 43 krisesentre (alle) leverte samleskjema med innrapportering om organisering, tilbud, kapasitet og fasiliteter ved krisesentertilbudene.
Når det gjelder krisesentertilbud til menn, er det verd å merke seg at også sentrene som ikke har egne tilbud til menn, tilbyr hjelp til menn som henvender seg til senteret, men at denne hjelpen ofte består i å sette vedkommende i kontakt med et krisesenter som har tilbud til menn.
Endelig populasjon
Den endelige populasjonen (antall personer, dagsbesøk og opphold som er med i statistikken) er presentert i tabellen nedenfor.
| Dagbrukerskjema | Beboerskjema | Barneskjema | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Dagsbesøk av voksne | Enesamtale på telefon | Opphold av voksne | Opphold av barn | Dagsbesøk av barn | |
| Antall besøk/opphold | 13 475 | 7 268 | 2 585 | 1 812 | 1 381 |
| Antall individer | 3 358 | 2 909 | 2 193 | 1 544 | 324 |
Resultatene blir presentert som prosentfordelinger, enten i figurer eller tabeller. I «Om datagrunnlaget» kan man se hvor mange brukere det finnes registrerte opplysninger om for det aktuelle spørsmålet (n). Leseren vil også finne at prosentsummene i enkelte figurer og tabeller ikke alltid kan summeres til 100. Dette skyldes at enkelte spørsmål tillater avkryssing for mer enn én kategori, noe som medfører at summene overstiger 100 prosent.
(Hallingdal familie- og krisesenter leverte ingen dagbrukerskjema i 2023)
Sammenlignbarhet over tid
Statistikken fra krisesentertilbudene 2023 er nummer 21 i rekken, og gir dermed grunnlag for å gjøre sammenligninger over flere år. Det har underveis blitt gjort endringer i skjemaene, men hovedtrekkene er beholdt. I statistikken for 2023 benyttes figurer og tabeller som viser resultatene for flere år der det er mulig og relevant å sammenligne, med kommentarer dersom spørsmål eller rutiner er endret.
Oversikt over krisesentre i statistikken
Ved sammenligning over tid bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2022 ses i sammenheng med at antall sentre i har endret seg over tid. Følgende krisesentre er med i statistikken i 2023:
- Alta krisesenter
- Drammen krisesenter
- Gjøvik Krisesenter IKS
- Glåmdal interkommunale krisesenter
- Gudbrandsdal Krisesenter IKS
- Hallingdal familie- og krisesenter
- Hamar interkommunale krisesenter
- Harstad Krisesenter
- Helgeland Krisesenter
- Indre Østfold krisesenter
- Kongsberg krisesenter
- Krise- og incestsenteret i Follo IKS
- Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
- Krisesenter for Bergen og omegn
- Krisesenter for Sunnmøre
- Krisesenter Halden
- Krisesenter Vest IKS
- Krisesenteret Asker, Bærum og Lier
- Krisesenteret for Molde og omegn IKS
- Krisesenteret for Orkdal og omegn
- Krisesenteret for Tromsø og omegn
- Krisesenteret i Midt-Troms
- Krisesenteret i Moss
- Krisesenteret i Rana
- Krisesenteret i Salten
- Krisesenteret i Stavanger
- Krisesenteret i Telemark
- Krisesenteret Vesterålen
- Narvik og omegn krisesenter
- Norasenteret IKS
- Nordmøre Krisesenter IKS
- Nord-Trøndelag krisesenter IKS
- Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner
- Ringerike krise- og kompetansesenter
- Romerike krisesenter IKS
- Sarpsborg Krisesenter
- Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
- Stiftelsen Sørlandet Krisesenter
- Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
- Sør-Helgeland Krisesenter
- Trondheim krisesenter
- Vest-Finnmark krisesenter
- Østre Agder krisesenter
Om datagrunnlaget
Brukerne fikk mulighet til å reservere seg mot registreringen. Ved 169 opphold av voksne, 622 dagsbesøk av voksne, 848 enesamtaler på telefon, 102 opphold av barn og 66 dagsbesøk av barn, ønsket ikke brukerne å delta i registreringen, og de er følgelig ikke med i analysene. Videre ble det ved 5 enesamtaler på telefon registrert at brukeren var under 16 år, og ved 376 enesamtaler på telefon var det ikke flere opplysninger å registrere, ut over grunnleggende opplysninger. Disse er heller ikke med i analysene.
Dato for ankomst og utflytting registreres for alle opphold, også der beboerne ønsker å reservere seg mot registrering. Dette for at døgnberegningen skal bli mest mulig korrekt. For voksne beboere og dagbrukere blir også kjønn registrert, og for barn blir alder registrert. Fra og med 2021 stilles spørsmålet om hvorvidt det er brukerens første dagsbesøk/enesamtale på tlf./opphold, også om de som ønsker å reservere seg mot registrering. Endringen ble gjort for å få et mer nøyaktig antall brukere.
Det er verdt å nevne at statistikken kartlegger visse områder når det gjelder bruk og drift av krisesentertilbudene i Norge. Et viktig poeng er imidlertid at statistikken ikke fanger opp alle sider ved bruken av sentrene. Eksempelvis vil opplysninger om individuelle brukere, som er basert på første opphold/besøk i registreringsåret, kun si noe om brukers situasjon ved det tidspunktet da den første registreringen ble gjort. Det er mulig at situasjonen for en bruker er en litt annen ved det siste enn det første besøket, og dette vil ikke blir fanget opp på annet enn besøks-/oppholdsnivå. Dette må det tas forbehold om.
Kontroll og revisjon av datamaterialet
Revisjon og kontroll av data er viktig for å sikre kvaliteten. Det er imidlertid vanskelig å sikre at alle data er korrekte, og det må foretas en avveining av hvor mye som kan rettes. For mye revisjon kan medføre nye feil i datasettet. Det er i utgangspunktet lagt opp til liten revisjon av det innkomne datamaterialet, men enkelte åpenbare feil er korrigert.
Hvert senter har tilgang til å registrere sine skjema på nett. For brukerskjemaene har det siden 2022 vært unike lenker for hvert skjemanummer, slik at dette bare kan brukes én gang. Dette er en endring fra tidligere år, der skjema ble produsert på papir med løpenummer og registrert på nett av sentrene. Det betyr at det ikke lenger er mulig å registrere samme skjema flere ganger på nett, men det var noen få tilfeller der samme besøk/enesamtale/opphold ble registrert flere ganger. Det ble rettet ved at sentrene tok kontakt med Sentio, som slettet aktuell registrering. Sentrene kunne selv gjøre andre endringer i allerede utfylte skjema.
Alle sentrene har hatt tilgang til elektroniske rapporter med kontinuerlig oppdatert oversikt over sine egne registreringer. Sentrene ble oppfordret til å følge med på denne oversikten, og gjøre korrigeringer hvis de finner feil eller mangler. Mange sentre har aktivt benyttet denne oversikten, og har endret skjemaer som har blitt registrert med feil. Etter at fristen for å registrere skjemaer for 2023 gikk ut, ble det sendt ut en påminnelse til alle sentrene om å kontrollere sine registreringer, med en siste mulighet for eventuelle korrigeringer.
På skjemaet om krisesenterets organisering, kapasitet og fasiliteter, ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil, for eksempel dersom det var oppgitt årsverk i prosent i stedet for i antall. Det ble også tatt kontakt med noen av sentrene for å kvalitetssikre at alle tall var riktige.
Revidering av data
Antall overnattingsdøgn og lengde på opphold ved krisesentertilbudene for voksne og barn
Beregningen av antall overnattingsdøgn er basert på datoer for ankomst og utflytting registrert i skjemaene for voksne og barn. Døgnberegningen skjer automatisk i nettskjemaet, basert på oppgitte datoer. Dette har medført betydelig mindre feil i datamaterialet enn tidligere (før 2015). Noen sentre har tatt kontakt, og da har Sentio utført endringer etter beskjed. I hovedsak har det vært endring av dato for opphold.
Person versus opphold/besøk
For å skille mellom person og opphold/besøk blant beboere og dagbrukere, er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er beboerens eller dagbrukerens første opphold eller besøk ved et krisesenter i 2023. Tilsvarende er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er brukerens første enesamtale på telefon i 2023, dersom brukeren fikk bistand på telefon.
Ved overgangen til 2016 ble ordlyden i spørsmålet om første opphold eller besøk endret til «ved et krisesentertilbud» i stedet for «krisesentertilbudet». Dette gjør at en person som bor på flere krisesentre i løpet av samme år, kun vil telle som ett individ i statistikken, noe som blir mest korrekt på totalnivå.
Registreringsskjemaene i 2023
Endringer i registreringsskjemaet for brukere av dagtilbudet fra 2022 til 2023
- Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt brukeren er gravid / har barn under 1 år.
- For registrering av enesamtaler på telefon er svarkategorien «Smittevern» fjernet fra spørsmålet om hvorfor samtalen ble gjennomført på telefon.
- I registreringen av brukernes tilknytning til arbeidslivet er svarkategorien «Deltar på kurs» endret til «Kurs/introduksjonsprogram». Kategoriene «Utearbeidende [fulltid/deltid]» er endret til «Jobber [fulltid/deltid]».
- Spørsmålet er endret fra «Har brukeren fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har brukeren en varig funksjonsnedsettelse? (Med varig menes varighet på 6 måneder eller mer)».
- Svarkategoriene «Nedsatt [bevegelsesevne/synsevne/hørselsevne]» er erstattet med en felleskategori: «Nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel».
- Kategorien «Kronisk(e) sykdommer» er erstattet med «Annen fysisk (f.eks. kroniske sykdommer og smerteproblematikk)».
- «Psykiske lidelser (med eller uten diagnose)» er endret til «Psykisk (med eller uten diagnose»).
- «Annen kognitiv (f.eks. autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker)» er ny svarkategori.
- Spørsmålet om hvordan brukeren kom i kontakt med krisesenteret, har en ny svarkategori: «VO-linjen».
- I spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med før/under oppholdet, er det lagt til to kategorier: «Støttesenter for kriminalitetsutsatte» og «Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll».
- I spørsmålene om kjønn er kategorien «Annet» endret til «Annen kjønnsidentitet».
- I spørsmålene om sivilstand er kategorien «Særbo» endret til «Kjæreste (særbo)».
- Begrepet «krisesentertilbud» er gjennomgående endret til «krisesenter».
Endringer i registreringsskjemaet for voksne beboere fra 2022 til 2023
- Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt beboeren er gravid / har barn under 1 år.
- I spørsmålet om beboerens tilknytning til arbeidslivet er kategorien «Deltar på kurs» endret til «Kurs/introduksjonsprogram». Kategoriene «Utearbeidende [fulltid/deltid]» er endret til «Jobber [fulltid/deltid]».
- Spørsmålet er endret fra «Har beboeren fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har beboeren en varig funksjonsnedsettelse? (Med varig menes varighet på 6 måneder eller mer)».
- Tre separate svarkategorier for «Nedsatt [bevegelsesevne/synsevne/hørselsevne]» er erstattet med en felleskategori: «Nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel».
- Kategorien «Kronisk(e) sykdommer» er erstattet med «Annen fysisk (f.eks. kroniske sykdommer og smerteproblematikk)».
- «Psykiske lidelser (med eller uten diagnose)» er endret til «Psykisk (med eller uten diagnose»).
- «Annen kognitiv (f.eks. autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker)» er ny svarkategori.
- Spørsmålet om hvordan beboeren kom i kontakt med krisesenteret, har en ny svarkategori: «VO-linjen».
- I spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med før/under oppholdet, er det lagt til to kategorier: «Støttesenter for kriminalitetsutsatte» og «Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll».
- I spørsmålene om kjønn er kategorien «Annet» endret til «Annen kjønnsidentitet».
- I spørsmålene om sivilstand er kategorien «Særbo» endret til «Kjæreste (særbo)».
- Begrepet «krisesentertilbud» er gjennomgående endret til «krisesenter».
Endringer i registreringsskjemaet for barn fra 2022 til 2023
- Spørsmålet er endret fra «Har barnet fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har barnet en varig funksjonsnedsettelse? (Med varig menes varighet på 6 måneder eller mer)».
- Tre separate svarkategorier for «Nedsatt [bevegelsesevne/synsevne/hørselsevne]» er erstattet med en felleskategori: «Nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel».
- Kategorien «Kronisk(e) sykdommer» er erstattet med «Annen fysisk (f.eks. kroniske sykdommer og smerteproblematikk)».
- «Psykiske lidelser (med eller uten diagnose)» er endret til «Psykisk (med eller uten diagnose»).
- «Annen kognitiv (f.eks. autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker)» er ny svarkategori.
- I registreringen av barnets kjønn er kategorien «Annet» endret til «Annen kjønnsidentitet».
- Registreringen av antall rom og sengeplasser på krisesentrene er endret, slik at dette registreres kun én gang per senter (og ikke separat registrering for tilbudet til kvinner og menn, slik som tidligere). Ved registrering av rom og sengeplasser, kan sentrene registrere antall rom per kategori/sengeplasser som kan disponeres fleksibelt etter behov, og hvor mange som er forbeholdt enten kvinner eller menn.
- I spørsmålet om hvorvidt krisesentrene har ansatte i brukerrettede stillinger med spesiell kompetanse innen ulike områder, er det lagt til en ny kategori: «Transpersoner som opplever vold i nære relasjoner».
- Begrepet «krisesentertilbud» er gjennomgående endret til «krisesenter».
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: