Om dagbrukerne

Rekordhøyt antall dagbrukere og dagsbesøk

Det var 3 358 dagbrukere på krisesentrene i 2023. Dette er en markant økning fra 2 952 dagbrukere i 2022 og 2 538 dagbrukere i 2021. Dersom vi beregner antall dagbrukere på en liknende måte som før 2021, får vi 3 058 dagbrukere i 2023. Det er klart flere enn alle tidligere år i tidsserien, som går tilbake til 2005. De fleste dagbrukerne, totalt 3 060, var kvinner. 285 dagbrukere var menn.

Krisesentrene registrerte 13 475 dagbesøk i 2023. Dette er det høyeste antallet besøk siden tidsserien startet i 2005 – og vesentlig høyere enn i årene 2020–2022. I årene fra 2011 til 2019 økte antallet dagsbesøk og dagbrukerne ved krisesentrene jevnt, og tallene i 2019 var høyere enn alle tidligere år i statistikken. Nedgangen fra 2019 til 2020 og 2021 må ses i sammenheng med koronapandemien. Under pandemien ble deler av dagtilbudet ved krisesentrene flyttet over til telefon- og videosamtaler, av smittevernhensyn. De fleste koronarestriksjonene ble opphevet tidlig i 2022, og antall dagbrukere og dagsbesøk i 2022 var på nivå med tallene for 2019 – mens bruken av krisesentrenes dagtilbud altså nådde et nytt toppnivå i 2023.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall dagbrukere er beregnet ved å telle antall dagsbesøk som var brukerens første på et krisesenter i 2023.

Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt besøket var brukerens første i registreringsåret eller ikke, dersom brukeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at dette ble registrert ved alle besøk. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene. Dersom antall brukere sammenlignes med antall brukere i årene før 2021, må det tas forbehold om dette.

Ved 697 dagsbesøk var det ikke oppgitt om besøket var det første i 2023 eller ikke, og disse dagsbesøkene er derfor ikke tatt med i beregningen av antall dagbrukere.

Ved 622 dagsbesøk ønsket dagbrukeren å reservere seg mot registrering, og det er derfor kun registrert grunnleggende informasjon om besøkene til disse dagbrukerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall brukere).

De fleste dagbrukerne, totalt 3 060, var kvinner. 285 dagbrukere var menn.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Registrering av kjønn ble kun gjort ved første dagsbesøk i perioden 2010-2016, og det finnes derfor ikke tall på antall dagsbesøk for kvinner og menn i denne perioden.

Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt besøket var brukerens første i registreringsåret eller ikke, dersom brukeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at dette ble registrert ved alle besøk. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene. Dersom antall brukere sammenlignes med antall brukere i årene før 2021, må det tas forbehold om dette.

Antall dagbrukere er beregnet ved å telle antall dagsbesøk som var brukerens første på et krisesenter i 2023.

Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt besøket var brukerens første i registreringsåret eller ikke, dersom brukeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at dette ble registrert ved alle besøk. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene. Dersom antall brukere sammenlignes med antall brukere i årene før 2021, må det tas forbehold om dette.

Ved 697 dagsbesøk var det ikke oppgitt om besøket var det første i 2023 eller ikke, og disse dagsbesøkene er derfor ikke tatt med i beregningen av antall dagbrukere.

Ved 622 dagsbesøk ønsket dagbrukeren å reservere seg mot registrering, og det er derfor kun registrert grunnleggende informasjon om besøkene til disse dagbrukerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall brukere).

Kjønn:

For 13 dagbrukere var det enten krysset av for «Annen kjønnsidentitet», eller det ble ikke oppgitt kjønn.

Antall dagbrukere totalt er større enn summen av antall dagbrukere som er kvinner og menn fordi spørsmålet om kjønn ikke er besvart ved alle dagsbesøk. Dagbrukerne som har krysset "Annet" på kjønn, er ikke vist i tabellene grunnet lavt antall.

Over 7 000 enesamtaler på telefon i 2023

Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.

I 2023 registrerte krisesentrene til sammen 7 268 enesamtaler på telefon. Dette er en økning fra 2022, men færre enn i 2021 og 2020. Noe av nedgangen i antall enesamtaler på telefon fra årene 2020 og 2021 kan forklares med at de fleste smitteverntiltakene ble opphevet i starten av 2022. Andelen enesamtaler som ble gjennomført på telefon på grunn av avstand, var 32 prosent i 2023. Denne andelen var 29 prosent i 2022 og 20 prosent i 2021. De fleste samtalene ble imidlertid gjennomført på telefon på grunn av andre årsaker.

Det ble registrert 2 909 telefonbrukere i 2023. Dette er en økning sammenlignet med antall telefonbrukerne i 2022, men en nedgang sammenlignet med 2021. Med telefonbrukere menes enkeltindivider som gjennomførte enesamtale på telefon minst én gang i 2023 (de samme individene som telles som telefonbrukere, telles også ofte som dagbrukere og/eller beboere). 2 506 av telefonbrukerne var kvinner og 379 var menn.

38 prosent av telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2023. Dette er omtrent det samme som i 2022 (39 prosent), og en nedgang fra 49 prosent i 2021. Av dem som hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere, hadde 25 prosent vært dagbruker tidligere, 20 prosent hadde vært beboer tidligere og 19 prosent hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt (denne telefonkontakten tilsvarer ikke nødvendigvis en enesamtale på telefon).

• Av telefonbrukerne som hadde vært dagbruker eller beboer på et krisesenter før den første enesamtalen på telefon i 2023, hadde 29 prosent den første kontakten i 2023, 29 prosent hadde første kontakt i 2022, 29 prosent hadde første kontakt for 2–5 år siden og 12 prosent hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.
• 76 prosent av telefonbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter tidligere, hadde hatt 1 tidligere opphold. 12 prosent hadde hatt 2 tidligere opphold, og 9 prosent hadde hatt 3 eller flere tidligere opphold.
• Tilsvarende som i 2022 var det mindre vanlig blant menn enn blant kvinner å ha vært i kontakt med et krisesenter før årets første enesamtale på telefon. Dette gjaldt 40 prosent av kvinner og 24 prosent av menn. Dette er omtrent likt som i 2022 da 41 prosent av kvinner og 24 prosent av menn hadde vært i kontakt med et krisesenter før årets første enesamtale. Forskjellen var størst for andelen tidligere dagbrukere (27 prosent av kvinner og 14 prosent av menn) og tidligere beboere (22 prosent av kvinner og 10 prosent av menn).

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall brukere: Antall brukere er beregnet ved å telle antall enesamtaler på telefon som var brukerens første i 2023. Ved 227 enesamtaler på telefon var det ikke oppgitt om dette var den første i 2023 eller ikke, og disse enesamtalene på telefon er derfor ikke tatt med i beregningen av antall brukere. I 2020 ble det ikke registrert hvorvidt enesamtalen på telefon var brukerens første i registreringsåret eller ikke, dersom brukeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2022, slik at dette ble registrert ved alle enesamtaler på telefon. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene. Dersom antall brukere sammenlignes med antall brukere i 2020, må det tas forbehold om dette.

Ved 853 enesamtaler på telefon ønsket brukeren å reservere seg mot registrering, eller brukeren var yngre enn 16 år, og det er derfor kun registrert grunnleggende informasjon om besøkene til disse dagbrukerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall brukere). Ved ytterligere 376 samtaler var det ingen flere opplysninger å registrere utover de grunnleggende opplysningene.

Kjønn: For 24 telefonbrukere ble ikke kjønn registrert, eller det ble krysset av for «Annen kjønnsidentitet».

Dagbrukerne var i gjennomsnitt 2 år eldre enn beboerne

Gjennomsnittsalderen til dagbrukerne var 38 år, tilsvarende som i 2019–2022. Dagbrukerne var i gjennomsnitt 1 år yngre enn telefonbrukerne (de som hadde gjennomført enesamtale på telefon) og 2 år eldre enn beboerne.

De fleste dagbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, til sammen 61 prosent av dagbrukerne. 24 prosent var under 30 år, og 16 prosent var 50 år eller eldre. Også de fleste telefonbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, totalt 55 prosent. 26 prosent av telefonbrukerne var under 30 år, og 20 prosent var 50 år eller eldre.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall besøkende:

2014: 1 908

2015: 831

2016: 1 883

2017: 1 816

2018: 2 117

2019: 2 257

2020: 1 904

2021: 1 604

2022: 2 345

2023: 2 676

Medianalderen til dagbrukerne var 37 år. Medianalderen til telefonbrukerne var også 37 år.

4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende

39 prosent av dagbrukerne var samboende eller gifte/registrerte partnere. 61 prosent var enten kjæreste (særbo), enslig, separert, skilt eller hadde flyttet fra samboer. Her har det kun vært små endringer sammenlignet med tidligere år.

Andelen samboende og gifte/registrerte partnere var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn blant beboere; 39 prosent av dagbrukerne, 45 prosent av telefonbrukerne og 62 prosent av beboerne var samboer eller gift/registrert partner. Dette kan tyde på at brukerne av dagtilbudet i større grad enn beboerne benytter krisesentrenes tilbud om råd og veiledning etter at et brudd har funnet sted.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)».

Antall opphold

Beregnet ut fra antall opphold (n):

2015: 2 226

2016: 2 191

2017: 2 153

2018: 2 174

2019: 2 247

2020: 1 979

2021: 1 848

2022: 2 208

Antall telefonbrukere i 2022: 1 015

For telefonbrukene har vi kun tall fra 2022.

43 prosent av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn

43 prosent av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Andelen dagbrukere med innvandrerbakgrunn var tilsvarende som i 2022 og 2020, og litt lavere enn i 2021. Videre var den også litt lavere enn andelene i årene fra 2008 til 2019, da mellom 45 prosent og 50 prosent av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn.

40 prosent av telefonbrukerne hadde innvandrerbakgrunn.

Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn den var blant beboerne, hvor 62 prosent hadde innvandrerbakgrunn.

20,1 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant brukerne av dagtilbud på krisesenter enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne av dagtilbudet er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette. Det er også viktig å huske at statistikken kun sier noe om dem som søkte hjelp på krisesentrene. Statistikken kan derfor ikke forklare hvorfor andelen med innvandrerbakgrunn er større blant brukerne av dagtilbudet enn i befolkningen ellers.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

1 242 dagbrukere hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Det mangler opplysninger om bakgrunn fra 182 dagbrukere.

Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 19,9 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2023.

Drøyt 1 av 3 dagbrukere hadde en funksjonsnedsettelse

33 prosent av dagbrukerne hadde fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Blant telefonbrukerne var andelen som hadde en funksjonsnedsettelse 35 prosent. Andelen dagbrukere med funksjonsnedsettelse er omtrent tilsvarende som andelen blant beboerne (36 prosent).

Det var vanligst å ha en psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose) samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk.

Noen av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de som er vist i figuren. Det som ofte gikk igjen i svarene, var blant annet nåværende og tidligere problemer med alkohol/rus, traumer, ME/utmattelse og diverse kroppslige skader.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.

Over halvparten av dagbrukerne var yrkesaktive

56 prosent av dagbrukerne var yrkesaktive, enten fulltid eller deltid. 40 prosent av dagbrukerne jobbet fulltid, mens 16 prosent jobbet deltid. 29 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 12 prosent var under utdanning. Mellom 2 og 4 prosent var arbeidssøker, deltok på kurs/introduksjonsprogram, var hjemmearbeidende eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet.

Andelen fulltidsarbeidene var større i 2023 (40 prosent) enn den var i årene fra 2014 til 2022 (mellom 30 og 37 prosent). Ut over dette er det kun små forskjeller, sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (56 prosent av dagbrukerne og 50 prosent av telefonbrukerne mot 36 prosent av beboerne).

Ifølge SSB var 70,1 prosent av personer i alderen 15–74 år sysselsatte i 2023. Dagbrukerne var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at dagbrukerne blant annet har en litt annen kjønns- og alderssammensetning enn den generelle befolkningen, og andelen sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

I 2023 er «kurs/introduksjonsprogram» ny kategori. Begrepet «utearbeidende» er endret til «jobber».

For telefonbrukene har vi kun tall fra 2022 og 2023.

Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret

Nesten 6 av 10 dagbrukere oppsøkte krisesenteret på eget initiativ. 1 av 5 ble satt i kontakt med tilbudet via familie, en venn eller en bekjent. Dette er de vanligste måtene som brukerne kom i kontakt med senteret på, og det er et mønster som går igjen over tid.

Instansene som oftest satte dagbrukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste, politiet, sykehus/fastlege/legevakt og barnevern (mellom 5 og 9 prosent). Andelen som ble satt i kontakt med senteret av psykisk helsetjeneste, har økt gradvis siden 2019.

7 av 10 telefonbrukere kom i kontakt med krisesenteret på eget initiativ, mens 14 prosent kom i kontakt via familie, en venn eller en bekjent. Instansene som oftest satte telefonbrukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste, politiet og sykehus/fastlege/legevakt (mellom 5 og 6 prosent). Det var mer vanlig at dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ enn det var blant beboerne (36 prosent). Blant beboere var det mer vanlig å bli satt i kontakt med krisesenteret av politiet (21 prosent) og barnevernet (13 prosent).

5 prosent av dagbrukerne oppga andre instanser, og det er Støttesenter for kriminalitetsutsatte som oftest nevnes i de åpne svarene. Annet som nevnes av flere er blant annet arbeidsgiver/kolleger, Alternativ til vold (ATV), diverse terapeuter, og pårørendesenter.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Siden 2018 er det mulig å sette flere kryss på dette spørsmålet. Sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.

2019: «Psykisk helsevern (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)» ble endret til «Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)».

2020: «Sykehus» ble lagt til i kategorien «Sykehus/fastlege/legevakt» (tidligere «Fastlege/legevakt»)

2021: «ROSA» er ny kategori.

2023: VO-linjen er ny kategori. «Annet krisesentertilbud» er endret til «Annet krisesenter».

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep

94 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, mens 54 prosent var utsatt for fysisk vold. 55 prosent hadde opplevd trusler. Dette var de klart vanligste formene for vold og overgrep som ble oppgitt som relevante ved det første dagsbesøket, både i 2023 og tidligere år. I tillegg oppga relativt store andeler negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (mellom 23 og 32 prosent).

Av dagbrukere som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga 24 prosent psykisk vold mot barn som en årsak til henvendelsen. Fysisk vold mot barn ble oppgitt av 9 prosent, mens 4 prosent oppga trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.

Også blant telefonbrukerne var de vanligste formene for vold og overgrep psykisk vold (90 prosent), fysisk vold (49 prosent) og trusler (41 prosent). 18 prosent av telefonbrukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga psykisk vold mot barn, mens fysisk vold mot barn ble oppgitt av 8 prosent. 4 prosent oppga trusler om vold mot barn og 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.

Andelen dagbrukere som oppga at de var utsatt for psykisk vold, har økt i årene 2014 til 2023. Når det gjelder fysisk vold, økte andelen 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2014 har det også vært en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold. Andelen som har vært utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og den har siden 2021 vært relativt stabil.

Fysisk vold var en noe sjeldnere årsak til henvendelsen for dagbrukerne (45 prosent) enn for beboerne (67 prosent). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold og overgrep de var utsatt for (sammenlikningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2023).

3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Det å ha vært vitne til vold, eller at barn var vitne vold, vold og trusler mot familiemedlemmer, foreldrekonflikt og bortføring/frykt for bortføring, rus- og alkoholmisbruk, stalking/personforfølgelse og latent vold var ting som gikk igjen i de åpne kommentarene.

De fleste var utsatt for flere typer vold

85 prosent av dagbrukerne hadde blitt utsatt for flere typer vold. Dersom vi ser på dagbrukerne som var utsatt for psykisk vold, fysisk vold eller trusler, finner vi følgende sammenhenger:

• Av dem som var utsatt for psykisk vold, var mer enn halvparten også utsatt for fysisk vold (56 prosent) og trusler (57 prosent).
• Nesten alle dagbrukerne som var utsatt for fysisk vold, var også utsatt for psykisk vold (97 prosent), og 65 prosent hadde opplevd trusler.
• Nesten alle som var utsatt for trusler, var også utsatt for psykisk vold (97 prosent), og 64 prosent var utsatt for fysisk vold.

Andelene som hadde vært utsatt for negativ sosial kontroll, materiell vold, økonomisk vold og digital vold, var også større blant brukere utsatt for trusler, psykisk eller fysisk vold, enn blant brukere som ikke var utsatt for disse typene vold. Det var også mer utbredt å ha vært utsatt for seksuell vold blant dem som hadde opplevd trusler eller fysisk vold, sammenlignet med dagbrukerne som ikke var utsatt for disse typene vold.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

I 2020 ble "Seksuell vold mot bruker" endret til "Seksuell vold".

Kategorien "Negativ sosial kontroll" var ny i 2020.

Beregnet ut fra antall (n):

2014: 2 304

2015: 2 176

2016: 2 155

2017: 2 189

2018: 2 346

2019: 2 481

2020: 2 017

2021: 1 897

2022: 2 585

2023: 2 902

For telefonbrukene har vi kun tall fra 2022 og 2023.

2022: 1 800

2023: 1 938

9 av 10 dagbrukere fikk bistand gjennom samtaletilbudet

Dagtilbudet ved krisesentrene handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. 91 prosent av dagbrukerne fikk bistand i form av enesamtale ved sitt første besøk i 2023. Andelen er ganske lik som tidligere år.

For totalt 40 prosent av dagbrukerne ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i forbindelse med det første besøket, enten i regi av krisesenteret eller i regi av andre. Det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov. For 8 prosent ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre.

For drøyt halvparten av dagbrukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. 1 av 5 dagbrukere fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og en like stor andel fikk tilbud om å benytte krisesenterets botilbud. Det var relativt få dagbrukere som fikk annen bistand ved første dagsbesøk. Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.

9 prosent mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det som oftest ble nevnt var samtale med psykolog; nettverk; voldskurs; tilbud om samtale; praktisk hjelp og ulike kurs.

Også telefonbrukerne benyttet i stor grad samtaletilbudet, og for 95 prosent var det krysset av for enesamtale. For totalt 28 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov. Det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov. For 10 prosent ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre. For 35 prosent av telefonbrukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. 14 prosent fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og 12 prosent fikk tilbud om å benytte botilbudet. 16 prosent av telefonbrukerne mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det vanligste var at de fikk tilbud om samtale.

Bistand som er beskrevet over, ble gitt ved det første besøket eller den første enesamtalen på telefon i 2023. Andelen dagbrukere som har mottatt de ulike formene for bistand totalt, er noe høyere, siden noen dagbrukere har fått slik bistand ved senere besøk. For eksempel kan sentrene ha gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved brukerens andre dagsbesøk i 2023. Noen typer bistand var vanligere å gi ved gjentatte besøk enn ved det første besøket. Dette gjelder deltakelse fra senteret i møter med andre tjenester, at brukerne deltar i fritidsaktiviteter i regi av senteret og gruppetilbud.

Dagbrukerne hadde et annet behov for bistand enn beboere

Tallene for bistand gitt til dagbrukere og beboere er ikke fullt ut sammenlignbare, men indikerer likevel at dagbrukere og beboere har noe ulike behov for bistand fra krisesentrene (for å kunne sammenligne, er det sammenlignet med bistanden som ble gitt under første opphold). For beboerne var det oftere gjennomført kartlegging av hjelpebehov (82 prosent av beboerne, 52 prosent av dagbrukerne og 35 prosent av telefonbrukerne) og trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (75 prosent av beboerne, 40 prosent av dagbrukerne og 27 prosent av telefonbrukerne). Sammenlignet med brukerne av dagtilbudet, ble det også oftere gitt bistand til beboerne i form av hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (60 prosent av beboerne, 19 prosent av dagbrukerne og 14 prosent av telefonbrukerne), advokatbistand i krisesentertilbudet (19 prosent av beboerne, 7 prosent av dagbrukerne og 3 prosent av telefonbrukerne) og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (29 prosent av beboerne, 2 prosent av dagbrukerne og 1 prosent av telefonbrukerne).

Omtrent like mye bistand, uansett type vold

Som nevnt er det en tydelig sammenheng mellom ulike typer vold (se «Voldserfaringer»). Det er kun små forskjeller i bistand gitt til dagbrukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold. Totalt oppga kun 3 prosent av dagbrukerne at besøket verken skyldtes psykisk vold, fysisk vold eller trusler. Disse dagbrukerne fikk oftere hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (33 prosent, sammenlignet med 18 prosent blant dem som er utsatt for minst én av disse typene vold), og sjeldnere tilbud om å bo på krisesenteret (9 prosent mot 19 prosent av andre).

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

"Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe" fikk ny formulering i 2019.

Antall (n):

2014: 2 343

2015: 2 374

2016: 2 429

2017: 2 399

2018: 2 600

2019: 2 613

2020: 2 174

2021: 2 152

2022: 2 667

2023: 3033

For telefonbrukere har vi kun tall fra 2022 og 2023:

2022: 1 805

2023: 2 009

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket

7 av 10 dagbrukerne var i kontakt med andre hjelpeinstanser før de besøkte krisesenteret første gang i 2023. Av disse hadde 3 av 10 vært i kontakt med politiet og 1 av 4 hadde vært i kontakt med advokat, psykisk helsetjeneste, sykehus/fastlege/legevakt og NAV. Av dagbrukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, hadde 4 av 10 vært i kontakt med barnevernet, og 1 av 3 hadde vært i kontakt med et familievernkontor.

Kontakt med andre hjelpeinstanser ble forholdvis sjelden opprettet ved første dagsbesøk. Totalt ble det opprettet kontakt ved første besøk for 26 prosent av dagbrukerne. For 12 prosent ble det opprettet kontakt med advokat. Utover dette var de vanligste instansene politiet, NAV og barnevern (andelene varierte mellom 3 prosent og 4 prosent).

For 2 av 3 telefonbrukere var det opprettet kontakt med andre instanser før første enesamtale på telefon. 3 av 10 hadde vært i kontakt med politiet, mens rundt 2 av 10 hadde vært i kontakt med advokat, psykisk helsetjeneste, barnevern, NAV, sykehus/fastlege/legevakt og familievernkontor.

For 17 prosent av telefonbrukerne ble det opprettet kontakt med andre instanser ved første enesamtale på telefon, og de vanligste instansene som disse brukerne ble satt i kontakt med, var advokat (5 prosent) og politiet (4 prosent).

Fra 2019 til 2023 har det vært en nedgang i andelen dagbrukere som før sitt første besøk var i kontakt med sykehus, fastlege eller legevakt, helsesykepleier/-stasjon og NAV. Fra 2015 til 2019 var det en jevn økning i andelen som hadde vært i kontakt med psykisk helsetjeneste, politiet, advokat, familievernkontor og barnevern. Andelene som hadde vært i kontakt med disse instansene, har imidlertid vært stabile siden 2019.

Sammenlignet med beboere, hadde en større andel av dagbrukerne vært i kontakt med psykisk helsetjeneste (25 prosent av dagbrukerne og 18 prosent av beboerne), advokat (26 prosent av dagbrukerne og 13 prosent av beboerne) og familievernkontor (21 prosent av dagbrukerne og 8 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret. Det var derimot mindre vanlig at dagbrukerne hadde opprettet kontakt med politiet (31 prosent av dagbrukerne og 40 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret.

Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser for beboere enn for dagbrukere. Ved det første besøket ble det opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser for 26 prosent av dagbrukerne, mens det ble opprettet kontakt med andre instanser for 72 prosent av beboerne (Det er her regnet prosentandel med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk.)

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Hjemmebasert kommunal tjeneste og Rusomsorg var nye kategorier i 2017. Ingen kontakt opprettet under besøket var ny kategori i 2019. I 2019 ble formuleringen "Psykisk helsevern" byttet ut med "Psykisk helsetjeneste"

2020: «Sykehus» ble lagt til i kategorien «Sykehus/fastlege/legevakt» (tidligere «Fastlege/legevakt»)

2023: Endret fra "Annet krisesentertilbud" til "Annet krisesenter".

n (antall dagbrukere) =

2018: 2 335

2019: 2 429

2020: 2 034

2021: 1 957

2022: 2 359

2023: 2 642

3 av 4 dagbrukere hadde ikke vært beboere før, men kun benyttet krisesenterets dagtilbud

76 prosent av dagbrukerne hadde ikke bodd på et krisesenter tidligere den første gangen de besøkte et krisesenter i 2023. Andelen dagbrukere som ikke har vært beboere tidligere, har økt noe siden 2019.

Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.

Antall (n):

2012: 2 192

2013: 2 302

2014: 2 373

2015: 2 255

2016: 2 221

2017: 2 270

2018: 2 407

2019: 2 568

2020: 2 144

2021: 2 132

2022: 2 661

2023: 2 998

For telefonbrukene har vi kun tall fra 2022 og 2023.

2022: 1 939

2023: 2 035