Om beboerne
2 193 voksne personer bodde på krisesentrene i 2023. Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at de voksne beboerne oppholdt seg på et krisesenter i 2023. Nesten alle beboerne hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep. Et krisesenteropphold varte i snitt 26 døgn.
På denne siden:
- Antall beboere og opphold
- Kjennetegn ved beboerne
- Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?
- Voldserfaringer blant beboere
- Bistand til beboere
- Hvor dro beboerne etter oppholdet?
- Beboere som drar tilbake til voldsutøver
- Beboere med funksjonsnedsettelse
- Beboere med gjentatte opphold
- Beboere med innvandrerbakgrunn
- Trenger du hjelp?
Antall beboere og opphold
Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og hvert opphold blir registrert med et beboerskjema. Enkelte beboere har flere opphold gjennom året. Opplysninger om beboerne er basert på informasjon gitt under det første oppholdet i 2023.
Antall beboere og opphold
2003-2023
Fortsatt økning i antall opphold og beboere etter pandemien
I 2023 ble det registrert 2 193 beboere og 2 585 opphold på krisesentrene. Dette er en liten økning fra 2022, da det ble registrert 2 110 beboere og 2 477 krisesenteropphold.
I 2020 og 2021 var antall krisesenteropphold vesentlig lavere enn det hadde vært de siste årene, mens det i 2022 var tilbake på samme nivå som i 2019. Disse endringene bør ses i lys av koronapandemien. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020 og 2021. Antall registrerte beboere i 2023 var det høyeste siden 2010, og antall opphold er det høyeste siden 2013.
Av de 2 193 personene som bodde på krisesentrene i 2023, var 1 950 kvinner og 233 menn.
Info
Dersom vi beregner antall beboere på samme måte som tidligere år, kommer vi til 1 979 beboere i 2022.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
- Antall beboere beregnes ved å telle antall opphold som er beboerens første opphold i registreringsåret.
- Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var beboerens første i registreringsåret eller ikke dersom beboeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at hvorvidt oppholdet var årets første eller ikke, ble registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall beboere i 2021–2023 sammenlignes med antall beboere tidligere år, må det tas forbehold om dette.
- Dersom vi beregner antall beboere på samme måte som tidligere år, kommer vi til 2 050 beboere i 2023.
- For 11 opphold var det ikke oppgitt om dette var beboerens første opphold i 2023 eller ikke. Vi vet derfor ikke om disse oppholdene var gjentatte opphold eller førstegangsopphold (individer).
- Ved 169 opphold i 2023 ønsket beboeren å reservere seg mot registrering. Det er derfor bare registrert grunnleggende informasjon om oppholdene til disse beboerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall beboere).
Antall opphold av kvinner og menn
Fortsatt økning i antall opphold og beboere etter pandemien
I 2023 ble det registrert 2 193 beboere og 2 585 opphold på krisesentrene. Dette er en liten økning fra 2022, da det ble registrert 2 110 beboere og 2 477 krisesenteropphold.
I 2020 og 2021 var antall krisesenteropphold vesentlig lavere enn det hadde vært de siste årene, mens det i 2022 var tilbake på samme nivå som i 2019. Disse endringene bør ses i lys av koronapandemien. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020 og 2021. Antall registrerte beboere i 2023 var det høyeste siden 2010, og antall opphold er det høyeste siden 2013.
Av de 2 193 personene som bodde på krisesentrene i 2023, var 1 950 kvinner og 233 menn.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
- Antall beboere beregnes ved å telle antall opphold som er beboerens første opphold i registreringsåret.
- Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var beboerens første i registreringsåret eller ikke dersom beboeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at hvorvidt oppholdet var årets første eller ikke, ble registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall beboere i 2021–2023 sammenlignes med antall beboere tidligere år, må det tas forbehold om dette.
- Dersom vi beregner antall beboere på samme måte som tidligere år, kommer vi til 2 050 beboere i 2023.
- For 11 opphold var det ikke oppgitt om dette var beboerens første opphold i 2023 eller ikke. Vi vet derfor ikke om disse oppholdene var gjentatte opphold eller førstegangsopphold (individer).
- Ved 169 opphold i 2023 ønsket beboeren å reservere seg mot registrering. Det er derfor bare registrert grunnleggende informasjon om oppholdene til disse beboerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall beboere).
Kjønn: Ved 13 opphold var det oppgitt annen kjønnsidentitet, eller spørsmålet om kjønn var ubesvart.
Antall beboere fordelt på kjønn
Av de 2 193 personene som bodde på krisesentrene i 2023, var 1 950 kvinner og 233 menn.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
- Antall beboere beregnes ved å telle antall opphold som er beboerens første opphold i registreringsåret.
- Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var beboerens første i registreringsåret eller ikke dersom beboeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at hvorvidt oppholdet var årets første eller ikke, ble registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall beboere i 2021–2023 sammenlignes med antall beboere tidligere år, må det tas forbehold om dette.
- Dersom vi beregner antall beboere på samme måte som tidligere år, kommer vi til 2 050 beboere i 2023.
- For 11 opphold var det ikke oppgitt om dette var beboerens første opphold i 2023 eller ikke. Vi vet derfor ikke om disse oppholdene var gjentatte opphold eller førstegangsopphold (individer).
- Ved 169 opphold i 2023 ønsket beboeren å reservere seg mot registrering. Det er derfor bare registrert grunnleggende informasjon om oppholdene til disse beboerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall beboere).
Kjønn:
- Ved 13 opphold var det oppgitt annen kjønnsidentitet, eller spørsmålet om kjønn var ubesvart.
- Summen av antall beboere som er menn og kvinner er litt lavere enn antall beboere totalt. Dette skyldes at kjønn ikke er registrert ved alle opphold.
Drøyt 6 av 10 beboere hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før
63 prosent av beboerne hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2023. Denne andelen har vært nokså stabil over tid.
20 prosent av beboerne hadde overnattet på et krisesenter også før 2023, noe som er 3 prosentpoeng mer enn i 2022. Også denne andelen er relativt stabil, og har variert mellom 19 prosent og 23 prosent i årene 2015–2021.
75 prosent av de tidligere beboerne hadde hatt 1 tidligere opphold på krisesenter før 2023, 15 prosent hadde hatt 2 tidligere opphold, og 9 prosent hadde hatt 3 eller flere tidligere opphold.
18 prosent av beboerne hadde benyttet seg av krisesentrenes dagtilbud før de kom for å bo på senteret, enten ved det samme senteret eller ved et annet krisesenter. Denne andelen var 16 prosent i 2022, 18 prosent både i 2021 og i 2020, og 21 prosent i 2019. 14 prosent av beboerne var i telefonkontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2023. Dette er samme andel som i 2022, og omtrent som de 3 foregående årene (16–17 prosent).
Beboerne som hadde vært bruker av dagtilbudet eller botilbudet på et krisesenter før sitt første opphold i 2023, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. 34 prosent var i kontakt med et krisesenter for første gang (tidligere) i 2023, mens 30 prosent hadde sin første kontakt i 2022. 23 prosent var først i kontakt for 2–5 år siden, og 13 prosent hadde sin første kontakt med et krisesenter for mer enn 5 år siden.
Gjennomsnittlig lengde på opphold
Gjennomsnittlig lengde på oppholdene var 26 døgn
Gjennomsnittlig lengde på opphold for de voksne beboerne i 2023 var 26 døgn. Dette er det samme som i 2022 og 2021. Gjennomsnittslengden på et opphold var 27 døgn i 2020, og varierte mellom 28 og 30 døgn i årene 2008–2019. I 2023 bodde 2 personer på et krisesenter hele året.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Lengden på oppholdet er beregnet ut fra differansen mellom utflyttingsdato og ankomstdato.
131 beboere bodde på krisesenter ved årsskiftet fra 2023 til 2024.
Medianlengde på oppholdene til voksne beboere var 13 døgn i 2023.
Overnattingsdøgn
Totalt antall overnattingsdøgn på krisesentrene, pr. år.
Økning i totalt antall overnattingsdøgn for voksne beboere
Totalt antall overnattingsdøgn for voksne beboere i 2023 var 68 211 døgn. Dette er en økning fra 64 843 døgn i 2022, 53 768 døgn i 2021 og 58 953 døgn i 2020. Økningen må ses i sammenheng med at det var flere opphold på krisesentrene i 2023 enn de 3 foregående årene. Utviklingen de siste årene bør også ses i sammenheng med koronapandemien. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020 og 2021. I 2023 var antall overnattingsdøgn på et krisesenter tilbake på nivå med tiden før koronapandemien (mellom 67 953 og 73 596 overnattingsdøgn i årene 2014–2019).
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Lengden på oppholdet er beregnet ut fra differansen mellom utflyttingsdato og ankomstdato.
131 beboere bodde på krisesenter ved årsskiftet fra 2023 til 2024.
Kjennetegn ved beboerne
Alder ved første opphold
Ved første opphold i registreringsåret.
Beboernes gjennomsnittsalder var 36 år
Aldersfordelingen blant beboerne på krisesentrene har vært relativt stabil over tid. I 2023 var gjennomsnittsalderen til beboerne 36 år, tilsvarende som i 2022, 2021 og 2019. Gjennomsnittsalderen i 2020 var 37 år.
I 2023 var 30 prosent av beboerne under 30 år, mens mer enn halvparten var i 30- eller 40-årene (56 prosent). 13 prosent var 50 år eller eldre.
Medianalderen til beboerne var 35 år, 1 år mindre enn gjennomsnittsalderen.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
For 83 beboere var spørsmålet om alder ubesvart.
Medianalderen til beboerne var 35 år, 1 år mindre enn gjennomsnittsalderen.
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 1 967
Sivilstand
Ved første krisesenteropphold i registreringsåret.
Omtrent 6 av 10 levde i parforhold før krisesenteroppholdet
Før det første oppholdet i 2023 var 62 prosent av beboerne gift eller samboende. 31 prosent var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer. For 7 prosent ble det oppgitt «kjæreste (særbo)». Fra 2021 til 2023 er det en liten nedgang i andelen som var gift/registrert partner og en liten økning i andelen som var samboer. Ellers er det bare små forskjeller når det kommer til beboernes sivilstand sammenlignet med tidligere år. Andelen som levde i et parforhold, har vært relativt stabil de siste årene.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Kategoriene «enslig» og «særbo» ble målt samlet til og med 2018, og sammenligning over tid må derfor gjøres med forbehold om dette. I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)». På grunn av endringen kan ikke denne andelen sammenlignes direkte med tallene for tidligere år.
Gifte og samboende utgjorde til sammen 64 prosent i 2019, 62 prosent i 2020, 66 prosent i 2021, 65 prosent i 2022 og 62 prosent i 2023.
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 2 025
Krisesenterbeboere med innvandrerbakgrunn
Andel og antall beboere med innvandrerbakgrunn.
6 av 10 beboere hadde innvandrerbakgrunn
I 2023 hadde 62 prosent av beboerne innvandrerbakgrunn.Andelen var omtrent tilsvarende i 2022, 2020 og 2019, mens den var noen prosentpoeng høyere i 2021. Mellom 2008 og 2023 har andelen beboere med innvandrerbakgrunn holdt seg mellom 60 prosent og 67 prosent.
20,1 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2023. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant beboere på krisesentrene, enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant beboerne på krisesentrene er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligning må gjøres med forbehold om dette. Det er også viktig å huske at statistikken kun sier noe om de som søkte hjelp på krisesentrene. Statistikken kan derfor ikke forklare hvorfor andelen med innvandrerbakgrunn er større blant beboerne enn i befolkningen ellers.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Info
Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 18,9 % av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2022.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 19,9 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2023.
Krisesenterbeboere med funksjonsnedsettelse(r)
Andel og antall beboere med ulike funksjonsnedsettelser av alle beboere. Flere kryss mulig.
36 prosent av beboerne hadde funksjonsnedsettelse
I 2023 hadde 36 prosent av beboerne en eller flere funksjonsnedsettelser,. Vanligst var psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose), som ble registrert for knapt 2 av 3 beboere med funksjonsnedsettelse. Det nest vanligste var andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel) – for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk – noe drøyt 1 av 3 hadde. Se figuren for fordelingen på øvrige kategorier.
For 7 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oppgitt andre funksjonsnedsettelser enn det som er vist i figuren. Det var stor variasjon i kommentarene, men for nokså mange handlet det om problemer med rus eller tidligere rusavhengighet. Noen oppga at beboeren var under utredning.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Tilknytning til arbeidslivet
Ved første opphold. Prosentfordeling av beboere. Flere kryss mulig.
36 prosent av beboerne var i arbeid
Totalt 36 prosent av beboerne i 2023 var i arbeid, enten fulltid eller deltid. Andelen yrkesaktive var omtrent som i de 2 foregående årene, og litt høyere enn i 2020. En omtrent like stor andel av beboerne mottok stønad, trygd og/eller pensjon. 3 prosent var hjemmearbeidende, 7 prosent var arbeidssøkere, og 13 prosent var under utdanning. 12 prosent deltok på kurs/introduksjonsprogram, som var ny kategori i 2023. Andelen som er hjemmearbeidende har gått betydelig ned over tid – ellers har det kun vært mindre endringer sammenlignet med tidligere år.
Ifølge SSB var 70,1 prosent av personer i alderen 15–74 år sysselsatte i 2023. Andelen yrkesaktive blant beboerne på krisesentrene var dermed mindre enn andelen yrkesaktive i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at beboerne på krisesentrene har en annen aldersfordeling enn denne gruppen, og andelen sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.
Kilde
https://www.ssb.no/aku
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2023 er "Kurs/introduksjonsprogram" ny kategori. Begrepet "utearbeidende" er endret til "jobber".
Beregnet ut fra antall beboere:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 1 969 beboere
4 av 10 beboere hadde med barn til krisesenteret
39 prosent av beboerne hadde med seg barn under 18 år første gang de overnattet på et krisesenter i 2023. Dette er en litt lavere andel enn i årene 2019–2022, da andelen varierte mellom 42 prosent og 45 prosent. Andelen var 42 prosent i 2022, 45 prosent i 2021, 43 prosent i 2020 og 44 prosent i 2019.
Av beboerne som hadde med seg barn, hadde 48 prosent med seg 1 barn, 33 prosent hadde med seg 2 barn og 20 prosent hadde med seg 3 eller flere barn.
14 prosent av beboerne hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke var med til krisesenteret. Dette gjaldt til sammenligning 15 prosent av beboerne i 2022, 13 prosent av beboerne i 2021, 10 prosent i 2020 og 12 prosent i 2019.
Barna som bor på krisesentrene eller er brukere av sentrenes dagtilbud, registreres på eget skjema. Les mer i artikkelen om barn på krisesenter.
3 prosent av beboerne var gravide ved sitt første opphold i 2023, og 5 prosent hadde barn som var under 1 år gamle.
Merk at.
Merk at formuleringen «barn i husholdningen» var «hjemmeboende barn» i 2020 og 2019
Nesten 6 av 10 beboere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert
57 prosent av beboerne kom fra kommunen hvor tilbudet er lokalisert. 32 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet, mens 9 prosent kom fra andre kommuner. For 2 prosent av beboerne var ingen kommunetilhørighet oppgitt. Sistnevnte gjelder for brukere som ikke har tilhørighet til en kommune, eller som ikke kjenner til hvilken kommune dette er. Dette kan blant annet være aktuelt for asylsøkere, brukere uten lovlig opphold i Norge, brukere som er utsatt for menneskehandel, osv.
Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?
Hvordan beboerne kom i kontakt med krisesenteret
Registrert ved første opphold i registreringsåret. Flere kryss mulig (fra og med 2018). Prosent av beboere.
Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?
36 prosent av beboerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ i 2023. Andelen som oppsøkte senteret på eget initiativ, var omtrent tilsvarende som i årene 2020–2022, men større enn i 2012–2019.
Av de ulike instansene var det politiet som oftest formidlet kontakt med krisesenteret, tilsvarende som tidligere år. Relativt store andeler av beboerne kom også i kontakt med krisesenteret via barnevernet, familie, venner eller bekjente, eller en helseinstans.
5 prosent svarte «andre», og det er stor spredning i de åpne svarene. Kompetanseteamet (mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll) går igjen flest ganger, mens blant annet mangfoldsrådgiver (tidligere minoritetsrådgiver), støttesenter for kriminalitetsutsatte, kommuneansatte, arbeidsplass/arbeidsgiver og Kirkens bymisjon, også nevnes av flere beboere.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fra og med 2018 ble det mulig å sette flere kryss på dette spørsmålet. Sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.
I 2019 ble kategorien "Psykisk helsevern (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)" endret til "Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater".
I 2020 ble sykehus lagt til i kategorien "Fastlege/legevakt".
I 2021 ble det lagt til en ny kategori: "ROSA"
2023: VO-linjen er ny kategori. "Annet krisesentertilbud" er endret til "Annet krisesenter".
Voldserfaringer blant beboere
Krisesenterbeboeres voldserfaringer
Hvilke former for vold og overgrep beboerne har blitt utsatt for. Rapportert ved første opphold i registreringsåret. Flere kryss mulig.
Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at beboerne søkte hjelp på krisesenteret
93 prosent av beboerne var utsatt for psykisk vold, 67 prosent var utsatt for fysisk vold og 59 prosent hadde opplevd trusler. Videre hadde 35 prosent av beboerne blitt utsatt for negativ sosial kontroll, 24 prosent for økonomisk vold, 27 prosent for materiell vold, 20 prosent for seksuell vold, 11 prosent for digital/elektronisk vold og 7 prosent for æresrelatert vold.
Rundt 2 av 3 beboere var utsatt for fysisk vold i årene 2019–2023. Andelen som var utsatt for psykisk vold, har økt litt over tid, fra 81 prosent i 2014 til 93 prosent i 2023. Også andelen som var utsatt for seksuell vold, har økt, fra 12 prosent i 2017 til omtrent 20 prosent de siste 4 årene. Ellers er det små endringer i voldserfaringer over tid.
Vold mot beboernes barn ble oppgitt av en betydelig andel av beboere som hadde med seg barn til krisesenteret. 33 prosent oppga psykisk vold mot deres barn, mens 15 prosent oppga fysisk vold mot deres barn. Videre oppga 6 prosent trusler om vold mot deres barn, og 2 prosent oppga seksuell vold mot deres barn. Andelen som oppga psykisk vold mot deres barn, var større enn i 2022 (25 prosent), 2021 (29 prosent) og 2019 (26 prosent), men omtrent på nivå med 2020 (31 prosent). Andelen som oppga fysisk vold mot deres barn, var høyere enn i 2022 (12 prosent) og 2019 (10 prosent), og omtrent på nivå med tallene for 2021 (14 prosent) og 2020 (15 prosent). De fleste beboerne som hadde med seg barn, var også selv utsatt for vold. Også blant disse beboerne var de vanligste formene for vold psykisk vold (95 prosent), fysisk vold (66 prosent) og trusler (63 prosent).
11 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold. En relativt liten andel av beboerne med innvandrerbakgrunn oppga menneskehandel og/eller tvangsekteskap som årsak til oppholdet (begge 2 prosent).
De fleste beboerne var utsatt for flere typer vold
89 prosent av beboerne oppga å ha blitt utsatt for flere typer vold. Dersom vi ser på beboerne som var utsatt for psykisk vold, fysisk vold eller trusler, finner vi følgende sammenhenger:
- Av dem som var utsatt for psykisk vold, var 69 prosent også utsatt for fysisk vold og 62 prosent for trusler.
- Nesten alle beboerne som var utsatt for fysisk vold, var også utsatt for psykisk vold (95 prosent), og 66 prosent var utsatt for trusler.
- Nesten alle som hadde opplevd trusler, hadde også opplevd psykisk vold (97 prosent), og 74 prosent var utsatt for fysisk vold.
Negativ sosial kontroll
«Negativ sosial kontroll» innebærer ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi. Eksempler kan være: - Personen har ikke råderett over egen bankkonto og/eller andre personer disponerer bankkortet. - Eiendeler eller penger blir borte, eller det forekommer mistenkelig aktivitet på bankkontoen. - Den utsatte endrer eller oppretter testamente, eller skriver over eiendom, slik at nye «venner» eller slektninger blir begunstiget. - Personen har dårlig råd uten forklarlig grunn: mangler mat, varme eller andre nødvendig ting i hverdagen, oppsøker ikke tannlege, andre tjenester eller aktiviteter som koster penger.
Digital vold
Digital/elektronisk vold kan omfatte: • å publisere uønskede/ nedsettende ting om den utsatte på web/i sosiale medier • å benytte elektroniske/digitale midler til å utøve psykisk vold/trusler • å kontrollere vedkommende ved bruk av elektroniske hjelpemidler
Æresrelatert vold
Æresrelatert vold handler om vold mot et individ som familien opplever at har vanæret dem, eller som de frykter at skal vanære dem. Formålet er å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Det kan for eksempel være utstøtelse fra familien, trusler, frihetsberøvelse, fysisk vold, ekstrem kontroll og å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.
Menneskehandel
Menneskehandel, organisert handel med mennesker, innad i et land eller over landegrenser, med den hensikt å utnytte dem, f.eks. i tvungen prostitusjon eller for andre seksuelle formål, tvangsarbeid/slaveri, krigstjeneste eller organsalg. De som står bak handelen, oppnår kontroll gjennom utilbørlig atferd som bruk av vold, trusler og ved å utnytte ofrenes sårbare situasjon. ROSA-prosjektet ble opprettet i 2005 og drives av Krisesentersekretariatet. ROSA står for Reetablering, Oppholdssted, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet gir hjelp til kvinner utsatt for menneskehandel, blant annet tilbud om opphold på krisesenter. For mer informasjon, se prosjektets egen nettside: www.rosa-help.no
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2020 ble «Seksuell vold mot bruker» endret til «Seksuell vold».
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 2 024 beboere
Varighet av overgrep
Varighet av overgrep, og varighet av overgrep etter hvorvidt beboeren hadde med seg barn eller ikke. Ved første opphold i registreringsåret.
De fleste hadde vært utsatt for gjentatte overgrep før oppholdet
95 prosent av beboerne var utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på et krisesenter, mens 5 prosent oppga at volden var et engangstilfelle. 26 prosent av beboerne var utsatt for overgrep som har pågått inntil ett år, 35 prosent var utsatt for overgrep som har pågått i 1 til 4 år og 34 prosent var utsatt for overgrep som har pågått i mer enn 5 år. Disse andelene har vært relativt stabile i perioden 2018–2022.
Beboere med barn levde lengre med volden før de søkte hjelp
Beboerne som hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved første opphold, hadde i gjennomsnitt levd med volden lenger enn beboerne som ikke hadde med seg barn. Mens 78 prosent av beboerne med barn var utsatt for overgrep som har pågått i mer enn 1 år, gjaldt dette 64 prosent av beboerne som ikke hadde med barn. Mønsteret har vedvart over tid.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fra 2020 har det vært mulig å sette flere kryss, og sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.
Bistand til beboere
Bistand gitt til beboere på krisesentrene
Prosent av opphold. Flere kryss mulig.
Systematisk kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov ble gjennomført ved 3 av 4 opphold
Det følger av forpliktelsene etter krisesenterloven (§ 2) at krisesentertilbudet skal gi råd, støtte og veiledning til brukerne. Beboerne mottok en form for bistand fra krisesenteret ved omtrent alle opphold. De vanligste formene for bistand som ble gitt, var inntakssamtale, enesamtale, tildeling av en primærkontakt på krisesenteret og systematisk kartlegging av beboerens hjelpebehov.
Det følger av forpliktelsene i forskriften om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet ( at det skal foretas en kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov. Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging ved 75 prosent av oppholdene. Ved 73 prosent av oppholdene ble det gjort en slik kartlegging i regi av krisesenteret, mens det ved 29 prosent av oppholdene (også) ble gjort systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre (ved 27 prosent av oppholdene ble dette gjennomført både i regi av senteret og i regi av andre). Ved 1 av 4 opphold ble det ikke gjennomført en slik systematisk kartlegging, verken i regi av krisesenteret eller i regi av andre. Disse var i gjennomsnitt kortere enn andre opphold, 16 døgn, mot 32 døgn for oppholdene der det ble gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov.
Ved 6 av 10 opphold fikk beboeren hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og ved en like stor andel av oppholdene ble det utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet. Det er små forskjeller sammenlignet med 2022. Siden 2014 har det vært en jevn økning i andelen som fikk utarbeidet en plan for oppfølging etter oppholdet. Også andelene som fikk en plan for oppfølging under oppholdet, systematisk kartlegging av hjelpebehov, primærkontakt og enesamtale, har økt over tid.
Ved 4 prosent av oppholdene ble det gitt andre former for bistand enn de som vises i figuren. I de åpne kommentarene er det mange som oppgir tilbud om videre oppfølging/samtaler etter oppholdet; ellers nevnes blant annet hjelp til transport, kjæledyr på kennel og diverse økonomisk hjelp.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet, og i regi av andre, var nye kategorier i 2018.
Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe var ny kategori i 2016, og endret formulering i 2019.
2021: «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt beboeren» ble endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren».
2023: Endret fra "krisesentertilbudet" til "krisesenteret" i flere kategorier.
Beregnet ut fra antall opphold:
2014: 2 245
2015: 2 261
2016: 2 254
2017: 2 216
2018: 2 213
2019: 2 276
2020: 2 010
2021: 1 888
2022: 2 275
2023: 2 389
Kontakt med andre hjelpetjenester
Prosent av opphold der beboeren opprettet kontakt med andre hjelpetjenester, og prosent av opphold hvor beboeren hadde opprettet kontakt med hjelpetjenester før krisesenteroppholdet.
Utbredt kontakt med øvrig hjelpeapparat
Krisesentertilbudene skal gi brukerne hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet krisesenterloven, § 2. Advokat, politiet og NAV var de vanligste instansene som beboerne ble satt i kontakt med under oppholdene. Det var også nokså vanlig at beboerne ble satt i kontakt med barnevern, sykehus, fastlege og/eller legevakt og familievernkontor.
Den vanligste instansen å ha kontakt med før oppholdet, var politiet. Dette kan ses i lys av at politiet var den instansen som oftest formidlet kontakt med krisesentrene. Relativt store andeler av beboerne var også i kontakt med NAV, barnevern, sykehus, fastlege og/eller legevakt, psykisk helsetjeneste og advokat før oppholdet.
Kontakt med advokat ble betydelig oftere etablert under oppholdene på krisesentrene, enn før oppholdene. Kontakt med sykehus, fastlege og/eller legevakt, psykisk helsetjeneste og politiet, var derimot oftere etablert før oppholdene.
Kontakt med noen i det øvrige hjelpeapparat var etablert før 78 prosent av oppholdene, og det ble opprettet kontakt med minst én annen instans under 71 prosent av oppholdene.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Det er kun kontakt som direkte eller indirekte skyldes overgrepet(ene) som skal registreres.
2019: «Psykisk helsevern (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)» ble endret til «Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)».
2020: «Sykehus» ble lagt til i kategorien «Sykehus/fastlege/legevakt» (tidligere «Fastlege/legevakt»)
2021: «ROSA» var ny kategori.
2023: Endret fra "Annet krisesentertilbud" til "Annet krisesenter".
Beregnet ut fra antall opphold (n):
2015: 2 226
2016: 2 191
2017: 2 153
2018: 2 174
2019: 2 247
2020: 1 979
2021: 1 848
2022: 2 208
2023: 2 319
Hvor dro beboerne etter oppholdet?
Hvor krisesenterbeboere dro etter oppholdet
Prosent av opphold
16 prosent av oppholdene endte med retur til voldsutøver
I 2023 endte halvparten av krisesenteroppholdene med at beboeren dro til egen bolig uten voldsutøver, eller til ny/annen bolig. 12 prosent dro til slektninger eller venner. Andelene er omtrent tilsvarende som tidligere år.
Relativt få opphold endte med at beboeren dro videre til et annet krisesenter, overgangsbolig eller en annen institusjon. Ved 10 prosent av oppholdene ble «annet sted» oppgitt. Mange av disse beboerne bodde på krisesenteret ved årsskiftet – dette gjaldt totalt 5 prosent av oppholdene. Relativt mange dro også til sitt hjemland, eller til et midlertidig botilbud (i regi av kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, ROSA eller andre aktører). Ved 1 prosent av oppholdene var det usikkert hvor beboerne dro.
Beboeren dro tilbake til voldsutøver ved 16 prosent av oppholdene i 2023, noe som er 2 prosentpoeng mindre enn i 2022. Andelen var på sitt høyeste i 2020 (19 prosent), men har i hovedsak vært nokså stabil de siste 10 årene. I årene 2014 til 2019 varierte andelen mellom 15 prosent og 17 prosent.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Prosentfordelingene er beregnet ut fra antall opphold (n): 2014: 2 273
2015: 2 2304
2016: 2 269
2017: 2 245
2018: 2 197
2019: 2 260
2020: 1 994
2021: 1 868
2022: 2 238
2023: 2 342
Opphold som endte med retur til voldsutøver
Prosent av opphold.
16 prosent av oppholdene endte med retur til voldsutøver
Beboeren dro tilbake til voldsutøver ved 16 prosent av oppholdene i 2023, noe som er 2 prosentpoeng mindre enn i 2022. Andelen var på sitt høyeste i 2020 (19 prosent), men har i hovedsak vært nokså stabil de siste 10 årene. I årene 2014 til 2019 varierte andelen mellom 15 prosent og 17 prosent.
Drøyt 1 av 5 opphold der voldsutøver var beboerens ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver
22 prosent av oppholdene der beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2022. Andelen gikk ned fra 30 prosent i 2008 til 22 prosent i 2014 – og har deretter vært relativt stabil, mellom 22 prosent og 26 prosent. De siste 10 årene var andelen høyest i 2020 (26 prosent).
Opphold med barn endte sjeldnere enn andre opphold med retur til voldsutøver
17 prosent av oppholdene der beboeren hadde med seg barn under 18 år, og der voldsutøveren var ektefelle eller samboer, endte med at beboeren dro tilbake til voldsutøver. I tilfeller der voldsutøver var ektefelle eller samboer og beboerne ikke hadde med seg barn, endte 26 prosent med retur til voldsutøver. Opphold med barn endte med andre ord sjeldnere med retur til ektefelle/samboer som hadde utøvd vold, sammenlignet med opphold hvor beboerne ikke hadde med barn. Dette er et mønster som har vedvart over tid.
Årsaker til at beboerne returnerte til voldsutøver
Flere kryss mulig. Prosent av opphold som endre med retur til voldsutøver.
Årsaker til retur til voldsutøver
Dersom oppholdet endte med retur til voldsutøver, ble årsaken til at beboeren dro tilbake registrert. Det var mulig å sette flere kryss. Flest, 82 prosent, oppga at de ville gi voldsutøveren en ny sjanse. 14 prosent returnerte grunnet avhengighet og/eller press. 9 prosent dro tilbake av hensyn til barn – merk at grunnlaget for denne andelen er alle som returnerte til voldsutøver, ikke bare de med barn (Dersom vi bare ser på oppholdene til beboere som hadde med seg barn, er denne andelen 17 prosent, og dersom vi bare ser på de som hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke er med til senteret, er andelen 28 prosent). Det var mindre vanlig å returnere til voldsutøver grunnet manglende oppholdstillatelse, økonomi eller redsel for represalier. 14 prosent oppga andre årsaker, med stor variasjon i de åpne svarene – blant annet var det flere som returnerte midlertidig, i påvente av ny bolig. Noen dro tilbake på grunn av voldsutøverens helsetilstand, eller av hensyn til dyr. I noen tilfeller skulle voldsutøveren flytte ut, og noen oppga at de ikke var utsatt for vold.
2021: «Manglende oppholdsstatus» ble endret til «Manglende oppholdstillatelse».
Beboere som drar tilbake til voldsutøver
I de følgende avsnittene ser vi nærmere på noen kjennetegn ved krisesenteroppholdene til beboere som dro tilbake til voldsutøver. Vi ser bare på opphold der voldsutøver var ektefelle eller samboer.
Forholdet var sjeldnere anmeldt ved oppholdene der beboer returnerte til voldsutøver
Ved 19 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøveren, var forholdet anmeldt. Til sammenligning var forholdet anmeldt ved 39 prosent av oppholdene der beboerne ikke dro tilbake til voldsutøveren etter krisesenteroppholdet.
Beboerne som returnerte til voldsutøver, var i mindre grad utsatt for trusler, seksuell vold, materiell vold, negativ sosial kontroll og økonomisk vold, sammenlignet med beboere som dro andre steder.
- Ved 49 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, var beboeren utsatt for trusler. Dette gjaldt 63 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
- Seksuell vold ble oppgitt ved 11 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 22 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
- Materiell vold ble oppgitt ved 23 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 31 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
- Negativ sosial kontroll var oppgitt ved 32 prosent av oppholdene som endre med retur til voldsutøver, mot 40 prosent av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.
- Økonomisk vold var oppgitt ved 23 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 30 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
- Psykisk vold var oppgitt ved 92 prosent av oppholdene som endte med retur til voldsutøver, mot 97 prosent av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.
- Fysisk vold var oppgitt ved 67 prosent av oppholdene som endre med retur til voldsutøver, mot 71 prosent av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.
Beboere som returnerte til voldsutøveren etter oppholdet, hadde vært utsatt for vold over kortere tid enn de som dro andre steder. For 30 prosent av dem hadde overgrepet(ene) pågått i en periode som var kortere enn ett år, og for 5 prosent var det et enkelttilfelle. Til sammenligning gjaldt dette henholdsvis 24 prosent og 1 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
Bistand, etter om beboeren returnerte til voldsutøver eller ikke
Bistand gitt beboere utsatt for vold fra ektefelle eller samboer, fordelt på om beboeren dro tilbake til voldsutøver eller ikke. Kun opphold der voldsutøver var ektefelle/samboer. Flere kryss mulig. Prosent av opphold i 2023.
Beboerne som returnerte til voldsutøver, hadde kortere oppholdstid og mottok mindre bistand
Beboerne som dro tilbake til voldsutøver, bodde ikke like lenge på krisesenteret som beboerne som dro andre steder. Oppholdene deres varte i gjennomsnitt 14 døgn, sammenlignet med 35 døgn i de tilfellene der beboeren dro andre steder.
Beboerne som dro tilbake til voldsutøver, var sjeldnere satt i kontakt med øvrige deler av hjelpeapparatet.
- Det var opprettet kontakt med en annen hjelpeinstans ved 63 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, og ved 72 prosent av disse oppholdene var det opprettet kontakt før oppholdet. Begge de tilsvarende andelene av oppholdene som endte med at beboeren dro andre steder, var 79 prosent.
- Det var særlig kontakt med advokat, NAV, familievernkontor og politiet, som sjeldnere ble opprettet under oppholdene til beboerne som returnerte til voldsutøver (forskjeller på mellom 12 prosentpoeng og 23 prosentpoeng). Det var også litt sjeldnere opprettet kontakt med advokat og NAV før disse oppholdene (forskjell på 5 prosentpoeng).
De fleste former for bistand ble gitt sjeldnere ved opphold som endte med at beboeren dro tilbake til voldsutøveren, sammenlignet med øvrige opphold. Forskjellene er størst når det gjelder bistand knyttet til øvrig hjelpeapparat (hjelp til å ta kontakt med og deltakelse i møte med andre tjenester), praktisk hjelp, fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter (i regi av senteret) og hjelp til å finne bolig (forskjeller på mellom 16 prosentpoeng og 21 prosentpoeng).
Beboere med funksjonsnedsettelse
36 prosent av beboerne hadde en eller flere funksjonsnedsettelser. De vanligste formene for funksjonsnedsettelse var psykiske funksjonsnedsettelser og andre fysiske funksjonsnedsettelser enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel (se delkapittel om kjennetegn ved beboerne). Statistikken sier ikke noe om hvorvidt funksjonsnedsettelsen oppsto som følge av volden, eller om den oppsto av andre årsaker. Uavhengig av dette er beboerne med funksjonsnedsettelse en gruppe som kan ha tilleggsutfordringer, og derfor et økt hjelpebehov, sammenlignet med andre beboere. Det kan derfor være forskjeller når det gjelder bistanden som ble gitt av krisesentrene og hvilke instanser beboerne var i kontakt med. Det kan også være forskjeller i hvilken bakgrunn beboerne med og uten funksjonsnedsettelser har, samt hvilke typer vold de var utsatt for. Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegnet disse beboerne.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Kjennetegn ved beboere med funksjonsnedsettelse
Beboerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder
Beboerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder (39 år) enn beboerne uten funksjonsnedsettelse (35 år).
Færre hadde innvandrerbakgrunn
37 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde innvandrerbakgrunn. Blant beboerne uten funksjonsnedsettelse, hadde 76 prosent innvandrerbakgrunn.
Færre hadde med seg barn og litt færre levde i et parforhold
23 prosent av beboere med funksjonsnedsettelse hadde med seg barn ved første opphold i 2023. Dette gjaldt 50 prosent av beboere uten funksjonsnedsettelse. Litt færre av beboerne med funksjonsnedsettelse levde i et parforhold, sammenlignet med andre beboere. Andelen som var gift, registrert partner eller samboer, var totalt 57 prosent blant beboerne med funksjonsnedsettelse og 66 prosent blant øvrige beboere. Beboerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift eller registrert partner, men litt oftere samboere.
Flere mottok stønad, trygd og pensjon
En mindre andel av beboerne med funksjonsnedsettelse var tilknyttet arbeidslivet, sammenlignet med beboerne uten funksjonsnedsettelse: 19 prosent mot 46 prosent. 67 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse mottok stønad, trygd eller pensjon. Til sammenligning gjaldt dette 20 prosent av beboere uten funksjonsnedsettelse.
Flere hadde hatt kontakt med et krisesenter tidligere
En litt større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde hatt kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2023. 23 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde bodd på et krisesenter også før det første oppholdet, 22 prosent hadde vært dagbrukere og 19 prosent hadde hatt telefonkontakt. Til sammenligning gjaldt dette henholdsvis 18 prosent, 15 prosent og 12 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.
Beboere med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for vold fra en ruspåvirket person
Beboerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for vold fra en ruspåvirket person. 52 prosent oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepene, sammenlignet med 43 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.
En større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde levd lenge med vold før krisesenteroppholdet. 38 prosent oppga at overgrepene hadde pågått fem år eller lenger, mot 32 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.
Beboere med funksjonsnedsettelse var også litt oftere utsatt for vold fra to eller flere voldsutøvere, sammenlignet med de uten funksjonsnedsettelse (18 prosent mot 13 prosent).
Beboerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer, sammenlignet med øvrige beboere (57 prosent mot 66 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere levde i et parforhold før oppholdet. Andelen som var utsatt for seksuell vold og materiell vold, var litt større blant beboerne med funksjonsnedsettelse enn blant øvrige beboere (forskjell på 6 prosentpoeng).
Beboere med funksjonsnedsettelse var oftere i kontakt med helsevesenet
Beboerne med funksjonsnedsettelse ble oftere satt i kontakt med psykisk helsetjeneste, sammenlignet med oppholdene til øvrige beboere, 16 prosent mot 3 prosent. For kontakt med psykisk helsetjeneste opprettet før oppholdet, var forskjellen enda større: 38 prosent mot 8 prosent. Dette kan ses i sammenheng med at de fleste beboerne med funksjonsnedsettelse hadde psykiske funksjonsnedsettelser.
Ved oppholdene til beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oftere opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt enn ved oppholdene til øvrige beboere (forskjell på 10 prosentpoeng). Det ble sjeldnere opprettet kontakt med advokat, barnevern og familievernkontor (forskjeller på 8–9 prosentpoeng). Før oppholdet var beboerne med funksjonsnedsettelse oftere i kontakt med rusomsorg, politiet og sykehus/fastlege/legevakt (forskjeller på 7–19 prosentpoeng), men de var sjeldnere i kontakt med barnevernet (7 prosentpoeng forskjell). Forskjellene når det gjelder kontakt med barnevern og familievernkontor, bør ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere hadde med barn til krisesenteret.
En større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse oppga ved første opphold at de kom i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste (11 prosent mot 2 prosent) eller sykehus/fastlege/legevakt (13 prosent mot 6 prosent), sammenlignet med øvrige beboere. En litt mindre andel av beboere med funksjonsnedsettelser enn av øvrige beboere ble satt i kontakt med krisesenteret av barnevern (9 prosent mot 15 prosent).
Det er generelt små forskjeller når det kommer til hva slags bistand som ble gitt ved oppholdene til beboere med og uten funksjonsnedsettelse, men beboere med funksjonsnedsettelse fikk litt oftere hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (64 prosent mot 59 prosent), og de fikk litt sjeldnere advokathjelp (15 prosent mot 21 prosent). De fikk også sjeldnere hjelp til barnepass (10 prosent mot 23 prosent) – noe som må ses i sammenheng med at beboere med funksjonsnedsettelse, betydelig sjeldnere hadde med barn til krisesenteret.
Beboere med gjentatte opphold
I det følgende ser vi nærmere på beboerne som hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2023.
1 av 5 beboere hadde bodd på et krisesenter tidligere
20 prosent av beboerne hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2023. Dette er 3 prosentpoeng mer enn i 2022, og omtrent på nivå med tidligere år (andelen var 19 prosent i 2021, 22 prosent i 2020 og 20 prosent i 2019).
75 prosent av de tidligere beboerne hadde 1 tidligere opphold, 12 prosent hadde 2 tidligere opphold, og 9 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
Dersom vi ser på alle registrerte opphold i 2023, viser tallene at 31 prosent av disse var gjentatte opphold, det vil si at beboeren hadde bodd på et krisesenter tidligere. Andelen gjentatte opphold var 28 prosent i både 2022 og 2021, mens den i 2020 og 2019 var henholdsvis 33 prosent og 34 prosent.
Kjennetegn ved beboere med gjentatte opphold
Beboerne med gjentatte opphold hadde høyere gjennomsnittsalder
Beboerne med gjentatte opphold hadde en gjennomsnittsalder på 37 år, som er 1 år høyere enn gjennomsnittet for beboerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før 2023.
Litt færre levde i et parforhold
Litt færre av beboerne med gjentatte opphold levde i et parforhold før de flyttet inn på krisesenteret. Totalt var 55 prosent av de tidligere beboerne, og 64 prosent av førstegangsbeboerne, enten samboere eller gifte.
- Andelen som var samboer før oppholdet, var 24 prosent blant de tidligere beboerne og 29 prosent blant førstegangsbeboere.
- Andelen som var gift før oppholdet, var 31 prosent blant tidligere beboere og 35 prosent blant førstegangsbeboere.
Flere mottok stønad, trygd og pensjon
De tidligere beboerne mottok oftere stønad, trygd eller pensjon, sammenlignet med førstegangsbeboerne, 50 prosent mot 33 prosent. Samtidig var andelen yrkesaktive (enten fulltid eller deltid) lavere blant tidligere beboere enn blant førstegangsbeboere, henholdsvis 29 prosent og 38 prosent. Forskjellen var størst i andelen som jobbet fulltid: 22 prosent av førstegangsbeboerne og 14 prosent av de tidligere beboerne.
Flere hadde en funksjonsnedsettelse
43 prosent av beboerne med gjentatte opphold hadde funksjonsnedsettelse. Dette gjaldt til sammenligning 35 prosent av førstegangsbeboerne.
Beboerne med tidligere opphold var oftere utsatt for vold fra tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste
Færre av de tidligere beboerne levde i et parforhold før sitt første opphold i 2023. Samtidig var voldsutøveren tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste for en større andel av beboerne med tidligere opphold, sammenlignet med førstegangsbeboerne (20 prosent mot 14 prosent). Blant førstegangsbeboerne oppga 63 prosent at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer, mot 57 prosent av beboerne med tidligere opphold.
Beboerne med gjentatte opphold hadde i gjennomsnitt levd med volden over en lengre periode enn førstegangsbeboerne: 44 prosent svarte at overgrepene hadde vart i fem år eller lenger, mot 32 prosent av førstegangsbeboerne. Blant førstegangsbeboerne svarte 28 prosent at volden hadde pågått det siste året; til sammenligning gjaldt det 19 prosent av de tidligere beboerne.
Blant beboerne med gjentatte opphold var det vanligere å ha vært utsatt for trusler enn det var blant førstegangsbeboerne, 66 prosent mot 58 prosent. Det var også flere som hadde vært utsatt for digital/elektronisk vold (18 mot 9 prosent), og det var litt vanligere å ha opplevd negativ sosial kontroll (39 mot 34 prosent), materiell vold (31 mot 26 prosent) og økonomisk vold (29 mot 23 prosent).
Litt flere av de tidligere beboerne enn av førstegangsbeboerne fortalte at voldsutøveren alltid eller av og til var ruspåvirket; henholdsvis 51 prosent og 46 prosent. Forholdet var oftere anmeldt blant beboerne med gjentatte opphold, sammenlignet med øvrige beboere, 44 prosent mot 36 prosent.
Beboere med gjentatte opphold kom oftere i kontakt med krisesenteret på eget initiativ
De tidligere beboerne kom oftere i kontakt med krisesentrene på eget initiativ ved det første oppholdet i 2023, sammenlignet med førstegangsbeboere (54 prosent mot 32 prosent). Kontakten ble derimot sjeldnere formidlet av familie, venner eller bekjente (11 prosent mot 18 prosent).
Kontakt med andre instanser, herunder advokat, NAV, andre krisesentre, politiet, barnevern psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt, var opprettet i forkant av en større andel av oppholdene til tidligere beboere enn oppholdene til førstegangsbeboere (forskjeller på 5–16 prosentpoeng). Det var ikke noe slikt mønster når det gjelder kontakt opprettet under oppholdet (forskjeller på 3 prosentpoeng eller mindre for samtlige instanser).
Det ble litt oftere gitt bistand i form av praktisk hjelp under oppholdene til beboerne som hadde bodd på et krisesenter tidligere, sammenlignet med oppholdene til øvrige beboere (43 prosent mot 36 prosent). Det var også små forskjeller i hvor ofte beboerne fikk hjelp til å finne bolig og til flytting, fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret, og deltakelse fra krisesenteret i møte med andre tjenester (alle disse andelene var 4 prosentpoeng høyere ved opphold av tidligere beboere, sammenlignet med oppholdene til beboere som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere).
Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret ble derimot gjort ved en litt større andel av oppholdene til de som var førstegangsbeboere i 2023 (forskjell på 5 prosentpoeng).
Beboere med innvandrerbakgrunn
62 prosent av beboerne hadde innvandrerbakgrunn, tilsvarende 1 225 beboere. De fleste beboerne med innvandrerbakgrunn var kvinner, 1 110 beboere. 110 beboere med innvandrerbakgrunn var menn.
Beboerne med innvandrerbakgrunn er en variert gruppe blant brukerne, men det kan likevel være noen fellesnevnere, blant annet når det gjelder kjennetegn ved gruppen og deres voldserfaringer, som gjør at denne gruppen har et annet hjelpebehov enn beboerne som ikke hadde slik bakgrunn. I det følgende vil vi se nærmere på hva som kjennetegnet beboerne med innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Kjennetegn ved beboere med innvandrerbakgrunn
Beboerne med innvandrerbakgrunn hadde lavere gjennomsnittsalder
Beboerne med innvandrerbakgrunn var litt yngre enn beboerne uten innvandrerbakgrunn, med en gjennomsnittsalder på 35 år mot 39 år. Dette er et mønster som har vedvart over tid.
Litt mer vanlig å jobbe deltid
Omtrent like store andeler av beboerne med og uten innvandrerbakgrunn, henholdsvis 37 prosent og 35 prosent, var i jobb. Sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn, jobbet en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn fulltid (18 prosent mot 25 prosent), og en større andel jobbet deltid (19 prosent mot 11 prosent). Andelene av beboere som var hjemmearbeidende (4 prosent mot 1 prosent) eller under utdanning (16 prosent mot 7 prosent), var større blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant andre beboere. 19 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn gikk på kurs/introduksjonsprogram. En betydelig lavere andel av beboerne med enn uten innvandrerbakgrunn, mottok stønad, trygd eller pensjon, 24 prosent mot 58 prosent.
Beboerne med innvandrerbakgrunn var oftere gift/registrert partner, og hadde oftere med seg barn
Både beboere med og uten innvandrerbakgrunn var som regel gifte eller samboende før krisesenteroppholdet, henholdsvis 64 prosent og 58 prosent. Beboerne med innvandrerbakgrunn var imidlertid betydelig oftere gift/registrert partner (47 prosent mot 14 prosent), og levde i mindre grad i samboerskap (17 prosent mot 44 prosent), sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn.
En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde med seg barn under 18 år første gang de bodde på et krisesenter i 2023. Dette gjaldt henholdsvis 43 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn og 34 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn.
En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde med seg barn under 18 år første gang de bodde på et krisesenter i 2022. Dette var tilfellet for henholdsvis 47 % av beboerne med innvandrerbakgrunn og 36 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn.
Mindre vanlig med funksjonsnedsettelse
22 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Til sammenligning gjaldt dette 60 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn.
Litt mindre vanlig å ha hatt kontakt med et krisesenter tidligere
Beboerne med innvandrerbakgrunn hadde i litt mindre grad hatt kontakt med et krisesenter før det første oppholdet i 2023, sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn; 35 prosent mot 41 prosent. Forskjellen lå i kontakt på telefon (10 prosent mot 21 prosent) og bruk av dagtilbudet (16 prosent mot 21 prosent). Omtrent like andeler, 20 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn og 19 prosent av de uten innvandrerbakgrunn, hadde bodd på et krisesenter også før 2023.
Varighet av krisesenteropphold, etter beboernes bakgrunn
Gjennomsnittlig lengde på krisesenteropphold, etter om beboeren har innvandrerbakgrunn eller ikke. Antall døgn.
Krisesenteroppholdene varte lengre for beboere med innvandrerbakgrunn
Beboere med innvandrerbakgrunn oppholdt seg lengre på krisesentertilbudene enn øvrige beboere. I snitt varte deres opphold i 31 døgn, mens gjennomsnittet for beboerne uten innvandrerbakgrunn var 23 døgn. Denne forskjellen har vedvart over tid.
Beboere som var utsatt for menneskehandel (både med og uten innvandrerbakgrunn), bodde i gjennomsnitt i 55 døgn på krisesenteret – betydelig lengre enn gjennomsnittet for alle beboere (26 døgn). Gjennomsnittsoppholdet til beboere utsatt for æresrelatert vold, varte i 38 døgn, mens gjennomsnittsoppholdet til de som var utsatt for tvangsekteskap, var kortere enn et gjennomsnittsopphold for beboere uten innvandrerbakgrunn (21 døgn). Menneskehandel, æresrelatert vold og tvangsekteskap var årsak til henvendelsen ved henholdsvis 29, 173 og 35 av oppholdene i 2023. Dersom vi ikke regner med beboere utsatt for menneskehandel og æresrelatert vold, var oppholdene til beboere med innvandrerbakgrunn i snitt fortsatt nesten like mye lengre enn beboere uten innvandrerbakgrunn: 30 mot 23 døgn.
Flere var utsatt for æresrelatert vold blant beboere med innvandrerbakgrunn
11 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 2 prosent var utsatt for menneskehandel, og 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap. Blant beboerne uten innvandrerbakgrunn, var 1 prosent utsatt for æresrelatert vold, mens mindre enn 1 prosent var utsatt for menneskehandel eller tvangsekteskap.
Det var mindre vanlig å oppgi materiell vold (22 prosent mot 35 prosent) og seksuell vold (18 prosent mot 25 prosent) blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant beboerne uten innvandrerbakgrunn.
Uavhengig av bakgrunn, var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste årsakene til krisesenteropphold.
Beboere med innvandrerbakgrunn var sjeldnere utsatt for en ruspåvirket voldsutøver
Beboere med innvandrerbakgrunn oppga sjeldnere enn øvrige beboere at voldsutøver var ruspåvirket. 38 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn svarte at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepet(ene), mot 60 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn.
Litt større andeler av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer (64 prosent mot 59 prosent) og/eller fra foreldre (12 prosent mot 7 prosent) eller et annet familiemedlem (enn foreldre, steforeldre, barn og søsken)/svigerfamilie (8 prosent mot 2 prosent). En mindre andel var utsatt for vold fra tidligere ektefelle/samboer/kjæreste, 11 prosent mot 21 prosent.
En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, 18 prosent, mot 10 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn.
Beboere med innvandrerbakgrunn mottok mer bistand enn øvrige beboere
Beboerne med innvandrerbakgrunn mottok generelt noe mer bistand på krisesentrene enn beboerne uten innvandrerbakgrunn. Ved oppholdene til beboere med innvandrerbakgrunn ble det blant annet oftere gitt advokatbistand i krisesenteret, hjelp til å finne bolig og hjelp til flytting (forskjeller på 10–12 prosentpoeng sammenlignet med oppholdene til øvrige beboere). Krisesentrene bistod også oftere med praktisk hjelp, barnepass, hjelp til å ta kontakt med/deltakelse i møte med andre tjenester og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av senteret – og det ble oftere gjort en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av noen andre enn krisesenteret (forskjeller på 8–9 prosentpoeng).
Det ble litt oftere utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet, og krisesentrene deltok litt oftere i samarbeidsgrupper rundt beboeren (5 prosentpoeng forskjell).
Når det gjelder barnepass, kan forskjellen ses i lys av at en større andel beboere med enn uten innvandrerbakgrunn hadde med seg barn til krisesenteret.
En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med krisesenteret av politiet, 25 prosent, mot 16 prosent av andre beboere. Derimot ble en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med senteret av psykisk helsetjeneste, 2 prosent mot 10 prosent. Andelen som oppsøkte senteret på eget initiativ, var også mindre blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant øvrige beboere, 32 prosent mot 43 prosent. 6 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med krisesenteret av en flyktninginstans.
Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser under oppholdene til beboerne med innvandrerbakgrunn (ved 75 prosent av oppholdene, og ved 65 prosent av oppholdene til beboere uten innvandrerbakgrunn). Under oppholdene ble en større andel av beboerne med enn uten innvandrerbakgrunn satt i kontakt med NAV (34 prosent mot 18 prosent), advokat (36 prosent mot 25 prosent), familievernkontor (14 prosent mot 9 prosent) og barnevern (21 prosent mot 16 prosent). Dette kan blant annet ses i sammenheng med at færre med innvandrerbakgrunn mottok stønad, trygd eller pensjon, og at flere hadde med barn til krisesenteret. Ved 7 prosent av oppholdene ble beboere med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med en flyktninginstans. Beboerne med innvandrerbakgrunn ble sjeldnere satt i kontakt med psykisk helsetjeneste (5 prosent mot 12 prosent) og sykehus/fastlege/legevakt (10 prosent mot 15 prosent), sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn.
Før oppholdene var det mindre vanlig at beboere med innvandrerbakgrunn hadde vært i kontakt med psykisk helsetjeneste (11 prosent mot 31 prosent), sykehus/fastlege/legevakt (19 prosent mot 34 prosent), rusomsorg (1 prosent mot 8 prosent) og NAV (25 prosent mot 31 prosent), enn det var for øvrige beboere. Dette kan ses i sammenheng med at en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde en funksjonsnedsettelse, sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn. 10 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktninginstans før oppholdet.
Beboere med innvandrerbakgrunn dro oftere tilbake til voldsutøver etter oppholdet
18 prosent av oppholdene til beboere med innvandrerbakgrunn endte med retur til voldsutøver. Andelen er 5 prosentpoeng større enn for beboere uten innvandrerbakgrunn.
En større andel beboere med enn uten innvandrerbakgrunn returnerte til voldsutøver fordi de ville gi voldsutøver en ny sjanse, 84 prosent mot 77 prosent, og av hensyn til barn, 12 prosent mot 6 prosent. 8 prosent returnerte grunnet manglende oppholdstillatelse. En betydelig mindre andel beboere med enn uten innvandrerbakgrunn returnerte til voldsutøver på grunn av avhengighet/press (7 prosent mot 29 prosent).
En stor andel av oppholdene til beboere både med og uten innvandrerbakgrunn endte med at de dro tilbake til egen bolig (uten voldsutøver) eller til ny/annen bolig, henholdsvis 49 prosent og 52 prosent.
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: