Konsekvenser av COVID-19 på krisesentrene

Fra 12. mars 2020 til 12. februar 2022 var det innført en rekke smitteverntiltak i Norge i forbindelse med koronapandemien. Krisesentrene ble definert som virksomhet med en kritisk samfunnsfunksjon, og det ble lagt stor vekt på å opprettholde krisesentertilbudet gjennom pandemien. Statistikken viser at antall besøk og opphold på krisesentrene i 2020 og 2021 var betydelig lavere enn i 2019, som var siste «normalår» før pandemien. Tallene for 2022 var omtrent tilsvarende som i 2019, noe som tydet på at bruken av krisesentrene var på vei tilbake til slik den var før koronapandemien. Bruken av krisesentrene har fortsatt å øke etter pandemien, og antall besøk og opphold var enda litt høyere i 2023 enn i 2022.

• I 2023 registrerte krisesentrene 13 475 dagsbesøk. Dette er det høyeste antallet besøk siden tidsserien startet i 2005 – og vesentlig høyere enn i 2020 og 2021 (henholdsvis 8 115 og 7 942 dagsbesøk). De fleste koronarestriksjonene ble opphevet tidlig i 2022, og antall dagsbesøk det året (11 204 dagsbesøk) nærmet seg tallet for 2019 (12 454 dagsbesøk).
• Sentrene registrerte 2 585 opphold av voksne beboere på krisesentrene i 2023. Dette er en liten økning fra 2022, da det ble registrert 2 477 krisesenteropphold, og en markant økning fra 2020 og 2021, da ble det registrert henholdsvis 2 198 og 2 068 opphold. I 2022 var antallet opphold tilbake på samme nivå som i 2019 (2 471 opphold), mens det altså har fortsatt å øke litt i 2023.
• Det ble registrert 1 812 opphold av barn i 2023, omtrent likt som i 2022, da det ble registrert 1 821 opphold. I 2020 og 2021 registrerte krisesentrene langt færre opphold av barn; henholdsvis 1 580 og 1 648. Antall opphold av barn i 2022 og 2023 var omtrent på nivå med 2019, da det ble registrert 1 876 opphold av barn. (I 2021 ble det mulig å registrere avbrudd i oppholdene til barn, dersom barnet overnattet andre steder enn på krisesenteret under deler av omsorgspersonens opphold. Tidligere ville det i enkelte tilfeller blitt registrert flere opphold for disse barna, og sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.)

Dersom vi sammenligner årene 2019–2023, finner vi i hovedsak små endringer i hvilke typer bistand som ble gitt ved opphold og dagsbesøk av voksne. Dette tyder på at tilbudet til beboerne og dagbrukerne i stor grad ble ivaretatt under koronapandemien. Bistand i form av i fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter til voksne beboere ble imidlertid gitt ved en mindre andel av oppholdene i årene 2020–2023 enn før pandemien.

• Mens fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i krisesenterets regi var en del av 37 prosent av oppholdene i 2019, gjaldt dette ved 26 prosent av oppholdene i 2020, ved 25 prosent i 2021 og 2022 og ved 28 prosent av oppholdene i 2023.
• For fritidsaktiviteter i regi av andre enn krisesenteret var andelene henholdsvis 10 prosent i 2019, 5 prosent i 2020, 6 prosent i 2021 og 2022 og 7 prosent i 2023.

Bistand i form av fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter gitt ved opphold av barn, ble gitt ved færre opphold i 2020–2022, enn i 2019. Bistanden økte imidlertid igjen i 2023, og er nå omtrent på samme nivå som i 2019.

• Fritidsaktiviteter i regi av sentrene ble gitt ved 44 prosent av oppholdene til barn i 2019, ved 36 prosent av oppholdene i 2020 og 2021, ved 37 prosent av oppholdene i 2022 og ved 42 prosent av oppholdene i 2023.
• For fritidsaktiviteter i regi av andre, gikk andelen ned fra 20 prosent i 2019 til 13 prosent i 2020 og 14 prosent i 2021 og 2022, før den gikk opp til 17 prosent i 2023.