Bo- og dagtilbud
De fleste krisesentrene har et bredt tilbud til dagbrukere og beboere, og alle har minst én form for tilbud til barn. Krisesentrene har et mer omfattende hjelpetilbud til kvinner enn til menn. De fleste sentrene har en eller annen form for brukermedvirkning, og de driver også med utstrakt og utadrettet informasjonsarbeid.
I 2023 var det totalt 43 krisesentre med tilbud til kvinner og menn. Av disse 43 krisesentrene hadde 41 sentre botilbud til menn.
• 13 av tilbudene til menn er i egne lokaler, og 22 er i samme bygning som tilbudet til kvinner, men med fysisk atskilte lokaler.
• 6 sentre hadde en midlertidig løsning for botilbud til menn. Av disse har 1 senter en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn, og 1 senter oppgir at alle voldsutsatte bor under samme tak, uavhengig av kjønn. De andre 4 sentrene leier eller benytter leiligheter/boliger eller hotellrom, eller finner løsninger gjennom hjemkommunen til beboeren.
Botilbud for voksne
Tilbud til beboere
Hva slags hjelp får beboere tilbud om? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Et bredt tilbud til voksne beboere
Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. Dette betyr ikke nødvendigvis at de skal ha samme tilbud, men et tilbud som er tilrettelagt ut fra kjønnsspesifikke behov (Veileder til krisesenterloven s. 14).
Alle sentrene for kvinner ga tilbud om inntakssamtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og deltakelse i møte med andre tjenester. Nesten alle sentrene tilbød enesamtaler, systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret og hjelp til å finne bolig. Videre tilbød nesten alle sentrene også praktisk hjelp, primærkontakt, plan for oppfølging under oppholdet, plan for oppfølging etter oppholdet, deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren, barnepass, og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (mellom 38 og 41 sentre tilbød dette).
Det arrangeres årlig veilederopplæring for krisesenteransatte i ICDP (International Child Development Program) i regi av Bufetat, med mål om at sentrene skal tilby beboere med barn deltakelse i foreldreveiledningsgrupper. 17 sentre for kvinner hadde tilbud om foreldreveiledningsgrupper til beboere med barn i 2023.
Det har stort sett vært små endringer i tilbudene til kvinner, sammenlignet med 2022 og 2021. Vi ser imidlertid en nedgang i antall sentre der det tilbys systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, samt fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av andre. Det var også litt færre sentre som tilbød plan for oppfølging i 2023, både under og etter oppholdet.
Fra 2021 har det vært en økning i antall sentre som tilbyr hjelp til flytting, og fra 2022 har det vært en økning i antall sentre som tilbyr hjelp med samvær/overlevering av barn.
40 av 41 sentre med tilbud til menn, tilbød enesamtaler og inntakssamtale. Videre tilbød nesten alle sentrene også systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, deltakelse i møte med andre tjenester, hjelp til å finne bolig og praktisk hjelp (38–39 sentre tilbød dette).
Når det gjelder tilbudene til menn, er det utfordrende å sammenligne tallene over tid, ettersom antall sentre med eget tilbud til menn har variert over tid. Sammenlignet med 2022 er det imidlertid færre sentre med tilbud til menn som tilbyr plan for oppfølging under oppholdet, samt barnepass.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2021: «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt beboeren» ble endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren».
2022: «Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe» ble endret til «Deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS mv.)»
Skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av beboere
Er det utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for følgende tilbud til beboere? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
De fleste krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av beboere
42 av de 43 krisesentrene med tilbud til kvinner hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale, og 41 av sentrene hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av beskyttelsesbehov. Mange hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov, og for oppfølging under oppholdet. Sammenlignet med 2021 og 2022 var det en nedgang i antall sentre som hadde skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov og oppfølging etter oppholdet.
40 av de 41 krisesentrene med botilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale og for kartlegging av beskyttelsesbehov. Videre hadde 39 av sentrene utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov, mens 37 hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging under oppholdet. Det var litt mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 33 sentre med botilbud til menn hadde. Dette er imidlertid 3 flere enn i 2022.
Av brukerdata ser vi det ble gjennomført inntakssamtale ved 98 prosent av oppholdene til voksne beboere i 2023. Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 75 prosent av oppholdene. Ved 73 prosent av oppholdene ble det gjort en slik kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, mens det ved 29 prosent av oppholdene ble gjort en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre (ved 27 prosent av oppholdene ble dette både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Sentrene gjennomførte en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 81 prosent av oppholdene. Ved 60 prosent av oppholdene utarbeidet sentrene en plan for oppfølging under oppholdet, og ved 30 prosent av oppholdene ble det laget en plan for oppfølging etter oppholdet
Tilbud til barn
Tilbud til barn
Hva slags hjelp får barn tilbud om? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Et bredt tilbud til barn
I henhold til krisesenterloven skal kommunen ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov, og sørge for at barns rettigheter ivaretas under opphold i krisesentertilbudet (§ 3).
Alle sentrene hadde ett eller flere hjelpetilbud til barn. Nesten alle sentrene med tilbud til kvinner, oppga at de tilbød barn velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet og samarbeid med barnets barnehage/skole. Det var også ganske vanlig at sentrene tilbød barn samtaler uten mor/far til stede og samtaler med mor/far til stede, samt systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov. Det var mindre vanlig med barnehage-/skoletilbud på, eller i regi av, krisesenteret, samt grupper for barn.
Gjennomgående hadde sentrene med tilbud til kvinner litt flere tilbud til barn enn sentrene med tilbud til menn. Forskjellene i tilbudene til barn har imidlertid blitt mindre over tid. Det var størst forskjeller når det gjelder deltakelse fra senteret i samarbeidsgrupper rundt barnet, samarbeid med barnehage/skole og fritidsaktiviteter i regi av andre enn krisesenteret.
Sammenlignet med 2021 og 2022, var det i 2023 litt mindre vanlig at krisesentrene med tilbud til menn, tilbød barn systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret og fritidsaktiviteter i regi av andre. Sammenlignet med 2022, var det i 2023 mindre vanlig å ha tilbud om plan for oppfølging under oppholdet.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2021: "Skoletilbud på krisesenteret" ble endret til "Skoletilbud på/i regi av krisesenteret", "Hjelp til å få i stand skyss til barnehage/skole" ble endret til "Ordne skyss eller følge barn til barnehage/skole" og "Deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet" ble endret til "Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet".
Skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn
Er det utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for følgende tilbud til barn? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Mange av krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for tilbud til barn
39 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner og 40 av 41 krisesentre med tilbud til menn hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet. Mange av krisesentrene hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av barns hjelpebehov, og for oppfølging av barn under oppholdet. Det var mindre vanlig å ha utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.
Sammenlignet med 2022, er det noen færre krisesentre med tilbud til kvinner som oppgir å ha skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, kartlegging av barns hjelpebehov og oppfølging av barn under oppholdet. Det er derimot noen flere sentre, både med tilbud til kvinner og med tilbud til menn, som har utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.
Av brukerdataene ser vi at det ble gjennomført en velkomstsamtale ved 63 prosent av oppholdene til alle barn. Totalt ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 54 prosent av oppholdene. Ved 52 prosent av oppholdene ble dette gjort i regi av krisesentret, og ved 21 prosent av oppholdene ble dette gjort i regi av andre (ved 19 prosent av oppholdene ble dette både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Det ble gjennomført systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 52 prosent av oppholdene. Ved 44 prosent av oppholdene hadde krisesentrene en plan for oppfølging i tiden barna var på sentrene.
Barns alder
Merk at bistand til barn har sammenheng med barnas alder; for eksempel ble det gjennomført en velkomstsamtale ved omtrent 8 av 10 opphold av barn som var 6 år eller eldre, omtrent 6 av 10 opphold av barn i alderen 3–5 år og omtrent 2 av 10 opphold av barn som var yngre enn 3 år da de bodde på krisesenter.
Dagtilbudet
Ifølge krisesenterloven (§ 2) skal krisesentrene gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning. Dagtilbudet retter seg mot:
• Personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtaler og rådgivning.
• Personer som tidligere har bodd på senteret, og trenger støtte i en reetableringsfase.
Tilbud til dagbrukerne
Hva slags hjelp får dagbrukere tilbud om? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Et bredt dagtilbud
Samtlige krisesentre tilbød dagbrukerne enesamtaler; dette gjaldt tilbudene til både kvinner og menn. Videre hadde alle krisesentrene med tilbud til kvinner også tilbud om deltakelse i møter med andre tjenester, mens alle krisesentrene med tilbud til menn også tilbød hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Nesten alle sentrene med tilbud til kvinner oppga at de ga dagbrukere hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og tilbud om å benytte krisesenterets botilbud, og nesten alle sentrene med tilbud til menn oppga at de tilbød dagbrukerne systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, samt deltakelse i møter med andre tjenester.
Samlet sett hadde de kvinnelige dagbrukerne et litt mer omfattende bistandstilbud enn de mannlige. Sammenlignet med 2022 var det litt flere sentre med tilbud til kvinner, som tilbød dagbrukere systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, og som ga dem tilbud om å benytte krisesenterets botilbud. Det var imidlertid litt færre som tilbød advokatbistand, og som hadde tilbud til barn. Når det gjelder tilbudene til menn, var det litt flere som tilbød fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av andre enn krisesenteret i 2023 enn i 2022.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2022: "Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe" endret til "Deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS mv.)".
Skriftlig prosedyre for tilbud til dagbrukere
Er det utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for følgende tilbud til dagbrukere? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Skriftlige prosedyrer for kartlegging og oppfølging av dagbrukere
38 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og 37 av 41 med tilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelser fra dagbrukere. Det er små endringer sammenlignet med de siste årene.
Videre hadde 36 sentre med tilbud til kvinner, og 34 sentre med tilbud til menn, utarbeidet skriftlig prosedyre for oppfølging av dagbrukerne.
Av brukerdataene ser vi at det for 23 prosent av dagsbesøkene ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov, og for totalt 17 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov – for 17 prosent av dagsbesøkene ble dette gjennomført i regi av krisesenteret, og for 4 prosent ble det gjennomført en slik kartlegging i regi av andre (for 3 prosent av dagsbesøkene ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre).
Tilbud til pårørende
Hva slags hjelp får pårørende tilbud om? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn.
Tilbud til pårørende
Krisesentrene er ikke pålagt å gi tilbud til pårørende, men 36 av 43 sentre med tilbud til kvinner, og 35 av 41 med tilbud til menn, hadde tilbud om bistand til pårørende. De vanligste formene for bistand var enesamtaler og at krisesentrene kunne hjelpe pårørende med å ta kontakt med andre tjenester.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2022: "Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe" endret til "Deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS mv.)".
5 sentre med tilbud til kvinner, og 6 med tilbud til menn, har krysset av for andre tilbud til pårørende enn det som er vist i figuren. Disse oppgir blant annet familiesamtaler/familieråd og pårørende som egen brukergruppe i chat/telefontjeneste.
Sikkerhetstiltak ved krisesentrene
I krisesenterlovens § 2 er det presisert at kommunene skal sørge for et trygt botilbud. Beskyttelse er et hovedelement i krisesentertilbudet; det handler om fysisk sikring av lokaler, kartlegging av trusler, bevisstgjøring om egen sikkerhet, samarbeid med politiet og individuelle sikkerhetstiltak. I mars 2017 trådte ny forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet i kraft.
Sikkerhetstiltak ved krisesentrene
Antall krisesentre for kvinner og menn med følgende sikkerhetstiltak. Flere kryss mulig.
Nesten alle krisesentre med botilbud til kvinner hadde porttelefon ved inngangsdør, kameraovervåkning ved inngangsparti og rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. Mange hadde også sikrede vinduer som er låsbare, prosedyrer for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak, skjermet, oversiktlig og opplyst uteareal, skjermet og oversiktlig uteareal for lek, krav om taushetserklæring fra brukere, skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner og elektronisk adgangskontroll for ansatte (se figuren for oversikt over ulike sikkerhetstiltak).
Gjennomgående hadde en litt større andel av tilbudene til kvinner ulike sikkerhetstiltak enn tilfellet var for tilbudene til menn. Dette kan ses i lys av at noen av botilbudene til menn er midlertidige løsninger. Forskjellene har imidlertid blitt mindre over tid. Størst forskjell finner vi når det gjelder sikkerhetstiltakene som handler som skjermet og oversiktlig uteareal for lek, kameraovervåkning av inngangsparti og skjermet, oversiktlig og opplyst uteareal.
12 av sentrene med tilbud til kvinner og 8 av sentrene med tilbud til menn hadde også andre sikkerhetstiltak enn de som gjengis i figuren. Her nevnes blant annet overfallsalarm, personalarm og adgangskort for beboere. 1 av tilbudene til menn har ikke et botilbud. Antall sentre med tilbud til kvinner som oppgir å ha sikrede vinduer som er låsbare, har økt de siste årene; fra 22 sentre i 2020 til 31 sentre i 2023. Siden 2021 har det imidlertid blitt færre sentre som oppgir at de har slagsikkert/hærverkshemmende glass i vinduer, sikret/forsterket dør med sikkerhetslås, sikrede/forsterkede dører inne i krisesenteret, skriftlige rutiner for håndtering av trusselsituasjoner, prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak, og krav om taushetserklæring fra brukere (mellom 4 og 6 færre sentre i 2023 enn i 2021).
Når det gjelder krisesentre med tilbud til menn, er det færre som oppgir at de har sikrede/forsterkede dører inne i krisesenteret, slagsikkert/hærverkshemmede glass i vinduer og krav om taushetserklæring fra brukere, sammenlignet med 2021 og 2022.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2019: «Samarbeid med risikoanalytikere/SARA» var ny kategori.
2021: Krav om taushetserklæring for brukere endret til krav om taushetserklæring fra brukere.
Politivurdering av krisesentrenes bygninger og sikkerhetstiltak
Antall krisesentertilbud for kvinner og menn som har blitt vurdert av lokalt politi, og antall krisesentertilbud hvor politiets vurdering foreligger skriftlig.
Mer enn halvparten av sentrene har fått politivurdering av bygninger og sikkerhetstiltak
27 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner og 20 av 41 sentre med tilbud til menn har fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi, hvorav henholdsvis 9 og 7 sentre oppga at politiets vurdering forelå skriftlig. Sammenlignet med 2021 og 2022 var det litt færre sentre med tilbud til kvinner og med tilbud til menn som oppga å ha fått en slik vurdering. Antall sentre som oppgir at vurderingen foreligger skriftlig, er omtrent som i 2021 og 2022, men for sentre med tilbud til kvinner har antallet gått litt ned siden 2019. Merk at sentrene ikke blir spurt om når politiet vurderte deres bygninger og sikkerhetstiltak – og at vurderingen kan ligge langt tilbake i tid.
19 av krisesentrene med tilbud til kvinner, og 15 av sentrene med tilbud til menn, svarte at politiets vurdering var fulgt opp. Dette er 2 færre sentre med tilbud til kvinner enn i 2022, og 9 færre enn i 2021.
Rutiner for brukermedvirkning
Krisesenterlovens § 3 omfatter krav om individuell tilrettelegging, noe som forutsetter brukermedvirkning. I praksis innebærer dette at det finnes rutiner for å innhente og benytte brukernes erfaringer og synspunkter i utviklingen av tilbudet.
Brukermedvirkning på krisesentrene
Hvordan henter krisesentret inn brukernes tilbakemelding på tilbudet? Flere kryss mulig. Antall sentre med tilbud for kvinner og menn som har rutiner for innhenting av brukernes tilbakemelding.
37 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner, og 35 av de 41 sentrene med tilbud til menn, hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer og synspunkter på tilbudet.
De vanligste måtene å innhente tilbakemeldinger på, var regelmessig beboermøte, evalueringsskjema for brukerne og evalueringssamtale med brukerne.
Sammensetningen av sentrenes rutiner for brukermedvirkning har endret seg noe de siste årene. Sammenlignet med tidligere år, har det vært en nedgang i antall sentre som har forslagskasse og som har evalueringssamtale med brukerne. Siden 2021 har det imidlertid vært en økning i antall sentre som har evalueringsskjema for brukerne.
Utadrettet informasjonsarbeid
Utadrettet informasjonsarbeid
Har sentret drevet ulike former for utadrettet informasjonsarbeid i løpet av året? Flere kryss mulig. Antall.
Utadrettet informasjonsarbeid
Ifølge kommuneloven (§ 4) skal kommuner, og krisesentrene, aktivt informere om sin virksomhet.
Alle sentrene drev med utadrettet informasjon i 2023. De vanligste formene for informasjonsarbeid var å besøke eller på annen måte gi informasjon til øvrig hjelpeapparat, å sette opp brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester, og å ha profil på Facebook. Det var mindre vanlig å annonsere i lokalpressen eller ha profil på andre sosiale medier (se figur).
Noen av sentrene hadde informert på andre måter; herunder nevnes blant annet diverse medieoppslag, og at ansatte har stått på stand, hatt foredrag, eller deltatt i ulike prosjekter.
Sammenlignet med tidligere år var det i 2023 flere krisesentre som hadde egen profil/konto på andre sosiale medier enn Facebook. Besøk/informasjon på skoler og utdanningsinstitusjoner er nesten tilbake på samme antall som før 2020.
Blant krisesentrene som hadde drevet informasjonsarbeid i utdanningsinstitusjoner, hadde de fleste besøkt relevante høyskoleutdanninger (23 sentre) og videregående skoler (24 sentre). Videre hadde 15 krisesentre besøkt grunnskoler.
39 krisesentre hadde egen nettside i 2023, 1 flere enn i 2022 og 2021, og samme antall som i 2020 og 2019. På 26 av nettsidene var teksten tilgjengelig på flere språk. 13 sentre oppga at teksten var tilrettelagt for synshemmede; 4 flere enn i 2022, 1 flere enn i 2021 og 2019 og 2 flere enn i 2020.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
2023: Kategorien "Egen profil/konto på Twitter/andre sosiale medier" er endret til "Egen profil/konto på andre sosiale medier".
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: