Barn på krisesenter
1 544 barn bodde på et krisesenter i 2023. Mange barn opplevde avbrudd i barnehage- eller skolegang under oppholdet på krisesenteret, vanligvis av hensyn til sikkerheten deres. Kontakt med barnevernet ble ofte opprettet ved opphold av barn.
På denne siden:
- Om opphold av barn
- Kjennetegn ved barn på krisesentrene
- Barnehage- og skolegang under oppholdene
- Bistand til barna
- Kontakt med barnevern og andre instanser
- Samvær med, og retur til, voldsutøver når voldsutøver var forelder til barnet
- Barn med gjentatte opphold
- Barn med innvandrerbakgrunn
- Barn som var dagbrukere ved krisesentrene
- Trenger du hjelp?
Om opphold av barn
Med opphold av barn menes de gangene barna overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og noen barn har flere opphold gjennom året. Hvert opphold blir registrert med et nytt skjema. Opplysninger om barna, som for eksempel kjønn og alder, er basert på informasjon gitt under det første oppholdet i registreringsåret (2023).
For barn under 16 år er det barnets omsorgsperson som har tatt stilling til registrering. I tilfeller hvor barnet på grunn av ung alder eller av andre årsaker har vansker med selv å fortelle om situasjonen sin, er det også rimelig å anta at informasjonen kommer fra barnets omsorgsperson. Det må derfor tas forbehold om at registrerte opplysninger om barn på krisesenter, ikke nødvendigvis kommer fra barna selv.
Antall barn og opphold av barn på krisesenter
Flere barn bodde på krisesenter i 2023 enn i 2021 og 2022
I 2023 registrerte krisesentrene 1 812 opphold av barn, omtrent like mange som i 2022. Antall opphold i 2022 og 2023 var klart høyere enn i 2020 og 2021, men litt lavere enn i årene 2014 til 2019. At det var færre opphold i 2020 og 2021, bør ses i sammenheng med koronapandemien. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene.
1 544 barn bodde på et krisesenter i 2023. Dette er en økning fra 1 482 barn i 2022 og 1 442 barn i 2021.
14 prosent var tidligere beboerbarn
14 prosent av barna (200 barn) hadde vært beboere på et krisesenter før sitt første opphold i 2023. Andelen barn som hadde vært beboere tidligere, har variert mellom 11 og 18 prosent i årene 2019–2022 (12 prosent i 2019, 18 prosent i 2020, 15 prosent i 2021 og 11 prosent i 2022). For 2 prosent av barna var det krysset av for at de hadde vært dagbrukerbarn ved et krisesenter tidligere, det vil si at de har benyttet dagtilbudet ved senteret. Dette gjaldt 1 prosent i 2022.
De fleste barna som hadde vært beboere også før 2023, hadde ett tidligere opphold (84 prosent). 16 prosent hadde 2 eller flere tidligere opphold.
Av barna som hadde vært beboere eller dagbrukere ved et krisesenter før sitt første opphold i 2023, var 8 prosent i kontakt for første gang i 2023, 50 prosent hadde første kontakt i 2022, 31 prosent i perioden 2018–2021, og 11 prosent hadde første kontakt i 2017 eller tidligere.
Antall barn beregnes ved å telle antall opphold som er barnets første opphold i registreringsåret. Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var barnets første i registreringsåret eller ikke dersom barnets omsorgsperson ønsket å reservere barnet mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at hvorvidt oppholdet var årets første eller ikke ble registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall barn i 2022 og 2021 sammenlignes med antall beboere tidligere år, må det tas forbehold om dette.
Dersom vi beregner antall barn på samme måte som tidligere, får vi 1 462 barn som bodde på krisesenter i 2023, 1 398 barn på krisesenter i 2022 og 1 330 barn på krisesenter i 2021.
For 53 opphold var det ikke svart på spørsmålet om oppholdet var barnets første i registreringsåret. Vi vet derfor ikke om disse oppholdene var gjentatte opphold eller førstegangsopphold (individer).
Ved 102 opphold i 2023 ønsket barnets omsorgsperson (eller barnet selv hvis 16 år eller eldre) å reservere barnet mot registrering. Det er derfor kun registrert grunnleggende informasjon om oppholdene til disse barna (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall barn).
Gjennomsnittlig antall døgn på barns krisesenteropphold
Barnas opphold varte i gjennomsnitt i 28 døgn
Et gjennomsnittlig opphold av barn varte i 28 døgn, 2 døgn kortere enn et gjennomsnittlig barneopphold i 2021 og 2022.
Siden 2021 har det vært mulig å registrere avbrudd i oppholdene, noe som innebærer at barnet har overnattet andre steder enn på krisesenteret under deler av omsorgspersonens opphold. Krisesenteret kan likevel ha gitt bistand til barnet også de dagene det ikke overnattet der. Det ble registrert avbrudd ved 294 opphold av barn i 2023, og i gjennomsnitt hadde disse barna 13 døgn med avbrudd. Merk at det kan være flere avbrudd i løpet av et opphold, og at avbruddene derfor ikke nødvendigvis er sammenhengende.
På grunn av muligheten til å registrere avbrudd, må gjennomsnittslengden på oppholdene sammenlignes med varsomhet dersom det sammenlignes med årene før 2021. Dersom vi ser bort fra avbruddene, øker gjennomsnittslengden til 30 døgn i 2023. Dette er 2 døgn kortere enn i 2022 og 2021, og 1 døgn kortere enn i årene 2018–2020.
Et barneopphold var i snitt 2 døgn lengre enn et voksenopphold. Dette kan ses i lys av at voksne som hadde med barn på sentrene, i gjennomsnitt bodde der lengre enn de som ikke hadde med barn, tilsvarende som tidligere år. Et gjennomsnittsopphold for voksne som hadde med seg barn under 18 år, varte i 31 døgn. Dette er omtrent samme lengde som et gjennomsnittlig opphold av barn, inkludert avbrudd. Til sammenligning var gjennomsnittslengden på oppholdene til voksne beboere som ikke hadde med seg barn under 18 år, 25 døgn.
Fra og med 2021 registreres samvær hos forelder/foresatte som avbrudd i oppholdet, og ikke et som et nytt opphold, ved retur til krisesenteret.
Ingen barn bodde på krisesenter hele året i 2023. 91 barn bodde på krisesenter ved årsskiftet fra 2023 til 2024.
Medianlengden på opphold av barn var 15 dager i 2023 (16 dager om man regner med eventuelle avbrudd – medianlengde for avbrudd var 2 døgn).
Antall overnattingsdøgn blant barn på krisesenter
Per år
Barn hadde totalt 51 038 overnattingsdøgn på krisesentrene i 2023. Dette er en nedgang fra 55 207 overnattingsdøgn i 2022, og en liten økning fra 50 262 døgn i 2021.
De fleste barna var med mor på krisesenteret
Ved 95 prosent av oppholdene var barna med sin mor på krisesenteret, og ved 5 prosent av oppholdene var barna med sin far. Dette er omtrent tilsvarende som i 2022 (henholdsvis 95 prosent og 3 prosent). Ved 1 prosent av oppholdene var barn på krisesenter med en annen foresatt. Barnet kan oppholde seg på krisesenteret sammen med flere omsorgspersoner, og summen av prosenttallene blir derfor over 100 prosent.
Kjennetegn ved barn på krisesentrene
Barnas alder ved første opphold
2014-2023
Halvparten av barna var eldre enn 5 år
Gjennomsnittsalderen til barna som bodde på krisesenter var 7 år. Dette er det samme som i 2020 og 2021. I 2022 var gjennomsnittsalderen 6 år, mens den var 8 år i 2019. Aldersfordelingen blant barna som bodde på krisesentrene i 2023 var omtrent lik som i årene 2019–2022.
Det var omtrent like mange jenter og gutter blant barna som bodde på krisesenter i 2023.
Medianalderen til barna var 6 år i 2023.
Beregnet ut fra antall barn (n):
2014: 1 476
2015: 1 538
2016: 1 464
2017: 1 365
2018: 1 420
2019: 1 434
2020: 1 245
2021: 1 431
2022: 1 471
2023: 1 532
Barn på krisesenter med innvandrerbakgrunn
I andel og antall. 2018-2023
Nesten 6 av 10 barn hadde innvandrerbakgrunn
61 prosent av barna, 880 barn, hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har variert mellom 57 prosent og 62 prosent i årene fra 2018 til 2023. Andelen med innvandrerbakgrunn er omtrent den samme blant de voksne beboerne (62 prosent).
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Beregnet ut fra antall barn (n):
2018: 1 421
2019: 1 421
2020: 1 244
2021: 1 310
2022: 1 373
2023: 1 443
Barn på krisesenter med funksjonsnedsettelse
Flere kryss mulig. Registrert ved første opphold. Etter type funksjonsnedsettelse. Prosent av barn med funksjonsnedsettelse og i prosent av alle barn. 2023
11 prosent av barna hadde funksjonsnedsettelse
11 prosent av barna (150 barn) hadde én eller flere funksjonsnedsettelse. Dette er en betydelig mindre andel enn blant de voksne beboerne (36 prosent).
Den vanligste formen for funksjonsnedsettelse hos barn var ulike kognitive funksjonsnedsettelser som for eksempel autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker.
15 prosent av barna med funksjonsnedsettelse hadde andre funksjonsnedsettelser enn det som er vist i figuren. Her er det flere som oppgir diverse språkvansker, atferdsproblematikk, eller at barnet er under utredning.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer
Andel barn med ulike typer funksjonsnedsettelser, beregnet ut fra antall barn med funksjonsnedsettelse (n): 150
Andel barn med ulike typer funksjonsnedsettelser, beregnet ut fra antall av alle barn (n): 1 412
Barnehage- og skolegang under oppholdene
Barnehage- og skolegang under krisesenteropphold
Prosent av opphold av barn som går i barnehage/skole.
Mange barn opplevde brudd i barnehage- eller skolegang under oppholdet
79 prosent av barna i alderen 1–5 år gikk til vanlig i barnehage den første gangen de overnattet på et krisesenter i 2023. Til sammenligning gikk 94 prosent av alle barn i Norge i alderen 1–5 år, i barnehage i 2023. Andelen barn som gikk i barnehage, var med andre ord mindre blant barna som bodde på krisesenter enn blant den øvrige befolkningen.
Ved 53 prosent av oppholdene til barna som til vanlig gikk i barnehage, medførte krisesenteroppholdet enten helt eller delvis brudd i barnehagegangen. Dette er en nedgang fra årene 2020–2022, da 56–57 prosent av oppholdene endte med helt eller delvis brudd i barnehagegangen, og omtrent tilsvarende som i de siste fire årene før koronapandemien (2016–2019).
46 prosent av barna fortsatte i samme barnehage som før oppholdet, mens 1 prosent fortsatte i en annen barnehage. Andelen barn som fortsatte i samme barnehage, var litt høyere i 2022 og 2023 enn i 2020–2021. Samtidig var det en nedgang i andelen barn som fortsatte i en annen barnehage.
Til sammen 42 prosent av oppholdene til skolebarn medførte enten fullstendig eller delvis avbrudd i skolegangen. Dette er en økning fra 36 prosent i både 2022 og 2021, og er den høyeste andelen siden tidsserien for spørsmålet startet i 2014.
Ved 56 prosent av oppholdene fortsatte barna på samme skole, mens de ved 2 prosent av oppholdene fortsatte ved en annen skole. Andelen opphold hvor barna fortsatte på samme skole, var litt lavere enn i 2022 (61 prosent), og omtrent tilsvarende som i 2021 (58 prosent) og 2020 (54 prosent). Andelen barn som fortsatte på en annen skole, er den laveste siden 2014. 19 prosent av skolebarna fortsatte ikke på skolen i det hele tatt under oppholdet. Andelen barn som ikke fortsatte på skolen under oppholdet, var litt høyere enn i 2022 (16 prosent) og omtrent på nivå med andelen i årene 2017–2021.
Les om datagrunnlaget I 2022 ble kategorien «Delvis fortsatt» delt opp. Den nye kategorien skiller etter hvorvidt barnet fortsatte på samme barnehage/skole eller en annen barnehage/skole.
Beregnet ut fra antall opphold av barnehagebarn (n):
- 2014: 492
- 2015: 570
- 2016: 488
- 2017: 505
- 2018: 515
- 2019: 577
- 2020: 469
- 2021: 496
- 2022: 565
- 2023: 551
Og antall opphold av skolebarn (n):
- 2014: 755
- 2015: 762
- 2016: 793
- 2017: 761
- 2018: 828
- 2019: 774
- 2020: 705
- 2021: 717
- 2022: 790
- 2023: 819
Årsak til avbrudd i barnehage- eller skolegang under krisesenteroppholdet
Flere kryss mulig. Prosent av opphold av barnehage-/skolebarn som opplevde brudd i barnehage-/skolegangen.
Barnets sikkerhet var oftest årsak til avbrudd i barnehage- eller skolegang
Tilsvarende som tidligere år, var sikkerheten til barnet den vanligste årsaken til at barn helt eller delvis måtte avbryte barnehagegangen, fulgt av avstanden til barnehagen. Manglende transportmuligheter ble oppgitt som årsak til en større andel avbrudd i barnehagegangen enn i 2021 og 2022, mens en mindre andel av avbruddene skyldtes tid til organisering av videre barnehagegang. Ved 9 prosent av oppholdene ble det oppgitt andre årsaker, blant annet ble det nevnt at omsorgsperson eller barnet ikke ønsket det.
Hensynet til barnets sikkerhet var også den klart vanligste årsaken til avbrudd i skolegang, tilsvarende som tidligere år. Dernest var avstand til skole, og tid til organisering av videre skolegang, de vanligste årsakene til avbrutt skolegang. Manglende transportmuligheter var ikke en like vanlig årsak – men det var litt vanligere i 2023 enn i 2022. Ved 8 prosent av oppholdene ble det oppgitt andre årsaker til avbruddet, blant annet skolevegring og uklarhet rundt barnets situasjon eller bosituasjon.
"Uenighet om/manglende finansiering av transport" og "Barnets helsetilstand" var nye kategorier i 2019.
Dersom barnehagen eller skolen har feriestengt under krisesenteroppholdet, skal dette ikke regnes som avbrudd – men i flere tilfeller har krisesentrene likevel oppgitt ferie/helg som grunner til avbrudd i barnehage- eller skolegang. Det er vanskelig å korrigere for denne feilkilden, siden det kan være snakk om ferieavvikling i deler av oppholdet, samt at det i tillegg kan være andre årsaker til avbruddet.
Beregnet ut fra antall opphold av barnehagebarn som opplevde brudd i barnehagegangen (n):
- 2014: 244
- 2015: 318
- 2016: 228
- 2017: 255
- 2018: 262
- 2019: 277
- 2020: 264
- 2021: 271
- 2022: 312
- 2023: 281
Og antall opphold av skolebarn, som fikk avbrudd (n):
- 2014: 244
- 2015: 318
- 2016: 301
- 2017: 245
- 2018: 296
- 2019: 262
- 2020: 276
- 2021: 255
- 2022: 276
- 2023: 334
Samarbeid med barnehage og skole
Ved 13 prosent av oppholdene til barnehagebarn ble det opprettet samarbeid med barnets barnehage, og det ble opprettet et samarbeid med barnets skole ved 21 prosent av oppholdene til skolebarn. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i 2022 (henholdsvis 13 prosent og 23 prosent), og litt lavere andeler enn i 2021 (henholdsvis 20 prosent og 28 prosent). Dersom vi kun ser på opphold der barnet opplevde avbrudd i barnehage- eller skolegang, ble det opprettet samarbeid med barnehage ved 16 prosent av oppholdene til barnehagebarn og ved 29 prosent av oppholdene til skolebarn.
Det ble ordnet skyss eller følge til barnehagen ved 8 prosent av oppholdene til barnehagebarn, og ved 19 prosent av oppholdene til skolebarn ble det ordnet skyss eller følge til skolen. Dette er omtrent tilsvarende som i 2022 (henholdsvis 8 prosent og 18 prosent) og en liten nedgang fra 2021 (henholdsvis 10 prosent og 25 prosent).
Ved 7 prosent av oppholdene til barnehagebarn ble det organisert barnehage i regi av krisesenteret eller etter avtale med andre, en liten nedgang fra 2022 (9 prosent) og 2021 (11 prosent). Det ble organisert barnehage i regi av senteret eller etter avtale med andre ved 10 prosent av oppholdene til barnehagebarn som opplevde avbrudd i barnehagegangen.
Ved 7 prosent av oppholdene til skolebarn ble det organisert skoletilbud på senteret eller i regi av senteret. Dette er omtrent tilsvarende andel som i 2022 (8 prosent) og litt lavere enn i 2021 (9 prosent). Det ble organisert skoletilbud på senteret eller i regi av senteret ved 14 prosent av oppholdene til skolebarn som opplevde avbrudd i skolegangen.
Blant barn som til vanlig deltok i organiserte fritidsaktiviteter, medførte drøyt 2 av 5 opphold avbrudd i aktiviteten
21 prosent av barna deltok til vanlig i organiserte fritidsaktiviteter da de ankom et krisesenter for første gang i 2023. Ved 43 prosent av alle oppholdene til barna som deltok i organiserte fritidsaktiviteter, medførte oppholdet helt eller delvis avbrudd i fritidsaktiviteten. Dette er en litt større andel enn i 2022 (39 prosent) og 2019 (39 prosent), og en mindre andel enn i 2021 (55 prosent) og 2020 (47 prosent).
Bistand til barna
Mottatt bistand under oppholdet
Prosent av opphold av barn. Flere kryss mulig.
De vanligste formene for bistand var tildeling av primærkontakt og gjennomføring av velkomstsamtale
Tilbudet som krisesentrene gir, skal så langt det lar seg gjøre tilpasses slik at det imøtekommer de individuelle behov som blant annet barna på krisesenter har (krisesenterloven § 3). Under 96 prosent av oppholdene ble det gitt én eller flere typer bistand til barna som bodde på krisesenter. De vanligste formene for bistand var tildeling av primærkontakt og gjennomføring av velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet og om hvorfor barnet var der. Dette har vært de vanligste formene for bistand de siste årene.
Det følger av forpliktelsene i forskriften om fysisk sikkerhet på krisesentrene at det skal foretas en kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov. Totalt var det gjennomført en slik systematisk kartlegging ved 54 prosent av oppholdene. Dette er omtrent tilsvarende andel som i 2022 (55 prosent), men en noe mindre andel enn i 2021, da det ble gjennomført ved 60 prosent av oppholdene. Ved 52 prosent av oppholdene ble kartleggingen gjennomført i regi av krisesentret, og ved 21 prosent av oppholdene ble den gjennomført i regi av andre (ved 19 prosent av oppholdene ble kartlegging både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre).
Det ble gjennomført en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 52 prosent av oppholdene. Det har vært en liten, gradvis nedgang i andelen opphold der det har blitt gjennomført en slik kartlegging i årene siden 2020, da det gjaldt 57 prosent. Ved 44 prosent av oppholdene hadde krisesentrene utarbeidet en plan for oppfølging mens barna var på sentrene.
Ved 39 prosent av oppholdene ble det gjennomført samtale uten mor/far til stede, og ved 38 prosent av oppholdene ble det gjennomført samtale med mor/far til stede.
Ved 42 prosent av oppholdene deltok barna på fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret, og ved 17 prosent deltok de på fritidsaktiviteter i regi av andre. Andelen som deltok i fritidsaktiviteter, både i regi av krisesenteret og i regi av andre, har økt sammenlignet med årene 2020–2022, men er fortsatt litt lavere enn i de siste årene før koronapandemien. Ved 11 prosent av oppholdene deltok barna i grupper for barn, og ved 5 prosent av oppholdene deltok krisesentrene i samarbeidsgrupper rundt barnet.
Ved 5 prosent av oppholdene mottok barna andre typer bistand; her oppgir krisesentrene blant annet barnepass og lek, samarbeid med andre tjenester (barnevernet nevnes oftest) og skyss/følge til fritidsaktiviteter og tannlegebesøk.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Endringer i 2021:
- «Skoletilbud på krisesenteret» ble endret til «Skoletilbud på/i regi av krisesenteret»
- «Hjelp for å få i stand skyss til barnehage/skole» ble endret til «Ordne skyss eller følge barn til barnehage/skole»
- «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet» ble endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet».
Endring i 2023:
- Endret fra «krisesentertilbudet» til «krisesenteret» i flere kategorier.
Beregnet ut fra antall opphold av barn (n):
- 2014: 1 676
- 2015: 1 743
- 2016: 1 641
- 2017: 1 644
- 2018: 1 703
- 2019: 1 715
- 2020: 1 432
- 2021: 1 483
- 2022: 1687
- 2023: 1668
Mottatt bistand etter barnets alder
Flere kryss mulig. Prosent av opphold. 2023
Mottatt bistand har sammenheng med barnas alder
Hvilken type bistand som ble gitt, henger sammen med hvor gamle barna var da de oppholdt seg på krisesenteret. Det var mer vanlig å gi bistand som omhandler samtaler og informasjon (velkomstsamtale, samtale med og uten mor/far til stede), ved oppholdene til barn i alderen 6 år og eldre, sammenlignet med oppholdene til barn under 6 år. Ved 86 prosent av oppholdene til barn som var 6 år eller eldre, hadde barna enten fått velkomstsamtale eller samtale med eller uten mor/far til stede. For barn under 2 år ble det ved 26 prosent av oppholdene gitt en av disse formene for bistand, mens det ble gitt ved 67 prosent av oppholdene til barn i alderen 3–5 år.
Andelen opphold der barna ikke mottok noen bistand, er størst blant de yngste barna. Ved 10 prosent av oppholdene til barn i alderen 0–2 år, ble ingen bistand gitt. Dette er tilsvarende som i 2022, og omtrent som i 2021 (9 prosent), 2020 (9 prosent) og 2019 (8 prosent). Med økende alder går andelen opphold hvor ingen bistand er gitt, ned. Blant barn som var 3 år eller eldre, mottok nesten alle (96–98 prosent) én eller flere former for bistand.
Fritidsaktiviteter i regi av krisesentrene var vanligst under oppholdene til barn i alderen 6–10 år. Ved drøyt halvparten (51 prosent) av oppholdene til barn i denne aldersgruppen, deltok barna på fritidsaktiviteter i regi av krisesentrene. Fritidsaktiviteter i regi av andre, ble også mest benyttet under oppholdene til barn i alderen 6–10 år.
Antall (n): 1 668
Kontakt med barnevern og andre instanser
Kontakt med andre instanser
Flere kryss mulig. Prosent av opphold.
Barnevernet var ofte involvert
Det ble opprettet kontakt med minst én annen hjelpeinstans i løpet av 53 prosent av oppholdene til barn. Ved 68 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med minst én annen instans i forkant av oppholdet.
Barnevernet var den klart vanligste instansen å være i kontakt med – ved 4 av 5 opphold var det enten opprettet kontakt med barnevernet før oppholdet eller det ble opprettet kontakt med barnevernet under oppholdet.
- Ved 54 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med barnevernet før oppholdet, mens det ved 42 prosent av oppholdene ble opprettet kontakt med barnevernet mens barna bodde på krisesenteret.
- Ved 16 prosent av oppholdene var kontakt med barnevernet opprettet både forut for oppholdet og under oppholdet. Ved 26 prosent av oppholdene var det altså ikke opprettet kontakt med barnevernet tidligere, men kontakt ble opprettet under oppholdet. Ved 38 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med barnevernet forut for oppholdet, uten at det ble opprettet kontakt under oppholdet.
Nest etter barnevernet, var politiet den vanligste instansen å være i kontakt med. Ved totalt 32 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med politiet: Ved 16 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt før oppholdet, og ved 22 prosent ble kontakt opprettet under oppholdet, mens det ved 6 prosent av oppholdene ble opprettet kontakt både før og under oppholdet.
Det var også relativt vanlig at kontakt med helsestasjon eller helsesykepleier var opprettet før barnas opphold (opprettet før 16 prosent av oppholdene).
Under 3–6 prosent av oppholdene ble det opprettet kontakt med barnehus, helsestasjon/helsesykepleier og barnets bistandsadvokat. Kontakt ble sjeldnere opprettet med andre kommunale lavterskeltilbud, BUP og PPT. Ved 4 prosent av oppholdene ble kontakt med andre instanser (enn de som vises i figuren) opprettet under oppholdet, mens det ved 3 prosent var opprettet kontakt med andre instanser før oppholdet. Blant de som oftest blir nevnt, finner vi skole, frivillige organisasjoner, familievernkontor, flyktninginstans/-tjenester og lege/tannlege/sykehus.
Helsestasjon/helsesykepleier og Andre kommunale lavterskeltilbud var nye kategorier i 2017. Ingen kontakt opprettet var ny kategori i 2019. «Bistandsadvokat (barnets)» og «Politiet» var nye kategorier i 2021.
Beregnet ut fra antall opphold av barn (n):
- 2015: 1 706
- 2016: 1 618
- 2017: 1 602
- 2018: 1 704
- 2019: 1 691
- 2020: 1 389
- 2021: 1 432
- 2022: 1 611
- 2023: 1 596
Det sendt ble bekymringsmelding til barnevernet for drøyt 1 av 4 barn
Ansatte på krisesentrene er pålagt å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. De har en plikt til, på eget initiativ, å gi opplysninger til barneverntjenesten når et barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (barnevernloven § 6).
1 528 barn under 18 år bodde på krisesenter i 2023. Krisesentrene sendte bekymringsmelding ved det første oppholdet til 377 barn (27 prosent), mens det for 1 015 barn (73 prosent) ikke ble sendt bekymringsmelding. I 2022 ble det sendt bekymringsmelding for 29 prosent av barna, mens det i både 2021 og 2020 ble sendt for 36 prosent av barna. Merk at det her er snakk om bekymringsmeldinger sendt under det første oppholdet, og at bekymringsmelding også kan være sendt ved et senere opphold (for barna som hadde flere opphold i 2023) eller besøk.
I 65 prosent av tilfellene der det ikke ble sendt bekymringsmelding ved første opphold, ble dette begrunnet med at barnevernet allerede var involvert. For 37 prosent av barna ble det ikke vurdert som nødvendig å melde bekymring, mens det for 2 prosent ble oppgitt at bekymringsmelding var sendt på et tidligere tidspunkt. For 11 prosent av barna ble det oppgitt andre årsaker – her skriver sentrene blant annet at de trenger mer informasjon eller fortsatt vurderer situasjonen, at andre instanser eller omsorgsperson skal sende bekymringsmelding, eller at bekymringsmelding skal sendes på et senere tidspunkt.
Bekymringsmelding ble sendt for halvparten av barna som ble tatt med tilbake til voldsutøver
Ifølge krisesenterloven § 6 trer opplysningsplikten til barnevernet i kraft når det er grunn til å tro at et barn kan bli utsatt for mishandling og/eller omsorgssvikt. Dette kan blant annet gjelde når et barn blir tatt med tilbake til den eller de som har utøvd volden etter oppholdet på krisesenteret, og det er risiko for at barnet kommer til å bli utsatt for vold eller bli vitne til vold mellom foreldrene.
15 prosent av barna under 18 år ble tatt med tilbake til voldsutøver etter det første oppholdet i 2023. Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet for 51 prosent av disse barna. Dette er omtrent samme andel som i 2022 (53 prosent) og 2020 (53 prosent), mens andelen var høyere i 2021 (67 prosent). Den vanligste grunnen til at det ikke ble sendt bekymringsmelding, var at barnevernet allerede var involvert. Dette gjaldt 78 prosent av disse barna.
Det ble sjelden sendt bekymringsmelding for barna til dagbrukere
57 prosent av dagbrukerne hadde barn under 18 år i husholdningen da de besøkte et krisesenter for første gang i 2023 (dette inkluderer også barn som dagbrukerne ikke hadde direkte omsorg for). Krisesentrene sendte bekymringsmelding til barnevernet ved 4 prosent av disse besøkene. Årsakene til at det ikke ble sendt bekymringsmelding, var først og fremst at dette ikke ble vurdert som nødvendig (60 prosent) eller at barnevernet allerede var involvert (34 prosent). For 8 prosent var bekymringsmelding sendt tidligere, og for 15 prosent ble det oppgitt andre årsaker; disse dreier seg oftest om at det er tidlig i forløpet (de avventer situasjonen, det trengs mer kartlegging, bekymringsmelding skal sendes senere eller er under vurdering, etc.). I noen tilfeller er det oppgitt at bekymringsmelding ble sendt av en annen instans eller brukeren selv.
14 prosent av de voksne beboerne hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke var med til krisesenteret den første gangen de bodde på et krisesenter i 2023. Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet for 21 prosent av disse beboerne. Dette er en nedgang fra 26 prosent i 2022 og 2020, og 33 prosent i 2021. De vanligste årsakene til at det ikke ble sendt bekymringsmelding, var at barnevernet allerede var involvert (50 prosent) eller at det ikke ble vurdert som nødvendig (42 prosent). For 3 prosent var bekymringsmelding sendt tidligere, mens det for 23 prosent av beboerne ble oppgitt andre årsaker. Også her sier flere at de avventer/skal undersøke situasjonen nærmere, og flere oppgir også at barn(a) bor andre steder (f.eks. i et annet land, i fosterhjem, eller hos far/en annen person enn voldsutøver).
Samvær med, og retur til, voldsutøver når voldsutøver var forelder til barnet
Samvær med voldsutøver(ne) under oppholdet
Prosent av opphold av barn hvor voldsutøver(ne) var mor eller far.
Barnet hadde samvær med voldsutøver ved nesten 2 av 5 opphold der voldsutøver var mor eller far
Ved 38 prosent av oppholdene der voldsutøver var mor eller far, hadde barnet samvær med voldsutøveren i løpet av oppholdet på krisesenteret. Andelen er høyere enn den har vært de siste årene (33 prosent i 2022, 31 prosent i 2021, 31 prosent i 2020 og 32 prosent i 2019). Ved 27 prosent av oppholdene hadde barnet samvær med voldsutøveren uten tilsyn, mens det ved 15 prosent av oppholdene var samvær med tilsyn. Andelen barn som hadde samvær med voldsutøver uten tilsyn, er høyere enn den har vært i tidligere år.
Endret til flerkryss i 2020.
Antall (n):
- 2014: 1 719
- 2015: 1 776
- 2016: 1 679
- 2017: 1 661
- 2018: 1 716
- 2019: 1 720
- 2020: 1 434
- 2021: 1 469
- 2022: 1 425
- 2023: 1 367
Samvær med voldsutøver(ne), under oppholdet, etter barnets alder
Prosent av opphold av barn hvor voldsutøver(ne) var mor eller far. 2023
Andelen som hadde samvær med voldsutøveren under oppholdet, var litt større blant barn i alderen 0–10 år (39–40 prosent) enn blant de som var eldre enn 10 år (31 prosent). Det var mindre vanlig at barna som var 6 år eller eldre hadde samvær med tilsyn, sammenlignet med yngre barn. For barn som var 16 år eller eldre, var det ingen opphold hvor barna hadde samvær med tilsyn. Også tidligere år har det vært en sammenheng mellom barnas alder og samvær med voldsutøveren.
Endret til flerkryss i 2020.
Beregnet ut fra opphold av barn hvor voldsutøver(ne) var mor eller far (n):
Barn 0-2 år: 331 3-5 år: 384 6-10 år: 359 11-15 år: 230 16 år eller eldre: 54 Totalt alle aldre: 1 367
Hvor barn drar etter opphold på krisesenter
Prosent av oppholdet. 2014-2023
14 prosent av oppholdene endte med at barna ble tatt med tilbake til voldsutøver
Etter totalt 14 prosent av oppholdene ved et krisesenter, ble barna tatt med tilbake til voldsutøver. Andelen har ligget mellom 13 prosent og 17 prosent i årene 2014–2022 (lavest i 2021 og høyest i 2017 og 2020).
Når voldsutøveren var mor eller far, endte 15 prosent av oppholdene med at barna ble tatt med tilbake til voldsutøver. Denne andelen var 16 prosent i 2022, 15 prosent i 2021, 19 prosent i 2020 og 17 prosent i 2019. Nedgangen etter 2020 i andelen opphold som endte med retur til voldsutøver når voldsutøver var en forelder, bør også ses i lys av at det ble mulig å registrere avbrudd i oppholdene i 2021. Dette gjør at man ikke lenger må registrere at et opphold endte med retur til voldsutøver dersom barnet, i løpet av oppholdet, overnattet i forbindelse med samvær med voldsutøver. Vi så imidlertid ingen økning fra 2020 til 2021 i andelen opphold der det var samvær med voldsutøver. Dette kan enten tyde på at endringen i skjemaet ikke kan forklare hele nedgangen, eller at mange allerede registrerte dette som samvær med voldsutøver under oppholdet.
Til sammen 62 prosent av barnas opphold endte med at barnet ble tatt med hjem til egen bolig uten voldsutøver, eller til ny/annen bolig. 8 prosent av oppholdene endte med at barna dro til slektninger/venner, mens 3 prosent endte med at de dro til et annet krisesenter. For 8 prosent ble det registrert et annet sted enn det som er vist i figuren, og en betydelig andel av disse (3 av 5) bodde fremdeles på krisesenteret ved årsslutt. Utover dette nevnte flere at barnet ble tatt med til en midlertidig bolig. Det er forholdvis små forskjeller over tid.
I 28 prosent av tilfellene der barnet dro tilbake til voldsutøver etter et opphold, var forholdet anmeldt. Dette gjaldt til sammenligning 52 prosent av tilfellene der barnet ble tatt med et annet sted. Ved 14 prosent av oppholdene som endte med retur til voldsutøver, var forholdet anmeldt av barnets foreldre/foresatte, mens det ved 7 prosent av oppholdene var anmeldt ved offentlig påtale. Ved 7 prosent av oppholdene var forholdet anmeldt av noen andre.
Fotnote
Denne andelen var 15 % i 2021, 19 % i 2020 og 17 % i 2019. Nedgangen etter 2020 kan i noen grad ses i lys av at det ble mulig å registrere avbrudd i oppholdene i 2021. Dette gjør at man ikke lenger må registrere at et opphold har endt med retur til voldsutøver dersom barnet i løpet av oppholdet har overnattet på samvær med voldsutøver. Samtidig ser vi ingen økning i andelen opphold der det var samvær med voldsutøver. Dette tyder enten på at endringen i skjemaet ikke kan forklare hele nedgangen, eller at det allerede i stor grad ble registrert samvær med voldsutøver under disse oppholdene.
Endring i 2023: "Annet krisesentertilbud" ble endret til "Annet krisesenter".
Beregnet ut fra antall opphold av barn (n): 2014: 1 719 2015: 1 776 2016: 1 679 2017: 1 661 2018: 1 716 2019: 1 720 2020: 1 434 2021: 1 469 2022: 1 673 2023: 1 672
Barn med gjentatte opphold
14 prosent av barna (200 barn) hadde vært beboere på et krisesenter også før 2023. Av disse hadde 84 prosent ett tidligere opphold, mens 16 prosent hadde 2 eller flere tidligere opphold. 23 prosent av oppholdene til barn i 2023 var gjentatte opphold (381 opphold).
Det er ingen vesentlige forskjeller mellom barn som har vært beboere også før 2023 og andre barn når det gjelder alder, innvandrerbakgrunn eller funksjonsnedsettelser.
Gjentatte opphold varte i gjennomsnitt lengre enn førstegangsopphold
I gjennomsnitt varte gjentatte opphold i 31 døgn, 3 døgn lengre enn førstegangsopphold.
Gjentatte opphold medførte litt sjeldnere avbrudd i barnehage- og skolegang
Avbrudd i skolegang var litt mindre vanlig ved gjentatte opphold. 43 prosent av førstegangsoppholdene til skolebarn endte med helt eller delvis avbrudd i skolegang, mot 38 prosent av de gjentatte oppholdene. For barnehagebarna var det veldig liten forskjell: 54 prosent av førstegangsoppholdene til barnehagebarn endte med helt eller delvis avbrudd i barnehagegangen, mot 51 prosent av de gjentatte oppholdene.
Barnevern oftere involvert i forkant ved gjentatte opphold
Det var opprettet kontakt med minst én annen instans i forkant av 83 prosent av gjentatte opphold og 64 prosent av førstegangsopphold. Kontakt under oppholdet ble opprettet ved en omtrent like stor andel av gjentatte opphold (50 prosent) og førstegangsopphold (53 prosent).
Ved 73 prosent av de gjentatte oppholdene var det opprettet kontakt med barnevernet i forkant av oppholdet. Dette gjaldt 49 prosent av førstegangsoppholdene. Kontakt med barnevernet ble opprettet under oppholdet ved 40 prosent av de gjentatte oppholdene og ved 43 prosent av førstegangsoppholdene
Sammenlignet med førstegangsopphold, var det forut for gjentatte opphold oftere opprettet kontakt med politiet (33 prosent av gjentatte opphold og 19 prosent av førstegangsopphold) og helsestasjon/helsesykepleier (22 prosent av gjentatte opphold og 14 prosent av førstegangsopphold). Ved gjentatte opphold ble det også oftere opprettet kontakt med politiet under oppholdet (20 prosent av gjentatte opphold og 15 prosent av førstegangsopphold).
Det ble oftere gitt bistand i form av samtaler ved gjentatte opphold
Ved gjentatte opphold ble det oftere gitt bistand gjennom samtaler enn ved førstegangsopphold. Dette gjelder både samtale uten mor/far til stede (47 prosent av gjentatte opphold og 36 prosent av førstegangsopphold) og med mor/far til stede (45 prosent av gjentatte opphold og 36 prosent av førstegangsopphold), samt velkomstsamtale (68 prosent av gjentatte opphold og 62 prosent av førstegangsopphold). Krisesentrene deltok også oftere i samarbeidsgrupper rundt barnet ved gjentatte opphold (9 prosent mot 4 prosent), og det var litt mer vanlig at det ble etablert et samarbeid med barnehage eller skole (19 prosent mot 14 prosent).
Litt sjeldnere samvær med voldsutøver ved gjentatte opphold
Ved gjentatte opphold var det litt mindre vanlig at barna hadde samvær med voldsutøver, hvis voldsutøver var barnets mor eller far. Ved 31 prosent av disse oppholdene hadde barnet samvær med voldsutøveren, noe som gjaldt 40 prosent av førstegangsoppholdene der voldsutøver var mor eller far.
Barn med innvandrerbakgrunn
880 barn, 61 prosent av barna, hadde innvandrerbakgrunn.
Barna med innvandrerbakgrunn er en variert gruppe, men det kan likevel være noen fellesnevnere som gjør at denne gruppen har et annet hjelpebehov enn de som ikke hadde slik bakgrunn. I det følgende vil vi se nærmere på hva som kjennetegnet barna med innvandrerbakgrunn.
Oppholdene til barna med innvandrerbakgrunn, varte i gjennomsnitt lengre enn oppholdene til barna som ikke hadde slik bakgrunn. Et gjennomsnittlig opphold varte i 32 døgn for barna med innvandrerbakgrunn og 24 døgn for barna uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Kjennetegn ved barn med innvandrerbakgrunn
Barna med innvandrerbakgrunn hadde høyere gjennomsnittsalder
Gjennomsnittsalderen til barna med innvandrerbakgrunn var 7 år. Blant barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn, var gjennomsnittsalderen 6 år.
En litt større andel av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn førte til avbrudd i skolegang
Barn med innvandrerbakgrunn opplevde litt oftere avbrudd i skolegang under sine opphold enn barn med annen bakgrunn. Ved 44 prosent av oppholdene til skolebarn med innvandrerbakgrunn, var det helt eller delvis avbrudd i skolegangen, mot 36 prosent blant andre barn. For barnehagebarn finner vi ikke denne forskjellen, men det var vanligere blant barnehagebarna med innvandrerbakgrunn at de ikke fortsatte på samme barnehage, og mindre vanlig at de delvis fortsatte, sammenlignet med andre barnehagebarn.
For barna med innvandrerbakgrunn som opplevde avbrudd i skolegang under oppholdet, var det oftere enn blant de andre skolebarna at årsaken var avstand til skole (35 prosent av oppholdene til skolebarn med innvandrerbakgrunn som opplevde avbrudd i skolegang og 29 prosent av oppholdene til andre skolebarn som opplevde avbrudd i skolegang) og sikkerheten til barnet (henholdsvis 62 prosent og 57 prosent), mens det sjeldnere var barnets helsetilstand som var årsaken (henholdsvis 3 prosent og 10 prosent). For barnehagebarna var det vanligere blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de andre at avbruddene i barnehagegang under oppholdet skyldtes avstand til barnehage (henholdsvis 47 prosent og 36 prosent) eller manglende transportmuligheter (henholdsvis 20 prosent og 11 prosent), mens det var litt mindre vanlig at årsaken var sikkerheten til barnet (henholdsvis 58 prosent og 64 prosent) eller barnets helsetilstand (henholdsvis 3 prosent og 7 prosent).
Barna med innvandrerbakgrunn som deltok i organiserte fritidsaktiviteter, opplevde oftere avbrudd i fritidsaktivitetene enn andre barn som deltok i fritidsaktiviteter, henholdsvis 55 prosent og 26 prosent opplevde helt eller delvis avbrudd i aktiviteten.
Det ble gitt mer bistand ved oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn
Barn med innvandrerbakgrunn mottok jevnt over noe mer bistand under oppholdene sine enn barn uten innvandrerbakgrunn. Forskjellene var størst for:
• Systematisk kartlegging av hjelpebehov (58 prosent av oppholdene til barna med innvandrerbakgrunn mot 45 prosent av andre barns opphold)
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (57 prosent mot 45 prosent) og/eller i regi av andre (26 prosent mot 13 prosent)
• Samarbeid med barnets barnehage eller skole (19 prosent mot 9 prosent)
Det ble også oftere gitt bistand i form av:
• Samtale uten mor/far til stede (43 prosent mot 34 prosent)
• Organisering av skyss til og fra skole eller barnehage (15 prosent mot 7 prosent)
• Fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret (45 prosent mot 38 prosent) eller i regi av andre (20 prosent mot 12 prosent)
• Velkomstsamtale (66 prosent mot 60 prosent)
• Barnehage i regi av krisesenteret eller etter avtale med andre (8 prosent mot 2 prosent).
Forskjellene bør ses i sammenheng med at barna med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt var 1 år eldre, samt at oppholdene til barna med innvandrerbakgrunn, i gjennomsnitt varte lengre enn oppholdene til barna uten innvandrerbakgrunn.
Det ble oftere opprettet kontakt med politi og barnevern
En høyere andel av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn endte med at barnet ble tatt med tilbake til voldsutøver, sammenlignet med opphold av barn uten innvandrerbakgrunn (17 prosent mot 10 prosent).
Både for barna med og uten innvandrerbakgrunn, var voldsutøveren i de aller fleste tilfellene far.
Barna med innvandrerbakgrunn hadde sjeldnere samvær med voldsutøver i de tilfellene der voldsutøver var en forelder, sammenlignet med andre barn (34 prosent mot 44 prosent). Forskjellene gjelder både samvær med og uten tilsyn.
Oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn endte oftere med retur til voldsutøver
En høyere andel av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn endte med at barnet ble tatt med tilbake til voldsutøver, sammenlignet med opphold av barn uten innvandrerbakgrunn (18 % mot 13 %).
Både for barna med og uten innvandrerbakgrunn var voldsutøveren i de aller fleste tilfellene far.
Barna med innvandrerbakgrunn hadde sjeldnere samvær med voldsutøver i de tilfellene der voldsutøver var en forelder, sammenlignet med andre barn (34 prosent mot 44 prosent). Forskjellene gjelder både samvær med og uten tilsyn.
Barn som var dagbrukere ved krisesentrene
I 2023 ble det registrert 1 381 dagsbesøk av barn på krisesentrene og 324 barn som var dagbrukere. Antall registrerte dagsbesøk av barn, har økt for hvert år siden registreringen startet i 2020. I 2020 ble det registrert 546 dagsbesøk av barn, og dette antallet økte til 562 i 2021 og 835 i 2022. Antall barn som var dagbrukere, var også høyere i 2023 enn de tidligere årene (138 barn i 2020, 206 barn i 2021 og 217 barn i 2022).
De fleste barna som var dagbrukere, hadde tidligere vært beboere på et krisesenter, enten i 2023 eller tidligere år. 76 prosent hadde vært beboere tidligere, mens 25 prosent hadde vært dagbrukerbarn også før 2023.
• De fleste barna som hadde vært beboere før sitt første besøk, hadde hatt 1 opphold (84 prosent), mens 16 prosent hadde hatt 2 eller flere opphold.
• 38 prosent av barna som hadde vært beboer og/eller dagbruker før sitt første besøk i 2023, hadde første kontakt med et krisesenter i 2023. For 26 prosent skjedde første kontakt i 2022, for 29 prosent var første kontakt i perioden 2018–2021, og for 7 prosent var første kontakt i 2017 eller tidligere.
Info1
Ved 301 dagsbesøk av barn var det ikke svart på spørsmålet om besøket var barnets første i registreringsåret. Vi vet derfor ikke om disse besøkene var gjentatte besøk eller førstegangsbesøk (individer).
Kjennetegn ved barna som var dagbrukere
Barna som var dagbrukere ved et krisesenter i 2023 hadde en gjennomsnittsalder på 8 år, ett år høyere enn barna som var beboere. Drøyt 7 av 10 dagbrukerbarn var 6 år eller eldre, noe som gjaldt drøyt halvparten av beboerbarna.
51 prosent av dagbrukerbarna hadde innvandrerbakgrunn. Denne andelen er litt mindre enn blant beboerbarna (61 prosent).
Barna som var dagbrukere, deltok ofte i fritidsaktiviteter
Ved 40 prosent av dagsbesøkene av barn deltok barna i fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret, og ved 17 prosent av besøkene deltok barna i fritidsaktiviteter i regi av andre. Ved 8 prosent av besøkene hadde barna en samtale uten mor/far til stede, de ved 7 prosent deltok i samtale med mor/far til stede. Ved 41 prosent av besøkene ble det gitt andre typer bistand, og ofte var dette nettverkstreff.
Det var ofte opprettet kontakt med barnevernet før besøket
Det ble sjelden opprettet kontakt med andre instanser under barnas dagsbesøk (15 prosent), men det var ofte opprettet kontakt i forkant av besøket (69 prosent).
Instansene det var vanligst å ha opprettet kontakt med før besøket, var barnevernet (64 prosent), politiet (28 prosent) og helsestasjon/sykepleier (25 prosent).
Det ble sjelden sendt bekymringsmelding ved dagsbesøk av barn
Det ble sjelden sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med dagsbesøk av barn under 18 år. For 2 prosent av disse barna ble det sendt bekymringsmelding ved det første besøket. Grunnen til at bekymringsmelding ikke ble sendt, var ofte at dette ikke ble vurdert som nødvendig (67 prosent), at barnevernet allerede var involvert (44 prosent) eller at bekymringsmelding er sendt tidligere (18 prosent). At det sjelden ble sendt bekymringsmelding, bør ses i sammenheng med at disse barna ofte hadde vært beboere på et krisesenter tidligere.
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: