Vold i et kjønnsperspektiv

Majoriteten av utsatte for anmeldt vold og mishandling er menn

Statistikken over viser at den utsatte i de fleste politianmeldelser av vold og mishandling er en mann. Antall menn registrert som utsatt for vold og mishandling har har økt de siste årene. Sett i forhold til antallet menn i befolkningen (pr. 1 000 innbyggere), har antallet menn som er utsatt for vold og mishandling vært tilnærmet stabilt.

Andelen kvinner registrert som ofre for voldskriminalitet har steget jevnt siden 2004. Etter noen år med nedgang var andelen kvinnelige personofre som anmeldte vold- og mishandlingslovbrudd i 2022 5,4 målt pr. 1000.

Kilde: SSB, tabell 08638: Personoffer for anmeldte lovbrudd, etter lovbruddstype, kjønn og år

Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, og omhandler personofre i voldslovbruddssaker som er anmeldt til politiet. Voldslovbrudd omhandler krenkelse av bestemmelsene i kapittel 25 i Straffeloven av 2005, og inkluderer drap, drapsforsøk, kroppskrenkelse, kroppsskade, mishandling i nære relasjoner, uaktsomt påført betydelig skade eller død, vold mot offentlig tjenestemann, og annet voldslovbrudd. Ikke alle tilfeller av anmeldt mishandling i nære relasjoner er vold av fysisk karakter. Til tross for dette omtales voldslovbrudd her som fysisk vold.

En person kan være registrert som offer for flere enn ett lovbrudd. Det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, klassifiseres som hovedlovbruddet. Dersom en person har vært utsatt for flere lovbrudd, telles vedkommende som offer for det som anses som hovedlovbruddet.

Menn er mer utsatt for fysisk vold enn kvinner

Grafen viser at menn er mer utsatt for fysisk vold enn kvinner, men at forskjellen har minket siden 2004. Det er blant kvinner at antallet utsatte øker mest. Fra 2004 til 2022 økte antallet politianmeldelser der kvinner er utsatte for fysisk vold fra nærmere 4 300 til 7325. Tallene viser en nedgang for begge kjønn fra 2019, trolig som følge av koronapandemien.

Kilde: SSB, Anmeldte lovbrudd og ofre, tabell 08638.

Kilden for tallene er politiets straffesaksregister, og omhandler personofre i voldslovbruddssaker som er anmeldt til politiet. Voldslovbrudd omhandler krenkelse av bestemmelsene i kapittel 25 i Straffeloven av 2005, og inkluderer drap, drapsforsøk, kroppskrenkelse, kroppsskade, mishandling i nære relasjoner, uaktsomt påført betydelig skade eller død, vold mot offentlig tjenestemann, og annet voldslovbrudd. Ikke alle tilfeller av anmeldt mishandling i nære relasjoner er vold av fysisk karakter. Til tross for dette omtales voldslovbrudd her som fysisk vold.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Menn er mer utsatt for kroppsskade og -krenkelse enn kvinner

Fysisk vold i kriminalstatistikken er satt sammen av flere typer anmeldte lovbrudd der kroppskrenkelse, kroppsskade og mishandling i nære relasjoner er blant de hyppigst anmeldte voldstypene. Kroppskrenkelse er den hyppigste voldsanmeldelsen blant både menn og kvinner og utgjorde 6 av 10 anmeldte voldslovbrudd i 2022. Menn er mer utsatt for kroppskrenkelse og kroppsskade enn kvinner. I 2022 utgjorde menn 83 prosent av de utsatte for kroppsskade og 60 prosent for kroppskrenkelse.

Kvinner er mer utsatt for mishandling i nære relasjoner enn menn

Mishandling i nære relasjoner er en annen type vold som inngår i fysisk vold. 2 av 3 utsatte for mishandling i nære relasjoner er kvinner.

En analyse av de forskjellige typene vold som inngår i voldslovbrudd, viser at det er en økning i antallet utsatte særlig for mishandling i nære relasjoner. Det ble først mulig å anmelde vold i familieforhold som en egen type lovbrudd i 2006, da en ny lov om mishandling i familieforhold trådde i kraft. Som en konsekvens økte antallet som ble registrert som voldsofre med 17 prosent fra 2005 til 2010, nesten alle voksne kvinner.

Siden 2010 har antallet utsatte for mishandling i nære relasjoner fortsatt å vokse, men nå er nesten halvparten av de utsatte i denne typen saker under 10 år. Begrepet ‘mishandling i familieforhold’ ble med Straffeloven av 2005 utvidet fra å omhandle kun familieforhold til å dekke det bredere begrepet ‘nære relasjoner’. Les mer under "Vold i nære relasjoner" i Bufdirs artikkel om vold og relasjoner.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 08638.

En person kan være registrert som offer for flere enn ett lovbrudd. Det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, klassifiseres som hovedlovbruddet. Dersom en person har vært utsatt for flere lovbrudd, telles vedkommende som offer for det som anses som hovedlovbruddet.

Kategorien "Annet voldslovbrudd" i den presenterte statistikken inkluderer lovbruddstypene ‘vold mot offentlig tjenestemann’, ‘drap’, ‘drapsforsøk’, ‘uaktsomt påført betydelig skade eller død’ og ‘annet eller uspesifisert voldslovbrudd'. Lovbruddstypene ‘mishandling i nære relasjoner’, ‘kroppskrenkelse’ og ‘kroppsskade’ inkluderer også henholdsvis grov mishandling i nære relasjoner, grov kroppskrenkelse og grov kroppsskade.

Statistikken viser anmeldelser av saker etter Straffeloven av 2005. SSB la om kriminalstatistikken i 2016 som følge av implementering av ny straffelov. Lovbruddene i statistikken er kategorisert etter lovbruddsgrupper og –typer. I den nye statistikken er noen lovbrudd kategorisert annerledes enn tidligere, noe som påvirker tallene før og etter 2015. Statistikk som presenteres her følger kategoriene benyttet siden 2015.

Det kan være tvil om hva endringer i kriminalstatistikken faktisk viser. En økning i antall registrerte hendelser trenger ikke å bety en faktisk økning av vold i samfunnet. Det kan også være et resultat av intensivert innsats fra politiet eller en økt bevissthet i samfunnet om at visse typer vold er ulovlig, som vold og voldtekt i nære relasjoner.

I omtale av kriminalstatistikken i teksten benytter vi «utsatt» i betydningen «offer» og «utøver» i betydning «gjerningsperson», med mindre annet er nevnt. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Litt over halvparten av drapsofrene er menn

Drapsstatistikken over personofre i anmeldte drap 2004 til 2022 viser har det blitt drept 351 menn og 303 kvinner i Norge Det er ikke noe tydelig mønster i kjønnsfordelingen blant ofrene over tid. Noen år blir det drept flest kvinner, mens andre år blir det drept flest menn.

Kilde: SSB, Anmeldte lovbrudd og ofre, tabell 08638.

Kilden for tallene er politiets straffesaksregister. Tallene omhandler personofre for drap eller drapsforsøk som er anmeldt til politiet. Toppen som vises i 2011 skyldes terrorangrepene 22. juli. Statistikken over personofre for drap omhandler brudd på bestemmelsene i Straffeloven av 2005, § 275. Drapsforsøk omhandler forsøk på drap etter Straffeloven av 2005, § 275, jf. § 16. Uaktsom forvoldelse av død (Straffeloven av 2005, § 281) regnes ikke som drap i statistikken.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Menn utsettes i større grad for drapsforsøk enn kvinner

I 2022 var 84 prosent av utsatte for politianmeldte drapsforsøk menn. Menn har dominerer statistikken over utsatte for anmeldte drapsforsøk siden 2004.

Kilde: SSB, Anmeldte lovbrudd og ofre, tabell 08638.

Kilden for tallene er politiets straffesaksregister. Tallene omhandler personofre for drap eller drapsforsøk som er anmeldt til politiet. Toppen som vises i 2011 skyldes terrorangrepene 22. juli. Statistikken over personofre for drap omhandler brudd på bestemmelsene i Straffeloven av 2005, § 275. Drapsforsøk omhandler forsøk på drap etter Straffeloven av 2005, § 275, jf. § 16. Uaktsom forvoldelse av død (Straffeloven av 2005, § 281) regnes ikke som drap i statistikken.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Over 8 av 10 ofre for partnerdrap er kvinner

I perioden 2012 til 2023 ble det registrert 105 partnerdrapi Norge. Omtrent 85 prosent av ofrene for partnerdrap var kvinner. Totalt ble det registrert 38 drapsofre i 2023, 18 kvinner og 20 menn. Blant disse drapsofrene var 13 kvinner, drept av partner/tidligere partner eller kjæreste/tidligere kjæreste.

Statistikken er hentet fra Kripos sin nasjonale drapsstatistikk. Oversikten er basert på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK) og politiets straffesakssystem Basis Løsning (BL). Partnerdrap inkluderer gifte, skilte, separerte, samboere og tidligere samboere. Kategorien kjæreste/tidligere kjæreste er ikke inkludert i kategorien for partner/ekspartner i den nasjonale drapsstatistikken, men er inkludert i denne grafen.

Du kan lese mer om statistikken i nasjonal drapsoversikt 2022-2023.

Unge kvinner føler seg utrygge i nærmiljøet oftere enn menn

Grafen viser at kvinner i større grad enn menn, 9 prosent av kvinner og 2,9 prosent av menn, er urolige for å bli utsatt for vold eller trusler på bostedet. Kvinner i alderen 16-24 år er mest utrygge.

Små kjønnsforskjeller i utsatthet for vold eller trusler

I Levekårsundersøkelsen fra 2018 oppgir 2,4 prosent av menn og 2 prosent av kvinner at de har vært utsatt for vold det siste året. På tvers av aldersgrupper er det små kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner og utsatthet for vold eller trusler om vold. Differensiert på alder er forskjellene mer fremtredende. Unge menn i alderen 16-24 oppgir i større grad enn kvinner at de har vært utsatt for vold og trusler om vold det siste året. Det er også tydelige kjønnsforskjeller i aldergruppen 45-66 år, der en større andel kvinner enn menn oppgir å ha vært utsatt for trussel om vold.

Kilde: SSB, Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, tabell 04621.

Dataene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC som gjennomføres årlig fra 2011, men med forskjellige årlige tema.

Utsatt for vold: Intervjupersonene blir spurt om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Deretter spør man om hvor mange ganger intervjupersonene har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Utsatt for trussel om vold: Intervjupersonene blir spurt om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at de ble redde. Deretter spør man om hvor mange ganger intervjupersonene har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner er mye mer utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep enn menn

Over 4 av 5 utsatte i anmeldte seksuallovbrudd er kvinner. Fra 2015 til 2018 økte antallet utsatte for anmeldte seksuallovbrudd kraftig fra om lag 4 200 til nærmere 6 000. I 2019 var det en nedgang i det totale antallet utsatte for anmeldte seksuallovbrudd på nesten 1000, etterfulgt av en økning frem til 2021.

Grafen viser at kvinner er betydelig mer utsatt enn menn, men at det de senere årene har vært en bevegelse mot at flere menn er registrert som utsatte for seksuallovbrudd. I 2022 utgjorde kvinner 86 prosent av de utsatte for registrerte seksuallovbrudd, andelen er den samme som i 2012. Sett i forhold til befolkningen (pr. 1 000 innbyggere) har antallet kvinner som har vært utsatt for seksuallovbrudd økt mellom 2004 og 2022. For menn har antallet utsatt for seksuallovbrudd sett i forhold til befolkningsveksten, vært stabilt lavt fram til 2015, men så økt til tross for et noe lavere antall fra 2019 til 2022.

Nesten 9 av 10 utsatte i anmeldte voldtekter er kvinner

89 prosent av de utsatte i anmeldte voldtekter i 2022 var kvinner. Andelen har endret seg nokså lite siden 2004.

Kilde: SSB, tabell 08635: Personoffer for anmeldte seksuallovbrudd, etter kjønn.

Seksuallovbrudd defineres som

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Valdsutøvaren er mann i 4 av 5 tilfelle

I 79 prosent av vald- og trugselstilfella er det menn som utøver valden. Menn står bak 81 prosent av valden og trugslane mot kvinner, medan vald og trugslar mot menn blir utøvd av andre menn i 77 prosent av tilfella. I 84 prosent av tilfella av trugslar om vald retta mot kvinner, og i 79 prosent av tilfella mot menn, var det menn som truga. Forsking viser at valdsutøvarane i hovudsak er menn, men at kvinner òg utøver vald, særleg vald som er karakterisert som mindre alvorleg vald.

Statistikken er henta frå SSB, tabell 06976. Datagrunnlaget er frå SSBs levekårsundersøking EU-SILC som gjerast årleg frå og med 2011, men med forskjellig tema frå år til år.

Vere utsett for vald: Intervjupersonane blir spurde om dei i løpet av dei siste 12 månadene har vore utsette for vald som førte til synlege merke eller skadar på kroppen og om vald som ikkje førte til synlege merke eller skade på kroppen. Deretter blir dei spurde om kor ofte dei har vore utsette for disse to typane vald i løpet av perioden. Du kan lese meir om statistikken på nettsidene til SSB.

I 2017 blei kriminalstatistikken lagt om på grunn av implementeringa av ny straffelov (Straffeloven av 2005). Statistikken viser derfor den registrerte kriminaliteten etter Straffeloven av 2005, det tyder lovbrot som er registrert i politiets straffesaksregister. Den tidlegare statistikken, som viste den registrerte kriminaliteten etter Straffeloven av 1902, kan difor vere litt forskjellig frå statistikken som er tilgjengeleg i dag.

Det kan stundom vere tvil om kva endringar i kriminalstatistikken faktisk viser. Ei auke i talet på registrerte hendingar treng ikkje å tyde at det faktisk er ei auke. Det kan òg vere resultatet av ei forsterka innsats frå politiet eller eit sterkare medvit i samfunnet om at visse typar vald ikkje er lovleg, som vald og valdtekt i nære relasjonar.

Når vi i omtale av kriminalstatistikken her nyttar «utsette» og «utøvarar», er det høvesvis i tydinga «ofre» og «gjerningspersonar», med mindre noko anna er nemnt.

Menn gjer dei fleste seksuelle overgrepa

Sidan 2011 har overgriparen i om lag 98 prosent av valdtektene melde til politiet vore menn. Ei undersøking frå 2014 underbyggjer denne statistikken sidan ho finn at det mest berre er menn som utøver valdtekt mot kvinner (98 prosent), og at det var menn involverte i valdtekt mot menn i 3 av 4 tilfelle.

Datagrunnlaget baserer seg på informasjon registrert i STRASAK og Kripos sin eigen statistikk om valdtekter melde til politiet. På grunn av store mørketal kan ikkje disse talla generaliserast til å gjelde den reelle valdtektssituasjonen.

Du kan lese meir om statistikken i politiets rapport «Voldtektssituasjonen i Norge.»

Kvinner utsette for valdtekt kjenner ofte utøvaren

Thoresen og Hjemdal finn i ein studie at kvinner utgjer 98 prosent av dei som oppgjev å vere utsette for valdtekt. Statistikken over valdtekter melde til politiet viser ei liknande kjønnsfordeling; kvinner utgjer om lag 95 prosent av dei utsette i valdtektene melde til politiet.

86 prosent av dei valdtektsutsette kvinnene i Thoresen og Hjemdals studie kjente overgriparen. Ifølgje statistikken frå politiet hadde utøvaren og utsette over 14 år ein relasjon (noverande eller tidlegare partner) i 19 prosent av valdtektstilfella meldt til politiet. I 20 prosent av valdtektene melde til politiet i 2020 var utøvaren ein ven eller kjend person. Festrelatert valdtekt utgjer 43 prosent av alle valdtekter av personar over 14 år. Ofte er både utøvaren og den utsette i denne kategorien unge, i alderen 16–22 år. Andre familiemedlemar utgjorde 1 prosent av utøvarane.

Datagrunnlaget baserer seg på informasjon registrert i STRASAK og Kripos sin eigen statistikk om valdtekter melde til politiet. På grunn av store mørketal kan ikkje disse talla generaliserast til å gjelde den reelle valdtektssituasjonen.

Definisjonane er gitt på bakgrunn av forklaringa som den enkelte utsette har gitt av relasjonane. Det kan difor vere noko uklart kva relasjonane faktisk er. For eksempel kan 'inga relasjon' tyde ein fullstendig ukjend person eller nokon som den utsette kjenner perifert. «Relasjonsvaldtekt» er valdtekt der overgripar er partner eller ekspartner av den fornærma i saka.

Du kan lese meir om statistikken i politiets rapport «Voldtektssituasjonen i Norge.»

Menn gjer flest drap

Sidan 2006 har menn gjort 8 av 10 drap. I 2020 var 30 av 34 gjerningspersonar menn. Mellom 2011 og 2020 ble 1 av 4 drap gjort av partner eller ekspartner.

Statistikken er henta frå Kripos si publikasjon «Nasjonal drapsoversikt 2020», og tidligere års rapporter. Datagrunnlaget er henta frå politiets straffesaksregister (STRASAK), i tillegg til saker som politidistrikta har meld inn. Oversikten gjeld berre forsettleg og overlagd drap (Straffeloven av 2005, § 233 og § 275).

Les meir i Kripos si publikasjon «Nasjonal drapsoversikt 2020».

3 av 4 sikta for vald i nære relasjonar er menn

I 2022 blei 277 personar sikta av politiet for vald i nære relasjonar; 207 av dei var menn og 60 kvinner. Kvinner utgjorde 11 prosent av dei sikta i 2010. Denne delen auka fram til 2012 og har sidan lege stabilt på omkring 20 prosent. I 2022 hadde delen kvinner blant dei som politiet sikta for vald i nære relasjonar auke til 25 prosent.

Vi snakkar ofte om vald i nære relasjonar, men kva skal vi rekne for ein «nær» relasjon? Vi definerer vald i nære relasjonar som vald mot ein noverande eller tidlegare partnar, både i likekjønna og ulikekjønna parforhold, uavhengig av etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Dette inkluderer òg kjærastar. Vi inkluderer i definisjonen òg vald mot søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedstigande linje, i tillegg til vald i adoptiv-, foster- og steforhold. Definisjonen kan òg omfatte vald i langvarige omsorgs- og pleierelasjonar og nære venskap.

Straffelova av 2005 definerer i § 282 nære relasjonar som ein noverande eller tidlegare ektefelle eller sambuar, ein slektning i rett nedstigande linje av ein noverande eller tidlegare ektefelle eller sambuar, ein eigen slektning i rett oppstigande linje, nokon i eigen husstand, eller nokon i eins omsorg.

Når vi omtalar høve av vald i nære relasjonar, gjeld dette tal frå kriminalstatistikken som omhandlar lovbrotstypane «mishandling i nære relasjonar» og «grov mishandling i nære relasjonar» slik disse er definert i Straffeloven av 2005, § 282. Einskilde relasjonstypar, som noverande eller tidlegare kjæraste, er difor ikkje inkludert i den omtalte statistikken. Når vi i omtale av kriminalstatistikken her nyttar «utsette» og «utøvarar», er det høvesvis i tydinga «ofre» og «gjerningspersonar», med mindre noko anna er nemnt. «Mishandling i nære relasjonar» blir omtala som «vald i nære relasjonar».

Sikta

Statistikken er henta frå SSB tabell 09417. Datagrunnlaget er basert på informasjon frå politiets straffesaksregister som omhandlar saker melde til politiet og oppfølginga av sakane. Tala i denne statistikken baserer seg på ferdig etterforska og avgjorde sake, og inkluderer både oppklåra og ikkje oppklåra saker. Lovbrota som er i statistikken treng ikkje vere melde til politiet same år som dei er ferdig etterforska og avgjorde. Ei sak som blei meldt til politiet i 2014, kan difor vere i populasjonen for etterforska saker i 2016, viss det tok så lang tid å avgjere saken.

Du kan lese meir om statistikken på SSB sine nettsider.

I 2017 blei kriminalstatistikken lagt om på grunn av implementeringa av ny straffelov (Straffeloven av 2005). Statistikken viser derfor den registrerte kriminaliteten etter Straffeloven av 2005, det tyder lovbrot som er registrert i politiets straffesaksregister. Den tidlegare statistikken, som viste den registrerte kriminaliteten etter Straffeloven av 1902, kan difor vere litt forskjellig frå statistikken som er tilgjengeleg i dag.

Det kan stundom vere tvil om kva endringar i kriminalstatistikken faktisk viser. Ei auke i talet på registrerte hendingar treng ikkje å tyde at det faktisk er ei auke. Det kan òg vere resultatet av ei forsterka innsats frå politiet eller eit sterkare medvit i samfunnet om at visse typar vald ikkje er lovleg, som vald og valdtekt i nære relasjonar.

2 av 3 utsette for mishandling i nære relasjonar er kvinner

I 2021 registrerte politiet 2 635 kvinner og 1 437 menn som utsette i tilfelle av vald i nære relasjonar melde til politiet. Talet på tilfelle av vald i nære relasjonar melde til politiet og talet på utsette i slike saker har auka kvart år sidan 2006, og nådde ein topp i 5 051 personar i 2017. Siden 2017 har talet for slike saker gått ned. Før 2006 var det ikkje mogleg å melde mishandling i familieforhold til politiet som eige saksforhold. Da blei saker av denne typen registrerte som husbråk eller vald. Ein analyse frå SSB viser at ein konsekvens av å innføre mishandling i familieforhold som eigen sakskategori, var at talet på kvinner som blei registrerte som offer for vald, auka med 17 prosent frå 2005 til 2010. Omtrent alle var vaksne kvinner.

Statistikken er henta frå SSB tabell 08637.

Personofre

Kjelda for tala er politiets straffesaksregister. Statistikken omhandlar personar som er ofre for lovbrot kategorisert som mishandling i nære relasjonar og grov mishandling i nære relasjonar, slik dette er definert i Straffeloven av 2005, §§ 282-283.

Tidlegare reflekterte statistikken føresegnene i Straffeloven av 1902, knytt til mishandling «i eit familieforhold». Dette blei endra 1. oktober 2015, da statistikken blei lagt om for å passe med implementeringa av ny straffelov. I den nye straffelova er «familieforhold» utvida til «nære relasjonar», og den nye statistikken omhandlar difor mishandling «i nære relasjonar». «Mishandling i nære relasjonar» blir her omtala som «vald i nære relasjonar».

Lov om mishandling i familieforhold blei innført i 2006. Sidan har det vore ein kraftig auke i talet på meldingar til politiet for brot på denne lova. Til å begynne med var dei registrerte ofra i hovudsak kvinner, men sidan 2010 har stadig fleire barn mellom 0 og 19 år kome inn i statistikken som utsette for mishandling i familieforhold. Det er òg verd å nemne at dei ulike valdslovbrota over tid har blitt registrert ulikt hos politiet, noko som nok har hatt ein effekt på statistikken over registrerte meldingar til politiet. Etter at disse sakene har blitt fordelt i samsvar med lovendringa i den nye statistikken, har talet på tilfelle av mishandling i nære relasjonar melde til politiet auka og talet på andre typar valdslovbrot gått ned. Du kan lese meir om statistikken på SSB sine nettsider.

Sidan 2010 har det meste av auken i talet på utsette i melde saker om mishandling i nære relasjonar vore i aldersgruppa 0–19 år. Talet på utsette i denne aldersgruppa tredobla seg nesten mellom 2010 og 2020, fra 1007 til over 2823 . I 2021 var det 2775 utsatte i denne aldersgruppen. Det var særleg i aldersgruppa 0–9 år at auken har vore kraftigast med over ei tredobling sidan 2010 frå 537 i 2010 til 1 831 i 2021. I aldersgruppene 20 og oppover har tala vore stabile sidan 2010. Med andre ord har all auken i talet på utsette for mishandling i nære relasjonar sidan 2010 skjedd i aldersgruppa 0–19 år.

Jenter er meir utsette for psykisk vald frå føresette

Ein studie av unge i alderen 16 og 17 år fann at 10 prosent av jentene og 3 prosent av gutane hadde opplevd psykisk vald frå føresette. I ein studie av vaksne svarte 15 prosent av kvinnene og 11 prosent av mennene at dei hadde opplevd psykisk vald frå ein føresett i oppveksten.

Forsking viser at psykisk vald frå føresette er ei alvorleg belasting for barn, på lik linje med fysisk og seksuell vald. Graden av alvor i den psykiske valden avheng av graden av opplevd krenking, lengda på valdsforløpet og frekvens. Psykisk vald frå føresette, på same måte som fysisk vald frå føresette, bidreg til ein auka risiko for psykiske helseproblem.

Statistikken er henta frå SSB tabell 08637. Kjelda for tala er politiets straffesaksregister. Statistikken omhandlar personar som er ofre for lovbrot kategorisert som mishandling i nære relasjonar og grov mishandling i nære relasjonar, slik dette er definert i Straffeloven av 2005, §§ 282-283.

Tidlegare reflekterte statistikken føresegnene i Straffeloven av 1902, knytt til mishandling «i eit familieforhold». Dette blei endra 1. oktober 2015, da statistikken blei lagt om for å passe med implementeringa av ny straffelov. I den nye straffelova er «familieforhold» utvida til «nære relasjonar», og den nye statistikken omhandlar difor mishandling «i nære relasjonar».

Lov om mishandling i familieforhold blei innført i 2006. Sidan har det vore ein kraftig auke i talet på meldingar til politiet for brot på denne lova. Til å begynne med var dei registrerte ofra i hovudsak kvinner, men sidan 2010 har stadig fleire barn mellom 0 og 19 år kome inn i statistikken som utsette for mishandling i familieforhold. Det er òg verd å nemne at dei ulike valdslovbrota over tid har blitt registrert ulikt hos politiet, noko som nok har hatt ein effekt på statistikken over registrerte meldingar til politiet. Etter at disse sakene har blitt fordelt i samsvar med lovendringa i den nye statistikken, har talet på tilfelle av mishandling i nære relasjonar melde til politiet auka og talet på andre typar valdslovbrot gått ned.

Du kan lese meir om statistikken på SSB sine nettsider.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen rammer oftere kvinner enn av menn

Grafen viser at 8 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene i utvalget oppga at de månedlig eller mer hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende (trakassering) på arbeidsplassen. Tallene er relativt stabile fra tidligere undersøkelser.

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse, tabell 07873. Statistikken viser hvor stor prosentandel av de som har utført inntektsgivende arbeid i de ulike næringene har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert tredje år (sist i 2016). Undersøkelsen er erstattet av den generelle levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig. Datainnsamlingen er gjort via telefonintervju. Det er også opprettet et panel, personer som har blitt tilfeldig trukket ut kontaktes igjen hvert tredje år. Utvalget til undersøkelsen består av 20-21 000 personer i alderen mellom 18 og 66 år.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner er mer utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet uavhengig av kjønnsbalanse i yrket

17 prosent av kvinner i alderen 18-24 år oppgir å månedlig, eller flere ganger per måned, å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende.

De fleste som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, jobber i overnattings- og serveringsvirksomheter og helse- og sosialtjenester. Ved å sammenligne kjønnenes utsatthet for seksuell trakassering i kvinnedominerte, mannsdominerte og kjønnsblandede yrker kommer den samme tendensen til syne, kvinner er mer utsatt for seksuell trakassering enn menn uavhengig av kjønnsbalansen i yrket.

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse, tabell 07873. Statistikken viser hvor stor prosentandel av de som har utført inntektsgivende arbeid i de ulike næringene har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert tredje år (sist i 2016). Undersøkelsen er erstattet av den generelle levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig. Datainnsamlingen er gjort via telefonintervju. Det er også opprettet et panel, personer som har blitt tilfeldig trukket ut kontaktes igjen hvert tredje år. Utvalget til undersøkelsen består av 20-21 000 personer i alderen mellom 18 og 66 år.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.