Økonomi og kjønn

Forskjeller i lønn mellom menn og kvinner

I 2023 tjente kvinner 88,3 prosent av menns gjennomsnittlige månedslønn. Gjennomsnittslønna for kvinner og menn var på henholdsvis 52 530 og 59 460 kroner per måned.

Lønnsgapet har krympet

Over tid ser vi at lønnsgapet mellom kvinner har redusert seg, fra 14,7 prosent i 2015 til 11,7 prosent i 2024.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11419.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Menn tjener mer enn kvinner uansett alder

Alder synes å spille en rolle for lønnsulikhet. Kjønnsforskjellene i månedslønn er høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre. Dette kan for det første bety at lønn øker raskere med alder for menn enn for kvinner. Da vil man kunne forvente at kjønnsforskjellene vil være stabile over tid. For det andre kan det bety at det er forskjeller mellom generasjoner. Da vil man kunne forvente at lønnsforskjeller går ned over tid.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11421.

Ser vi på utdanningsnivå og lønn i befolkningen generelt, ser lønnsgapet mellom kvinner og menn ut til å være større blant de med høyere utdanning enn de med grunnskoleutdanning. Studier som kontrollerer for faktorer som erfaring, sektor, næring og så videre viser imidlertid at det er størst kjønnsforskjell i lønn blant de som har videregående skole som høyeste oppnådde utdanning, og minst kjønnsforskjell blant de med høyere grad fra høgskole eller universitet.

Kilde: SSB tabell 11420

Kjønnsforskjellen i lønn varierer etter fylke

Det er også regionale ulikheter i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Rogaland er fylket med størst forskjeller: her tjener kvinner 83,5 % av det mennene gjør. I Innlandet er forskjellen minst: her tjener kvinnene 93,6 % av det mennene gjør.

Kilde: SSB, tabell 11422.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Lønnsforskjeller følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Lønnsforskjellene mellom kjønn i Norge er mindre sammenliknet med mange andre land, men det ser samtidig ut som at lønnsgapet er vanskelig å lukke helt.

Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet er en viktig faktor bak lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. At næringene i stor grad er kjønnssegregert gir utslag i lønnsstatistikken når næringene har ulik lønnspraksis. Kvinner med høy utdanning jobber i næringer som gir lavere avkastning av utdanning enn menn.

De største næringene i Norge er bygg og anlegg, industri, varehandel, undervisning og helse- og sosialtjenester. Av disse er alle, unntatt varehandel, kjønnsdelte næringer. Kvinner jobber i stor grad i undervisning, helse og sosial, mens menn i størst grad er bygg- og anleggsarbeidere eller jobber i industrien. I tabellen ser vi at gjennomsnittlig månedslønn i den største næringen i Norge, helse- og sosialtjenester, er 47 420 kroner for kvinner og 53 840 kroner for menn. 35 % av sysselsatte kvinner jobber i denne næringen. I den kjønnsbalanserte næringen varehandel, hvor omtrent 13 % av sysselsatte menn og sysselsatte kvinner jobber, har kvinner 84 % av menns lønn.

Les mer om kjønnsfordelingen i arbeidslivet.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11419.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Yrkeskategoriene i tabellen er definert av arbeidsoppgaver og ikke utdanning hos den enkelte lønnsmottaker, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

Høyskoleyrker er yrkeskategorien med laveste gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner målt som andel av gjennomsnittlig månedslønn for menn. Kategorien inkluderer blant annet ingeniører, medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg og IKT-teknikere.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11419.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Store kjønnsforskjeller i overtidsbetaling

Statsforvaltningen er sektoren hvor det utbetales mest overtidsgodtgjørelse per måned. I 2022 mottok kvinner i denne sektoren har 66,3 % av menns overtidsgodtgjørelse. Størst forskjell i overtidsgodtgjørelse finner vi i privat sektor, hvor kvinner har 31 % av menns månedlige overtidsgodtgjørelse.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11418.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 11418.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mindre forskjeller i kvinner og menns gjennomsnittlige månedslønn

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn minker, både i privat og offentlig sektor. Minst lønnsforskjell er det i kommuneforvaltningen, der kvinner i 2022 hadde 94,4 % av menns lønn. Størst forskjell i menn og kvinners lønn er det i privat sektor, men også her blir forskjellen mindre. Fra 2015 til 2022 økte kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns månedslønn fra 83,8 % til 87,2 %. Også i statsforvaltningen har forskjellen blitt redusert mellom disse årene.

Over tid har gjennomsnittslønna for kvinner og menn nærmet seg hverandre. Reduksjonen har skjedd samtidig med økt yrkesdeltakelse og høyere utdanningsnivå blant kvinner.

Kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn

I 2022 hadde kvinner en gjennomsnittsinntekt på 455 300 kr, og menn en gjennomsnittsinntekt på 645 800 kr. Det vil si at inntekten til kvinner er 70,5 prosent av menns inntekt. Lønn utgjør den viktigste inntektskilden, og lønnsfordeling er avgjørende for inntektsfordeling.

Kjønnsforskjellene i samlet bruttoinntekt kan være påvirket av arbeidstid, utdanningsforløp og oppføring av kapitalinntekter. Noe av inntektsforskjellen kan forklares med at kvinner jobber deltid, men deltidsarbeid kan ikke forklare hele forskjellen. Flere kvinner enn menn oppnår høyere utdanning, og kvinner kommer dermed senere ut i arbeidslivet. Les mer om kjønn og utdanningsnivå.

Bruttoinntektsbegrepet inkluderer kapitalinntekter, som ofte føres inn i mannens selvangivelse selv om dette kan være inntekter som deles av ektepar. Kvinners høyere forventede levealder innebærer at de ofte er pensjonister i flere år enn menn. Les mer om forventet levealder.

Samtidig mottar kvinner mer offentlige overføringer enn menn, noe som bidrar til å redusere inntektsgapet.

Årsakene til kjønnsulikheten i inntekt er altså sammensatte, og kan til dels sies å ha praktiske årsaker knyttet til personlige valg. Likevel kan ikke disse årsakene alene forklare forskjellen i menns og kvinners inntekt.

Kilde: SSB, Skatt for personer, tabell 03068.

Dataene hentes ut årlig, og går tilbake til 1993. Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre, og omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Les mer på SSBs nettsider.

Større fattigdomsrisiko for kvinner

Grafen over viser andelen kvinner og menn med vedvarende lavinntekt og som dermed risikerer å forbli økonomisk fattige. Kvinner har vært i flertall i denne gruppen i hele perioden og antallet viser en økende tendens for kvinner. At kvinner er noe overrepresentert i statistikken over vedvarende lavinntekt, kan til dels forklares med at flere kvinner enn menn er minstepensjonister og aleneforsørgere.

Personer står i fare for å være fattige og dermed bli sosialt utstøtt, dersom deres disponible inntekt er under det som er satt som grenseverdi for risiko for fattigdom over flere år. I EU er denne grensen satt til 60 prosent av nasjonal medianinntekt eller av sosiale overføringer. Dette er et relativt fattigdomsmål. Les mer om barnefattigdom

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09008.

Inntekts- og formuesstatistikk er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre), Ligningsregisteret (skatter), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre), KOSTRA (sosialhjelp), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning) og Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk.

Lavinntektsgrense er definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer. Her brukes EU-skala 60 prosent. Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Les om statistikken på SSBs nettsider.