Levevaner og kjønn
Kvinners levevaner er sunnere enn menns og har vist en større positiv utvikling de siste 10 årene. Unge menn er overrepresentert ved rusproblemer og dødsfall som følge av risikofylt atferd i rus.
Bruk av tobakk og alkohol
Røyking og snusing
Andel menn og kvinner som oppgir å røyke og snuse daglig. 2020-2023.
Både menn og kvinner kutter ut røyken
Røyking er livsstilsfaktoren som virker mest negativt på folks helse og fører til flest tapte leveår. Det er små forskjeller mellom menns og kvinners røykevaner.
Andelen dagligrøykere i perioden 2008-2023 har gått ned blant både menn og kvinner, fra 21 prosent til åtte prosent blant menn (16-79 år) og fra 21 prosent til syv prosent blant kvinner (16-79 år) . Røykevanene endrer seg sakte, og det er en langt større andel blandt de godt voksne som røyker daglig enn blant de unge. Det er i aldersgruppen 55-64 år at andelen røykere er størst; 14 prosent av menn og 12 prosent av kvinner i denne alderen røyker daglig.
I aldersgruppen 16-24 år er andelen dagligrøykere fire prosent blant menn og to prosent blant kvinner. Det har vært en sterkere nedgang i andelen som røyker daglig i de yngre enn i de eldre aldersgruppene siden årtusenskiftet. En antakelse er at det kan være vanskeligere å slutte å røyke etter å ha røkt i mange år enn å la være å begynne å røyke som ung. Det er derfor grunn til å anta at andelen røykere stadig vil bli mindre, blant både kvinner og menn.
Snusbruken øker blant kvinner og menn
Daglig snusbruk har i perioden 2008-2023 økt blant både kvinner og menn. Blant menn økte andelen daglige snusbrukere fra 10 prosent i 21 prosent i 2023. Blant kvinner gikk andelen opp fra en prosent i 2008 til 11 prosent i 2023.
Det er nesten bare yngre kvinner som snuser, mens blant menn er snusbruk vanligere i alle aldersgrupper. Blant de yngre kvinnene er det vanligere å kun snuse, i motsetning til eldre kvinner som i større grad er dobbeltbrukere eller tidligere røykere.
Kilde
Borgan 2016; Vedøy m.fl., 2022a
Kilde
2016
Kilde
Borgan, 2016
Kilde
Kvaavik m.fl., 2016
Statistikken er hentet fra SSB, tabell 05307 og 07692. Begge tabellene oppdateres årlig.
Andel av befolkningen som har drukket alkohol det siste året
Andel av befolkningen som har drukket alkohol det siste året, og andel av befolkningen som har drukket mer enn 6 enheter per gang det siste året. 2022
Det er en liten kjønnsforskjell i andelen kvinner og menn som har drukket alkohol siste året. Derimot er det større forskjeller i andel menn og andel kvinner som har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning det siste året. Henholdsvis 59 prosent av menn og 37 prosent av kvinner har drukket mer enn 6 enheter når de har drukket alkohol det siste året.
Menn oppgir å drikke mer og oftere enn kvinner. 40 prosent av menn i befolkningen drikker alkohol en gang per uke eller oftere, mot nesten 30 prosent blant kvinnene, og 8 prosent har drukket seks eller flere alkoholenheter ved en og samme anledning ukentlig, mot kun 2 prosent i den kvinnelige befolkningen.
Siden tidlig på 90-tallet har alkoholforbruket i Norge økt med omtrent 40 prosent, mest blant kvinner og eldre.
Kilde
SSB, 2022
Kilde
FHI, 2016
Statistikken er hentet fra folkehelseinstituttet sin rapport "Alkohol i Norge", under emnet "Alkoholbruk i den voksne befolkningen".
Skadelig alkoholbruk
Skadelig alkoholbruk for kvinner og menn, sortert etter aldersgrupper. 2019
Menn drikker mer og oftere enn kvinner
I alt rapporterer ca. 3 prosent av menn og kvinner fra 16 år og oppover at alkoholkonsumet deres er skadelig høyt. Kvinner og menn mellom 16 til 24 år er de som rapporterer om høyest forbruk av alkohol.
Bruk av alkohol er svært forskjellig innen innvandrerbefolkningen, og skillene går mellom kjønn og opprinnelsesland. I følge Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016 hadde drøyt 60 prosent blant mennene og 35 prosent blant kvinnene nytt alkohol det siste året, omtrent halvparten så stor andel som kvinner i hele befolkningen.
Kilde
FHI, 2016
Kilde
Vrålstad og Wiggen 2017
Kilde
SSB, 2022
Statistikken er hentet fra SSB, tabell 06181. Variabelen 'skadelig alkoholforbruk' var ny i 2015, og har dermed ingen tidligere oppføringer.
Alkoholforbruket regnes i følge WHO som skadelig hvis det er på 20 gram ren alkohol i gjennomsnitt per dag eller mer for kvinner, og 40 gram eller mer for menn. Dette tilsvarer om lag en og en halv drink (alkoholenhet) per dag for kvinner og om lag 3 drinker per dag for menn.
Du kan lese mer om statistikken om skadelig alkoholforbruk på SSBs nettsider.
Helsemessige konsekvenser av alkohol- og narkotikabruk
Innleggelser på sykehus på grunn av alkoholbruk
Sykehusinnleggelser forårsaker av alkohol, menn og kvinner. 2019
Flere menn enn kvinner legges inn på sykehus på grunn av alkoholbruk
Lidelser knyttet til alkoholbruk er den vanligste formen for rusrelaterte lidelser i Norge. Antall pasienter på somatiske sykehus med alkoholrelatert hoveddiagnose har gått opp i perioden 2005-2014 blant begge kjønn. Dobbelt så mange menn som kvinner har vært i denne pasientgruppen, og i 2014 ble litt over 2000 kvinner og i overkant av 4300 menn innlagt på grunn av alkoholrelaterte årsaker. Kvinner tåler generelt alkohol dårligere enn menn, blir lettere avhengig og får lettere helseskader.
Kilde
Skogen m.fl., 2019
Kilde
Skretting m. fl, 2016
Kilde
ibid
Kilde
Duckert m.fl., 2008
Statistikken er hentet fra Folkehelseinstituttet rapport; Rusmidler i Norge 2016.
Rusmidler i Norge 2016 var siste utgave av Rusmidler i Norge. Rapporten er erstattet av nettrapportene Alkohol i Norge, Narkotika i Norge og Tobakk i Norge.
Alkoholrelaterte dødsfall 1982-2016
Utviklingen av dødsfall forårsaket av alkoholbruk, sortert etter kjønn. 2016
Kvinners økte alkoholbruk fører i liten grad til flere dødsfall
I 2020 var det totalt 386 alkoholutløste dødsfall i Norge. Det faktiske antallet dødsfall per år med alkohol som underliggende årsak blant menn har sunket med rundt en fjerdedel fra 1996 til 2016. For kvinner har antall dødsfall i samme periode vært langt lavere og med mindre årlige variasjoner. Antallet kvinner som døde av alkohol som underliggende årsak var 87 i 1996 og 71 i 2016.
I en gjennomgang av ulike spørreundersøkelser finner Vedøy og Skretting at antall dødsfall blant kvinner der alkohol var underliggende årsak har variert mellom omkring 80 og 100 dødsfall per år på 90- og 2000-tallet. Kvinnenes andel har i hele perioden utgjort omkring en firedel av det totale antall dødsfall på grunn av alkoholbruk.
Menn dominerer tilfeller av ruspåvirket risikoatferd
Plutselige og voldsomme dødsfall, særlig blant unge menn, skyldes i stor grad overforbruk av alkohol og/eller narkotika. Rundt 15 prosent av dødelige fallulykker og selvmord blant unge og voksne menn, samt 1 av 3 trafikkdødsfall, er på grunn av alkoholbruk. Alkohol, medikamenter og/eller narkotika er innblandet i mer enn hvert tredje trafikkdødsfall og i over halvparten av alle ulykker der bare en bil er innblandet. Menn står for 85 prosent av de rundt 9 000 tilfellene av ruspåvirket kjøring politiet registrerer årlig.
Kilde
2009
Kilde
Vedøy og Skretting, 2009
Kilde
FHI, 2022c
Kilde
FHI, 2016a
Kilde
ibid
Kilde
ibid
Kilde
ibid
Statistikken er hentet fra Folkehelseinstituttets rapport "Rusmidler i Norge 2016". Rapporten er erstattet av nettrapportene Alkohol i Norge. Kjønn er ikke lengre definert i statistikken.
Les mer under Folkehelseinstituttets temaside for rusmidler, doping og avhengighet.
Narkotikautløste dødsfall 1982-2018
Utviklingen av dødsfall forårsaket av narkotika, sortert etter kjønn. 2018
Kvinner blir raskere rusavhengige
Kvinner går gjennom de ulike stadiene i utviklingen av rusavhengighet raskere enn menn. Kvinner har oftere en psykisk lidelse med et rusproblem i tillegg, mens menns rusbruk ofte fører til en psykisk lidelse. Kommer de rusavhengige i behandling havner menn oftest innen rusfeltet mens kvinner havner innen psykisk helsevern.
Flere menn enn kvinner dør av narkotika
Antallet menn som døde av narkotikabruk i 2016 var mer enn dobbelt så høyt som antallet kvinner. Samtidig har antall dødsfall for kvinner vært økende de siste årene. For menn har antallet dødsfall gått ned siden en topp tidlig på 2000-tallet.
En større andel unge menn enn unge kvinner utvikler rusavhengighet og ruslidelser, men kjønnsforskjellene ser ut til å minke. Særlig yngre menn sliter med sammensatt rusmisbruk, alkohol og illegale rusmidler. FHI skriver at menn dør av ruslidelse i yngre alder enn kvinner. I 2022 var gjennomsnittsalderen til de som dør av narkotikautløste årsaker 43 år for menn, og 49,4 år for kvinner. Kvinners lavere dødelighet ved ruslidelser kan, i følge FHI, antakelig forklares med mindre risikofylt adferd og hyppigere behandlingskontakt.
Liten økning i andelen kvinner som dør av narkotikautløste årsaker
I 2018 utgjorde kvinner 28 prosent av de 290 narkotikautløste dødsfallene. I 2022 var det totale antallet dødsfall steget til 321, av disse var 32 prosent kvinner.
Rusavhengighet og ruslidelser
Samlebetegnelse på skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet.
Kilde
FHI, 2016d
Kilde
2016b
Rusavhengighet
Rusavhengighet kjennetegnes vanligvis av at bruker har et sterkt ønske om å ta rusmiddelet, vansker med å kontrollere bruken av det, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser og at stoffbruken får prioritet foran andre aktiviteter og forpliktelser. Brukeren får en toleranseutvikling (tilvenning, behov og økede doser) og noen ganger avvenningssymptomer (abstinenser). Disse symptomene varierer mellom type rusmidler i uttrykk, alvorlighetsgrad og varighet.
Kilde
Mellingen, 2012
Kilde
FHI, 2022
Kilde
FHI, 2022
Statistikken er hentet fra Folkehelseinstituttet sine rapporter "Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016", og "Narkotika i Norge". Rapporten er erstattet av publikasjonen "Narkotika i Norge". Fra 2018 presenteres ikke lengre kjønnsfordelingen i antall, men kvinners andel av det totale antallet overdosedødsfall.
Les mer under Folkehelseinstituttets temaside for rusmidler, doping og avhengighet.
Mosjon, overvekt og kosthold
Andel som mosjonerer ukentlig
Andel av kvinner og menn som mosjonerer ukentlig eller oftere. Selvrapportert. I prosent. 2019
Kvinner mellom 16 og 24 år mosjonerer mest
Nesten 8 av 10 av kvinner i alderen 16 til 24 år oppgir å mosjonere ukentlig eller oftere. Det er en større andel enn i alle andre aldersgrupper, blant både kvinner og menn. Flere menn enn kvinner sier at de aldri mosjonerer. Flere kvinner enn menn driver fysisk aktivitet som tilsvarer myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet i minst 150 minutter per uke.
Menn med lav utdanning mosjonerer minst
Forskjellene i det fysiske aktivitetsnivået mellom grupper med ulikt utdanningsnivå er større blant menn enn kvinner. Færre menn med grunnskole som høyest fullførte utdanning oppfyller minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet.
Kilde
FHI 2015
Kilde
FHI 2016e
Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 06181. Statistikk over variabelen 'mosjonerer ukentlig eller oftere' går tilbake til 1998. Fra og med 2015 legges undersøkelsen om i tråd med forordninger fra EU, og blir med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført. Spørreundersøkelsen gjennomføres hvert. 6 år.
Kostholdsvaner blant menn og kvinner
Andel menn og kvinner som oppgir at de daglig spiser frukt og bær, grønnsaker eller drikker sukkerholdig drikke. 2019
Kvinner er mer opptatt av sunt kosthold enn menn
En større andel kvinner enn menn spiser grønnsaker daglig. Andelen stiger med alder for begge kjønn. 10 prosent av menn og 5 prosent av kvinner inntar daglig sukkerholdig drikke.
Undersøkelsen Norsk Spisefakta 2014 viser at hver tredje mann og nesten annenhver kvinne motiveres av at kostholdet kan forebygge helseplager og gi et fysisk og mentalt overskudd. I en analyse basert på flere forbrukerundersøkelser og -studier viser Bugge at 68 prosent av norske kvinner og 50 prosent av norske menn er interessert i å spise sunt. Videre svarer flere kvinner enn menn at de er bekymret for hvor sunt de faktisk spiser. Yngre menn er gruppen som bekymrer seg minst for hvor sunt kostholdet deres er.
Kilde
Bugge 2015
Kilde
2015
Statistikken er hentet fra SSB levekårsundersøkelse fra 2019, tabell 06181.
Statistikken gir oversikt over befolkningens fysiske og psykiske helse, symptomer, funksjonsevne, omsorgsbehov og bruk av helse- og omsorgstjenester fordelt på ulike kjennemerker som kjønn, alder, utdanning og bosted. Statistikken er basert på levekårsundersøkelsen om helse og representerer et tverrsnitt av befolkningen.
Overvekt eller fedme blant voksne
Overvekt og fedme blant voksne, 16 år og eldre. I prosent. 2019
Fedme og overvekt forekommer hyppigst blant menn
Flere menn enn kvinner er overvektige, henholdsvis 20 prosent menn, mot 14 prosent kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn er noe mindre når det gjelder fedme, men også her er andelen større blant menn, henholdsvis 15 prosent mot 12 prosent blant kvinnene. Andelen overvektige og med fedme er størst blant menn mellom 45 og 66 år.
Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse, tabell 06181.
I vårt uttrekk av statistikken har vi ikke inkludert variabelen 'noe overvektig: kroppsmasseindeks 25-27'. Variabelen 'overvektig' er definert som kroppsmasseindeks mellom 27 og 30. 'Fedme' er definert som kroppsmasseindeks på 30 eller høyere
Kroppsmasseindeks
Definert som vekt i kg dividert med kvadratet av høyde i meter.
Kilder
Anderssen, N. & Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Borgan, J.-K. (2016). Store forskjeller i røyking mellom generasjonene. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Bugge, A.B. (2015). Mat, måltid og moral - hvordan spise rett og riktig. Fagrapport 2015(3). Oslo: SIFO
Bye, E.K., Amundsen, E.J. & Lund, M. (2013). Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS' befolkningsundersøkelse i 2012. Rapport 2013(6). Oslo: SIRUS
Duckert, F., Lossius, K., Ravndal, E. og Sandvik, B. (2008). Kvinner og alkohol. Oslo: Universitetsforlaget
FHI (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging 2014-2015. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016a). Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016b). Ruslidelser i Norge. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016c). Fulle menn - farligst for seg selv og andre menn. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016d). Rusmiddelutløste dødsfall i Norge. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2016e). Fysisk aktivitet og stillesitting. Hentet 28/11/2016. Oslo: Folkehelseinstituttet
FHI (2022). Narkotika i Norge. Hentet 17/10/2023. Oslo: Folkehelseinstituttet
Kvaavik, E., Lund, I., Nygård, M. & Terning Hansen, B. (2016). Lifestyle correlates of female snus use and smoking: a large population-based survey of women in Norway. Nicotine and Tobacco Research, 18(4)
Mellingen, S. (2012). A woman left lonely: En studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling. Hentet 28/11/2016. Bergen: Senter for kunnskapsbasert praksis – Høgskolen i Bergen, Kompetansesenteret Rus region vest Bergen – Stiftelsen Bergensklinikkene
SSB (2020). Helseforhold, levekårsundersøkelsen. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
SSB (2022) Røyk, alkohol og andre rusmidler. Hentet 11/09/2023. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Vedøy, T.F. & Skretting, A. (2009). Bruk av alkohol blant kvinner. Data fra ulike surveyundersøkelser. Rapport 2009(4). Hentet 28/11/2016. Oslo: SIRUS
Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red.) (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016, SSB-rapport 2017/13. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet 07/12/2017.