Bruk av helsetjenester i et kjønnsperspektiv

Kvinner går mest til legen

Totalt sett oppsøker kvinner fastlegen oftere enn menn, men kjønnsforskjellen blir mindre med økt alder. I aldersgruppene fra 90 år og eldre, går menn hyppigere til fastlegen enn det kvinner gjør. I gjennomsnitt konsulterer kvinner fastlegen om lag 3 ganger pr. år, mens menn oppsøker fastlegen om lag 2 ganger i løpet av året.

Noe av forskjellen kan tilskrives kvinners legebesøk ved svangerskap og oppfølging av sin reproduktive helse. I tillegg har kvinner en generell tilbøyelighet til å følge opp sin helse mer aktivt enn menn, for eksempel gjennom flere legekonsultasjoner.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 10141. Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til 2012.

Statistikken inngår i en felles rapportering til OECD, Eurostat, WHO-Europe. Variabelen «Doctor consultations (in all settings) – average number of consultations/visits with a physician per person per year» genereres på bakgrunn av legedata fra KUHR-registeret (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og andre datakilder (NPR). KUHR-databasen er basert på elektronisk innsendte refusjonskrav fra leger til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Det beregnes gjennomsnittsrater for ulike grupper av befolkningen.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Statistikken viser antall og frekvens for fastlegekonsultasjoner, om kvinner og menn bruker tjenestene ulikt, om det er ulik bruk i ulike aldersgrupper. Grafen viser de fire vanligste årsakene til konsultasjoner i primærhelsetjenesten i 2022. Muskel- og skjelettsystemet den største årsaken til konsultasjoner på tvers av kjønn. Kategorien "luftveier" inkluderer covid-19.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 10141. Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til 2012 (med data fra 2010).

Siden diagnoser anes som sensitive helseopplysninger har SSB mottatt disse i anonymisert versjon. Det er således ikke mulig å koble på andre sosioøkonomiske variabler. Her telles hver person som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten kun 1 gang per kalenderår med samme sykdom/ lidelse.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Samlet sett flest kvinner på sykehus

Kvinner hadde flere utskrivninger enn menn på somatiske sykehus i 2022, men andel og antall varierer mellom de ulike aldersgruppene. Den største gruppen er kvinner i alderen 20 til 39 år. Menn utgjør en større andel enn kvinner blant de yngste og blant pasientene mellom 60 og 80 år. Unge mellom 10 og 19 år utgjør den minste pasientgruppen ved somatiske sykehus, både målt i antall utskrivninger og i liggedøgn. Menn har flere liggedager på somatiske sykehus enn kvinner i alderen 40 til 80 år. Kjønnsforskjellen er særlig stor i aldersgruppen 70 til 79 år.

For aldersgruppene sett under ett, er det flere kvinner enn menn som får behandling på sykehus. Uavhengig av type behandling utgjør kvinner 54 % av pasientene. Kvinner er i flertall også når en ser bort fra svangerskap og fødsler.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 10261, går tilbake til 2012 og gjennomføres årlig.

Statistikken inngår i rapporteringen til OECD, Eurostat, WHO og NOMESCO. Statistikken inngår også som datagrunnlag i Samdata-publikasjonene utarbeidet av Helsedirektoratet. Primærdatakilden er SSBs innsamling av data fra spesialisthelsetjenesten, gjennom uttrekk fra regnskaper og spørreskjemaer. Alle spørreskjema innrapporteres på web, og helseforetakene er ansvarlig for innrapporteringen fra egne underliggende virksomheter samt private virksomheter som de har inngått driftsavtale med. Private virksomheter uten driftsavtale rapporterer direkte til SSB gjennom samme web-løsning. Somatiske sykehus er "vanlige" sykehus som gir behandling for fysisk skade og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner er litt mer fornøyd enn menn

Kvinner og menn er stort sett godt fornøyd med offentlige helsetjenester og føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger i de offentlige helsetjenestene. Kvinner er likevel noe mer fornøyd med tjenestene enn menn.

Både blant menn og blant kvinner er det stor enighet om at nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventelister er de viktigste kriteriene for kvalitet i helsetjenesten. Kvinner legger i tillegg noe mer vekt på helsepersonell med god utdanning, respekt for pasientens verdighet og sikre helsetjenester, mens menn i større grad vektlegger behandling som virker, og moderne medisinsk utstyr.

Dataene er hentet fra DFØ sin innbyggerundersøkelse. Innbyggerundersøkelsen 2024 er den syvende i rekken, gjennomført på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget trekkes tilfeldig fra Folkeregisteret, og omfatter over 60 000 personer. Det blir trukket respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Undersøkelsen ble gjennomført både som en nettundersøkelse, i tillegg til at en del av respondentene fikk spørreundersøkelsen i posten.

Beregning av skår: Respondentene har blitt bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd. I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som DFØ, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett.

Du kan lese mer om innbyggerundersøkelsen på DFØs nettsider.