Arbeidsliv i et kjønnsperspektiv
I dag har kvinner og menn nesten like høy yrkesdeltakelse. Samtidig er arbeidsmarkedet kjønnsdelt. Dette innebærer blant annet at kvinner og menn i stor grad jobber i ulike sektorer, næringer og yrker, og at de er ulikt plassert i stillingshierarkiet.
Deltakelse på arbeidsmarkedet og kjønn
Arbeidsstyrkestatus
I prosent og per 1000, 15-74 år. 1980-2022
Økning i sysselsettingsgraden for kvinner siden 1980
Nesten halvparten (47 prosent) av de sysselsatte er i dag kvinner. Kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt sterkere, også i småbarnsfasen.
Færre arbeidsledige menn og kvinner i 2022 enn i 2021
Andelen arbeidsledige (for arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år) økte i 2020. Blant menn økte andelen arbeidsledige med 0,8 prosentpoeng mellom 2019 og 2020, og blant kvinner økte andelen med 0,9 prosentpoeng. I 2021 og 2022 falt arbeidsledigheten til et lavere nivå enn den var i de siste par årene før pandemien.
Nedgangen i sysselsatte i 2020 var størst blant de som jobber innen overnatting og servering, og blant de mellom 15 og 24 år.
Kilde
Sandvik, 2021
Kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsen, tabell 05111, oppdateres årlig og går tilbake til 1972.
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si, personer som tilbyr sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.
Sysselsatte er definert som personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.
I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.
Disse definisjonene er satt av SSB, og du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.
Arbeidsledige, etter alder
I prosent og per 1000, 15-74 år. 2022
Flest arbeidsledige i aldersgruppen 15-24 år
Den største andelen arbeidsledige er i aldersgruppen 15-24 år. I denne aldersgruppen er 11 prosent av menn og 9 prosent av kvinner arbeidsledige.
Kilde
Sandvik, 2021
Kilde: Statistikken er hentet fra SSB Tabell 05111, den oppdateres årlig og går tilbake til 1972.
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si, personer som tilbyr sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.
Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.
I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.
Disse definisjonene er satt av SSB, og du kan lese mer statistikken på SSBs nettsider.
Heltid og deltid
36 prosent av kvinner jobber deltid, mot 17 prosent av menn. Det er et sammenfall mellom næringer med høy grad av deltidsarbeid og næringer med stor andel kvinner. Deltidsandelen er særlig høy i overnatting- og serveringsvirksomhet, personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester, alle kvinnedominerte næringer. Det er vanlig å skille mellom lang deltid og kort deltid, det vil si mindre enn 20 timer i uken.
Frivillig og ufrivillig deltid
Det kan være sammensatte årsaker til deltidsarbeid, og det er derfor vanskelig å trekke et klart skille mellom frivillig og ufrivillig deltid. I en undersøkelse av deltidsarbeid i kommunal helsesektor oppga 24 prosent av de totalt 57 prosent deltidsansatte i utvalget at de ønsket å jobbe deltid.
Ulike årsaker til deltidsarbeid for kvinner og menn
Årsaker til deltidsarbeid er ulike for kvinner og menn, og er naturlig nok avhengig av om deltidsarbeidet er frivillig er ufrivillig. Årsaker til deltidsarbeid kan variere mellom personlige valg, helsemessige belastninger ved jobben eller at det er utfordrende å få heltid. Videre kan familieøkonomi, forhold på arbeidsplassen og kulturelle normer ha innvirkning på valget om å jobbe deltid. Valg om deltid hviler på familieøkonomi, men partnerens inntekt påvirker i større grad kvinners valg om å jobbe deltid i større grad enn menns. Kvinner som jobber deltid opplever deltidsvalget som et kulturelt og moralsk legitimt valg som tilgodeser helsen og barna. Menn som jobber deltid oppgir i stor grad at de jobber deltid av helsemessige årsaker.
Kilde
NOU 2012: 15, 2012
Kilde
Ingelsrud og Falkum, 2019
Kilde
Egeland og Drange, 2014; Ingelsrud og Falkum, 2019
Kilde
Egeland og Drange 2014; Nicolaisen og Bråthen 2012
Kilde
Egeland og Drange, 2014
Kilde
Egeland og Drange, 2014
Kilde
NOU 2021: 2
Deltidsarbeid
Prosent av alle sysselsatte som jobber deltid. 2006-2022
36 prosent av kvinner jobber deltid
Kvinners inntog i arbeidslivet har utjevnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til yrkesdeltakelse. Samtidig er det fortsatt store ulikheter i arbeidstid. 35 prosent av alle sysselsatte kvinner jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 16 prosent. Rett under halvparten av deltidsarbeidende kvinner jobber kort deltid, mens den resterende halvparten jobber lang deltid. Deltidsarbeidende menn jobber oftere kort enn lang deltid.
Kort deltid
Kort deltid vil si at man jobber mindre enn 20 timer i uken.
Lang deltid
Lang deltid vil si at man jobber mellom 20-36 timer i uken.
Kilde: Statistikken er hentet fra Arbeidskraftundersøkelse, tabell 11132 (2006-2020, avsluttet serie) og tabell 13564 (2020-2022).
Tallene gjelder avtalt arbeidstid.
Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).
I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.
Arbeidstid
Arbeidstid for sysselsatte kvinner og menn etter kjønn, alder, næring og arbeidssted (fylke). 2023
Mest deltid på begynnelsen og slutten av yrkeslivet
Sammenlignet med menn jobber en større andel kvinner deltid i alle aldersgrupper. Andelen kvinner og menn som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. I aldersgruppen 15-24 år jobber 75 prosent av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 36,4 prosent av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (51 prosent) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 18,6 prosent deltid.
Flest deltidsarbeidende i helse og sosial
Helse- og sosial er næringen med totalt sett flest deltidsarbeidere og næringen er i stor grad kvinnedominert. Blant både kvinner og menn er det en stor andel som jobber deltid innen varehandel og reparasjon av motorvogner, overnattings- og serveringsvirksomheter og innen personlig tjenesteyting. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner vi i varehandel og bygge- og anleggsnæringene.
På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav. Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning.
Store fylkesvise forskjeller i kvinners deltidsarbeid
Det er store forskjeller i kvinners grad av deltidsarbeid mellom fylker. I Agder jobber nesten halvparten av kvinner deltid. Det er også stor grad av deltidsarbeid blant kvinner i Innlandet og Telemark. Den laveste andelen finner vi i Oslo, hvor 27 prosent arbeider deltid. Vi finner ikke like store variasjoner i menns arbeidstid.
Kilde
Egeland og Drange, 2014
Kilde
NOU 2012:15, 2012
Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13564, 07203 og 12540.
Arbeidstid i Arbeidskraftundersøkelsen er fastsatt på bakgrunn av det respondentene oppgir som sin vanlige arbeidstid.
Undersysselsatte og midlertidig ansatte
Midlertidige ansatte
Midlertidige ansatte etter alder, utvikling over tid. 2022
Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt
Langt flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Forekomsten er spesiell høy i aldersgruppen 15-24 år. Av ansatte i aldersgruppen 25-29 år er 14,5 prosent av kvinnene og 11,2 prosent av mennene ansatt i midlertidige stillinger.
Midlertidige ansettelser innebærer ofte en utrygg arbeidssituasjon, spesielt i en fase av livet hvor mange etablerer familie. En undersøkelse fra 2015 viste at en av fire kvinner som var midlertidig ansatt da de var gravide oppgav at de ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn.
Kilde
TNS Gallup/LDO 2015
Statistikken er hentet fra SSB, tabell 05612, og basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Det ble gjennomført omlegging av AKU i 2021 som medførte brudd i tidsserier for midlertidige ansatte og sysselsatte. Som følge av omleggingen er ikke tallene for midlertidige ansatte i 2021 og 2022 sammenliknbare.
Undersysselsatte
Undersysselsatte pr. 1000 i befolkningen. 1996-2020
Flertallet undersysselsatte er kvinner, men størst økning av menn i 2020
Mange som jobber deltid ønsker å jobbe mer og forsøker å få lengre arbeidstid. Det betyr at de er undersysselsatt. I 2022 utgjorde det 25 pr. 1000 menn og 45 pr. 1000 kvinner. Antallet undersysselsatte økte for både menn og kvinner i 2020, men økningen i antallet undersysselsatte, sammenlignet med 2019, var langt større for menn (36 prosent økning) enn kvinner (11 prosent økning).
Tallgrunnlag for 2021 mangler, tallene er enten ikke ikke kommet inn i databasen til SSB eller er for usikre til å publiseres.
Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 04555. Statistikken oppdateres årlig. Tabell 04555 går tilbake til 1996. SSB definerer termene slik:
'Undersysselsatte' er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som starte med økt arbeidstid innen en måned.
I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.
Det ble gjennomført omlegging av AKU i 2021 som medførte brudd i tidsserier for midlertidige ansatte og sysselsatte. Som følge av omleggingen er ikke tallene for midlertidige ansatte i 2021 og 2022 sammenliknbare.
Mer frivilling enn ufrivillig deltid
Selv om det er mange som forsøker å få lengre arbeidstid har det likevel vært slik at flertallet arbeider deltid fordi de selv ønskerdet. Mellom 70 og 80 prosent av deltidsarbeidet ble regnet som frivillig i en undersøkelse fra 2012. Samtidig er det sammensatte årsaker til deltidsarbeid, og det er derfor vanskelig å trekke et klart skille mellom frivillig og ufrivillig deltid.
Kilde
Egeland og Drange, 2014
Kilde
Nicolaisen og Bråthen, 2012
Kilde
Nicolaisen og Bråthen, 2012
Kilde
Ellingsæter 2009; Mangnussen 2012; Egeland og Drange 2014
Kilde
Egeland og Drange 2014; Nicolaisen og Bråthen 2012
Kilde
Egeland og Drange 2014
Kilde
Egeland og Drange 2014
Kjønnsfordeling i sektorer, næringer og yrker
Sysselsatte etter sektor
Andel av sysselsatte som jobber i privat og offentlig sektor, fordelt på kjønn. 2020
Kvinnedominert offentlig sektor
Om lag 30 prosent av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor. Andelen har vært stabil de siste tjue årene. Kvinner utgjør 70 prosent av alle ansatte i offentlig sektor. Over tid har offentlig sektor blitt noe mer kvinnedominert.
Menn jobber i stor grad i privat sektor
Det er nesten like mange sysselsatte kvinner som jobber i privat som i offentlig sektor. Av sysselsatte menn jobber derimot 82 prosent i privat sektor.
Offentlig sektors tiltrekningskraft
At kvinner er overrepresentert i offentlig sektor og menn i privat sektor skyldes flere årsaker. Blant annet viser forskning at offentlig sektor har en viss «tiltrekningskraft» på kvinner med barn, noe som kan forklares med at offentlig sektor kan oppfattes som mer familievennlig. At kvinner er overrepresentert i offentlig sektor må også ses i sammenheng med kjønnsdelte utdanningsvalg. Les mer om utdanningsvalg.
Kilde
Jensberg m.fl., 2012
Kilde
NOU 2012:15, 2012; Jensberg m.fl., 2012
Kilde
Schøne, 2015
Kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsen, tabell 09791, 2021-2020 (avsluttet serie). Tallene omfatter alle yrkesaktive kvinner og menn mellom 15 og 74 år.
I kategorien offentlig sektor inngår stats-, fylkes- og kommuneforvaltningen. Forvaltningen omfatter offentlige myndigheter og andre virksomheter som ivaretar et bredt spekter av fellesoppgaver. Stortinget, kommunene, sykehus og skole er eksempler på institusjoner som inngår i forvaltningen.
I kategorien privat sektor inngår private og offentlige foretak. Offentlige foretak består av markedsbaserte virksomheter (produksjon, markedsføring og salg), men som eies med mer enn 50 prosent eller på annen måte kontrolleres av det offentlige. Eksempler på offentlige foretak er Statoil, Telenor, Statkraft og Hafslund.
Kjønnsdelte næringer
De største næringene i Norge er bygg og anlegg, industri, varehandel, undervisning og helse- og sosialtjenester. Av disse er alle, unntatt varehandel, kjønnsdelte næringer. Kvinner jobber i stor grad i undervisning, helse og sosial, mens menn i størst grad er bygg- og anleggsarbeidere eller jobber i industrien.
Sysselsatte etter kjønnsdelte næringer
Andel og antall kvinner og menn som jobber i kvinnedominerte og mannsdominerte næringer. 2022
Liten forskjell i kjønnsfordelingen mellom manns- og kvinnedominerte næringer
Andel sysselsatte menn og kvinner som jobber i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte næringer er liten. Av sysselsatte menn og kvinner jobber 47 prosent av menn i mannsdominerte næringer og 46,5 prosent av kvinner i kvinnedominerte næringer.
Flere menn må jobbe i kvinnedominerte næringer
Omtrent 125 000 menn må begynne å arbeide i kvinnedominerte næringer for å oppnå kjønnsbalanse på minimum 40 prosent i disse næringene. Mannsdominerte næringer trenger om lag 175 000 kvinner for at andelen kvinner skal komme opp i 40 prosent. Det tilsvarer en fordobling av antall kvinner som jobber i mannsdominerte næringer i dag.
Kilde: SSB, tabell 07984. Statistikken går tilbake til 2008 og oppdateres årlig.
Med kjønnsbalanse og kjønnsdominans mener vi en fordeling der ett av kjønnene utgjør under eller over 40/60 prosent. Kvinnedominerte næringer er næringer der kvinner utgjør over 60 prosent. For 2022 gjelder dette undervisning samt helse- og sosial.
Mannsdominerte næringer er næringer der menn utgjør over 60 prosent. For 2022 gjelder dette jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitet, vann og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring og informasjon og kommunikasjon.
Kjønnsfordeling på tvers og innad i næringer
Antall og andel kvinner og menn innad i samme næring og fordelt på alle næringer. 2022
Kvinnedominans i helse og sosial
Den største næringen i Norge er helse- og sosial, 21 prosent av alle sysselsatte jobber i denne næringen. 8 av 10 som jobber i helse- og sosialnæringen er kvinner. Den sterke kvinnedominansen i denne næringen bidrar sterkt til at arbeidsmarkedet i helhet er kjønnsdelt. Utdanningsvalg og kvinnedominansen i søker- og elevtall til både helse og oppvekstfag i videregående opplæring og helse-, sosial- og idrettsfag i høyere utdanning er kvinnedominert.
Kilde: SSB, tabell 07984. Statistikken går tilbake til 2008 og oppdateres årlig. Tallene er beregnet for aldersgruppen 14-74 år.
Kjønnsfordeling i de 15 vanligste yrkene
Sysselsatte i prosent og i 1000. 2022
Flest kvinner i helse- og omsorgsyrker, flest menn i tekniske yrker
Generelt er mannsdominerte yrker tekniske yrker, håndverkeryrker og yrker i primærnæring, mens de kvinnedominerte yrkene er innenfor helse, omsorg og undervisning.
Statistikken er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), tabell 09793, som oppdateres hvert kvartal og årlig. SSB utfører undersøkelsen. Yrkene er kodet etter Standard for yrkesklassifisering.
I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.
Du kan lese mer om Arbeidskraftundersøkelsen på SSBs nettsider.
Ledelse og kjønn
Det norske arbeidsmarkedet er også kjønnsdelt ved at kvinner og menn har ulike posisjoner i stillingshierarkiet. Kvinner er underrepresentert i topposisjoner i arbeidslivet.
Kjønnsfordeling blant ledere og toppledere
Andel og antall kvinnelige og mannlige ledere og toppledere på på tvers av yrker. 2015-2023
Mot redusert mannsdominans blant ledere?
Det har vært en liten økning i andelen kvinner i lederstillinger på alle nivåer de siste årene. I 2015 var 34,5 prosent av alle ledere kvinner, og i 2023 var tallet 37,8 prosent. Andelen kvinner i topplederstillinger økte 4,2 prosentpoeng fra 2015 til 2023.
En kartlegging fra 2011 av kjønnsfordelingen i toppstillinger på ti områder i samfunnet; forsvar, næringsliv, kirken, politi- og justis, media, organisasjonene, forskning og høyere utdanning, forvaltning, politikk og kultur, viser at det er mannsdominans i toppledelsen, men at mannsdominansen er redusert. Endringen gjelder særlig i offentlig sektor.
Topplederstillinger
Samlekategorien inkluderer toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrative direktører.
Kilde
Teigen, 2014
Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542.
Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører.
Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).
Kjønnsfordeling blant ulike typer toppledere
Kjønnsfordeling blant toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjon, og admin.dir. 2015-2023
Variasjon i kjønnsfordeling i toppleder- og lederstillinger
Mannsdominansen i leder- og topplederstillinger gjelder for de fleste områder og nivåer, men det varierer hvor sterk den er. Den tydeligste forskjeller er blant administrerende direktører, hvor nesten åtte av ti er menn. Blant toppledere i interesseorganisasjoner er nærmere halvparten kvinner, mens blant toppledere i offentlig administrasjon er fire av ti kvinner. Blant alle ledere totalt er andelen kvinner 27 prosent.
Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542.
Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører.
Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).
Konsekvenser av et kjønnsdelt arbeidsmarked
Et kjønnsdelt arbeidsmarked kan ha flere konsekvenser. For det første kan et kjønnsdelt arbeidsmarked hindre reell valgfrihet for den enkelte. At arbeidsmarkedet er kjønnsdelt kan for eksempel medføre at en del ungdom ikke velger yrke og utdanning etter faktiske evner og egnethet, men etter en normbasert oppfatning av hva de passer til.
For det andre kan man på samfunnsnivå risikere en dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser. Eksempelvis kan en underrepresentasjon av kvinner i topplederstillinger medføre en dårlig utnyttelse av ressurser da ledere ikke rekrutteres fra hele befolkningen.
For det tredje henger kjønnsdeling på arbeidsmarkedet sammen med andre likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien.
Kilde
NOU 2012:15, 2012
Kilde
Reisel og Teigen, 2014
Kilde
Halrynjo, Kitterød og Teigen, 2015b
Kjønnskvotering til bedriftsstyrer
I 2003 vedtok Stortinget en lov om minimumsrepresentasjon på 40 prosent av hvert kjønn i bedriftsstyrer. Loven har ført til en sterk økning i andelen kvinner i styrene i allmennaksjeselskap (ASA). I 2022 er andelen kvinner i ASA-styrer på 43 prosent. Flere kvinner i styrene har imidlertid ikke ført med seg flere kvinnelige toppledere i næringslivet.
Allmennaksjeselskap (ASA)
Store Norske Leksikon definerer allmennaksjeselskap som "et selskap med bestemt kapital fordelt på en eller flere aksjer. Deltakerne, aksjonærene, har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser". I hovedtrekk er ASA forskjellig fra aksjeselskap (AS) fordi opprettelsen av ASA krever 1 000 000 som minste aksjekapital, mens AS krever 100 000. ASA kan være børsnotert, og dette gjelder ikke for AS-selskaper. Kilder: snl.no/allmennaksjeselskap og snl.no/aksjeselskap
Kilde
Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015a
Kilde
SSB, 2022a
Topplederbarometer
I 2016 lanserte CORE kjernemiljø for likestillingsforskning et topplederbarometer som presenterer fakta om kjønnsbalanse i toppen av de største norske virksomhetene. Les mer om Topplederbarometeret.
Hvorfor er det så få kvinner i topposisjoner i arbeidslivet?
Hvorfor kjønnsfordelingen i topposisjoner i norsk arbeidsliv er så skjev og hvorfor mannsdominansen vedvarer, er sentrale spørsmål i likestillingsdebatten. En del av debatten dreier seg om hvorvidt kvinner møter på andre barrierer enn menn. «Glasstaket», som kan vise til kjønnsstereotype holdninger og homososial reproduksjon, er en mye brukt metafor på usynlige hindringer som kvinner kan møte når de ønsker å nå toppen.
Samtidig spriker forskningen om «glasstaket». Forskning viser at kvinner sakker akterut i karriereløpet når de får barn. I tråd med dette viser forskningen at også omsorgs- og familieforpliktelser, og menn og kvinners (ulike) tilpasninger til familie og karriere, kan bidra til å forklare hvorfor det er så få kvinner i topplederstillinger.
En undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene viser at toppledere mener at de viktigste forklaringene er at kvinner i mindre grad søker seg til topplederstillinger og at de har et større ansvar for barn slik at det er vanskelig å investere nok tid på jobb for sin egen karriere.
Kilde
Teigen 2014
Kilde
Rønning og Karlsen 2014
Kilde
Halrynjo og Lyng 2010; 2013
Kilde
Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015b
Kilde
ibid.
Arbeidsgiver har plikt til å jobbe for likestilling
Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn. Arbeidsgivere skal blant hindre lønnsforskjeller på grunn av kjønn og å legge til rette for at arbeidstakerne skal kunne kombinere arbeids- og familieliv. I tillegg har arbeidsgiverne plikt til å jobbe for å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Les mer om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikter.
Kilder
Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. & Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift 4(22), s. 352-382
Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? AFI rapport 2014(4)
Ellingsæter, A.L. (2009). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo: Universitetsforlaget
Halrynjo, S. og Lyng, S. (2010). Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning 2010(2): ss. 249-280
Halrynjo, S. og Lyng, S. (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker. I Brandth, B og Kvande, E. (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget (s. 222-237)
Halrynjo, S., Teigen, M., og Nadim, M. (2015a). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer? I Teigen, M. (red.) Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 50-64)
Halrynjo, S., Kitterød, H. & Teigen, M. (2015b). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet 32(1-2), s. 111-139
Ingelsrud, M., H. & Falkum, E. (2019) Heltidskultur i kommunal helse og omsorg- Et spørsmål om fordeling av arbeid. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet
Jensberg, H., Mandal, R. & Solheim, E. (2012). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990-2010. Kontinuitet eller endring? Rapport A21906. Trondheim: SINTEF
Magnussen, M.L. (2012). Menns forsørgerarbeid. I A.L. Ellingsæter og K. Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 242-259). Oslo: Gyldendal Akademisk
Nicolaisen, H. & Bråthen, K. (2012) Frivillig deltid - en privatsak? FAFO-rapport 2012(49). Oslo: FAFO
NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet
NOU 2021:2 (2021). Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Hentet 28/11/2023. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet
Reisel, L. & Teigen, M. (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk
Reisel, L. (2014). Kjønnsdelte utdanningsvalg. I L. Reisel og M. Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk
Rønning, R. og Karlsen, B. (2014). Kjønnsbalanse i ledelsen i seks norske selskap. Hovedrapport fra forskningsprosjektet «Gender Balance». AFF, Norges Handelshøyskole
Sandvik, O. (2021). Flere ledige og færre i arbeid. Publisert 28/01/2021. Hentet 22/03/2021. Oslo/Kongsvinger: SSB
Schøne, P. (2015). Kvinner, barn og valg av sektor: Har offentlig sektor fortsatt en tiltrekning? Søkelyst på arbeidslivet 31(4), s. 360-376
SSB (2022a). Styre og leiing i aksjeselskap. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 23. mars 2023
SSB (2022b). Arbeidskraftsundersøkelsen, Sysselsatte. Oslo/Kongsvinger: SSB. Hentet 23. mars 2023
Teigen, M. (2014). Kjønnsdeling på langs. I Reisel, L. og Teigen, M. (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 48-60)
TNS Gallup/ LDO (2015). Undersøkelse om diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon. Hentet 28/11/2016. Oslo: TNS Gallup