Vold, trusler og overgrep
Her finner du statistikk og forskning om vold, trusler og overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse.
Frihet fra utnytting, vold og misbruk
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
CRPD artikkel 16 slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har rett til frihet fra utnytting, vold og misbruk. Bestemmelsen innebærer blant annet forebygging og forhindring av overgrep, og habilitering, restituering, rehabilitering og reintegrering av voldsutsatte.
Videre skal myndighetene vedta effektiv lovgivning og politikk som sikrer at tilfeller av utnytting, vold og misbruk blir oppdaget, etterforsket og, når det er hensiktsmessig, straffeforfulgt. Myndighetene skal også jobbe for at tjenester som skal verne og beskytte, tar hensyn til alder, kjønn og funksjonsnedsettelse.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner. Les mer om CRPD i Bufdirs veileder.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Vold og overgrep
Det er generelt få studier fra Norge som har undersøkt forekomst av, og risikofaktorer for vold og seksuelle overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse. Risikoen for vold og overgrep kan være større i situasjoner der personer er avhengig av andres hjelp og støtte i hverdagen. Denne avhengigheten kan gjøre personer særlig utsatte og sårbare for andres handlinger, eller mangel på handlinger.
Forskning indikerer at personer med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for vold og overgrep enn andre i befolkningen. Resultatene varierer imidlertid når det gjelder forekomst av vold og risikofaktorer for utsatthet. Dette har sammenheng med at undersøkelsene definerer funksjonsnedsettelse og vold på ulike måter og måler over ulike tidsperioder.
Kilde
Byrne, 2018; Gundersen og Vislie, 2019
Forekomst av vold
Studier har vist at personer med funksjonsnedsettelse har opp mot tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig er kvinner med funksjonsnedsettelse mer utsatt enn menn med funksjonsnedsettelse. Menn med funksjonsnedsettelse utsettes oftest for vold fra ukjente, mens kvinner med funksjonsnedsettelse oftere utsettes for seksuell vold, partnervold og psykisk vold.
Kilde
Gundersen og Vislie, 2019; Brunes og Heir, 2018
Vold og trusler
Andel som er engstelige eller har vært utsatt for vold eller trusler i nærområdet. 2018.
Nesten 1 av 10 personer med en funksjonsnedsettelse har vært utsatt for vold eller trusler
I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC oppgir personer med funksjonsnedsettelse større grad av engstelse for vold eller trusler, sammenliknet med hele befolkningen. Dette kan henge sammen med at de også er mer utsatte for slike handlinger. Nesten 1 av 10 personer i denne gruppen rapporterer at de har vært utsatt for vold eller trusler det siste året, mot 5 prosent i befolkningen som helhet.
Funksjonsnedsettelse
I denne undersøkelsen defineres funksjonsnedsettelse som langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder.
SSB. (2020). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Forekomst av seksuelle overgrep
Når det gjelder forekomst av seksuelle overgrep blant personer med funksjonsnedsettelser, viser forskningen til ulike resultater. Likevel er et fellestrekk i mye av forskningen at personer med funksjonsnedsettelse i større grad er utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen generelt. Den første studien som har benyttet data fra straffesaksregisteret i Norge, finner at det er en overvekt av seksuelle overgrep mot unge voksne kvinner med funksjonsnedsettelse.
En studie som har undersøkt forekomsten av seksuelle overgrep mot voksne med nedsatt syn, viser at kvinner med nedsatt syn hadde høyere risiko for utsatthet (17 prosent) sammenliknet med kvinner uten nedsatt syn (10 prosent). Risikoen for utsatthet for seksuelle overgrep var høyere for personer som hadde andre funksjonsnedsettelser i tillegg til nedsatt syn. Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming også en stor utfordring. Mennesker med utviklingshemming er generelt mer utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen ellers.
Kilde
Byrne, 2018; Wissink et al., 2015
Kilde
Grøvdal, 2013; Brunes og Heir, 2018
Kilde
Åker, 2021
Kilde
Brunes og Heir, 2018
Kilde
Grøvdal, 2013
Vold og overgrep i oppveksten
Utsatthet for vold og overgrep i oppveksten, 2019.
Ungdom med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for vold og overgrep
En nasjonal undersøkelse blant 12- til 16-åringer i Norge viste at ungdom med en eller flere funksjonsnedsettelser er betydelig mer utsatt for alle former for vold og overgrep, enn ungdom uten funksjonsnedsettelse. Særlig oppgir personer med bevegelseshemming i større grad å ha vært utsatt for vold og overgrep.
Forskning viser også at barn med utviklingshemming har en høyere risiko enn andre barn for å utsettes for vold fra kjente eller støttepersoner utenfor familien.
Funksjonsnedsettelse
Ungdommene med funksjonsnedsettelse hadde oppgitt å ha nedsatt syn (som ikke lar seg korrigere med briller), nedsatt hørsel eller nedsatt bevegelighet
Kilde
Grøvdal, 2013
Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019) Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Utvalg: 9240 ungdom i alderen 12 – 16 år
Kvinner med funksjonsnedsettelse er mer utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting. Forskning tyder på at kvinner med funksjonsnedsettelse oftere utsettes for vold enn kvinner uten funksjonsnedsettelse, at risikoen for jenter øker med alderen og at overgrepene er av grovere karakter. I tillegg viser tidligere studier at kvinner med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for overgrep enn kvinner uten funksjonsnedsettelser når de inkluderer erfaringer fra pleie- og omsorgssituasjoner.
En studie viser at kvinner med funksjonsnedsettelse er spesielt utsatt for overgrep fra personer de har et fortrolig forhold til eller personer de har et avhengighetsforhold til, som helsepersonell og andre omsorgspersoner. I studien fremkommer det at overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelse ser ut til å skje på alle samfunnets arenaer, både i hjemmet, på helseinstitusjoner, skole, jobb og fritidsarenaer.
Videre har en studie undersøkt det forskerne omtaler som «sårbarhetsfaktorer» blant kvinner utsatt for seksuelle overgrep, som har vært i kontakt med et krisesenter. Gjennom analyser av registre basert på pasientjournaler, fant forskerne at 9 prosent av kvinnene hadde en kognitiv eller fysisk funksjonsnedsettelse, 41 prosent hadde en psykisk lidelse, 9 prosent var rusavhengige, og 35 prosent hadde tidligere vært utsatt for seksuelle overgrep. Et flertall av kvinnene med rusavhengighet, hadde også psykiske lidelser. Utøveren av overgrepene mot kvinnene med kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser, var i 64 prosent av tilfellene et familiemedlem eller en bekjent, men ikke en partner. Blant kvinnene med psykiske lidelser var utøveren ofte en partner.
Statistikk fra TryggEst bekrefter funn fra forskningen. Mellom juli 2019 og 2020 mottok kommunene i prosjektet 173 bekymringsmeldinger, hvorav 70 prosent av de utsatte var kvinner.
Kilde
Gundersen og Vislie, 2019; Nationellt centrum för kvinnofrid, 2010; Damgaard m. fl., 2013; Grøvdal 2013
Kilde
Grøvdal, 2013; Olsvik, 2010
Kilde
Olsvik 2010
Kilde
Vik et al., 2019
Kilde
Vik et al., 2019
For å forbedre praksis ved mistanke om overgrep mot blant annet personer med utviklingshemming har Bufdir laget egne retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming. Disse er tilgjengelige på vernmotovergrep.no
Utsatthet for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen
SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2016 viser at personer med funksjonsnedsettelse gjennomgående oppgir at de i større grad er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, enn hva tilfellet er for befolkningen som helhet. Det er også en gjennomgående trend at kvinner er mer utsatt enn menn. Når det gjelder alder, så er det de yngste som oppgir å i størst grad være utsatt.
Større utfordringer i kvinnedominerte yrker
Det er relativt store forskjeller i selvrapportert utsatthet for trusler, vold og trakassering etter yrke, og det fremkommer av tallene fra undersøkelsen at det er vesentlig større utfordringer i kvinnedominerte yrker. Blant personer med funksjonsnedsettelse i kvinnedominerte yrker er det nesten 1 av 4 som oppgir at de har vært utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen det siste året. Tilsvarende tall for personer med funksjonsnedsettelse i mannsdominerte yrker er 1 av 20.
Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det i hovedsak handler om vold, trusler eller trakassering fra kunder, klienter eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen.
Kilde
SSB, 2016
Svakt hjelpetilbud til volds- og overgrepsutsatte personer med funksjonsnedsettelse
Dersom personer med funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidsliv eller utdanning, kan volden lett bli usynlig for omverden. Tjenestetilbudet for personer med funksjonsnedsettelse som er utsatt for vold og overgrep har også betydelige mangler. Manglende kunnskap i hjelpetjenesten, begrenset forståelse og lite oppmerksomhet om vold mot personer med funksjonsnedsettelse, kan bidra til at volds- og overgrepsutsatte ikke får nødvendig hjelp og oppfølging.
Et tiltak som er iverksatt, er TryggEst. TryggEst er utviklet for å hjelpe kommunen til å ivareta sine mest risikoutsatte voksne innbyggere Utsatte voksne i denne betegnelsen kan omhandle kan personer med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, psykiske lidelser, demente, personer med rusproblemer eller personer som burde motta helse- og omsorgstjenester. Den skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot denne gruppen. Formålet er å senke terskelen for å melde fra om vold og overgrep. Modellen inneholder forslag til hvordan en kommune kan organisere arbeidet. Avsluttende rapport etter to års forsøk med TryggEst i tidsrommet 2019 til 2020 viser at kjennetegnene i avsluttende tilfellenes:
- 22 % av de avsluttede sakene gjaldt utviklingshemmede eller personer med en kognitiv funksjonsnedsettelse.
- 45 % gjaldt mer enn en voldstype, i tillegg til at halvparten av sakene dreide seg om psykisk vold, og en tredjedel om fysisk vold.
- 66 % av de utsatte personene var kvinner
- 66 % av de utsatte var 40 år eller eldre
- 10 % hadde minoritetsbakgrunn
- 80 % av de rapporterte sakene handlet om gjentatte overgrep
Funn fra innføringen av TryggEst i pilotkommunene i tidsrommet 2018 – 2020, viser at tiltaket førte til økning i antall bekymringsmeldinger, i tillegg til at det stor variasjon i antall saker registrert i pilot-kommunene. Rapportens funn peker med forsiktighet dithen at registreringspraksis kan ha varierte kommunen. Avsluttningsrapporten viser at den samlede rapporteringen var for lav, og at sannsynligheten for at økningen i registrerte saker vil øke etter hvert som det innarbeides i flere kommuner.
Det er blant annet utviklet et e-læringskurs og et verktøy for risikovurdering som alle TryggEst-kommuner kan ta i bruk. Les mer om TryggEst her.
Kilde
Gundersen og Vislie, 2019
Kilde
Gundersen og Vislie, 2019
Kilde
Elvegård, Olsen, Tøssebro og Paulsen, 2020
Kilde
Elvegård m.fl., 2020
Vanskeligere å oppdage traumesymptomer hos personer med sammensatt utviklingshemming og autismespekterdiagnose
En studie om identifisering og kjennetegn av traumesymptomer hos personer med sammensatt utviklingshemming og autismespekterdiagnose (ASD) viser blant annet at det er vanskelig å gjenkjenne og oppdage post-traumatisk stresslidelse (PTSD) hos personer med både utviklingshemming og ASD. Utviklingshemming påvirker hvordan symptomene for PTSD kommer til uttrykk og symptomene kan uttrykke seg som sosial tilbaketrekning, repeterende atferd, økt rigiditet eller spesialinteresser. Studien viser også at det var enklere å oppdage PSTD hos individer med bare utviklingshemming, enn når det var sammensatt med ASD.
Klinikere i studien trekker frem at personer med utviklingshemming og ASD kan oppleve hendelser som traumatiserende selv om det for andre ikke ville vært det. Blant annet kan høy turnover eller regelmessig bytte av ansatte/omsorgspersoner for noen være potensielt traumatisk, ettersom det oppleves som stadig brudd i personlige relasjoner.
Kilde
Kildahl, Helverschou, Bakken & Oddli, 2019; Oslo Universitetssykehus i Kildahl m.fl., 2022
Om datagrunnlaget
Studien var gjennomført som en kvalitativ studie og har derfor begrensende mulighet for generalisering på området. Funnene kan likevel være overførbare til andre klinikere som jobber på feltet. I tillegg er perspektivene hentet fra klinikerne selv, og ikke fra pasientene spørsmålene omhandler. Totalt ble 18 fagpersoner som arbeidet med psykisk helse for denne gruppen intervjuet
Krisesenterbeboere med funksjonsnedsettelse
Andel beboere med ulike funksjonsnedsettelser. Flere kryss mulig. Prosent av beboere med funksjonsnedsettelse.
1 av 3 beboere hadde funksjonsnedsettelse
I 2022 hadde 33 prosent av beboerne en eller flere funksjonsnedsettelser, en litt større andel enn i 2021 (28 prosent), 2020 (30 prosent) og 2019 (30 prosent). De vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse var psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Av ulike fysiske funksjonsnedsettelser var det flest som hadde nedsatt bevegelsesevne.
For 8 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oppgitt andre funksjonsnedsettelser enn det som er vist i figuren. Herunder ble det spesifisert et bredt spekter av plager, blant annet ryggsmerter/skader, skader etter voldshendelser, skader etter rusmisbruk, kognitive problemer og mage-/tarmproblemer.
Beboere med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for vold fra en ruspåvirket person
Beboerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for vold fra en ruspåvirket person, sammenliknet med beboere uten funksjonsnedsettelse. 53 prosent oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepene, sammenlignet med 42 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.
En større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse levde lenge med vold før krisesenteroppholdet. 39 prosent oppga at overgrepene hadde pågått fem år eller lenger, mot 29 prosent av øvrige beboere. Beboere med funksjonsnedsettelse var i tillegg oftere utsatt for vold fra to eller flere voldsutøvere, sammenlignet med andre beboere (19 prosent mot 11 prosent).
Beboerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere utsatt for vold fra ektefelle eller samboer, sammenlignet med øvrige beboere (56 prosent mot 67 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere levde i et parforhold før oppholdet. Andelen som var utsatt for seksuell vold, var litt større blant beboere med funksjonsnedsettelse enn blant øvrige beboere (forskjell på 7 prosentpoeng).
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Antall beboere med nedsatt funksjonsevne var 508 i 2018, 518 i 2019, 491 i 2020, 448 i 2021 og 625 i 2022.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Hatkriminalitet og hatefulle ytringer
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller funksjonsnedsettelse. For at noe skal regnes som hatkriminalitet etter denne definisjonen, må forholdet rammes av straffeloven.
Diskriminerende eller hatefulle ytringer betyr å true eller å fremme hat på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse, religion, livssyn, legning eller funksjonsnedsettelse. Noen hatefulle ytringer er ulovlige og kan medføre straff. Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt. Mange forstår hatefulle ytringer som ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art, og som retter seg mot en gruppe eller mot et individs reelle eller antatte gruppetilhørighet. Hatprat eller hatytringer er også begreper som brukes i denne sammenhengen.
I Norge har vi en rekke relevante bestemmelser både i straffeloven og i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse forbyr hatefulle ytringer, diskriminering, trakassering, hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred.
Hatefulle ytringer, mobbing, hets og annen negativ adferd grenser mot og overlapper hverandre til dels. Hatefulle ytringer skiller seg fra andre negative ytringer ved at de direkte eller indirekte formidler et budskap overfor en større gruppe. På den måten kan disse ytringene ramme verdigheten, anseelsen og statusen til både enkeltpersoner og hele grupper i samfunnet. Les mer om hatytringer på Bufdirs nettsider.
Kilde
Politidirektoratet; Oslo politidistrikt, 2023
Hvilke grupper tror befolkningen at utsettes for hatprat?
Andel som mener gruppene blir utsatt for omfattende hatprat, 2019.
Svært få tror at personer med funksjonsnedsettelse utsettes for hatprat
En undersøkelse av befolkningens holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat på tvers av diskrimineringsgrunnlagene i Likestillings- og diskrimineringsloven, viser at personer med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som færrest tror blir utsatt for hatefulle ytringer. Det er imidlertid forskjeller etter type funksjonsnedsettelse. 6 prosent i befolkningen tror at personer med funksjonshemming blir utsatt for hatprat, og 7 prosent tror at utviklingshemmede utsettes for hatprat. Videre tror 10 prosent at personer med psykiske lidelser og 8 prosent at uføre utsettes for dette. Det er færre som tror at personer med nedsatt syn eller nedsatt hørsel blir utsatt for hatprat. Det er flere som tror at de tror at menn, som ikke har en funksjonsnedsettelse, utsettes for hatefulle ytringer, enn som tror at personer med nedsatt hørsel, nedsatt syn eller rullestolbrukere utsettes for hatprat.
En kartlegging av status for ytringsfriheten i Norge, viser at befolkningen har lav toleranse for mobbing av, og hatefulle ytringer om, personer med funksjonsnedsettelse. 87 prosent mener at slike ytringer ikke bør tolereres på noen arenaer.
Kilde
Tyldum, 2019
Kilde
Staksrud m.fl, 2014
Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (2. utgave, Faforapport 2019:26)
Denne rapporten presenterer resultatene fra en studie av nordmenns holdninger til likestilling, hatprat og virkemidlene i likestillingspolitikken. Studien kartlegger holdninger på tvers av de diskrimineringsgrunnlagene som i dag er beskyttet i likestillings- og diskrimineringsloven; kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, og kjønnsuttrykk. Analysene bygger på en landsdekkende undersøkelse blant 4443 respondenter, gjennomført våren/sommeren 2018
Erfaringer med hatefulle ytringer
Andel som oppgir at de har vært utsatt for minst ett tilfelle av hatefulle ytringer
Personer med funksjonsnedsettelse erfarer hatefulle ytringer
Resultater fra nasjonal trygghetsundersøkelse viser at personer med funksjonsnedsettelse i noe større grad utsettes for hatefulle ytringer, sammenliknet med personer uten funksjonsnedsettelse. 2,9 prosent av personer med funksjonsnedsettelse svarte at de har vært utsatt for minst ett tilfelle av hatefulle ytringer i 2022, sammenliknet med 1,9 prosent blant personer uten funksjonsnedsettelse.
Nordlandsforskning gjennomførte i 2016 en spørreundersøkelse om hvilke erfaringer personer med funksjonsnedsettelse har med hatefulle ytringer. Funnene viser at:
- 32 prosent av respondentene rapporterte at de hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av hatefulle ytringer i løpet av de siste 12 månedene
- 58 prosent har opplevd trakasserende ytringer om seg selv eller sin funksjonsnedsettelse
- 38 prosent har vært utsatt for ytringer om at de er en økonomisk belastning eller trygdemisbruker
- 13 prosent har vært utsatt for ytringer om at de ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve.
Kilde
Olsen m. fl., 2016
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., Skjervheim, Ø., Bjørnshagen, V., Hyggen C., og Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. NOVA-rapport 14/23. Oslo: NOVA, OsloMet
Nasjonal trygghetsundersøkelse kartlegger uro og utsatthet for lovbrudd i den norske befolkningen.
Arenaer hvor hatefulle ytringer finner sted
Hatefulle ytringer finner ofte sted i det offentlige rom
Det er særlig i offentlige rom at krenkende ytringer og hatytringer finner sted. Flest rapporterer at ytringene forkommer i butikker, parker og utesteder, offentlig transport eller skole.
Et flertall av respondentene oppgir at avsenderen av de krenkende ytringene eller hatytringene er voksne, og mer enn halvparten oppgir at de kjenner vedkommende.
Olsen, T., Vedeler, J. S., Elvegård, K., Eriksen, J. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. NF rapport: 6/2016 Bodø: Nordlandsforskning
Rapporten oppsummerer resultater fra en empirisk studie av hatytringer rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Studien belyser hvor det skjer, hvilke konsekvenser hatytringer har for dem som rammes og i hvilken grad hatytringer opptrer i kombinasjon med andre diskrimineringsgrunnlag. Avslutningsvis drøftes hvordan hatytringer kan håndteres og forebygges
Grunnlag for hatefulle ytringer observert på nett
Grunnlag for at menneskegrupper eller enkeltpersoner ble utsatt for netthets de siste 3 måneder, observert av befolkningen (16-79 år). 2023.
Netthets
I underkant av halvparten av befolkningen mellom 16 og 79 år oppgir at de har observert krenkende meldinger på nettet som var rettet mot grupper eller enkeltpersoner de siste tre månedene i 2023. De fleste oppgir at politiske meninger var årsaken til netthetsen de observerte. 17 prosent oppgir at funksjonsnedsettelse var årsaken til netthetsen.
I en undersøkelse gjort av Nordlandsforskning i 2016 svarer om lag halvparten av respondentene at de opplever at funksjonsnedsettelse av og til eller ofte omtales i media eller på internett på en stygg eller krenkende måte, mens rundt 40 prosent svarer at de sjelden eller aldri opplever dette. Undersøkelsen viser også at 17 prosent svarte bekreftende på at noen skrev stygge ting eller krenket vedkommende i sosiale medier/internett.
Økt bruk av internett og sosiale medier, har medført en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan ha bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.
Kilde
Olsen m. fl., 2016
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2023). Bruk av IKT i husholdningene. Hentet fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene
Tilhørighet til flere minoritetsgrupper øker sannsynligheten for utsatthet
Risikoen for å utsettes for hatefulle ytringer øker betydelig jo flere minoritetstilhørigheter en person har Personer med funksjonsnedsettelse erfarer hatytringer også på bakgrunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Undersøkelsen gjennomført av Nordlandsforskning i 2016 viser at en fjerdedel av de som hadde opplevd hatytringer, også har erfart krenkende ytringer og hatytringer på grunn av kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, religion, livssyn eller seksuell identitet.
Blant lhbt+-personer med synlig og ikke synlig funksjonsnedsettelse, oppgir henholdsvis 22 og 25 prosent at de har mottatt hatytringer rettet mot grunnlag som er vernet i straffelovens § 185. Til sammenlikning oppgir 7 og 5 prosent av personer med synlig og ikke synlig funksjonsnedsettelse i den øvrige befolkningen det samme.
Kilde
Fladmoe og Nadim, 2023; Olsen, 2016; Fladmoe m.fl., 2019
Kilde
Olsen m. fl., 2016
Straffeloven
Straffeloven, 2005, § 185: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
Kilde
Fladmoe m.fl., 2019
Konsekvenser av hatefulle ytringer
Hatefulle ytringer og trusler kan ha store konsekvenser for den enkelte, i form av emosjonelle, psykiske og/eller sosiale konsekvenser. Det kan påvirke menneskers følelse av trygghet og livskvalitet i hverdagen, og det kan hindre mennesker i å delta i demokratiet. Videre kan hatytringer bidra til å holde liv i fordommer, frata mennesker verdighet og skape frykt hos de som rammes. Personer med funksjonsnedsettelse som har vært utsatt for krenkende ytringer oppgir blant annet at de holder seg mer hjemme og at de lar vær å delta i offentlig debatt. En undersøkelse fra 2023 viser også at personer med funksjonsnedsettelse, lhbt-personer og personer med innvandrerbakgrunn som var utsatt for hatytringer, i større grad reagerte med sinne og en følelse av utrygghet enn andre som var utsatt for hatytringer.
I tillegg til konsekvenser for den enkelte, kan hatefulle ytringer også ha konsekvenser på samfunnsnivå. Det er bred enighet om at hatefulle ytringer er et reelt samfunnsproblem. Hatytringer kan begrense andre i å ytre seg fritt i offentlige rom, og samtidig bidra til polarisering mellom forskjellige grupper i samfunnet. Når enkelte grupper rammes av hatefulle ytringer risikerer vi en systematisk underrepresentasjon av disse gruppene i offentligheten, noe som kan utgjøre en trussel mot demokratiet.
Kilde
Ipsos, 2017
Kilde
Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2021
Kilde
Olsen m. fl., 2016
Kilde
Fladmoe og Nadim, 2023
Kilde
Eggebø og Stubberud, 2016
Kilde
Eggebø og Stubberud, 2016; Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2021
Anmeldt hatkriminalitet med funksjonsnedsettelse som grunnlag
Anmeldelser fordelt på grunnlag og anmeldelser med funksjonsnedsettelse som grunnlag fordelt på lovbruddskategorier.
2 prosent av anmeldt hatkriminalitet gjelder funksjonsnedsettelse
I 2022 utgjorde antall anmeldelser av hatkriminalitet på grunn av funksjonsnedsettelse 2 prosent av den registrerte hatkriminaliteten i Norge. Etter en økning i antall anmeldelser for hatkriminalitet rettet mot personer med funksjonsnedsettelse i perioden 2016 til 2019, har det vært en nedgang i årene etter. Dette gjelder også flere av de andre diskrimineringsgrunnlagene. Covid-19-pandemien og de iverksatte smitteverntiltakene har påvirket omfang av fysiske samlinger, og kan være en forklaring på nedgangen.
Det har vært en økning i anmeldt hatkriminalitet i Norge de siste årene. Utviklingen antas å ha sammenheng med økt bevissthet rundt hatkriminalitet i befolkningen, i tillegg til økt kompetanse i politiet.
Kilde
Politidirektoratet, 2021
Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. 2023. Hatkriminalitet i Norge 2022.
Opplevd hatkriminalitet
Andel utsatt for hatkriminalitet etter funksjonsnedsettelse
Store mørketall
Nasjonal trygghetsundersøkelse har blitt gjennomført to ganger, i henholdsvis 2020 og 2022. Resultatene viser at respondenter med funksjonsnedsettelse i noe større grad oppgir å ha opplevd hatkriminalitet (7 ), sammenliknet med respondenter uten funksjonsnedsettelse (3 prosent). Andelen som oppgir å ha opplevd hatkriminalitet er langt høyere enn det den registrerte hatkriminaliteten viser, noe som kan tyde på at det trolig er store mørketall
Kilde
Løvgren m.fl., 2022; Politidirektoratet og Oslo politidistrikt 2023
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., Skjervheim, Ø., Bjørnshagen, V., Hyggen C., og Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. NOVA-rapport 14/23. Oslo: NOVA, OsloMet
Merk: i undersøkelsen brukes begrepet "funksjonsevne", ikke "funksjonsnedsettelse"
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om omfang av ulike former for hatefulle og diskriminerende ytringer, og om erfaringer med å motta slike ytringer. Videre er det behov for mer kunnskap om erfaringer med hatefulle ytringer blant personer med tilhørighet til flere minoritetsgrupper. Samtidig er det behov for forskning som undersøker konsekvenser av erfaringer med hatefulle eller ubehagelige ytringer, blant annet om det kan ha innvirkning på ytringsfriheten til personer med funksjonsnedsettelse.
Bufdir ser også behov for statistikk som tar utgangspunkt i en bredere forståelse av gruppen personer med funksjonsnedsettelse, slik gruppen er beskrevet i CRPD og i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven. Les mer om begreper her.
Vi har svært lite forskningsbasert kunnskap eller offentlig statistikk om forekomsten av vold og overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse.
Kilde
Eggebø og Stubberud 2016
Kilde
Norges institusjon for menneskerettigheter, 2022
Kilder
Brunes, A. & Heir, T. (2018). Sexual assaults in individuals with visual impairment: a cross-sectional study of a Norwegian sample. BMJ Open, 8(6). doi: 10.1136/bmjopen-2018-021602
Byrne, G. (2018). Prevalence and psychological sequelae of sexual abuse among individuals with an intellectual disability: A review of the recent literature. Journal of Intellectual Disabilities, 22(3), 294–310. https://doi.org/10.1177/1744629517698844
Damgaard, M., Steffensen, T., & Bengtsson, S. (2013). Hverdagsliv og levevilkår for mennesker med funktionsnedsættelse. (SFI Rapport, 2013). København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.
Eggebø, H. & Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport : Forskning på hat og diskriminering. (Rapport 2016:15). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Fladmoe, A., Nadim, M., & Birkvad, S. R. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: Institutt for samfunnsforskning
Fladmoe, A., Nadim, M. (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Rapport 2023:7. Oslo: Institutt for samfunnsforskning
Grøvdal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse. Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt. (NKVTS Rapport nr. 2, 2013). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Gundersen, T., Vislie, C. (2019). Voldsutsatte med funksjonsnedsettelser – individuelle og strukturelle barrierer mot å søke hjelp. I Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (red.) Vold i nære relasjoner - Forståelser, konsekvenser og tiltak. Universitetsforlaget
Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019) Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Ipsos (2017). Hat og trusler mot folkevalgte. Rapport laget for Kommunesektorens organisasjon (KS). Hentet 14.09.2023
Likestillings- og diskrimineringsombudet. (2021). Hatefulle ytringer på nett. Likestillings- og diskrimineringsombudet
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., Skjervheim, Ø., Bjørnshagen, V., Hyggen C., og Lid, S. (2023). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022. NOVA-rapport 14/23. Oslo: NOVA, OsloMet
Løvgren, M., Høgestøl, A., Kotsadam, A., (2022). Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020. (NOVA Rapport 2/22). Oslo: NOVA, OsloMet.
Nationellt centrum för kvinnofrid (2013). Våld mot kvinnor med funktionsnedsättning. (Rapport, 2013). Uppsala: Uppsala universitet. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). (2022). Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer.
Olsen, T., Vedeler, J. S., Elvegård, K., Eriksen, J. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. NF rapport: 6/2016 Bodø: Nordlandsforskning
Olsvik, V. M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Politidirektoratet. (2021). STRASAK-rapporten 2020 – Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling.
Politidirektoratet og Oslo politidistrikt (2023). Hatkriminalitet i Norge 2022. Oslo: Oslo politidistrikt
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2023). Bruk av IKT i husholdningene. Hentet fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2018). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2016). Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.
Straffeloven. (2015). Lov om straff. LOV-2005-05-20-28. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Staksrud, E., Steen-Johnsen, K., Enjolras, B., Gustafsson, M. H., Ihlebæk, K. A., Midtbøen, A. H., Sætrang, S., Trygstad, S. C., Utheim, M. (2014 Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Oslo: Fritt Ord, ISF, IMK, FAFO.
Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (2. utgave, Faforapport 2019:26)
Vik, B. F., Nöttestad, J. A., Schei, B., Rasmussen, K. & Hagemann, C. T. (2019). Psychosocial Vulnerability Among Patients Contacting a Norwegian Sexual Assault Center. Journal of Interpersonal Violence, 34(10), 2138-2157. https://doi.org/10.1177/0886260516659657
Wissink IB, van Vugt E, Moonen X, Stams GJ, Hendriks J. Sexual abuse involving children with an intellectual disability (ID): a narrative review. Res Dev Disabil. 2015 Jan;36:20-35. doi: 10.1016/j.ridd.2014.09.007. Epub 2014 Oct 11. PMID: 25310832.
Åker, Tone Hee. (2021). Victims with disabilities in the Norwegian criminal justice system. Addressing and understanding the judicial process in cases involving physical and sexual abuse. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2753724/A-21-7-avhandling-prosentc3prosent85ker-publisert.pdf?sequence=1&isAllowed=y.