Likhet for loven og tilgang til rettssystemet
Her finner du statistikk og forskning om rettslige handleevne og tilgang til rettssystemet blant personer med funksjonsnedsettelse.
Likhet for loven og tilgang til rettssystemet
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
CRPD artikkel 12 om likhet for loven understreker at personer med funksjonsnedsettelse har rett til å bli anerkjent som juridiske personer og til å ha rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder. Rettslig handleevne er evnen til å kunne inngå en rettslig bindende forpliktelse eller ta på seg juridisk ansvar, for eksempel ved å inngå en avtale, inngå ekteskap eller ta opp lån. Rettigheten skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse kan bestemme over sitt eget liv. Myndighetene skal sørge for at personer med funksjonsnedsettelse tilbys nødvendig støtte til å ta egne beslutninger og utøve sin rettslige handleevne.
CRPD artikkel 13 handler om tilgang til rettssystemet. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha tilgang til rettssystemet på lik linje med andre ved at informasjon, prosedyrer og fysiske forhold i domstolene, politiet og kriminalomsorgen er tilgjengelige. Staten skal også sikre at personer som jobber i rettsvesenet, politiet og kriminalomsorgen skal få opplæring for å sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse. Dette gjelder på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner. Les mer om CRPD i Bufdirs veileder.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Beslutningsstøtte
Alle myndige personer har i utgangspunktet rettslig handleevne. Noen personer kan, på grunn av funksjonsnedsettelse, ha behov for støtte til å utøve sin rettslige handleevne. Dette omtales ofte som beslutningsstøtte. Beslutningsstøtte kan handle om støtte til å forstå hva en beslutning dreier seg om, og støtte til å ta beslutningen. Det finnes ulike ordninger for personer som trenger slik støtte.
Fremtidsfullmakt
Fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Med en fremtidsfullmakt kan en person bestemme hvem som skal representere seg, ivareta interessene og følge opp forpliktelsene når personen ikke lenger klarer dette selv. Fremtidsfullmakten må ikke godkjennes av det offentlige for å være gyldig, men det er mulig å be statsforvalteren stadfeste at fullmakten har tredd i kraft. Det finnes derfor ingen oversikt over hvor mange fullmakter som er opprettet totalt.
Vergemål er et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av sykdom, skade, eller funksjonsnedsettelse trenger støtte til å ivareta egne interesser. Det kan blant annet være å hjelpe personen i økonomiske spørsmål, eller sikre personens rettigheter i møte med tjenesteapparatet. Vergens rolle er å støtte personen på områder der vedkommende trenger det, slik at personen i størst mulig grad kan leve sitt liv på lik linje med andre. Vergemålet skal tilpasses den enkelte og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vergemål kan bare opprettes for personer som har behov for det, og det kan ikke opprettes mot personens vilje.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, u.å.
Antall vergemål
Totalt antall vergemål. 2018-2022
Stabilt antall voksne med vergemål
Antallet voksne personer med vergemål har vært stabilt de siste årene.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2023
Statistikken er hentet fra Sivilrettsforvaltningens årsmelding vergemål 2022.
Enslige mindreårige asylsøkere er ikke medregnet.
Du kan lese årsmeldingen på Sivilrettsforvaltningens her.
Antall vergemål etter sakstype
Antall vergemål fordelt etter sakstype. 2022
Forventet økning i vergemål
I 2022 hadde rundt 42 300 voksne personer i Norge et ordinært vergemål. Personer med demens utgjorde om lag 45 prosent av opprettede vergemål i 2022. Økningen i andelen eldre i årene framover vil trolig bidra til en økning i personer med demens eller andre aldersrelaterte funksjonsnedsettelser.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2023
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2023b
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2022
Statistikken er hentet fra Sivilrettsforvaltningens årsmelding vergemål 2022.
Du kan lese årsmeldingen på Sivilrettsforvaltningens her.
Antall vergeoppdrag per verge
Antall vergeoppdrag per verge. 2022
Stort sett kun ett vergemål per verge
I 2022 var det om lag 26 300 verger for voksne personer, og av disse var ca. 24 000 verge for bare én person. Litt over 1 500 var verger for mellom 2-5 voksne personer, mens 12 verger hadde over 100 vergeoppdrag
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2023
Statistikken er hentet fra Sivilrettsforvaltningens årsmelding vergemål 2022.
Du kan lese årsmeldingen på Sivilrettsforvaltningens her.
Verger har tilbud om kurs i CRPD
Retten til selvbestemmelse er tydeliggjort i vergemålsloven. Vergen skal støtte opp under personers rett til selvbestemmelse, både ved å gi beslutningsstøtte og ved å utføre handlinger personen ikke klarer selv. Sivilrettsforvaltningen og Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet et e-læringskurs om CRPD for vergene, hvor formålet er å gi en innføring i bestemmelsene som har betydning for vergerollen.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, (u.å.)
Klagesaker til sivilrettsforvaltningen
Dersom en vergehaver er uenig i opprettelse av vergemål eller ønsker å opphøre vergemålet, kan det sendes klage til Sivilrettsforvaltningen.
Klagesaker vergemål
Antall innkomne klagesaker vedrørende vergemål. 2022
Nedgang i utviklingen i klagesaker
I 2022 mottok Sivilrettsforvaltningen 333 klagesaker. Det er en nedgang på 27 prosent sammenlignet med året før. Den største andelen klagesaker handlet om godtgjøring til verge, som utgjorde 24 prosent av klagesakene i 2022. Andelen saker der Sivilrettsforvaltningen ga medhold utgjorde 19 prosent.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, 2023b
Statistikken er hentet fra Sivilrettsforvaltningens årsmelding vergemål 2022.
Du kan lese årsmeldingen på Sivilrettsforvaltningens her.
NAVs forvaltningsordninger
I tillegg til vergemål som statsforvalteren oppretter, kan også NAV forvalte enkeltpersoners økonomi, gjennom to ulike ordninger:
• Frivillig forvaltning er en avtale om at NAV helt eller delvis skal disponere en persons midler til dekning av nødvendig livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen.
• Tvungen forvaltning innebærer at NAV fatter et vedtak om at en ytelse etter folketrygdloven helt eller delvis skal utbetales til et NAV-kontor eller til en annen person i stedet for til den som har rett til ytelsen.
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer en begrensning av retten til å bestemme over egen økonomi og/eller personlige forhold på bestemte områder. Fratakelse av rettslig handleevne må skje ved dom. Reglene for når en kan frata rettslig handleevne er strenge, og kan bare vedtas av retten dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelige for å ivareta interessene personen har.
Kilde
Sivilrettsforvaltningen, u.å.
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne
Antall vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. 2018-2021
Liten økning av vergemål med fratakelse av handleevne
2021 var 296 personer under vergemål med fratakelse av rettslige handleevne, mot 224 personer i 2018.
Tallene er hentet fra Sivilrettsforvaltningen sin årsrapport 2022. Tall for antall vergemål med fratakelse av rettslig handleevne i 2021 er ikke oppgitt i rapporten.
Tilgang til rettssystemet
Det finnes ikke systematisk kunnskap om barrierer i rettssystemet for personer med funksjonsnedsettelser, eller i hvilken grad personer med funksjonsnedsettelsers tilgang til rettssystemet sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Tolketjenestene ser ut til å fungere
Ifølge tolkeloven skal offentlige organer, inkludert domstolene, bruke tolk når det er nødvendig. Dette for å ivareta hensynet til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Forskning på feltet, tyder på at tolketjenestene for døve, døvblinde og hørselshemmede fungerer etter hensikten.
Kilde
Tolkeloven, 2021
Kilde
Olsen m.fl., 2010, Kermit et al. 2011, Olsen & Kermit 2014
Kognitive funksjonsnedsettelser blir ikke alltid identifisert i rettsapparatet
Personer med kognitive funksjonsnedsettelser opplever særlige utfordringer i møte med strafferettspleien, som kan ha innvirkning på personens rettssikkerhet og rettsvern. Det gjelder mulighetene til å bli forstått, trodd og tatt på alvor. Samtidig handler det om den enkeltes mulighet til selv å forstå situasjonen og hva saken gjelder.
Det er grunn til å tro at et betydelig antall personer med lett grad av utviklingshemming eller andre former for kognitive funksjonsnedsettelser ikke identifiseres med sin funksjonsnedsettelse i rettsapparatet. Det gjelder enten de har status som fornærmet, sentralt vitne eller som mistenkt, tiltalt, siktet eller dømt i en straffesak. Det finnes også flere eksempler fra norsk strafferettspleie på alvorlige justisfeil på grunn av kommunikasjonsproblemer eller feilvurdering av personers kognitive funksjonsnivå.
Nordlandsforskning har på oppdrag fra Bufdir sett nærmere på hvordan personer med kognitive funksjonsnedsettelser blir behandlet og ivaretatt i strafferettspleien i Norge. Studien finner at det er oppmerksomhet på kognitive funksjonsnedsettelser hos aktørene i strafferettspleien, men at strafferettspleiens praksis i stor grad hviler på at enkeltaktører legger inn en ekstra innsats.
Deltakerne i studien uttrykker et behov for å etablere bedre systemer for å sikre at personer med kognitive funksjonsnedsettelser fanges opp på et tidlig stadium i prosessen, enten det er i status som fornærmet, sentralt vitne eller mistenkt, siktet eller tiltalt. Videre fremkommer det et behov for opplæring og kompetanseutvikling rettet mot profesjonsutøver i strafferettspleien når det gjelder å oppdage kognitive funksjonsnedsettelser.
Kilde
Olsen m.fl., 2018
Kilde
ibid.
Kilde
ibid.
Kilde
ibid.
Kilde
ibid.
Økende bruk av barnehus
Statens barnehus har som oppgave å samle alle involverte offentlige instanser når det er mistanke om at barn eller voksne med psykisk utviklingshemming har vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep.
Tilrettelagte avhør
Antall gjennomførte tilrettelagte avhør av personer over 16 år med psykisk funksjonshemming. 2021
Nedgang i tilrettelagte avhør
Avhør av vitner gjøres av personale som er spesialtrent i arbeid med disse målgruppene, for å sikre at det gjennomføres på en måte som tar hensyn til vedkommendes sårbarhet og ivaretar deres rettssikkerhet. I 2021 ble det gjennomført 110 tilrettelagte avhør av personer over 16 år med psykisk utviklingshemming. Det har vært en nedgang fra foregående år, fra 128 avhør i 2020, 157 avhør i 2019 og 149 avhør i 2018.
Fra statistikk og forskning vet vi at få seksualforbrytelser blir anmeldt, og at enda færre ender med fellende dom. Det mangler ofte vitner, noe som gjør at troverdigheten til partenes forklaringer blir spesielt viktig. I denne sammenhengen kan det være ekstra viktig at avhør av personer med ulike former for funksjonsnedsettelser gjennomføres kort tid etter tidspunktet for anmeldelse, i de tilfeller der hendelsen faktisk blir anmeldt. I praksis skjer ikke dette, noe som utgjør et alvorlig problem.
Kilde
Politidirektoratet, 2021
Kilde
Thoresen og Hjemdal, 2014; Justis- og beredskapsdepartementet, 2012; Stene, 2001
Kilde
Justis- og beredskapsdepartementet 2012
Statistikken er hentet fra Politidirektoratet (2021) årsrapport - Statens barnehus.
Mange innsatte i norske fengsler har en funksjonsnedsettelse
En studie fra 2009 fant at 10 prosent av innsatte i norske fengsler hadde utviklingshemming. 20 prosent som skåret i grenseland for utviklingshemming hadde store språkproblemer og mange av disse hadde i tillegg behandlingstrengende psykiske plager. En gjennomgang av 23 tilsvarende internasjonale studier gir et gjennomsnittlig estimat på 13,5 prosent utviklingshemming.
En kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel, tyder på at det er en økning i innsatte med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Kartleggingen tyder på en økning i psykiske lidelser, somatiske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Bygningsmassen i fengsler beskrives som lite tilrettelagt for innsatte med helse- og omsorgsbehov.
Riksrevisjonen har funnet at det er mangler i tilbakeføring etter soning, og mangler i tjenestetilbudet til innsatte. En undersøkelse fra Kriminalomsorgsdirektoratet av innsatte over 50 år, tyder også på manglende oppfølging av en rekke ulike funksjonsnedsettelser.
Innsatte med funksjonsnedsettelse får på mange sentrale områder ikke den tilretteleggingen som er nødvendig for at de skal ha likeverdige soningsforhold som øvrige innsatte. Manglende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse som soner i fengsel, fører både til isolasjon og et smalere arbeids- og aktivitetstilbud, sammenlignet med andre fanger. I tillegg har aktører i strafferettspleien lite kunnskap om temaet.
Forskning tyder på at innsatte med funksjonsnedsettelse sannsynligvis soner under tyngre forhold enn andre. Likestillings- og diskrimineringsombudet har videre vurdert at bevegelseshemmede isoleres på grunn av manglende universell utforming, i tillegg til at personer med psykiske lidelser får mangelfull helsebehandling.
Kilde
Søndenaa, 2009
Kilde
Friestad mfl. 2020
Kilde
Magnussen og Tingvold, 2020
Info
Inkludert personlighetsforstyrrelser, psykoser, suicidalitet og selvskading, samt traumer som resultat av vold og overgrep.
Kilde
Riksrevisjonen, 2022
Kilde
Kriminalomsorgsdirektoratet, 2020
Kilde
LDO, 2017; Hauland, 2011; Olsen mfl., 2010
Kilde
Hauland, 2011
Kilde
Olsen m.fl., 2010
Kilde
Haualand 2011, Haualand 2017
Kilde
LDO, 2017
Kunnskapsbehov
Det er behov for systematisk kunnskap om barrierer i rettssystemet for personer med funksjonsnedsettelse, og om i hvilken grad personer med funksjonsnedsettelser har tilgang til rettssystemet sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Kilder
Friedstad, C., Johnsen, B., Storvik, B. L., Søndenaa, E. (2020). Innsatte med utviklingshemming – en deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging. Lillestrøm: Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter - KRUS
Haualand, H. (2011). Straffet og isolert: Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. (Fafo Rapport nr. 1, 2011). Oslo: Fafo.
Haualand, H. (2017). Punished and isolated: disabled prisoners in Norway. Scandinavian Journal of Disability Research.
Justis- og beredskapsdepartementet (2012). Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.
Kermit, P., Mjøen, O. M., og Olsen, T. (2011). Safe in the hands of the interpreter? A qualitative study investigating the legal protection of Deaf people facing the criminal justice system in Norway. Disability Studies Quarterly, 31(4).
Kriminalomsorgsdirektoratet. (2020). Eldre innsatte i norske fengsler: Situasjon, analyse, utfordringer og løsninger. Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet. (2017). Innsatt og utsatt - Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel.
Magnussen, S. F., Tingvold, L. (2022). Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Et kunnskapsgrunnlag for å vurdere et tydeligere grensesnitt mellom helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgens ansvar for oppfølging av innsatte og domfelte med behov for omsorgstjenester og praktisk bistand. Senter for omsorgsforsknings rapportserie nr 1/2022. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning
Olsen, T., Kermit, P., Dahl, N. C., Søndenaa, E. og Envik, R. (2018). Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien. NF rapport nr.: 5/2018. Bodø: Nordlandsforskning
Olsen, T., og Kermit, P. (2014). Sign language, translation and rule of law. Deaf people's experiences from encounters with the Norwegian criminal justice system. Scandinavian Journal of Disability Research.
Olsen, T., Mjøen, O. M., Rønning, H. og Kermit, P. (2010). Tegn, tillit og troverdighet – om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede. NF-rapport nr. 11/2010. Bodø/Trondheim: Nordlandsforskning
Politidirektoratet (2021). Statens barnehus – Årsrapport 2020.
Riksrevisjonen. (2022). Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel. Dokument 3:4 (2022-2023). Oslo: Riksrevisjonen
Sivilrettsforvaltningen. (u.å.). Vergemål. Hentet fra https://www.sivilrett.no/vergemal
Sivilrettsforvaltningen. (2023). Årsmelding vergemål 2022. Oslo: Sivilrettsforvaltningen
Sivilrettsforvaltningen. (2023b). Årsrapport 2022 – Sivilrettsforvaltningen. Oslo: Sivilrettsforvaltningen
Sivilrettsforvaltningen. (2022). Årsrapport 2021 – Sivilrettsforvaltningen. Oslo: Sivilrettsforvaltningen
Sivilrettsforvaltningen. (2020) Rapport – Gjennomgangen av saker der vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje. Oslo: Sivilrettsforvaltningen
Stene, R. J. (2001). Seksualforbrytelser – skjebner i rettssystemet. Samfunnsspeilet, 2001/3. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Søndenaa, E. (2009). Intellectual disabilities in the criminal justice system. (Doktorgradsavhandling, NTNU). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Thoresen, S., og Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress
Tolkeloven. (2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (LOV-2021-06-11-79). Lovdata.